Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget
|
|
- Randi Løken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, okt / 23
2 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23
3 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Retningslinjene skal sammen med forskriften og merknadene sikre nasjonale standarder og bidra til en nasjonal koordinering på studieprogram- og studieretningsnivå. 2 / 23
4 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Retningslinjene skal sammen med forskriften og merknadene sikre nasjonale standarder og bidra til en nasjonal koordinering på studieprogram- og studieretningsnivå. Retningslinjene inneholder videre kjennetegn og indikatorer som skal bidra til å sikre kvaliteten på utdanningene og implementeringen. 2 / 23
5 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Retningslinjene skal sammen med forskriften og merknadene sikre nasjonale standarder og bidra til en nasjonal koordinering på studieprogram- og studieretningsnivå. Retningslinjene inneholder videre kjennetegn og indikatorer som skal bidra til å sikre kvaliteten på utdanningene og implementeringen. Der det i disse nasjonale retningslinjene er definerte læringsutbyttebeskrivelser, er disse førende. 2 / 23
6 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Retningslinjene skal sammen med forskriften og merknadene sikre nasjonale standarder og bidra til en nasjonal koordinering på studieprogram- og studieretningsnivå. Retningslinjene inneholder videre kjennetegn og indikatorer som skal bidra til å sikre kvaliteten på utdanningene og implementeringen. Der det i disse nasjonale retningslinjene er definerte læringsutbyttebeskrivelser, er disse førende. Retningslinjene skal være under kontinuerlig utvikling. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT, har ansvaret for dette. 2 / 23
7 Kjennetegn og indikatorer Kjennetegn og indikatorer 3 / 23
8 Kjennetegn og indikatorer Kjennetegn og indikatorer Eksempler på indikatorer tilknyttet kjennetegnene: 3 / 23
9 Kjennetegn og indikatorer Kjennetegn og indikatorer Eksempler på indikatorer tilknyttet kjennetegnene: Integrert og helhetlig utdanning 3 / 23
10 Kjennetegn og indikatorer Kjennetegn og indikatorer Eksempler på indikatorer tilknyttet kjennetegnene: Integrert og helhetlig utdanning Matematikk er et verktøy som fagmiljøet og studentene bruker bevisst og aktivt i de andre fagene 3 / 23
11 Kjennetegn og indikatorer Kjennetegn og indikatorer Eksempler på indikatorer tilknyttet kjennetegnene: Integrert og helhetlig utdanning Matematikk er et verktøy som fagmiljøet og studentene bruker bevisst og aktivt i de andre fagene Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer 3 / 23
12 Kjennetegn og indikatorer Kjennetegn og indikatorer Eksempler på indikatorer tilknyttet kjennetegnene: Integrert og helhetlig utdanning Matematikk er et verktøy som fagmiljøet og studentene bruker bevisst og aktivt i de andre fagene Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer Samarbeid om læringsformer med andre fagmiljøer, herunder pedagogiske 3 / 23
13 Kjennetegn og indikatorer Kjennetegn og indikatorer Eksempler på indikatorer tilknyttet kjennetegnene: Integrert og helhetlig utdanning Matematikk er et verktøy som fagmiljøet og studentene bruker bevisst og aktivt i de andre fagene Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer Samarbeid om læringsformer med andre fagmiljøer, herunder pedagogiske Studentinnsats og studiemestring 3 / 23
14 Kjennetegn og indikatorer Kjennetegn og indikatorer Eksempler på indikatorer tilknyttet kjennetegnene: Integrert og helhetlig utdanning Matematikk er et verktøy som fagmiljøet og studentene bruker bevisst og aktivt i de andre fagene Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer Samarbeid om læringsformer med andre fagmiljøer, herunder pedagogiske Studentinnsats og studiemestring Første semester motiverer for ingeniørprofesjonen og studiet og er studiemiljøskapende både innenfor fagfeltet og for ingeniørfaget, på tvers av studieprogrammer. 3 / 23
15 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk er definert ved 4 / 23
16 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk er definert ved Kunnskaper Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker/yrkesfelt eller bransjer 4 / 23
17 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk er definert ved Kunnskaper Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker/yrkesfelt eller bransjer Ferdigheter er evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter 4 / 23
18 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk er definert ved Kunnskaper Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker/yrkesfelt eller bransjer Ferdigheter er evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter Generell kompetanse forstås evnen til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. 4 / 23
19 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Forankringen i fastsatte nasjonale læreutbyttebeskrivelse (og NKR) er et helt nytt krav til en rammeplan for ingeniørutdanning. 5 / 23
20 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Forankringen i fastsatte nasjonale læreutbyttebeskrivelse (og NKR) er et helt nytt krav til en rammeplan for ingeniørutdanning. Institusjonen bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. I utdanningene skal emnene synliggjøre at de enkelte kvalifikasjoner nås, og graderingen av prestasjonen i emnene gjøres ved hjelp av karakterskalaen. 5 / 23
21 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Forankringen i fastsatte nasjonale læreutbyttebeskrivelse (og NKR) er et helt nytt krav til en rammeplan for ingeniørutdanning. Institusjonen bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. I utdanningene skal emnene synliggjøre at de enkelte kvalifikasjoner nås, og graderingen av prestasjonen i emnene gjøres ved hjelp av karakterskalaen. Implementeringen må forankres i den faglige ledelsen 5 / 23
22 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Forankringen i fastsatte nasjonale læreutbyttebeskrivelse (og NKR) er et helt nytt krav til en rammeplan for ingeniørutdanning. Institusjonen bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. I utdanningene skal emnene synliggjøre at de enkelte kvalifikasjoner nås, og graderingen av prestasjonen i emnene gjøres ved hjelp av karakterskalaen. Implementeringen må forankres i den faglige ledelsen beskrivelsene må være realistiske 5 / 23
23 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Forankringen i fastsatte nasjonale læreutbyttebeskrivelse (og NKR) er et helt nytt krav til en rammeplan for ingeniørutdanning. Institusjonen bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. I utdanningene skal emnene synliggjøre at de enkelte kvalifikasjoner nås, og graderingen av prestasjonen i emnene gjøres ved hjelp av karakterskalaen. Implementeringen må forankres i den faglige ledelsen beskrivelsene må være realistiske Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) er en linje inn til den nye rammeplanen 5 / 23
24 NOKUTs rapport Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk En annen linje til ny rammeplan er 6 / 23
25 NOKUTs rapport Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk En annen linje til ny rammeplan er NOKUTs evaluering av alle landets ing.utdanninger. Noen anbefalinger (ifølge rapporten): 6 / 23
26 NOKUTs rapport Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk En annen linje til ny rammeplan er NOKUTs evaluering av alle landets ing.utdanninger. Noen anbefalinger (ifølge rapporten): SAK 6 / 23
27 NOKUTs rapport Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk En annen linje til ny rammeplan er NOKUTs evaluering av alle landets ing.utdanninger. Noen anbefalinger (ifølge rapporten): SAK Rekruttering: Opptak til TRES og Y-veien må kvalitetssikres. 6 / 23
28 NOKUTs rapport Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk En annen linje til ny rammeplan er NOKUTs evaluering av alle landets ing.utdanninger. Noen anbefalinger (ifølge rapporten): SAK Rekruttering: Opptak til TRES og Y-veien må kvalitetssikres. Obligatorisk for alle faglærere å ta et kurs i pedagogikk 6 / 23
29 NOKUTs rapport Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk En annen linje til ny rammeplan er NOKUTs evaluering av alle landets ing.utdanninger. Noen anbefalinger (ifølge rapporten): SAK Rekruttering: Opptak til TRES og Y-veien må kvalitetssikres. Obligatorisk for alle faglærere å ta et kurs i pedagogikk Utdanningenes internasjonale tilknytning må prioriteres 6 / 23
30 NOKUTs rapport Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk En annen linje til ny rammeplan er NOKUTs evaluering av alle landets ing.utdanninger. Noen anbefalinger (ifølge rapporten): SAK Rekruttering: Opptak til TRES og Y-veien må kvalitetssikres. Obligatorisk for alle faglærere å ta et kurs i pedagogikk Utdanningenes internasjonale tilknytning må prioriteres Gjennomstrømning 6 / 23
31 NOKUTs rapport Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk En annen linje til ny rammeplan er NOKUTs evaluering av alle landets ing.utdanninger. Noen anbefalinger (ifølge rapporten): SAK Rekruttering: Opptak til TRES og Y-veien må kvalitetssikres. Obligatorisk for alle faglærere å ta et kurs i pedagogikk Utdanningenes internasjonale tilknytning må prioriteres Gjennomstrømning Det bør gjennomføres et forsøk med karakterkrav i matematikk for opptak til ingeniørutdanning. Det bør foretas en gjennomgang på nasjonalt nivå av innholdet i og kravene til matematikken i videregående skole. Relevante tiltak må iverksettes. 6 / 23
32 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Innledning om matematikkfaget 7 / 23
33 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Innledning om matematikkfaget Matematikk har flere viktige roller i ingeniørutdanningen. 7 / 23
34 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Innledning om matematikkfaget Matematikk har flere viktige roller i ingeniørutdanningen. Faget er et sentralt verktøy for å identifisere, formulere og løse problemer innen alle ingeniørfagene. 7 / 23
35 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Innledning om matematikkfaget Matematikk har flere viktige roller i ingeniørutdanningen. Faget er et sentralt verktøy for å identifisere, formulere og løse problemer innen alle ingeniørfagene. Matematikk er viktig for å kommunisere faglig med andre teknologer, nasjonalt og internasjonalt. 7 / 23
36 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Innledning om matematikkfaget Matematikk har flere viktige roller i ingeniørutdanningen. Faget er et sentralt verktøy for å identifisere, formulere og løse problemer innen alle ingeniørfagene. Matematikk er viktig for å kommunisere faglig med andre teknologer, nasjonalt og internasjonalt. Grunnleggende matematikkfaglige kunnskaper er fundamentet for innovasjon, nytenkning og videreutvikling av matematikkbasert kompetanse i et livslangt læringsperspektiv. 7 / 23
37 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Innledning om matematikkfaget Matematikk har flere viktige roller i ingeniørutdanningen. Faget er et sentralt verktøy for å identifisere, formulere og løse problemer innen alle ingeniørfagene. Matematikk er viktig for å kommunisere faglig med andre teknologer, nasjonalt og internasjonalt. Grunnleggende matematikkfaglige kunnskaper er fundamentet for innovasjon, nytenkning og videreutvikling av matematikkbasert kompetanse i et livslangt læringsperspektiv. En solid basis i matematikk er derfor sentral i hele ingeniørutdanningen og for ingeniørprofesjonen. 7 / 23
38 Innledning om matematikkfaget Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Institusjonene bør holde seg oppdatert om internasjonalt arbeid med matematikkfaget i ing.utdanning (SEFI) 8 / 23
39 Innledning om matematikkfaget Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Institusjonene bør holde seg oppdatert om internasjonalt arbeid med matematikkfaget i ing.utdanning (SEFI) Matematikkutdanningen bør ha et tydelig beregningsperspektiv med vekt på grunnleggende forståelse for mulighetene og begrensningene både ved analytiske og beregningsmessige løsningsmetoder... Det må understrekes at grunnlaget for en kreativ bruk av beregninger er god forståelse for tradisjonell matematikk og gode ferdigheter i elementær algebra. 8 / 23
40 Innledning om matematikkfaget Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Institusjonene bør holde seg oppdatert om internasjonalt arbeid med matematikkfaget i ing.utdanning (SEFI) Matematikkutdanningen bør ha et tydelig beregningsperspektiv med vekt på grunnleggende forståelse for mulighetene og begrensningene både ved analytiske og beregningsmessige løsningsmetoder... Det må understrekes at grunnlaget for en kreativ bruk av beregninger er god forståelse for tradisjonell matematikk og gode ferdigheter i elementær algebra. Det bør inngå minst 20 studiepoeng matematikk i utdanningen. Av disse skal minst 10 studiepoeng være fellesemner for alle studieprogram. 8 / 23
41 Innledning om matematikkfaget Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Institusjonene bør holde seg oppdatert om internasjonalt arbeid med matematikkfaget i ing.utdanning (SEFI) Matematikkutdanningen bør ha et tydelig beregningsperspektiv med vekt på grunnleggende forståelse for mulighetene og begrensningene både ved analytiske og beregningsmessige løsningsmetoder... Det må understrekes at grunnlaget for en kreativ bruk av beregninger er god forståelse for tradisjonell matematikk og gode ferdigheter i elementær algebra. Det bør inngå minst 20 studiepoeng matematikk i utdanningen. Av disse skal minst 10 studiepoeng være fellesemner for alle studieprogram. Høgskolene står fritt om dette er et kurs undervist samlet for alle program, eller ei. Kurset bør være ganske likt for å sikre mobilitet og fritak ved bytting av studieprogram og høgskole. 8 / 23
42 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk : Kunnskap 9 / 23
43 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk : Kunnskap Kandidaten har kunnskap om problemløsning og modellbygging som verktøy for å løse ingeniørproblemer. 9 / 23
44 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk : Kunnskap Kandidaten har kunnskap om problemløsning og modellbygging som verktøy for å løse ingeniørproblemer. Kandidaten har grundig kunnskap innen kjerneområdene derivasjon, integrasjon og differensiallikninger. 9 / 23
45 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk : Kunnskap Kandidaten har kunnskap om problemløsning og modellbygging som verktøy for å løse ingeniørproblemer. Kandidaten har grundig kunnskap innen kjerneområdene derivasjon, integrasjon og differensiallikninger. Kandidaten har grundig kunnskap innen kjerneområdet matriser til og med egenverdier innen lineær algebra. 9 / 23
46 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk : Kunnskap Kandidaten har kunnskap om problemløsning og modellbygging som verktøy for å løse ingeniørproblemer. Kandidaten har grundig kunnskap innen kjerneområdene derivasjon, integrasjon og differensiallikninger. Kandidaten har grundig kunnskap innen kjerneområdet matriser til og med egenverdier innen lineær algebra. Kandidaten har gode kunnskaper om komplekse tall, funksjoner av flere variable, potensrekker og differenslikninger. 9 / 23
47 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk : Kunnskap Kandidaten har kunnskap om problemløsning og modellbygging som verktøy for å løse ingeniørproblemer. Kandidaten har grundig kunnskap innen kjerneområdene derivasjon, integrasjon og differensiallikninger. Kandidaten har grundig kunnskap innen kjerneområdet matriser til og med egenverdier innen lineær algebra. Kandidaten har gode kunnskaper om komplekse tall, funksjoner av flere variable, potensrekker og differenslikninger. Kandidaten har gode kunnskaper om numeriske beregninger og deres muligheter og begrensninger. 9 / 23
48 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk : Kunnskap Kandidaten har kunnskap om problemløsning og modellbygging som verktøy for å løse ingeniørproblemer. Kandidaten har grundig kunnskap innen kjerneområdene derivasjon, integrasjon og differensiallikninger. Kandidaten har grundig kunnskap innen kjerneområdet matriser til og med egenverdier innen lineær algebra. Kandidaten har gode kunnskaper om komplekse tall, funksjoner av flere variable, potensrekker og differenslikninger. Kandidaten har gode kunnskaper om numeriske beregninger og deres muligheter og begrensninger. Kandidaten har gode kunnskaper i andre matematiske emner som er relevante for det aktuelle fagfeltet 9 / 23
49 Ferdigheter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Ferdigheter 10 / 23
50 Ferdigheter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Ferdigheter Kandidaten har et relevant matematisk symbol- og formelapparat 10 / 23
51 Ferdigheter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Ferdigheter Kandidaten har et relevant matematisk symbol- og formelapparat Kandidaten kan formulere ingeniørfaglige problemer på matematisk form. 10 / 23
52 Ferdigheter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Ferdigheter Kandidaten har et relevant matematisk symbol- og formelapparat Kandidaten kan formulere ingeniørfaglige problemer på matematisk form. Kandidaten kan løse problemer både ved analytiske og numeriske metoder 10 / 23
53 Ferdigheter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Ferdigheter Kandidaten har et relevant matematisk symbol- og formelapparat Kandidaten kan formulere ingeniørfaglige problemer på matematisk form. Kandidaten kan løse problemer både ved analytiske og numeriske metoder Kandidaten har god regneferdighet. 10 / 23
54 Ferdigheter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Ferdigheter Kandidaten har et relevant matematisk symbol- og formelapparat Kandidaten kan formulere ingeniørfaglige problemer på matematisk form. Kandidaten kan løse problemer både ved analytiske og numeriske metoder Kandidaten har god regneferdighet. Kandidaten kan bruke matematiske metoder og verktøy relevant for sitt fagfelt 10 / 23
55 Ferdigheter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Ferdigheter Kandidaten har et relevant matematisk symbol- og formelapparat Kandidaten kan formulere ingeniørfaglige problemer på matematisk form. Kandidaten kan løse problemer både ved analytiske og numeriske metoder Kandidaten har god regneferdighet. Kandidaten kan bruke matematiske metoder og verktøy relevant for sitt fagfelt Kandidaten kan identifisere sammenhenger mellom matematikk og ingeniørfaglige anvendelser. 10 / 23
56 Ferdigheter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Ferdigheter Kandidaten har et relevant matematisk symbol- og formelapparat Kandidaten kan formulere ingeniørfaglige problemer på matematisk form. Kandidaten kan løse problemer både ved analytiske og numeriske metoder Kandidaten har god regneferdighet. Kandidaten kan bruke matematiske metoder og verktøy relevant for sitt fagfelt Kandidaten kan identifisere sammenhenger mellom matematikk og ingeniørfaglige anvendelser. Kandidaten kan vurdere resultater fra matematiske beregninger (analytiske og numeriske). 10 / 23
57 Generell kompetanse Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Generell kompetanse 11 / 23
58 Generell kompetanse Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Generell kompetanse Kandidaten kan bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger. 11 / 23
59 Generell kompetanse Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Generell kompetanse Kandidaten kan bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger. Kandidaten har forståelse for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger 11 / 23
60 Generell kompetanse Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Generell kompetanse Kandidaten kan bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger. Kandidaten har forståelse for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger Kandidaten forstår at det er presisjonsnivået i det matematiske språket som gjør det velegnet til å strukturere ingeniørfaglige problemer og åpne for løsninger 11 / 23
61 Generell kompetanse Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Generell kompetanse Kandidaten kan bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger. Kandidaten har forståelse for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger Kandidaten forstår at det er presisjonsnivået i det matematiske språket som gjør det velegnet til å strukturere ingeniørfaglige problemer og åpne for løsninger Kandidaten har matematiske forståelse som kan gi grunnlag for livslang læring 11 / 23
62 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Organisering og arbeidsmåter, bl. 12 / 23
63 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Organisering og arbeidsmåter, bl. Forelesninger, regneøvinger, kollokvier, hjemmeoppgaver med og uten teknologiske hjelpemidler, individuelle og gruppeprosjekter med skriftlig dokumentasjon og muntlig presentasjon. 12 / 23
64 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Organisering og arbeidsmåter, bl. Forelesninger, regneøvinger, kollokvier, hjemmeoppgaver med og uten teknologiske hjelpemidler, individuelle og gruppeprosjekter med skriftlig dokumentasjon og muntlig presentasjon. Problembasert læring og bruk av teknologiske hjelpemidler. 12 / 23
65 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Vurdering/eksamen 13 / 23
66 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Vurdering/eksamen Ulike vurderingsformer kan være aktuelle: Avsluttende skriftlig eksamen, muntlig eksamen, mappevurdering, individuell muntlig prøve, praktisk prøve, skriftlig prøve. I mappevurdering kan mappen inkludere ulike vurderingsformer; avsluttende skriftlig eksamen, underveisvurderinger, obligatoriske individuelle eller grupperapporter, prosjektoppgaver. 13 / 23
67 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) NOKUT Matematikk Vurdering/eksamen Ulike vurderingsformer kan være aktuelle: Avsluttende skriftlig eksamen, muntlig eksamen, mappevurdering, individuell muntlig prøve, praktisk prøve, skriftlig prøve. I mappevurdering kan mappen inkludere ulike vurderingsformer; avsluttende skriftlig eksamen, underveisvurderinger, obligatoriske individuelle eller grupperapporter, prosjektoppgaver. Dersom flere vurderingsformer er tellende på sluttvurderingen skal alle enkeltvurderinger være bestått, og individuell vurdering skal inngå. 13 / 23
68 Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Hva gjør vi i Bergen? 14 / 23
69 Programplaner Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Ved HiB/AI er det satt ned tre grupper som arbeider med Matematikk, Realfag og Samfunnsfag. 15 / 23
70 Programplaner Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Ved HiB/AI er det satt ned tre grupper som arbeider med Matematikk, Realfag og Samfunnsfag. Mandatet for matematikkgruppen er 15 / 23
71 Programplaner Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Ved HiB/AI er det satt ned tre grupper som arbeider med Matematikk, Realfag og Samfunnsfag. Mandatet for matematikkgruppen er [... ] foreslå læringsutbyttebeskrivelser, pensum (litteratur), undervisnings-, lærings- og vurderingsformer for Matematikk - grunnlagsemne (10 sp) Matematikk - programemne (10 sp) Statistikk - programemne (5 sp) 15 / 23
72 Programplaner Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Ved HiB/AI er det satt ned tre grupper som arbeider med Matematikk, Realfag og Samfunnsfag. Mandatet for matematikkgruppen er [... ] foreslå læringsutbyttebeskrivelser, pensum (litteratur), undervisnings-, lærings- og vurderingsformer for Matematikk - grunnlagsemne (10 sp) Matematikk - programemne (10 sp) Statistikk - programemne (5 sp) Det er presisert at rammeplanens «minst 10 studiepoeng fellesemner for alle studieprogram» ikke behøver å ligge i samme emne (fag), men at de skal være dekket i løpet av 20 stp. 15 / 23
73 Arbeidsgruppen Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Matematikkgruppen er satt sammen av tre matematikklærere, og en fra hvert av de fem instituttene (Bygg, Data, Elektro, Kjemi og Maskin). 16 / 23
74 Arbeidsgruppen Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Matematikkgruppen er satt sammen av tre matematikklærere, og en fra hvert av de fem instituttene (Bygg, Data, Elektro, Kjemi og Maskin). Ved at det er med representanter fra de fem retningene har vi hatt en fruktbar dialog om «hvilke tema det er fornuftig å ha når» i de ulike utdanningene. 16 / 23
75 Arbeidsgruppen Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Matematikkgruppen er satt sammen av tre matematikklærere, og en fra hvert av de fem instituttene (Bygg, Data, Elektro, Kjemi og Maskin). Ved at det er med representanter fra de fem retningene har vi hatt en fruktbar dialog om «hvilke tema det er fornuftig å ha når» i de ulike utdanningene. HiB/AI har siden 2005 hatt ulike ordninger for å «tilpasse» matematikk i 1. semester til de ulike retningene. 16 / 23
76 Foreløpig konklusjon Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Gruppen leverte en rapport 1. oktober som identifiserer «pensum» i form av tema som de tre emnene skal inneholde. 17 / 23
77 Foreløpig konklusjon Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Gruppen leverte en rapport 1. oktober som identifiserer «pensum» i form av tema som de tre emnene skal inneholde. Bygg, Elektro, Kjemi og Maskin går inn for to 10 stp-emner som foreslått: 17 / 23
78 Foreløpig konklusjon Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Gruppen leverte en rapport 1. oktober som identifiserer «pensum» i form av tema som de tre emnene skal inneholde. Bygg, Elektro, Kjemi og Maskin går inn for to 10 stp-emner som foreslått: Grunnleggende matematikk (1. semester) 17 / 23
79 Foreløpig konklusjon Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Gruppen leverte en rapport 1. oktober som identifiserer «pensum» i form av tema som de tre emnene skal inneholde. Bygg, Elektro, Kjemi og Maskin går inn for to 10 stp-emner som foreslått: Grunnleggende matematikk (1. semester) Matematikk II (2. semester) 17 / 23
80 Foreløpig konklusjon Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Gruppen leverte en rapport 1. oktober som identifiserer «pensum» i form av tema som de tre emnene skal inneholde. Bygg, Elektro, Kjemi og Maskin går inn for to 10 stp-emner som foreslått: Grunnleggende matematikk (1. semester) Matematikk II (2. semester) 17 / 23
81 Foreløpig konklusjon Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Gruppen leverte en rapport 1. oktober som identifiserer «pensum» i form av tema som de tre emnene skal inneholde. Bygg, Elektro, Kjemi og Maskin går inn for to 10 stp-emner som foreslått: Grunnleggende matematikk (1. semester) Matematikk II (2. semester) Det første emnet får kanskje fire ulike emnekoder, men faginnholdet blir ca. 80 % likt. 17 / 23
82 Foreløpig konklusjon Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Gruppen leverte en rapport 1. oktober som identifiserer «pensum» i form av tema som de tre emnene skal inneholde. Bygg, Elektro, Kjemi og Maskin går inn for to 10 stp-emner som foreslått: Grunnleggende matematikk (1. semester) Matematikk II (2. semester) Det første emnet får kanskje fire ulike emnekoder, men faginnholdet blir ca. 80 % likt. Statistikk blir slått sammen med forskjellige tekniske fag; ulike varianter. 17 / 23
83 Foreløpig konklusjon Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Data går inn for å slå sammen 20 stp matematikk, 5 stp statistikk og 5 stp numeriske beregninger til tre 10 stp-emner: 18 / 23
84 Foreløpig konklusjon Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Data går inn for å slå sammen 20 stp matematikk, 5 stp statistikk og 5 stp numeriske beregninger til tre 10 stp-emner: Diskret matematikk I og programmering (1. semester) 18 / 23
85 Foreløpig konklusjon Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Data går inn for å slå sammen 20 stp matematikk, 5 stp statistikk og 5 stp numeriske beregninger til tre 10 stp-emner: Diskret matematikk I og programmering (1. semester) Diskret matematikk II og statistikk (2. semester) 18 / 23
86 Foreløpig konklusjon Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Data går inn for å slå sammen 20 stp matematikk, 5 stp statistikk og 5 stp numeriske beregninger til tre 10 stp-emner: Diskret matematikk I og programmering (1. semester) Diskret matematikk II og statistikk (2. semester) Matematisk analyse (3. semester) 18 / 23
87 Fra elevene Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Dette leserbrevet (Aftenposten, ) oppmuntret oss i prosessen: Det store flertallet av norske elever i den videregående skolen sliter med matematikken og det går ut over motivasjon og selvtillit. Noe bør gjøres. [... ] 19 / 23
88 Fra elevene Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Dette leserbrevet (Aftenposten, ) oppmuntret oss i prosessen: Det store flertallet av norske elever i den videregående skolen sliter med matematikken og det går ut over motivasjon og selvtillit. Noe bør gjøres. [... ] Basisen må være sikker. Det vil si selve matematikkens oppbygning, begrepene, språket og grammatikken det hviler på må prioriteres. [... ] 19 / 23
89 Fra elevene Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Dette leserbrevet (Aftenposten, ) oppmuntret oss i prosessen: Det store flertallet av norske elever i den videregående skolen sliter med matematikken og det går ut over motivasjon og selvtillit. Noe bør gjøres. [... ] Basisen må være sikker. Det vil si selve matematikkens oppbygning, begrepene, språket og grammatikken det hviler på må prioriteres. [... ] Med matematikken som redskap er du i stand til å forstå og analysere samfunnet langt bedre. [... ] 19 / 23
90 Fra elevene Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Dette leserbrevet (Aftenposten, ) oppmuntret oss i prosessen: Det store flertallet av norske elever i den videregående skolen sliter med matematikken og det går ut over motivasjon og selvtillit. Noe bør gjøres. [... ] Basisen må være sikker. Det vil si selve matematikkens oppbygning, begrepene, språket og grammatikken det hviler på må prioriteres. [... ] Med matematikken som redskap er du i stand til å forstå og analysere samfunnet langt bedre. [... ] Nesten aller viktigst, vi må forsøke oss med litt mer av den så kalte framsnakkingen av matematikkfaget og dets nytte. [... ] 19 / 23
91 Fra elevene Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Til slutt vil jeg gjerne rose de mange mattelærere over det ganske land som nesten hver dag fortsetter å lære bort og forsøker å holde motivasjonen oppe blant et stort sett uinteressert publikum. Takk. Ikke gi dere! http: // 20 / 23
92 Matematikkfagets vesen Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene 21 / 23
93 Matematikkfagets vesen Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Matematikk... er sentralt for å identifisere, formulere og løse problemer 21 / 23
94 Matematikkfagets vesen Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Matematikk... er sentralt for å identifisere, formulere og løse problemer er viktig for å kommunisere faglig med andre teknologer 21 / 23
95 Matematikkfagets vesen Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Matematikk... er sentralt for å identifisere, formulere og løse problemer er viktig for å kommunisere faglig med andre teknologer bør inneholde beregningsperspektiv 21 / 23
96 Matematikkfagets vesen Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Matematikk... er sentralt for å identifisere, formulere og løse problemer er viktig for å kommunisere faglig med andre teknologer bør inneholde beregningsperspektiv 21 / 23
97 Matematikkfagets vesen Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene Matematikk... er sentralt for å identifisere, formulere og løse problemer er viktig for å kommunisere faglig med andre teknologer bør inneholde beregningsperspektiv Sagt fra industrien: «Den eneste gangen ingeniørene lærer matematikk er i utdanningen. Alle andre fag får de kurs i resten av livet.» 21 / 23
98 Krav til LUB Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene beskrivelsene må derfor inkludere Logisk argumentasjon 22 / 23
99 Krav til LUB Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene beskrivelsene må derfor inkludere Logisk argumentasjon Grunnleggende teoretisk og praktisk forståelse av begreper og ideer 22 / 23
100 Krav til LUB Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene beskrivelsene må derfor inkludere Logisk argumentasjon Grunnleggende teoretisk og praktisk forståelse av begreper og ideer Kunnskap om og ferdigheter i bruk av etablerte teknikker og metoder 22 / 23
101 Krav til LUB Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene beskrivelsene må derfor inkludere Logisk argumentasjon Grunnleggende teoretisk og praktisk forståelse av begreper og ideer Kunnskap om og ferdigheter i bruk av etablerte teknikker og metoder 22 / 23
102 Krav til LUB Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene beskrivelsene må derfor inkludere Logisk argumentasjon Grunnleggende teoretisk og praktisk forståelse av begreper og ideer Kunnskap om og ferdigheter i bruk av etablerte teknikker og metoder Videre bør LUB inneholde Beregningsperspektiv forståelse for muligheter og begrensinger 22 / 23
103 Krav til LUB Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene beskrivelsene må derfor inkludere Logisk argumentasjon Grunnleggende teoretisk og praktisk forståelse av begreper og ideer Kunnskap om og ferdigheter i bruk av etablerte teknikker og metoder Videre bør LUB inneholde Beregningsperspektiv forståelse for muligheter og begrensinger Grunnleggende kunnskap om matematisk problemløsing ved hjelp av algoritmiske teknikker 22 / 23
104 Krav til LUB Planarbeidet i Bergen Krav til læringsutbyttebeskrivelsene beskrivelsene må derfor inkludere Logisk argumentasjon Grunnleggende teoretisk og praktisk forståelse av begreper og ideer Kunnskap om og ferdigheter i bruk av etablerte teknikker og metoder Videre bør LUB inneholde Beregningsperspektiv forståelse for muligheter og begrensinger Grunnleggende kunnskap om matematisk problemløsing ved hjelp av algoritmiske teknikker God forståelse for tradisjonell matematikk og gode ferdigheter i algebra 22 / 23
105 Dette er en ambisiøs plan: 23 / 23
106 Dette er en ambisiøs plan: Forskriften skal sikre en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. 23 / 23
107 Dette er en ambisiøs plan: Forskriften skal sikre en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. i retningslinjene inneholderen rekke kunnskapsog ferdighetskrav som skal innfries. Disse er pålagte 23 / 23
108 Dette er en ambisiøs plan: Forskriften skal sikre en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. i retningslinjene inneholderen rekke kunnskapsog ferdighetskrav som skal innfries. Disse er pålagte Institusjonen bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. 23 / 23
109 Dette er en ambisiøs plan: Forskriften skal sikre en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. i retningslinjene inneholderen rekke kunnskapsog ferdighetskrav som skal innfries. Disse er pålagte Institusjonen bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. Retningslinjene skal være under kontinuerlig utvikling. 23 / 23
110 Dette er en ambisiøs plan: Forskriften skal sikre en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. i retningslinjene inneholderen rekke kunnskapsog ferdighetskrav som skal innfries. Disse er pålagte Institusjonen bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. Retningslinjene skal være under kontinuerlig utvikling. Takk for oppmerksomheten 23 / 23
Utfordringer for de klassiske realfagene : Matematikk
Utfordringer for de klassiske realfagene : Matematikk Jan O. Kleppe, HiOA I regi av FFI, NITO og Tekna: Ingeniørutdanningskonferansen, 11. 12. nov 2012 Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske
DetaljerSamfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,
DetaljerMerknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir
DetaljerNy rammeplan ingeniørutdanningen
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL
DetaljerSamfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,
Detaljer<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5
Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av
DetaljerSTUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår
STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng
DetaljerFagmøtet i data
Fagmøtet i data Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2 To nye forhold Når arbeidet med rammeplanen startet opp forelå to
DetaljerNasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning
Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er fastsatt 03.02.2011 av Kunnskapsdepartementet, og definerer de nasjonale rammer for
DetaljerSkal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.
Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift
DetaljerStudieplan - KOMPiS Matematikk DELTA
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-DELTA Studietilbudet gir ingen grad IE-IMF 2019/2020
DetaljerLUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver
LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel
DetaljerLæreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering
DetaljerLæringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014
Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?
DetaljerSamfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,
DetaljerKvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen
Implementering av det nye kvalifikasjonsrammeverket Bevissthet rundt bruken av nye læringsutbyttebeskrivelser og sammenheng med undervisnings- og evalueringsformer (Status og videre planer) Kvalitetssikring
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerNRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning
NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning Prof. Dr.Techn. Mads Nygård Leder, Nasjonalt råd for teknologi (NRT) Dekan for Sivilingeniørutdanningen, NTNU Visepresident,
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerForskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.
Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning
DetaljerKompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er
DetaljerStudieplan - KOMPiS Lærerspesialistutdanning i matematikk (8-13)
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Lærerspesialistutdanning i matematikk (8-13) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-LSPES-MA8-13 Studietilbudet
DetaljerSTUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*>
STUDIEPLAN studiepoeng Bygger på av og av
DetaljerForskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.
Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok
Detaljerdmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114
dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional
DetaljerNy rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester
Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon
DetaljerNasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning
Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er fastsatt 03.02.2011 av Kunnskapsdepartementet, og definerer de nasjonale rammer for
DetaljerProgramplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011
Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerProgramplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014
Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerEmneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)
Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst
DetaljerGode læringsmål. Petter Nielsen
05.02.2015 Gode læringsmål Petter Nielsen Læringsmål er et sentralt verktøy i studiereformen Helhetstilnærming ved: Programmene til sammen utgjør en balansert portefølje Tydelige læringsmål for det enkelte
DetaljerBACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ
FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap
DetaljerFAGPLAN. Prosess- og gassteknologi studiepoeng
FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Prosess- og gassteknologi - 180 studiepoeng (Process and Gas Technology) Høst 2015 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet
DetaljerMatematikk og fysikk - bachelorstudium
Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:
DetaljerStudieplan - KOMPiS Matematikk 2 (5-10)
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Matematikk 2 (5-10) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering
DetaljerStudieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-NORD Studietilbudet gir ingen
DetaljerStudieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.
dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Godkjent av Styret ved DMMH 03.11.14 Revidert februar 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Universitets-
Detaljer3. Krav til læringsutbytte
Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften
DetaljerA. Overordnet beskrivelse av studiet
A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". MATEMATIKK
DetaljerPlan for realfagskurs (halvårig)
Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske
DetaljerMatematikk og fysikk - bachelorstudium
Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:
DetaljerMN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven
MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
Detaljer2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet
2MMA5101-1 Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet Emnekode: 2MMA5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne
DetaljerFAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK. 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av
FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved Naturvitenskap og teknologi oktober
DetaljerA. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
DetaljerStudieplan 2014/2015
Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 8 Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.
DetaljerBakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis
Kunnskapsdepartementet RETHOS Retningslinjer for helse og sosialfagutdanningene Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Meld St 16 (2016 2017) Kultur for
DetaljerMatematikk og fysikk - bachelorstudium
Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:
Detaljer9 Overgangsordninger fra bachelorgrad til mastergradsstudier
9 Overgangsordninger fra bachelorgrad til mastergradsstudier Nasjonalt råd for teknologisk utdanning har utarbeidet og vedtatt en nasjonal overgangsordning. Den ble vedtatt 15. mai 2013. Overgangsordningen
DetaljerNOKUTs rammer for emnebeskrivelser
29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en
DetaljerHva, hvorfor, hvordan
Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon
Detaljerlærerutdanning og kunst- og kulturfag
NO EN Matematikk 1 I Matematikk 1 arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer. Temaene er arbeid med utviklingen av tallbegrepet og overgangen fra tall til algebra. Det arbeides
DetaljerMGL5MA101 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10
MGL5MA101 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, modul 1 5-10 Matematikk 1, modul 1 5-10 Mathematics 1, module 1 5-10 Studieprogram
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerEvaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Anbefalte endringer av Forskriften ( & Retningslinjene)
Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Anbefalte endringer av Forskriften ( & Retningslinjene) A) Innledning Bakgrunn KD fastsatte ny Forskrift om Rammeplan for Ingeniørutdanning
Detaljer1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk
1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk Emnekode: 1FSD21PH og 1FSD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Denne studieplanen omfatter fagdidaktikk i engelsk
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, videreutdanning
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 5.-10. trinn, videreutdanning Beskrivelse av studiet
DetaljerNasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning
2010 Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning Dokumentet skal være til hjelp og støtte, et oppslagsverk som gir tips og ideer og viser muligheter ved implementering av ny rammeplan. Der retningslinjene
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Innlandet, studiested Hamar.
DetaljerDannelse som element i teknologutdanningene
Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til
DetaljerKVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA
KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning
DetaljerEmnebeskrivelse og emneinnhold
Emnebeskrivelse og emneinnhold Knut STUT 11. mars 2016 MAT-INF1100 Kort om emnet Naturlige tall, induksjon og løkker, reelle tall, representasjon av tall i datamaskiner, numerisk og analytisk løsning av
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". Det
DetaljerHøringsuttalelse fra NSO 2010
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar.
DetaljerNorsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?
Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerUtdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.
Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer
DetaljerKompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er
DetaljerMGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10
MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, modul 2 5-10 Matematikk 1, modul 2 5-10 Mathematics 1, module 2 5-10 Studieprogram
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". MATEMATIKK
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)
Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:53 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerStudieplan 2016/2017
Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 8 Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.
Detaljer2MA Matematikk: Emne 2
2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget
DetaljerProgramfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole
Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.
DetaljerRammeplan for ingeniørutdanning
Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Beskrivelse av studiet Studiet Matematikk
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerForkurset hva er det formelt?
Forkurset hva er det formelt? Ikke under UH-loven Ikke under opplæringsloven (Ikke under fagskoleloven eller voksenopplæringsloven) Ingen egen forskrift fastsatt av departementet. Nevnt i opptaksforskriften
DetaljerFagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.
Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys
DetaljerProgramfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole
Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK
DetaljerElektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag
Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til
Detaljerhandlekraftige ingeniører Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren , Gardermoen 11 april 2011
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren 2015-2025, Gardermoen 11 april 2011 Forskning
Detaljer1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerNasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard
Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Saksliste for NRTs separatmøte NRT-sak 1/16 Godkjenning av innkalling
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerStudiepoenggivende praksis
Fagmøte Studiepoenggivende praksis Ole Bernt Thorvaldsen Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2 Det har skjedd mye siden
Detaljer