Utfordringer for de klassiske realfagene : Matematikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utfordringer for de klassiske realfagene : Matematikk"

Transkript

1 Utfordringer for de klassiske realfagene : Matematikk Jan O. Kleppe, HiOA I regi av FFI, NITO og Tekna: Ingeniørutdanningskonferansen, nov 2012 Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 1 / 22

2 Utfordringer i lys av ny rammeplan. Overordnede mål og Visjon Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Kjennetegn og indikatorer NY RAMMEPLAN. Starter med en historisk tilbakeblikk Rammeplanen for 3. årig ing.utdanning av 24. jan Høgskolereformen av 1. aug 1994: 98 mindre statlige høgskoler ble slått sammen til 26 større enheter Rammeplanen for ing.utdanning av 22. nov. 1996, med ganske detaljert pensum i matematikk. Får rammeplanen for ing. utdanning av 1.des. 2005, mye mindre detaljert, men omfanget av matematikk og statistikk (minst 25), fysikk (minst 10).. er angitt i studiepoeng NOKUT undersøkelse gjennomføres i Denne leder til Rammeplanen for ing.utdanning av 3. febr. 2011, med virkning fra 1.jan Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 2 / 22

3 NOKUTs rapport Overordnede mål og Visjon Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Kjennetegn og indikatorer Pressemelding, Nr.: Overskrift: NORSK INGENIØRUTDANNING HOLDER MÅL NOKUTs evaluerer 19 ingeniørutdanningsinstitusjoner med om lag 7500 studenter (derav 17,4 prosent kvinner) fordelt på fem studieprogram; kjemi, data, bygg, maskin og elektro. Konklusjonen er at kvaliteten er god. Utdanningen forener en teoretisk basis med praktiske ferdigheter, sier statsråden. Yrkesnær utdanning på grunn av nært samarbeid med det regionale næringslivet. Kompetansen oppleves som relevant. Stort frafall og lav gjennomstrømming Jeg er opptatt av at den videre kvalitetsutviklingen må skje i nær dialog med sektoren, sier statsråd Tora Aasland. Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 3 / 22

4 Overordnede mål og Visjon Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Kjennetegn og indikatorer NOKUTs anbefalinger (i henhold til rapporten) Nasjonal samordning av utdanningstilbudet innen ulike teknologiområder og ulike regioner (SAK) Opptak til TRES og Y-veien må kvalitetssikres. Bedre forutsetninger for forskningsbasert undervisning, i første omgang ved at høgskolene tildeles midler til forskning Obligatorisk for alle faglærere å ta et kurs i pedagogikk Utdanningenes internasjonale tilknytning må prioriteres Gjennomstrømning Det bør gjennomføres et forsøk med karakterkrav i matematikk for opptak til ingeniørutdanning. Det bør foretas en gjennomgang på nasjonalt nivå av innholdet i og kravene til matematikken i videregående skole. Relevante tiltak må iverksettes. Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 4 / 22

5 Overordnet mål for ingeniørutdanningen Overordnede mål og Visjon Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Kjennetegn og indikatorer Det dreier seg om å UTDANNE DYKTIGE INGENIØRER VISJON: Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! Rammeplanutvalget utdypet visjonen av fremtidens ingeniør slik: Du må arbeide innovativt, strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere altså være en god entreprenør. Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 5 / 22

6 Overordnede mål og Visjon Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Kjennetegn og indikatorer Ved siden av realfag og teknologiske fag er språklige ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig. Samhandling er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må være god til å arbeide selvstendig og i team både med ingeniører fra egen og andre fagretninger og med fagpersoner fra andre profesjoner Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har stor påvirkning på samfunnet! Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 6 / 22

7 Rammeplanen Overordnede mål og Visjon Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Kjennetegn og indikatorer Forskrift om RAMMEPLAN for ingeniørutdanning (3-årig bachelor). Den er kortfattet, overordnet og generell. Tar med noen godbiter : Forskriften skal sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning at institusjonene legger til rette for en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 7 / 22

8 Overordnede mål og Visjon Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Kjennetegn og indikatorer at teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Eksempler på indikatorer tilknyttet kjennetegnene: Integrert og helhetlig utdanning Matematikk er et verktøy som fagmiljøet og studentene bruker bevisst og aktivt i de andre fagene Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 8 / 22

9 Utfordringer UTFORDRING 1: At matematikken brukes effektivt i de tekniske fagene. Motstykket må være at matematikkemnene er relevane for de tekniske fagene. At fagene henger sammen. Matematikken integreres i andre fag? I hovedsak Nei. Faget vil smuldre bort. (Eks fysikk i skolen) Virker forstyrrende for læring når grunnlaget ikke er på plass Mindre omfangsrike/linjespesifikke emner kan muligens integreres, men da med detaljerte emnebeskrivelser At emnene skal ha faglig sammenheng Egne matematikk-kurs for hvert studieprogram? I hovedsak Ja. Ingen nivåsenkning Gir rom for linjespesifikke eksempler. Virker motiverende Gruppene blir mindre. Bedre kontakt med studentene Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 9 / 22

10 Utfordringer Matematikken felles for mange studieprogram? Er ressursbesparende En del emner er felles for alle linjene Er et dikusjonstema. Jeg mener det kan gå an med et matematikk kurs felles for alle linjer i noen sentrale emner. Eksemplene blir ikke så linjespesifikke, men kan likevel være andvendte Eks: Den deriverte er forandring per tidsenhet. Mange anvendte oppgaver er mulig. Det samme for integrasjon Fellesemner i 1. studieår (Ma 1): Derivasjon, Integrasjon, diffligninger og lineær algebra. Ma 1 noenlunde lik for alle ingeniørutdanninger, vil være bra for mobilitet. Felleseksamen? (vil heve nivå vesentlig!) Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 10 / 22

11 Utfordringer UTFORDRING 2: At grunnlaget i matematikk ved inngangen til studiet for mange er mangelfulle. TRES, Y-vei og stor variasjon fra VGS Bør ta hånd om alle, med differensiert tilbud. Fristende å senke nivå med tanke på gjennomstrømning. Bedre med repetisjonskurs og andre tiltak. Hva med karakterkrav i 2R fra VGS? (og krevende matematikkvalgfag som må tas for andre?) Overraskende ofte at utdanningene selv motsetter seg dette. Overraskende ofte at tilbakemeldingene er gode etter en tid. Noen ing.utdanninger går foran? Hvis depart. vil gå inn for NOKUTs forslag om karakterkrav, så hva med en økonomisk gulerot? Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 11 / 22

12 Utfordringer UTFORDRING 3: GJENNOMSTRØMNING Forrige utfordring 2 var egentlig om dette. Differensiert tilbud med forpliktelser for studentene. Mange seriøse studenter, men også noen useriøse. Bør stille krav istedenfor å senke nivå. Til ettertanke: Snakker om kvalitet, mens vi samtidig tilpasser nivået slik at strykprosenten ikke blir for høy. Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 12 / 22

13 Flere utfordringer Oppsummering Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Retningslinjene skal sammen med forskriften og merknadene sikre nasjonale standarder og bidra til en nasjonal koordinering på studieprogram- og studieretningsnivå. Der det i disse nasjonale retningslinjene er definerte læringsutbyttebeskrivelser, er disse førende. Retningslinjene skal være under kontinuerlig utvikling. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT, har ansvaret for dette. Læringsutbytte: Kunnskap, Ferdigheter og Generell kompetanse er formulert i generelle vendinger, men ganske konkret for en del fag, f.eks matematikkfaget. Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 13 / 22

14 Flere utfordringer Oppsummering Innledning om matematikkfaget Matematikk har flere viktige roller i ingeniørutdanningen. Faget er et sentralt verktøy for å identifisere, formulere og løse problemer innen alle ingeniørfagene. Matematikk er viktig for å kommunisere faglig med andre teknologer, nasjonalt og internasjonalt. Grunnleggende matematikkfaglige kunnskaper er fundamentet for innovasjon, nytenkning og videreutvikling av matematikkbasert kompetanse i et livslangt læringsperspektiv. En solid basis i matematikk er derfor sentral i hele ingeniørutdanningen og for ingeniørprofesjonen. Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 14 / 22

15 Innledning om matematikkfaget Flere utfordringer Oppsummering Ingeniørmatematikk er ofte tilnærmet likt uavhengig av land. I forskriften står det at matematikk skal ha et nivå som er vanlig internasjonalt. (cf. Europ. Soc. Engineer. Educat. (SEFI)) Matematikkutdanningen bør ha et tydelig beregningsperspektiv med vekt på grunnleggende forståelse for mulighetene og begrensningene både ved analytiske og beregningsmessige løsningsmetoder... Det må understrekes at grunnlaget for en kreativ bruk av beregninger er god forståelse for tradisjonell matematikk og gode ferdigheter i elementær algebra. Det bør inngå minst 20 studiepoeng matematikk (minst 10 studiepoeng være fellesemner) i utdanningen. Høgskolene står fritt om dette er et kurs undervist samlet for alle program, eller ei. Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 15 / 22

16 Kunnskap Flere utfordringer Oppsummering Læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om problemløsning og modellbygging som verktøy for å løse ingeniørproblemer. Kandidaten har grundig kunnskap innen kjerneområdene derivasjon, integrasjon og differensiallikninger. Kandidaten har grundig kunnskap innen kjerneområdet matriser til og med egenverdier innen lineær algebra. Kandidaten har gode kunnskaper om komplekse tall, funksjoner av flere variable, potensrekker og differenslikninger. Kandidaten har gode kunnskaper om numeriske beregninger og deres muligheter og begrensninger. Kandidaten har gode kunnskaper i andre matematiske emner som er relevante for det aktuelle fagfeltet Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 16 / 22

17 Ferdigheter Flere utfordringer Oppsummering Ferdigheter (noen) Kandidaten kan formulere ingeniørfaglige problemer på matematisk form. Kandidaten kan løse problemer både ved analytiske og numeriske metoder Kandidaten har god regneferdighet. UTFORDRING 4 God regneferdighet (gode ferdigheter i algebra). Egentlig er dette noe som de skulle ha ved studiestart Like nødvendig for matematikken som det å kunne lese for norskfaget. Stille opp ligninger og LØSE dem. Skal man lære mye, må man kunne snu formler og forstå ting. Det dreier seg om å kunne regne Til ettertanke: Reformene i vgs blir aldri vellykket hvis ikke det å kunne regne i vid forstand vektlegges. Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 17 / 22

18 Generell kompetanse Flere utfordringer Oppsummering Generell kompetanse (noen) Kandidaten kan bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger. Kandidaten har forståelse for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger Kandidaten har matematiske forståelse som kan gi grunnlag for livslang læring Sagt fra industrien: «Den eneste gangen ingeniørene lærer matematikk er i utdanningen. Alle andre fag får de kurs i resten av livet.» Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 18 / 22

19 UTFORDRING 5 Flere utfordringer Oppsummering Modellbygging for å løse (ingeniør)problemer (f.eks at endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger) Fordampning er proporsjonal med overflaten Still opp diffligning dv dt = k O Volum av kule V = 4πr 3 O = 4πr 2 3 Vurdering/eksamen Ulike vurderingsformer kan være aktuelle: Avsluttende skriftlig eksamen, muntlig eksamen, mappevurdering, individuell muntlig prøve, praktisk prøve, skriftlig prøve... Dersom flere vurderingsformer er tellende på sluttvurderingen skal alle enkeltvurderinger være bestått, og individuell vurdering skal inngå. Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 19 / 22

20 Utfordringer Flere utfordringer Oppsummering UTFORDRING 6 Det mest nye emnet er: Numeriske metoder og Beregninger At vi ikke makter å inkludere beregningsperspektivet Er kompetansen blant matematikklærerne god nok? Unngå ferdig matematikkpakke (Mathematica, Maple)? Hvis programmering skal inn for å vitalisere beregninger, så burde selve programmeringen vært tatt i et annet fag (jmf. Mat. Inst., Universitet i Oslo) Gå ut over andre emner som står eksplisitt i læringsutbytte. At man blir altfor beregningsfrelst (nesten bare dette emnet betyr noe) Isåfall kanskje bedre med ferdig pakke likevel. Her er det avveininger som må gjøres. Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 20 / 22

21 Utfordringer Flere utfordringer Oppsummering UTFORDRING 7 At vi ikke holder høyt nok nivå i matematikkfaget i ingeniørutdanningen, hverken nasjonalt eller internasjonalt. Tar for mange kompromisser for ikke å få for høy stryk Bukken og havresekken Er tilbakemeldingene fra industri og næringsliv tilfredsstillende? NOKUT Institusjonen bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. Hva med 3-prikkere til eksamen, sånn som til førerprøven? Er alle emnene i læringsutbytte 3-prikkere? Studenten: Mye huller i statuen, men står likevel Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 21 / 22

22 Oppsummering Flere utfordringer Oppsummering OPPSUMMERING Er en ambisiøs plan og utfordringene er mange: Forskriften skal sikre en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Læringsutbytte i retningslinjene inneholderen rekke kunnskapsog ferdighetskrav som skal innfries. Disse er pålagte Retningslinjene skal være under kontinuerlig utvikling. Takk for oppmerksomheten Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske realfagene 22 / 22

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, 4. 5. okt 2011 1 / 23 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23 Kjennetegn og

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

Fagmøtet i data

Fagmøtet i data Fagmøtet i data Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2 To nye forhold Når arbeidet med rammeplanen startet opp forelå to

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er fastsatt 03.02.2011 av Kunnskapsdepartementet, og definerer de nasjonale rammer for

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

3. Krav til læringsutbytte

3. Krav til læringsutbytte Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

NORDMAT, Oslo. virkelig IEEE. et redskapsfag for ingeniøren? Trond Clausen Høgskolen i Telemark. Er ingeniørmatematikk

NORDMAT, Oslo. virkelig IEEE. et redskapsfag for ingeniøren? Trond Clausen Høgskolen i Telemark. Er ingeniørmatematikk IEEE Er ingeniørmatematikk virkelig et redskapsfag for ingeniøren? Trond Clausen Høgskolen i Telemark NORDMAT, Oslo 7./8. november 2006 Undersøkelsen gjelder: GRUNNLEGGENDE MATEMATIKK PÅ FIRST CYCLE/UNDERGRADUATE

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

STUDIEPLAN. <0> studiepoeng.

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*> STUDIEPLAN studiepoeng Bygger på av og av

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Beregninger i ingeniørutdanningen

Beregninger i ingeniørutdanningen Beregninger i ingeniørutdanningen John Haugan, Høyskolen i Oslo og Akershus Knut Mørken, Universitetet i Oslo Dette notatet oppsummerer Knuts innlegg om hva vi mener med beregninger og Johns innlegg om

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er fastsatt 03.02.2011 av Kunnskapsdepartementet, og definerer de nasjonale rammer for

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning

NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning Prof. Dr.Techn. Mads Nygård Leder, Nasjonalt råd for teknologi (NRT) Dekan for Sivilingeniørutdanningen, NTNU Visepresident,

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Emnebeskrivelse og emneinnhold

Emnebeskrivelse og emneinnhold Emnebeskrivelse og emneinnhold Knut STUT 11. mars 2016 MAT-INF1100 Kort om emnet Naturlige tall, induksjon og løkker, reelle tall, representasjon av tall i datamaskiner, numerisk og analytisk løsning av

Detaljer

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard

Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Saksliste for NRTs separatmøte NRT-sak 1/16 Godkjenning av innkalling

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

Vurdering av vanskelighetsgrad og arbeidsmengde i 3MX og R2-settene

Vurdering av vanskelighetsgrad og arbeidsmengde i 3MX og R2-settene av vanskelighetsgrad og arbeidsmengde i 3MX og R2-settene Jan O. Kleppe Fakultat for Teknologi, Kunst og Design, HiOA Årsmøte i Norsk Matematikkråd, 17. 19. sept 2014 Jan O. Kleppe Vanskelighetsgrad og

Detaljer

handlekraftige ingeniører Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren , Gardermoen 11 april 2011

handlekraftige ingeniører Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren , Gardermoen 11 april 2011 Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren 2015-2025, Gardermoen 11 april 2011 Forskning

Detaljer

Integrere beregninger på datamaskin gjennom hele bachelor-studiet? UiO er ledende

Integrere beregninger på datamaskin gjennom hele bachelor-studiet? UiO er ledende Integrere beregninger på datamaskin gjennom hele bachelor-studiet? UiO er ledende Mange realistiske spørsmål kan vi ikke svare på uten å bruke beregninger: Hva vil havnivået være om 30 år? Hvordan kan

Detaljer

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". MATEMATIKK

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag

Detaljer

lærerutdanning og kunst- og kulturfag

lærerutdanning og kunst- og kulturfag NO EN Matematikk 1 I Matematikk 1 arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer. Temaene er arbeid med utviklingen av tallbegrepet og overgangen fra tall til algebra. Det arbeides

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram Utdanningen gir undervisningskompetanse i to realfag i tillegg til kompetanse i teknologi. Programmet passer godt for dem som vil bli lektor

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 17.10.08 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/872 EVALUERING AV INGENIØRUTDANNINGEN I NORGE - FORELØPIG ORIENTERING Saken i korte trekk Nasjonalt

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskap har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:53 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag

Detaljer

Plan for realfagskurs (halvårig)

Plan for realfagskurs (halvårig) Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". Det

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Fagmøte angående Forkurs Realfagsgruppens arbeid

Fagmøte angående Forkurs Realfagsgruppens arbeid Fagmøte angående Forkurs Realfagsgruppens arbeid Emner vi tar opp i gruppearbeidet Vi trenger emnebeskrivelser i realfagene Hvor ofte skal eksamener arrangeres, og hvilken type skal de være? Skal være

Detaljer

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/11 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 14.mars 2013 DAG Endret Audioteknologi til Signalbehandling

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Introduksjon: Overordnet mål for treårig bachelor

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering...

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Dato : 01.11.2010 Vår ref. : 2010/1412-8977/2010 Deres ref.. : 201003848 /jmb Deres dato: : 23.07.2010 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO HØRINGSSVAR - UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMEPLAN

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

A. Overordnet beskrivelse av studiet

A. Overordnet beskrivelse av studiet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Studieåret 2017/2018

Studieåret 2017/2018 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet og på videregående skole som ønsker

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Studieprogram M-RETEKLU, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:11 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag Heltid/deltid:

Detaljer

MGL5MA101 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10

MGL5MA101 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10 MGL5MA101 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, modul 1 5-10 Matematikk 1, modul 1 5-10 Mathematics 1, module 1 5-10 Studieprogram

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2010 Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning Dokumentet skal være til hjelp og støtte, et oppslagsverk som gir tips og ideer og viser muligheter ved implementering av ny rammeplan. Der retningslinjene

Detaljer

Studiepoenggivende praksis

Studiepoenggivende praksis Fagmøte Studiepoenggivende praksis Ole Bernt Thorvaldsen Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2 Det har skjedd mye siden

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

9 Overgangsordninger fra bachelorgrad til mastergradsstudier

9 Overgangsordninger fra bachelorgrad til mastergradsstudier 9 Overgangsordninger fra bachelorgrad til mastergradsstudier Nasjonalt råd for teknologisk utdanning har utarbeidet og vedtatt en nasjonal overgangsordning. Den ble vedtatt 15. mai 2013. Overgangsordningen

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Fra program til emner

Fra program til emner Fra program til emner Knut Mørken Seminar for emne- og semesterkomiteer 29. mars 2016 Utfordringer Testing av undervisningsformer i hytt og Ikke oppdatert undervisningsmateriell pine? Sammenheng mellom

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan. Utkast

Høgskolen i Telemark. Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan. Utkast Høgskolen i Telemark Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan Utkast 04.06.2009 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) fastslår at evalueringsrapportens hovedkonklusjoner

Detaljer

MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10

MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10 MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, modul 2 5-10 Matematikk 1, modul 2 5-10 Mathematics 1, module 2 5-10 Studieprogram

Detaljer