Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Transkript

1 Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning, Høsten 2011

2 Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! Visjon 2 Kunnskapsdepartementet 2

3 3 Kunnskapsdepartementet

4 Naturfagprosjektet Vilje-con-valg Hva teller for valg? 4 Kunnskapsdepartementet

5 Ingeniørutdanningene må møte forventningene og opprettholde interessen. Mestringsforventning Interesseverdi Identitetsverdi Nytteverdi Relativ kostnad En nytenkende rammeplan gir institusjonene store muligheter 5 Kunnskapsdepartementet

6 Rekruttering til realfag og teknologi 6

7 Kampanjen Den virkelige verden denvirkeligeverden.no 7 Kunnskapsdepartementet 7

8

9 CSE- Computing in Science Education -Beregningsorientert utdanning 9 Kunnskapsdepartementet 9

10 Midler til støtte for innføring av beregningsorientert utdanning Fra konklusjon i CSE-rapport: alle ingeniører bør ha ferdigheter og kompetanser på dette feltet. det er viktig at beregningsperspektivet integreres tidlig i utdanningene. prosjektet har resultert i økt interesse for pedagogiske spørsmål og refleksjon omkring undervisningsformer og evalueringsformer. Departementet ser det som hensiktsmessig at det ifm. implementering av ny rammeplan blir lagt til rette for institusjonenes arbeid med beregningsperspektivet g p i ingeniørutdanning. g 10 Kunnskapsdepartementet

11 Kvalitet i utdanning Kvalifikasjonsrammeverket Hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene sitter igjen med etter utdanningen vil få stadig mer oppmerksomhet i årene som kommer. Ikke uvesentlig hvordan studentene skal oppnå disse kvalifikasjonene Forskning viser at undervisningsmetode i d har stor betydning for læring. En vanlig definisjon på kvalitet i høyere utdanning er derfor: undervisning + læringsutbytte. 11 Kunnskapsdepartementet

12 Undervisning + læringsutbytte Kunnskapstriangelet, som betegner samspillet mellom forskning, innovasjon og utdanning er sentralt for kvalitet. t Hvorvidt det i løpet av studiet stilles høye nok krav til studentene og om studentene lærer det som er nødvendig og ønskelig er vesentlig for programkvalitet. En god oppbygging og sammenheng i et studieprogram er viktig for det totale læringsutbyttet studentene får. 12 Kunnskapsdepartementet

13 Ny ingeniørutdanning KDs forventninger Integrert og helhetlig Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer Forsknings- og utviklingsorientering Profesjonskompetanse og praktiske ferdigheter Internasjonal kompetanse Tverrfaglighet, innovasjon og entreprenørskap Studentinnsats og studiemestring Ingeniørdannelse 13 Kunnskapsdepartementet 13

14 Forventninger til implementeringen Fremtidig utdanning er i tråd med retningslinjenes kjennetegn. Indikatorene benyttes aktivt for kontinuerlig kvalitetsutvikling. Nært samarbeid med arbeids- og næringsliv. Institusjonens ledelse involverer seg og det legges til rette for en dynamisk prosess for å utvikle utdanningene. Entusiasmen i institusjonene vekkes og utnyttes. SAK i ingeniørutdanningen. 14 Kunnskapsdepartementet

15 Spennende og viktig implementeringsprosess En nytenkende rammeplan krever nytenkning i implementeringen. Institusjonsledelsen må ta ansvar. De dynamiske kreftene må forløses og få rom til å utvikle den nye utdanningen i tråd med rammeplanens krav. 15 Kunnskapsdepartementet 15

16 Et kunnskapsbasert næringsliv Framtidens næringsliv er kunnskapsbasert For kunnskapsbasert næringsliv er det viktig med god profesjonskunnskap k og å kunne samarbeide på tvers av profesjoner Rammeplanen legger grunnlaget for styrket profesjonskunnskap samarbeid på tvers av ulike ingeniørprofesjoner involvering av arbeids- og næringsliv å gjøre studiene samfunnsrelevante integrert og helhetlig utdanning 16 Kunnskapsdepartementet 16

17 Indikatorene en nyttig sjekkliste Kjennetegnet: Integrert og helhetlig utdanning Har følgende indikatorer: Internt og /eller eksternt faglig g samarbeid om utforming og gjennomføring av studieprogram, emnegrupper og emner. God faglig progresjon i de ingeniørfaglige emnene som bygger på gode kvalifikasjoner fra realfag og samfunnsfag. Matematikk er et verktøy som fagmiljøet og studentene bruker bevisst og aktivt i de andre fagene. 17 Kunnskapsdepartementet 17

18 Ingeniørdidaktikk satsningsområde! Kjennetegnet: Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer Har følgende indikatorer: Læringsformer er forankret i oppdaterte ingeniørdidaktiske kvalifikasjoner. Samarbeid om læringsformer med andre fagmiljøer, herunder pedagogiske. Variasjon i lærings- og vurderingsformer. 18 Kunnskapsdepartementet

19 Motivasjon Relevans - Læringsutbytte Fagenes relevans er viktig for motivasjon og forventninger. De nye emnene og integrasjon i utdanningen skal bidra til dette. Felles læringsutbytte er institusjonenes felles utfordring. 19 Kunnskapsdepartementet 19

20 Et felles løft! Institusjonene må løfte i fellesskap og dele kunnskap og erfaring. Derfor spiller NRT en viktig rolle som koordinator og bindeledd i prosessen. 20 Kunnskapsdepartementet