Fellesfagmøte. ingeniørfaglig yrkesutøvelse og.

Transkript

1 Fellesfagmøte Samfunnsfag og Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder

2 Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2

3 Det har skjedd mye siden første rammeplan kom Samfunns- og næringsliv Teknologi Grunn og videreutdanning Lovverk 3

4 To nye forhold Når arbeidet med rammeplanen startet opp forelå to nye forhold i forhold til tidligere rammeplaner: En evaluering dokumenterte svakheter i dagens utdanning Et kvalifikasjonsrammeverk krav om å beskrive utdanningen i form av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) Hva med SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig Konsentrasjon)? 4

5 Indikatorene en nyttig sjekkliste (Nytt) Oppdaterte t og varierte lærings- Læringsformer er forankret i og vurderingsformer oppdaterte ingeniørdidaktiske kvalifikasjoner. Samarbeid om læringsformer med andre fagmiljøer, herunder pedagogiske. Variasjon i lærings- og vurderingsformer. Eksempel: Ingeniørdidaktikk satsningsområde! 5

6 CSE Computers in Science Education Beregningsorientert utdanning CSE har blitt utprøvd ved UiO. Har blitt lagt merke til internasjonalt ligger i front. Sammenfallet med utviklingen av CSE og innføringen av ny rammeplan som er læringsutbyttebeskrivelsesbasert, ttebeskri elsesbasert gir oss nå en unik mulighet. 6

7 Ingeniørfag (profesjonen) Ingeniørfag (profesjonen) innebærer tekniske fag med nødvendige grunnlagsfag som matematikk, fysikk, kjemi, statistikk, samfunnsfag, økonomi etc., og at fagene ses i systemmessig sammenheng. Videre er arbeidsmetodikk sentralt, herunder nytenkning, identifisering av problemer, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering (syntese), evaluering (innbefatter også konsekvensvurdering) valg, rapportering og realisering/ entreprenørskap. 7

8 Sammenheng Institusjonene legger til rette for en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. 8

9 Rammeplanen definer få emner eller har få krav om hva som skal være egne emner eller fag. Rammeplanen fokuser på helheten og integrasjonen av elementene i utdanning. Det er to nye elementer: Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Ingeniørfaglig systemtenkning Verken samfunnsfag eller miljø er definert som egne fag eller emner. 9

10 Likhet Med felles forstås at studentene skal oppnå det samme læringsutbyttet. Dette medfører at institusjonen har frihet til å velge innhold, organisering og vurderingsform for å oppnå dette. (Fra departementets merknader) Læringsutbytte er utfordrende når det gjelder å tenke godkjenning eller fritak. Likt læringsutbytte betyr at studentene skal ha tilsvarende læring. 10

11 Tilsvarende Motsvarende (adj); Jevngod, liknende, like bra, likeverdig Korresponderende d (adj); overensstemmende, ekvivalent Lignende (adj); beslektet, nærstående, Lik (adj); slik som, liksom Parallell (adj); jamsides, likeløpende Motsvarende (verb) (adj); tilsvarende Ekvivalerende (verb); erstattende, oppveiende, utjevnende Betyende(verb); innebærende, medførende, representerende Oppveiende (verb); balanserende, avbalanserende, utliknende, kompenserende, 11

12 Ansvaret og friheten til institusjonene Kun ett emnet er definert i Rammeplanen og det er bacheloroppgaven omfang 20 studiepoeng Institusjonene har selv ansvar for å utarbeide utdanningsprogram hvor alle studentene (som tildeles bachelorgraden) oppnår det læringsutbytte som står i 2 i rammeplanen. OBS: Det er krav om at læringsutbyttet skal være oppnådd for å få ståkarakter. Læringsutbyttet er ikke noe som er standard for middelsstudenten. Læringsutbyttebeskrivelsene i De nasjonale retningslinjene er førende. 12

13 Læringsutbyttebeskrivelser i 2 Kunnskap ( 4 av 5) Kandidaten har bred kunnskap k som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning. Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, t ikli ingeniørens i rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. 13

14 Læringsutbyttebeskrivelser i 2 Ferdigheter (3 av 59 Kandidaten kan anvende kunnskap k og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg. Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. 14

15 Læringsutbyttebeskrivelser i 2 Generell kompetanse (3 av 4) Kandidaten har innsikt ikt i miljømessige, i helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. 15

16 Transferable Skills Eur-ace function effectively as an individual and as a member of a team; use diverse methods to communicate effectively with the engineering community and with society at large; demonstrate awareness of the health, safety and legal issues and responsibilities of engineering practice, the impact of engineering solutions in a societal and environmental context, and commit to professional ethics, responsibilities and norms of engineering practice; demonstrate an awareness of project management and business practices, such as risk and change management, and understand their limitations; recognise the need for, and have the ability to engage in independent, life-long learning. standards/ 16

17 Rundskriv F-02/2011 Skal ambisjonene med den nye ingeniørutdanningen realiseres, forutsettes en bevisst involvering av ledelsen ved institusjonene. Et økt samarbeid for å oppnå arbeidsdeling, profilerte studieprogram med færre studieretnings- og fagtilbud og mer robuste fagmiljø krever også en strategisk forankring i institusjonenes styre. 17

18 Rundskriv F-02/2011 Departementet ber om at ledelsen ved institusjonene legger forholdene til rette for at fagmiljøet kan utvikle ingeniørutdanningen i samsvar med ny rammeplan. Det er viktig at det sikres gode faglige prosesser internt ved institusjonen, med bred involvering av personell innenfor både realfag, teknologifag og samfunnsfag, teori, praksis og studieadministrasjon. d i i t Videre må det legges til rette for at fagmiljøene deltar aktivt for å oppnå forventet nasjonal samordning og bidrar til økt internasjonal kvalitet på ingeniørutdanningen. 18

19 SAK - Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon er viktig for den vidare utviklinga av universitets- og høgskolesektoren. Departementet meiner at SAK er eit godt og verksamt tiltak for kvalitetsheving som har gitt gode resultat. Det er likevel fleire institusjonar som har eit breiare utdannings-tilbod enn det er fagleg og økonomisk grunnlag for. Det er framleis behov for meir spissing og konsentrasjon av innsatsen gjennom at kvar institusjon i samspel med andre peiker ut faglege satsingar og tydeleggjer profilen ved institusjonen. I tillegg til å medverke til meir robuste fagmiljø, skal SAKpolitikken fremje nødvendig tverrfagleg samarbeid.

20 SAK- brev fra KD UHR/NRT er tildelt de 4 millionene til arbeidet med SAK. Samlet rapport for de til sammen 8 millionene skal leveres innen 1. juni 2013.Departementet skriver blant annet: Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning forutsetter en vesentlig omlegging av utdanningene og forventes å bidra til betydelige kvalitetsfremmende endringsprosesser. SAK-prosessene skal bidra til å heve den faglige kvaliteten og legge til rette for fremtidsrettede ingeniørutdanninger med robuste fagmiljøer og profilering av utdanninger og institusjoner i samsvar med regionale og nasjonale behov. Departementet vil følge opp implementeringen av ny rammeplan og SAK-arbeidet i styringsdialogen med institusjonene. 20