Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas Sak 17/09 Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008 Vedlegg: 1. Skisse til oppfølgingsplan 2. Oppdragsbrev fra KD av Forslag til vedtak: Avdelingsstyret tar skissen til oppfølgingsplan av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008 til etterretning. Saksnotat Evalueringen av ingeniørutdanningen i Norge 2008 ( ble ferdigstilt fra NOKUT i september Avdelingsstyret behandlet evalueringen i sakene 20/08 og 29/08 Vedtaket i sak 29/08 er Avdelingsstyret tar NOKUTs fire rapporter fra evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008 til etterretning. Rapportene, med anbefalninger for utviklingen av ingeniørstudiene både for AFT og med nasjonalt perspektiv, skal ligge til grunn for fremtidig behandling av studieporteføljen ved AFT. Studiekvalitetsutvalget får i særskilt oppgave å utarbeide en plan for gjennomføring av kvalitetsforbedrende tiltak. Planen presenteres for avdelingsstyret i løpet av våren april 2009 mottok HiST brev fra KD (vedlegg 2). KD ber med dette brevet hver institusjon om å lage en plan for oppfølgingen av evalueringen av ingeniørutdanningen. Planen skal vise til hvilke utfordringer som ligger fore, hvilke tiltak som planlegges, hvilke mål som settes, tidsplan, og ansvarlig aktør. Planen skal forholde seg til alle anbefalninger rettet til institusjonene på nasjonalt nivå og anbefalningene som ble gitt til den enkelte institusjon. En spesifikk bestilling fra KD er at HiST skal redegjøre for planer og strategier for samarbeid med andre institusjoner om ingeniørutdanning, med tanke på ulike former for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Dette var også et sentralt tema på sluttkonferansen i september Det er nærliggende å tolke bestillingen til at KD ønsker å se institusjonens strategier for styrking hva vi er gode på innenfor ingeniørutdanningene og hvordan vi tenker å slippe taket i det vi ikke har bred nok fagkompetanse til å tilby. 1

2 Oppfølgingsplan med tiltak skal sendes KD innen Oppfølgingen vil skje ved årlig rapportering om status for tiltakene i vedlegg til budsjettdokumentet. En arbeidsgruppe er nedsatt for å utarbeide HiSTs oppfølgingsplan. Deltakere er Sissel Ravnsborg, dekan AFT Per Borgesen, dekan AITeL Else Lervik, AITeL Pål Risan, SFS Olve Hølaas, AFT Skisse til plan er utarbeidet med hensikten å følge tenkningen bak HiSTs eksisterende rapport og planer, der det er mulig. Det særskilte bestillingsverket for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon legges inn i kap Organisasjon. 2

3 Vedlegg 1 Plan for oppfølging og rapportering Innholdsfortegnelse 1 1 Forord 2 2 Sammendrag (Olve) 3 3 Forbedringsområder o 3.1 Inntakskvalitet (Per&Olve) o 3.2 Gjennomstrømning (Pål&Olve) o 3.3 Internt samarbeid og ressursutnyttelse (Per) o 3.4 Undervisningskvalitet (Olve) o 3.5 Programkvalitet (Else&Olve) o 3.6 Program- og Relevanskvalitet (Olve) o 3.7 Forskning og Utvikling (Sissel) o 3.8 Resultatkvalitet (Else) o 3.9 Internasjonalisering (Marit R&Jan) o 3.10 Organisasjon (Per) 4 Konklusjon 1 Forord Evalueringen av ingeniørutdanningen i Norge ble gjennomført i perioden HiST leverte rapporten Selvevaluering av ingeniørutdanningene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag En undersøkelse om faglig nivå og kvalitet basert på fag- og emneplaner, prosjektoppgaver og et utvalg oppgavetekster til eksamen ble gjennomført i perioden juni oktober En spørreundersøkelse i et utvalg organisasjoner som sysselsetter ingeniører ble gjennomført våren 2007, og fulgt opp med intervju jan/feb 2008 i et utvalg av organisasjonene. En kandidatundersøkelse som viser sysselsetting m.m. blant kandidater fra ingeniørutdanningene våren 2007 ble gjennomført av NIFUSTEP. Institusjonsbesøk ble gjennomført i perioden oktober desember De sakkyndige hadde samtaler med ledelsen, faglærerne og studenter. Institusjonsbesøket ble fulgt opp med intervju med lederne for alle ingeniørutdanningene i april Siste utkast til sluttrapport ble oversendt HiST , for kommentering av eventuell feil og misforståelser. AFT og AITeL benyttet anledningen til å påpeke en rekke moment i brev av Nasjonal sluttkonferanse ble avholdt 18.september Hovedpunkt i evalueringen: Institusjonenes rekrutteringsarbeid kvalitet og organisering, Studentenes studieforutsetninger (Inntakskvalitet), Studieinnsats og medinnflytelse (Styringskvalitet), Oppfølging av studentene og gjennomstrømning (Programkvalitet og Undervisningskvalitet), Studentenes sluttkompetanse (Resultatkvalitet), Ingeniørutdannernes kompetanse (Undervisningskvalitet), Faglig nivå og kvalitet i gjennomføringen også innbefattet infrastruktur (Programkvalitet og Rammekvalitet), Fagmiljøenes kontakt og samhandling med relevante eksterne miljø (Relevans), FoU som grunnlag for kunnskapsbasert ingeniørutdanning, Utdanningens organisering og faglig ledelse (Styringskvalitet), Relevans i utdanningen innbefatter også praksis (Relevans), Strategi for utviklingen av faget, Den internasjonale dimensjonen ved utdanningen Dette er HiSTs plan for oppfølging og for framtidig rapportering for ingeniørstudiene. Rapporten beskriver utfordringer, tiltak, mål tidsplan og ansvarlige aktører. HiST har valgt å ta utgangspunkt i de spesielle bestillingene fra NOKUT i institusjonsrapporten, og å legge inn nasjonale anbefalninger under de institusjonsspesifikke, kapitlene benevnes i noen grad ved å bruke kvalitetsdimensjonene, 3

4 som også ble brukt i KDs bestillingsbrev til NOKUT om evalueringen. Redegjøring for planer og strategier for samarbeid med andre institusjoner behandles spesielt i eget kapittel. 2. Sammendrag 3. Forbedringsområder HiST skal vise til tydelige prioriteringer blant de følgende tiltakene. NOKUT gir HiST institusjonsspesifikke forbedringsområder: 1. Evaluere gjennomførte rekrutteringsaktiviteter som grunnlag for å gjøre strategiske valg når det gjelder spørsmål om studietilbud og måltall for nye studenter. 2. Gjennomføre tiltak for å øke gjennomstrømningen, bl.a. legge større vekt på analyse av studentenes inntakskvalitet og evaluere de tiltak som har blitt gjennomført. 3. Bedre samarbeidet mellom de allmenne og tekniske fagmiljøene og vurdere en viss tilpasning av de grunnleggende emnene til de tekniske emnene. 4. Øke antall lærere og avsette tid for lærerne til pedagogisk og vitenskapelig utvikling. 5. Ta hensyn til de faglig sakkyndiges synspunkter på utdanningene og gjennomføre relevante tiltak. 6. Benytte benchmarking av egne studier mot tilsvarende utdanninger nasjonalt og internasjonalt ved utforming av studie- og fagplaner. 7. Skape et helhetlig syn på forskningsbasert undervisning. 8. Øke FoU virksomheten tilknyttet ingeniørutdanningen, bl.a. ved å samhandle med næringslivet i større grad enn i dag, og derved skape muligheter for økt ekstern finansiering. 9. Bedre bedømmelsen av studentenes sluttkompetanse ved å utvikle delmål med utgangspunkt i rammeplanens kompetansekrav. 10. Ivareta og bruke det internasjonale nettverket mer systematisk for å nå målene som er satt for internasjonalisering Inntakskvalitet Evaluere gjennomførte rekrutteringsaktiviteter som grunnlag for å gjøre strategiske valg når det gjelder spørsmål om studietilbud og måltall for nye studenter. Det bør sees nærmere på den nasjonale organiseringen og dimensjoneringen av IU. Skal HiST kutte måltall for å øke inntakskvaliteten? Skal det være poengrense på IU? HiST tror ikke næringslivet er tjent med akademisering av ingeniørutdanningene. Tiltak (på nasjonalt nivå) for å øke interessen for naturvitenskap og teknologi blant elever i grunnskole og videregående skole. Opptak til TRES og Y- veien (NB forkurs) må kvalitetssikres, gjerne ved at de går inn i det nasjonale opptaket. Institusjonene må kvalitetssikre slike alternative opplegg Gjennomstrømning Gjennomføre tiltak for å øke gjennomstrømningen, bl.a. legge større vekt på analyse av studentenes inntakskvalitet og evaluere de tiltak som har blitt gjennomført. Det bør gjennomføres et forsøk med karakterkrav i matematikk for opptak til ingeniørutdanning Pål. Det bør foretas en gjennomgang på nasjonalt nivå av innholdet i og kravene til matematikken i videregående skole. Relevante tiltak må iverksettes Internt samarbeid og ressursutnyttelse Bedre samarbeidet mellom de allmenne og tekniske fagmiljøene og vurdere en viss tilpasning av de grunnleggende emnene til de tekniske emnene. 4

5 3.4. Undervisningskvalitet Øke antall lærere og avsette tid for lærerne til pedagogisk og vitenskapelig utvikling. Det bør være obligatorisk for alle faglærere å gjennomgå et kurs i pedagogikk for ingeniørutdanning, med et omfang på totalt 30 sp. Kurset skal ha en ingeniørdidaktisk innretning og bør utarbeides på nasjonalt nivå Programkvalitet Ta hensyn til de faglig sakkyndiges synspunkter på utdanningene og gjennomføre relevante tiltak Program- og Relevanskvalitet Benytte benchmarking av egne studier mot tilsvarende utdanninger nasjonalt og internasjonalt ved utforming av studie- og fagplaner. Her presenteres EDTs planer om benchmarking Forskning og Utvikling a) Forskningsbasert undervisning Departementet må gi institusjonene bedre forutsetninger for å gjøre utdanningen forskningsbasert, i første omgang ved at høgskolene tildeles midler til forskning. Bruken av midlene skal kvalitetssikres. b) Samarbeid med næringslivet Øke FoU virksomheten tilknyttet ingeniørutdanningen, bl.a. ved å samhandle med næringslivet i større grad enn i dag, og derved skape muligheter for økt ekstern finansiering. Siden rapporten ble levert har samarbeidet med næringslivet økt betraktelig. Vi ser dog mørke skyer i horisonten for 2010 pga den globale finansielle situasjonen Resultatkvalitet Bedre bedømmelsen av studentenes sluttkompetanse ved å utvikle delmål med utgangspunkt i rammeplanens kompetansekrav Internasjonalisering Ivareta og bruke det internasjonale nettverket mer systematisk for å nå målene som er satt for internasjonalisering. Institusjonene må i større grad prioritere utdanningenes internasjonale 5

6 tilknytning gjennom å utvikle mål for internasjonalisering slik at denne virksomheten bidrar til kvalitetsutvikling og til å gi utdanningene internasjonal relevans både for videre studier og jobbmuligheter. Det må settes av tilstrekkelig ressurser til internasjonalisering. Det må legges til rette for lærer- og studentutveksling. Undervisning på engelsk Organisasjon To eller flere institusjoner bør i størst mulig grad samarbeide om lærerressurser, administrative ressurser og utstyr, samt om benchmarking og til en viss grad kursutvikling. Departementet ber også institusjonene redegjøre for eventuelle planer og strategier for samarbeid med andre institusjoner om ingeniørutdanning, med tanke på ulike former for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Konklusjon 6