Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan. 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen

Transkript

1 Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan en krevende implementeringsprosess 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen

2 D i s p o s i s j o n Ingeniørutdanning i en globalisert verden Hvilke kvalifikasjoner ser arbeidsgiverne etter? Utfordringer i implementeringen Fraprosess tillæringsutbytte læringsutbytte Storehesten(1209) og Lisjehesten vinteren 2011

3 Teknologi og kunnskap står sentralt i en globalisert verden med mange store utfordringer Mat Helse Energi Klima Politikk Sosiale forhold Økonomi Religion Behovet for realfaglig kompetanse og teknologi vil trolig øke i fremtiden, men er likevel bare en del av helheten

4 Nasjonal konferanse ved UiB/arbeidsgiverundersøkelse Kompetanse 2020 Ulike kvalifikasjoners viktighet for ansettelse - alle typer arbeidsgivere 1. Evne til å samarbeide bid 2. Evne til å tilegne seg ny kunnskap 3. Evne til å tenke selvstendig og kritisk 4. Formidlingsevne skriftlig og muntlig 7. Faglig og teoretisk kunnskap 10. Metodiske ferdigheter Kilde: ideas2evidence, Arbeidsgiverundersøkelsen

5 Nasjonal konferanse ved UiB/arbeidsgiverundersøkelse Kompetanse viktige anbefalinger Mer samarbeid bidmed samfunns og næringsliv øker synligheten og relevansen Universitetene må fortsette med å selge : sin forskningsbaserte fagkunnskap der studenter lærer å tilegne seg ny kunnskap der studenter utvikler analytiske evner og kritisk tenkning

6 Samfunnsfagene Læringsutbytte i rammeplan kunnskap om relevante samfunns og økonomifag konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser kan sette disse i et etisk perspektiv planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter Implementering integrasjon! synlighet? plassering? omfang?

7 Mobilitet Nasjonal a mobilitet læringsutbyttet blir det viktigste vurderingsgrunnlaget nasjonalkoordinering på studieprogramnivå rekruttering i hovedsak fra regionene Internasjonal mobilitet viktig formål med kvalifikasjonsrammeverket økt kvalitet og relevans, nasjonal koordinering internasjonalt semester internasjonalisering hjemme innreisende studenter på bachelornivå?

8 Profesjonsrettet og forskningsbasert ingeniørutdanning Tyngdepunktet må være anvendt forskning, utvikling og innovasjon Sikre god balanse i lærerstaben mellom forskningskompetanse og praksiskompetanse Integrasjon av temaer og samarbeid mellom lærere er nødvendig

9 Samarbeid SAK Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon institusjonssamarbeid, nettverkssamarbeid, utdanningssamarbeid, kompetansesamarbeid Arbeidsdeling krevende for regionbaserte utdanninger de store må ha stor bredde, de små er prisgitt regionens næringsliv Faglig ggkonsentrasjon ønske om større og mer robuste fagmiljøer bedre grunnlag for forskningsbasert utdanning utvikling av næringsklynger gir faglig konsentrasjon (NCE m.m) Det er lettere å få til samarbeid på master- og doktorgradsnivå og innen forskning enn på bachelornivå!

10 Kvalifikasjonsbeskrivelser implementering Læringsutbytte studieprogram/studieretning F o r s k r i f t Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Læringsutbytte Emne Emne Emne Emne Emne Emne Emne Emne osv

11 Kvalifikasjonsbeskrivelse implementering LUB Emne Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne X LUB K 1 X X LUB K 2 X X X LUB F 1 X X LUB F 2 X X X LUB G 1 LUB G 2 X X

12 3 TU Nederland Academic profile of a study programme Example Scientific approach Basic intellectual skills Competent in scientific disciplines Competent in doing research 6 3 Competent in designing Competent in co operating operating and communicating 5 4 Takes account of temporal and social context

13 Dette må vi ikke glemme (fra Bologna rapport) the manner of the achievement of a qualification is not as important as the achievement of the qualification itself. Vi må starte med formulering av læringsutbyttet Vi må starte med formulering av læringsutbyttet - så kan veien dit planlegges.

14 LU-K-1 Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag. K U N N S K A P LU-K-2 Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning. LU-K-3 Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. LU-K-4 Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. LU-K-5 Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

15 LU-F-1 Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor eget ingeniørfag og begrunne sine valg. F E R D I G H E T E R LU-F-2 Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt i arbeid. LU-F-3 Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. LU-F-4 Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. LU-F-5 Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

16 G E N E R E L L K O M P E T A N S E LU-G-1 Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv LU-G-2 Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. LU-G-3 Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. LU-G-4 Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige gg diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

17 NTNU Læringsmål for sivilingeniørstudiet Sivilingeniørutdanningen ili i i skal gjøre kandidatene skikket til å fremme innovative og bærekraftige teknologiske k løsninger til beste for samfunnsutviklingen i et globalt perspektiv Kunnskaper Sivilingeniøren skal ha: Brede matematisk-naturvitenskapelige, teknologiske og datatekniske basiskunnskaper som grunnlag for metodeforståelse, anvendelser, faglig fornyelse og omstilling Innsikt i utvalgte samfunnsvitenskapelige fag, historisk-filosofiske fag og andre ikke-tekniske fag av relevans for ingeniørfaglig yrkesutøvelse, og som grunnlag for utvikling av et bredt perspektiv på ingeniørfagenes rolle og utfordringer i samfunnet Brede ingeniørvitenskapelige kunnskaper innen valgt fagområde Dybdekunnskap innen et begrenset felt knyttet opp mot aktiv forskning, herunder tilstrekkelig faglig innsikt til å ta i bruk nye forskningsresultater Ferdigheter Sivilingeniøren ili i skal kunne: Definere, modellere og analysere sammensatte ingeniørfaglige problemer, herunder treffe velbegrunnete valg av relevante metoder og anvende disse Utarbeide helhetlige løsninger av ingeniørfaglige problemer, herunder kunne utvikle løsninger i en tverrfaglig kontekst Vurdere analyseverktøy, metoder, tekniske modeller, beregninger og løsninger selvstendig og kritisk Fornye og omstille seg faglig, herunder kunne utvikle sin faglige kompetanse på eget initiativ Gjennomføre et selvstendig, avgrenset ingeniørfaglig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning Generell kompetanse Sivilingeniøren skal: Forstå ingeniørfagenes rolle i et helhetlig samfunnsperspektiv, ha innsikt i etiske krav og hensyn til bærekraftig utvikling, og kunne analysere etiske problemstillinger knyttet til ingeniørfaglig arbeid Kunne samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling Kunne formidle og kommunisere ingeniørfaglige problemstillinger og løsninger både overfor spesialister og allmennheten Kunne lede og motivere medarbeidere Ha et internasjonalt perspektiv på sin profesjon og kunne utvikle evne til internasjonal orientering og samhandling Kunne bidra til innovasjon og entreprenørskap

18 NTNU Læringsmål for studieprogrammet Bygg- og miljøteknikk Sivilingeniørutdanningen skal gjøre kandidatene skikket til å fremme innovative og bærekraftige teknologiske løsninger til beste for samfunnsutviklingen i et globalt perspektiv Kunnskaper Sivilingeniøren ili iø skal ha: Bred og dyp kunnskap i naturvitenskaplig og ingeniørmessig forskning og i kjernen av ingeniøremner Bred og dyp forskningsmessig og teknisk kunnskap i utvalgte områder av bygg- og miljøstudiet. Grunnleggende kunnskap om metoder og verktøy for å analysere, vurdere og implementere løsninger Ferdigheter Sivilingeniøren skal kunne: Anvende denne kunnskapen i utvikling og innovasjon av fagområdet i en samfunnsmessig og tverrfaglig sammenheng. Løse bygg- og miljøtekniske problemstillinger basert på problemanalyse, formulering av delproblemer og til å vurdere innovative tekniske løsninger i kjente og nye situasjoner. Løse praktiske problemer innen BM selvstendig gjennom problemanalyser, formulering av delproblemer, samt vurdere innovative tekniske løsninger innen kjente og nye situasjoner. Generell kompetanse Sivilingeniøren skal: Ha en profesjonell forståelse og holdning mht kunnskap, planlegging og utførende forskning, tilpasset skiftende omstendigheter og ny kunnskap. Kunne arbeide uavhengig og i flerfaglige team, i samarbeid med spesialister og kunne ta nødvendige initiativ. Kunne kommunisere effektivt resultatene av ingeniørarbeidet både til profesjonelle og ikke-eksperter. Kunne gjenkjenne eller forstå nødvendigheten av å evaluere og vurdere bygningsingeniørarbeidet i en teknologisk, etisk og sosial sammenheng, samt ta ansvar relatert til bærekraftighet, miljø, økonomi og sosial velferd. Ha en holdning til å vedlikeholde profesjonskompetansen gjennom livslang læring.