Studiepoenggivende praksis
|
|
- Baard Helgesen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fagmøte Studiepoenggivende praksis Ole Bernt Thorvaldsen
2 Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2
3 Det har skjedd mye siden første rammeplan kom Samfunns- og næringsliv Teknologi Grunn og videreutdanning Lovverk 3
4 STRATEGIER
5 CSE Computers in Science Education Beregningsorientert utdanning CSE har blitt utprøvd ved UiO. Har blitt lagt merke til internasjonalt ligger i front. Sammenfallet med utviklingen av CSE og innføringen av ny rammeplan som er læringsutbyttebeskrivelsesbasert, ttebeskri elsesbasert gir oss nå en unik mulighet. 5
6 To nye forhold Når arbeidet med rammeplanen startet opp forelå to nye forhold i forhold til tidligere rammeplaner: En evaluering dokumenterte svakheter i dagens utdanning Et kvalifikasjonsrammeverk krav om å beskrive utdanningen i form av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) Hva med SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig Konsentrasjon)? 6
7 Ny rammeplan og retningslinjer Det ble nedsatt et rammeplan utvalg (forskrift og retningslinjer samt bakgrunnsdokument) Forslaget til forskrift sendt på høring Vedtatt forskrift Retningslinjene (førende når LUB) bearbeidet og tilpasset vedtatt forskrift, ansvaret for det ble gitt til NRT. Vedtatt og tar ansvar for videreutviklingen/ revideringen 7
8 Implementeringen Startet med 6 fagmøter som skulle utarbeide LUB (bygg, data, elektro, kjemi maskin og maritim) Ny serie med fagmøter (5) for å justere LUB til vedtatt forskrift Fagmøtenes forslag fulgt opp i retningslinjene av NRT Fått ekstra midler av KD til arbeidet både til implementeringen og til arbeidet med SAK 8
9 Høstens arbeid En serie på femten fagmøter (implementering og SAK) Matematikk, de andre realfagene, innføring i ingeniørfaglig g g., samfunnsfag Bygg, data, elektro, kjemi og maskin Alternative opptaksveier og overgang Ingeniørfaglig systemtenkning, forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven, internasjonalisering og studiepoenggivende praksis CSE er i dialog/samarbeid med dem opp implementeringen i (KD gitt midler spesielt til det) 9
10 Oppstart Tre (fem) har fått tillatelse til å starte opp: HiG UiA OFA (HiBu, HiVe og HiØ) Trekker på deres erfaring 10
11 Ingeniørutdanningene må møte forventningene og opprettholde interessen. Mestringsforventning Interesseverdi Identitetsverdi Nytteverdi Relativ kostnad En nytenkende rammeplan gir institusjonene store muligheter, men også ansvar.
12 Ny ingeniørutdanning forventninger Integrert og helhetlig Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer Forsknings- og utviklingsorientering Profesjonskompetanse og praktiske k ferdigheter Internasjonal kompetanse Tverrfaglighet, innovasjon og entreprenørskap Studentinnsats og studiemestring Ingeniørdannelse 12
13 Indikatorene en nyttig sjekkliste (Nytt) Oppdaterte t og varierte lærings- Læringsformer er forankret i og vurderingsformer oppdaterte ingeniørdidaktiske kvalifikasjoner. Samarbeid om læringsformer med andre fagmiljøer, herunder pedagogiske. Variasjon i lærings- og vurderingsformer. Eksempel: Ingeniørdidaktikk satsningsområde! 13
14 Ingeniørfag (profesjonen) Ingeniørfag (profesjonen) innebærer tekniske fag med nødvendige grunnlagsfag som matematikk, fysikk, kjemi, statistikk, samfunnsfag, økonomi etc., og at fagene ses i systemmessig sammenheng. Videre er arbeidsmetodikk sentralt, herunder nytenkning, identifisering av problemer, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering (syntese), evaluering (innbefatter også konsekvensvurdering) valg, rapportering og realisering/ entreprenørskap. 14
15 Sammenheng Institusjonene legger til rette for en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. 15
16 Rammeplanen definer få emner eller har få krav om hva som skal være egne emner eller fag. Rammeplanen fokuser på helheten og integrasjonen av elementene i utdanning. Det er to nye elementer: Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Ingeniørfaglig systemtenkning Verken samfunnsfag eller miljø er definert som egne fag eller emner. 16
17 Likhet Med felles forstås at studentene skal oppnå det samme læringsutbyttet. Dette medfører at institusjonen har frihet til å velge innhold, organisering og vurderingsform for å oppnå dette. (Fra departementets merknader) Læringsutbytte er utfordrende når det gjelder å tenke godkjenning eller fritak. Likt læringsutbytte betyr at studentene skal ha tilsvarende læring. 17
18 Tilsvarende Motsvarende (adj); Jevngod, liknende, like bra, likeverdig Korresponderende d (adj); overensstemmende, ekvivalent Lignende (adj); beslektet, nærstående, Lik (adj); slik som, liksom Parallell (adj); jamsides, likeløpende Motsvarende (verb) (adj); tilsvarende Ekvivalerende (verb); erstattende, oppveiende, utjevnende Betyende(verb); innebærende, medførende, representerende Oppveiende (verb); balanserende, avbalanserende, utliknende, kompenserende, 18
19 Ansvaret og friheten til institusjonene Kun ett emnet er definert i Rammeplanen og det er bacheloroppgaven omfang 20 studiepoeng Institusjonene har selv ansvar for å utarbeide utdanningsprogram hvor alle studentene (som tildeles bachelorgraden) oppnår det læringsutbytte som står i 2 i rammeplanen. OBS: Det er krav om at læringsutbyttet skal være oppnådd for å få ståkarakter. Læringsutbyttet er ikke noe som er standard for middelsstudenten. Læringsutbyttebeskrivelsene i De nasjonale retningslinjene er førende. 19
20 Rundskriv F-02/2011 Skal ambisjonene med den nye ingeniørutdanningen realiseres, forutsettes en bevisst involvering av ledelsen ved institusjonene. Et økt samarbeid for å oppnå arbeidsdeling, profilerte studieprogram med færre studieretnings- og fagtilbud og mer robuste fagmiljø krever også en strategisk forankring i institusjonenes styre. 20
21 Rundskriv F-02/2011 Departementet ber om at ledelsen ved institusjonene legger forholdene til rette for at fagmiljøet kan utvikle ingeniørutdanningen i samsvar med ny rammeplan. Det er viktig at det sikres gode faglige prosesser internt ved institusjonen, med bred involvering av personell innenfor både realfag, teknologifag og samfunnsfag, teori, praksis og studieadministrasjon. d i i t Videre må det legges til rette for at fagmiljøene deltar aktivt for å oppnå forventet nasjonal samordning og bidrar til økt internasjonal kvalitet på ingeniørutdanningen. 21
22 Forskriften Utdanningene skal ha tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. Utdanningen skal gjennom laboratoriearbeid og praksis vise teknologiens anvendelser og utfylle den teoretiske delen av utdanningen. Studiepoenggivende praksis som er relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering, kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner.. 22
23 Noen aktuelle læringsutbyttebeskrivelser Ferdigheter Kandidaten kan anvende kunnskap k og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg. Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff ff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. 23
24 Noen aktuelle læringsutbyttebeskrivelser Generell kompetanse Kandidaten har innsikt ikt i miljømessige, i helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. 24
25 Retningslinjene Studiepoenggivende praksis skal være relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering. Emnet skal gi studentene erfaring med ingeniørers arbeidsoppgaver og yrkesutøvelse, og må komme sent i studiet. Et krav til praksisen er at studentene t må integrere teori og praksis i reelle ingeniørfaglige prosjekter. Studenten skal ha skriftlige innleveringer i form av rapporter, og studentene kan også holde en muntlig presentasjon. Dette er elementer som inngår i vurderingen av praksisen. Vurderingsordningen fremgår av fagplanen. Praksisinstitusjon kan være bedrift, etat, organisasjon eller annet sted hvor ingeniører i arbeider. Studiepoenggivende i d praksis i en praksisinstitusjon er en læringsarena på linje med annen opplæringsvirksomhet. 25
26 Retningslinjene (2) Dersom en institusjon tilbyr studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen, skal institusjonens regelverk for kvalitetssikring av obligatorisk praksis i andre bachelorgradsutdanninger også gjelde for den studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen. 26
27 Retningslinjene (3) Det skal foreligge en emnebeskrivelse for studiepoenggivende praksis, der kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som praksisen resulterer i fremgår. Ingeniørutdanningsinstitusjonen har ansvaret for innhold, kvalitet og vurdering av praksis. Utdanningsinstitusjonen skal samarbeide med praksisinstitusjonen slik at praksisen gir helhet og sammenheng i studentens opplæring. Praksisopplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom ingeniørutdanningsinstitusjonen i i i tit og praksisinstitusjonen, og samarbeidet må formaliseres som et trepartsamarbeid og involvere både fagmiljøene på ingeniørutdanningsinstitusjonen, praksisinstitusjonen og studenten. 27
28 Retningslinjene (4) Praksisinstitusjonen skal sørge for at det legges gode rammer for praksisopplæringen. Praksisinstitusjonen skal sørge for at studenten gjør seg kjent med de HMS-regler og andre standarder som gjelder praksisstedet og fagfeltet og påse at studenten følger disse. [Husk at studenten ikke ansatt men en student. Hvilket ansvar har dere da for studenten særlig i forhold til en ulykke i på praksisstedet?] Veileder i praksisinstitusjonen må ha/ tilegne seg de nødvendige kvalifikasjoner for å gi opplæring og veiledning under praksisperioden. Praksisen vurderes etter den karakterskalaen som fremgår av emnebeskrivelsen. 28
29 Gamle rammeplan tekster Rammeplanen av 2005: Praksis kan brukes som et ledd i studiet. t Innholdet i praksis skal være relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering. Det bør utarbeides en plan for praksis der mål, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer. En eventuell praksisperiode skal ha et omfang på minst 5 studiepoeng og erstatte tilsvarende mengde tekniske fag eller valgfag. Praksis kan gjennomføres enten i offentlig eller privat virksomhet. Rammeplanen av 1984: Som alternativ til annet prosjektarbeid kan det legges inn styrt praksis med minimum3 vekttall (6 uker) i ingeniørarbeid. Styrt praksis/praksis i tidligere rammeplaner er forskjellig fra studiepoenggivende praksis som skal være ingeniørfaglig. 29
30 SAK - Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon er viktig for den vidare utviklinga av universitets- og høgskolesektoren. Departementet meiner at SAK er eit godt og verksamt tiltak for kvalitetsheving som har gitt gode resultat. Det er likevel fleire institusjonar som har eit breiare utdannings-tilbod enn det er fagleg og økonomisk grunnlag for. Det er framleis behov for meir spissing og konsentrasjon av innsatsen gjennom at kvar institusjon i samspel med andre peiker ut faglege satsingar og tydeleggjer profilen ved institusjonen. I tillegg til å medverke til meir robuste fagmiljø, skal SAKpolitikken fremje nødvendig tverrfagleg samarbeid.
31 SAK- brev fra KD UHR/NRT er tildelt de 4 millionene til arbeidet med SAK. Samlet rapport for de til sammen 8 millionene skal leveres innen 1. juni 2013.Departementet skriver blant annet: Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning forutsetter en vesentlig omlegging av utdanningene og forventes å bidra til betydelige kvalitetsfremmende endringsprosesser. SAK-prosessene skal bidra til å heve den faglige kvaliteten og legge til rette for fremtidsrettede ingeniørutdanninger med robuste fagmiljøer og profilering av utdanninger og institusjoner i samsvar med regionale og nasjonale behov. Departementet vil følge opp implementeringen av ny rammeplan og SAK-arbeidet i styringsdialogen med institusjonene. 31
32 SAK-NRT Må få prosjekter fra grunnplanen Lederne av fagmøtene vil bli innkalt til møte 32
Fagmøtet i data
Fagmøtet i data Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2 To nye forhold Når arbeidet med rammeplanen startet opp forelå to
Detaljersystemtenkning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen
Fagmøtet i Ingeniørfaglig systemtenkning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2 Bakgrunn
DetaljerFellesfagmøte. ingeniørfaglig yrkesutøvelse og.
Fellesfagmøte Samfunnsfag og Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer!
DetaljerSamfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,
DetaljerFagmøte Internasjonalisering
Fagmøte Internasjonalisering Internasjonalisering i ingeniørutdanningene muligheter med ny rammeplan Mette Mo Jakobsen og Ole-Bernt Thorvaldsen Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig,
DetaljerSamfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,
DetaljerForskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.
Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok
DetaljerSamfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,
DetaljerMerknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir
DetaljerSkal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.
Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift
Detaljerhandlekraftige ingeniører Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren , Gardermoen 11 april 2011
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren 2015-2025, Gardermoen 11 april 2011 Forskning
DetaljerNy rammeplan ingeniørutdanningen
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL
DetaljerNasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning
Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er fastsatt 03.02.2011 av Kunnskapsdepartementet, og definerer de nasjonale rammer for
DetaljerNasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning
Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er fastsatt 03.02.2011 av Kunnskapsdepartementet, og definerer de nasjonale rammer for
DetaljerNRTs prosjekt Implementering av ny rammeplan og SAK i ingeniørutdanning.
NRTs prosjekt Implementering av ny rammeplan og SAK i ingeniørutdanning Rammeplanarbeidets Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt t å bidra i fremtidens utfordringer!
DetaljerProgramplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011
Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...
DetaljerRammeplan for ingeniørutdanning
Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...
DetaljerUtdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.
Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer
DetaljerForskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.
Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende
DetaljerNRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning
NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning Prof. Dr.Techn. Mads Nygård Leder, Nasjonalt råd for teknologi (NRT) Dekan for Sivilingeniørutdanningen, NTNU Visepresident,
DetaljerFagmøte. Utviklingstrekk i rekruttering til. Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen. uhr@uhr.no www.uhr.no
Fagmøte Alternative opptaksveier Utviklingstrekk i rekruttering til ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt
Detaljer3. Krav til læringsutbytte
Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften
Detaljeringeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 terje karlsen tale skjølsvik
Mål og innhold i samfunnsfag i ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 Samfunnsfagene i speilet hvorfra kommer de? hvilkenh plasshar de htt? hatt? hva er samfunnsfag?
DetaljerBACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ
FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan. 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen
Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan en krevende implementeringsprosess 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen D i s p o s i s j o n Ingeniørutdanning i en globalisert verden Hvilke kvalifikasjoner
DetaljerElektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag
Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerElektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag
Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til
DetaljerA. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
DetaljerNy rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester
Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon
DetaljerOm forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat
DetaljerI ÅLESUND - Quality Hotel Waterfront, Nedre Strandgate 25-27,
1 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Referat Ny rammeplan for ingeniørutdanning : Fagmøte: Studiepoenggivende praksis Onsdag 7. desember 2011 - Torsdag 8. desember 2011 I ÅLESUND - Quality Hotel Waterfront,
DetaljerProgramplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013
Side 1/11 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 14.mars 2013 DAG Endret Audioteknologi til Signalbehandling
DetaljerProgramplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013
Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering...
DetaljerRegnskap og revisjon - bachelorstudium
Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerElektro - bachelorstudium i ingeniørfag
Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerNasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning
2010 Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning Dokumentet skal være til hjelp og støtte, et oppslagsverk som gir tips og ideer og viser muligheter ved implementering av ny rammeplan. Der retningslinjene
DetaljerFAGPLAN. Prosess- og gassteknologi studiepoeng
FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Prosess- og gassteknologi - 180 studiepoeng (Process and Gas Technology) Høst 2015 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerRetningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget
Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, 4. 5. okt 2011 1 / 23 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23 Kjennetegn og
DetaljerBakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis
Kunnskapsdepartementet RETHOS Retningslinjer for helse og sosialfagutdanningene Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Meld St 16 (2016 2017) Kultur for
DetaljerMaskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk
Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:
DetaljerFagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.
Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan
DetaljerHøringsuttalelse fra NSO 2010
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerMaskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk
Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,
DetaljerAvdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist
NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de
DetaljerElektro - bachelorstudium i ingeniørfag
Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:
DetaljerPetroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag
Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerStudieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte
Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning
DetaljerStrategier, forventninger og føringer for fremtidens teknologiutdanninger.
Strategier, forventninger og føringer for fremtidens teknologiutdanninger. Professor Dekan Mads Nygård, Leder NRT Rammeplanarbeidets Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne
DetaljerProgramplan for studieprogram maskin
Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2013-2016 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 2. mars 2012 Kjell Enger Oppdatering fag og datoer 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt
DetaljerData - bachelorstudium i ingeniørfag
Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor
DetaljerNasjonale styringsverktøy for utdanning
Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt
DetaljerFAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK. 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av
FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved Naturvitenskap og teknologi oktober
DetaljerNasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard
Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Saksliste for NRTs separatmøte NRT-sak 1/16 Godkjenning av innkalling
DetaljerSTUDIEPLAN. Elkraftteknikk, ingeniør bachelor. 3-semester. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av
STUDIEPLAN Elkraftteknikk, ingeniør bachelor 3-semester 180 studiepoeng Narvik Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved fakultet for ingeniørvitenskap
DetaljerPolitikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen
1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som
DetaljerEvaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Anbefalte endringer av Forskriften ( & Retningslinjene)
Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Anbefalte endringer av Forskriften ( & Retningslinjene) A) Innledning Bakgrunn KD fastsatte ny Forskrift om Rammeplan for Ingeniørutdanning
DetaljerSTUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den
STUDIEPLAN Ph.d.-program i realfag 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den 09.11.2018. Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav,
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerProgramplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011
Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Programplan... 1 for studieprogram data... 1 Studieår... 1
DetaljerAvdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist
NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de
DetaljerA. Overordnet beskrivelse av studiet
A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:
DetaljerEvaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning
12/05 2017 Trondheim Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Prof. Dr.Techn. Mads Nygård 1 Leder av UHR-MNTs Evalueringsarbeid Bakgrunn KD fastsatte ny Forskrift om Rammeplan for
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet
DetaljerData - bachelorstudium i ingeniørfag
Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor
DetaljerMaskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk
Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:52 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy>
STUDIEPLAN Bachelor Elkraftteknikk 180 studiepoeng Narvik Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av Studieplanen er godkjent av styret ved den Navn på studieprogram
DetaljerHøring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: TOM 1. november 2010 Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om
DetaljerHøringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ
1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser
DetaljerData - bachelorstudium i ingeniørfag
Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor
DetaljerForkurset hva er det formelt?
Forkurset hva er det formelt? Ikke under UH-loven Ikke under opplæringsloven (Ikke under fagskoleloven eller voksenopplæringsloven) Ingen egen forskrift fastsatt av departementet. Nevnt i opptaksforskriften
DetaljerProgramplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012
Side 1/10 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2012 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 7. juni 2013 Lars Johansen Kode RFMS-2100 endret til
DetaljerMøte i Koordineringsutvalget for ingeniørutdanningen ved HVL, KUI Møtedato: 21. januar 2019
Referat fra KUI, møte 1 2019 Møte i Koordineringsutvalget for ingeniørutdanningen ved HVL, KUI Møtedato: 21. januar 2019 Sted: campus Bergen Fremmøtte: Ove Jan Kvammen, Kristin Fanebust Hetland, Geir Martin
DetaljerHvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?
Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone
DetaljerDannelse som element i teknologutdanningene
Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerFelles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag
15.9.2011 Til utdanningsinstitusjoner som gir treårig bachelorutdanning i ingeniørfag Invitasjon Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag tirsdag 25.10. onsdag
DetaljerNy studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser
Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift
DetaljerFremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU
1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet
DetaljerRetningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse
DetaljerVilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet
DetaljerElektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag
Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål
DetaljerForsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aaslands tale under markeringen av NITO sitt 75 års jubileum, i Sandnes fredag 29. april 2011.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aaslands tale under markeringen av NITO sitt 75 års jubileum, i Sandnes fredag 29. april 2011. Perspektiver for Rogalandsingeniøren Forskningsrådets nysgjerrigperpris
DetaljerArbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT)
Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) 2010 2011 Arbeidsplanen er blitt til etter en prosess hvor rådet har bestemt hvilke punkter som skal med i planen. Planen er for hele NRT og
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2016/2017
Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap
STUDIEPLAN Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 24.september 2015.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerElektro - bachelorstudium i ingeniørfag
Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerSkisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13
Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerBygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av
FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Fakultet for Naturvitenskap
Detaljer