Teknologi og realfag - Bærebjelker i kunnskapssamfunnet

Transkript

1 Teknologi og realfag - Bærebjelker i kunnskapssamfunnet Rapport om implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning, SAK- samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon innenfor høyere teknologisk utdanning og beregningsorientert utdanning, CSE - Computing in science education. 1

2 I

3 Sammendrag Hensikten med denne rapporten er å gi en samlet og helhetlig vurdering av det arbeidet Universitetsog høgskolerådet, UHR, ved Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT, har koordinert for å legge til rette for innføring av ny rammeplan i ingeniørutdanning, SAK - samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, og beregningsorientert utdanning, CSE - Computing in science education. Målgruppe for rapporten er institusjoner som tilbyr ingeniørutdanning ved deres styrer, ledelse og fagpersoner i utdanningene, og Kunnskapsdepartementet som oppdragsgiver. Arbeidet med SAK i ingeniørutdanning er omfattende og krevende. Først høsten 2012 ble ny rammeplan implementert i full bredde, og mange av elementene i rammeplanen er fortsatt under planlegging. Denne implementeringsprosessen er også en del av prosjektet som rapporteres. Det har vist seg at skal en lykkes med SAK er det nødvendig å bygge opp et fungerende og tillitsskapende nettverk mellom de aktuelle fagmiljøenes grunnplan og aktuell ledelse. Fagmøtene, som har vært sentrale i prosessen, er det viktigste redskap i så måte. Arbeidet med CSE- Computing in science education påpeker at etablering av et mer helhetlig perspektiv på tvers av fag har vist seg krevende. Dette er helt analogt med utfordringen man møter i det å innføre et mer helhetlig perspektiv i tråd med den nye rammeplanen: Det krever en større grad av lokalt samarbeid om utdanningene og studieprogrammene enn det er tradisjon for. Det er tydelige tegn på økende bevissthet om at både CSE og generelt helhetsperspektiv i utdanningene er viktig. Det kan ikke forventes at veletablerte tradisjoner endres over natten slike kulturendringer vil, og bør, ta noe tid. Mange av de ulike arrangementene har resultert i at institusjoner har invitert foredragsholdere, ressurspersoner fra andre institusjoner eller næringslivsrepresentanter til sine institusjoner for å møte større grupper av ansatte. Denne åpenheten i forhold til erfaringsdeling og det å lære av hverandre er et resultat av SAK-satsningen som er svært verdifull i forhold til videre utvikling. Prosjektet, et endrings- og utviklingsprosjekt, har bidratt til både personresultater og saksresultater: Kunnskap om andre fagmiljøer, læringsutbytte og SAK Bedre forståelse av mulighetene i rammeplanen og i beregningsorientert utdanning Økt faglig samarbeidserfaring Nasjonale retningslinjer ferdigstilt og forankret. Viser større spredning av spesialiseringsretninger enn antatt Dokumenterte hindringer for SAK Økt faglig samarbeid Arbeidsformen har vært en løs matriseorganisering, det vil si at prosjekteier/prosjektleder ikke har hatt noen direkte påvirkning på prosjektdeltakernes tid og oppgaver. Dette har vært en utfordring i prosjektet. Prosjektet har identifisert klare utfordringer relatert til at SAK-satsningen får de politisk ønskede resultater: Det er store hindringer for konkrete SAK-resultater i finansieringssystemet til institusjonene, og i lokale forskrifter samt i faglige og administrative rutiner. Institusjonenes lokale og regionale ansvar motvirker nasjonal arbeidsdeling og mobilitet. Det er til dels store forskjeller i hvordan rammeplanen så langt er implementert ved de forskjellige institusjonene, men et godt klima for videre samarbeid om dette er utviklet. I

4 Det kreves mye arbeid for å få rotfestet kjennetegn og indikatorer og bruken av disse i institusjonene slik at de, slik de er ment å være, blir et aktivt og nyttig verktøy i kvalitetsutvikling. Dette arbeidet må følges opp av NOKUT og Kunnskapsdepartementet hvis målet om dette skal realiseres. Dersom SAK skal nå ønskede politiske mål er det en forutsetning at det gjøres en innsats på politisk plan for å bidra til at finansieringssystemet ikke fortsetter å ha utilsiktede virkninger som å motvirke nasjonal mobilitet og deling. II

5 Forord Hensikten med denne rapporten er å gi en samlet og helhetlig vurdering av det arbeidet Universitetsog høgskolerådet, UHR, ved Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT, har koordinert for å legge til rette for innføring av ny rammeplan i ingeniørutdanning, SAK - samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, og beregningsorientert utdanning, CSE - Computing in science education. Målgruppe for rapporten er institusjoner som tilbyr ingeniørutdanning ved deres styrer, ledelse og fagpersoner i utdanningene, og Kunnskapsdepartementet som oppdragsgiver. Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og definerer nasjonale rammer for ingeniørutdanningene. Retningslinjene, som er utviklet, skal sammen med forskriften og merknadene sikre nasjonale standarder og bidra til en nasjonal koordinering på studieprogram- og studieretningsnivå. Arbeidet som rapporten bygger på har vært gjennomført i perioden Prosjektet er en støtte til det arbeidet institusjonene er pålagt å gjøre gjennom sine tildelingsbrev, og til den nasjonale dugnaden implementering av ny rammeplan er forventet av Kunnskapsdepartementet å være. Arbeidet har vært organisert som et endrings- og utviklingsprosjekt med UHR som prosjekteier, NRTs arbeidsutvalg som styringsgruppe, og ledet/koordinert av NRTs sekretariat. Deltakere har vært alle institusjoner som gir ingeniørutdanning eller relevante realfagsutdanninger, med ledere og fagpersoner fra ulike MNT-områder. NRT samarbeider aktivt med Det nasjonale fakultetsmøte for realfag, NFmR, om å samordne, styrke og utvikle disse viktige fagfeltene. NRTs totale ramme for prosjektet er 8 mill. kroner. Først fikk UHR ved NRT en tildeling på 4 mill. kroner for arbeidet med nasjonale retningslinjer til den vedtatte forskriften, samt implementering av denne. Senere ble en ny tildeling på 4 mill. kroner for SAK i ingeniørutdanning gitt. Dette arbeidet skulle bygge videre på de pågående prosessene. NRTs midler har vært en støtte til et arbeid institusjonene er pålagt å gjøre. I tillegg har UiO ved MN-fakultetet mottatt kr for arbeidet med implementering av CSE computing in science education, og gi bidrag til dette ingeniørutdanningene. Først høsten 2012 ble ny rammeplan implementert i full bredde, med opptak av studenter i første årskurs etter ny rammeplan ved alle institusjoner. Mange av elementene som institusjonene skal implementere er fortsatt under planlegging og vil tidligst gjennomføres neste studieår. Implementeringsarbeidet og arbeidet med SAK i ingeniørutdanning er omfattende og krevende. Prosjektet har søkt å bidra til god sammenheng og overgangsordning mellom 3-årig bachelorgrad og 2- årig mastergrad, og både institusjoner med hovedvekt på bachelor, master og 5-årig integrert utdanning har deltatt aktivt. Rapporten dokumenterer prosjektets måloppnåelse. Den gir en helhetlig vurdering av arbeidet gjort i prosjektperioden. Realisering av formålet er avhengig av bruken av prosjektleveransen. Rapporten ser også fremover og gir innspill til videre arbeid. Vi vil takke alle institusjonene ved aktivitetsansvarlige og prosjektdeltakerne for et godt samarbeid og en utviklingsorientert tilnærming til faglige og kulturelle utfordringer. For NRTs arbeidsutvalg Mette Mo Jakobsen UHRs Sekretariat III

6 IV

7 Innholdsfortegnelse Sammendrag... I Forord... III Innholdsfortegnelse... V 1 Innledning Bakgrunn og motivasjon Formål Mål Metodikk og metoder Rapportens struktur Overordnet blikk på resultater av arbeidet Økt kvalitet i ingeniørutdanning og robuste fagmiljøer Interessenter Evaluering av ingeniørutdanningene og ny rammeplan SAK - Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Realfagstrategien NOKUTs forslag til ny tilsynsordning og arbeidet med utdanningskvalitet Kunnskapspyramiden Tilstandsrapport MNT Forventninger fra nærings- og arbeidslivet Trender i internasjonal ingeniørutdanning Status for aktiviteter i prosjektet Fagfeltene Maskin Bygg Elektro Data Kjemi Implementering av nye emner i ingeniørutdanning Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Ingeniørfaglig systemtenkning V

8 3.3 Felles nasjonale nettressurser Internasjonalisering Praksis Forskningsbasert utdanning Karakterbeskrivelser bacheloroppgave Samfunnsfag i ingeniørutdanning Matematikk og realfag Sammenheng mellom de ulike utdanningsnivåene Alternative opptaksveier Overgang til master Rekruttering, gjennomføring og frafall Pedagogikk og fagdidaktikk Computing in Science Education, CSE Profilering og spesialisering Norgeskart over profil og tilbud innen ulike fagfelt SAK-spørreundersøkelse Institusjonenes rapport og planer Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig konsentrasjon- eksempler SAK-resultater fra Oslofjordalliansens teknologiprosjekt Samarbeid blant storbyhøgskolene HiST, HiB og HiOA SAK-aktiviteter på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) ved UiS SFU Senter for fremragende utdanning - søknader Konklusjon Prosjektets resultater Egenevaluering av prosjektet Anbefalinger om videre arbeid Referanser og litteratur VI

9 1 Innledning Dette kapittelet omhandler bakgrunn og motivasjon for prosjektet. Videre er formålet, hovedmålene, organisering og gjennomføring av prosjektet beskrevet. Rapportens struktur og noen viktige resultater av arbeidet er oppsummert til slutt. 1.1 Bakgrunn og motivasjon Samfunnets raske utvikling skaper behov for en fremtidig teknologiutdanning som er fleksibel og kan endre seg hurtig, samtidig som den bygger på sterke basiskvalifikasjoner. Vi trenger flere - det er mangel på kompetanse ute - på tross av bedre rekruttering. Det er i dag frafall fra utdanningene og lav gjennomstrømning. Utdanningene til ingeniør, sivilingeniør og master i MNT-fag må være attraktive, frafallet må reduseres. NOKUT har evaluert norsk ingeniørutdanning og ny fastsatt rammeplan er under implementering. I 2 i forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning beskrives læringsutbytte for en kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. En slik ramme gir både store muligheter og utfordringer i implementerings- og realiseringsfasen. Den gir også andre problemstillinger relatert til godkjenning av fag, emner og hele studieprogrammer, i forbindelse med mobilitet og overgang mellom bachelor og masternivå. En student kan ha oppnådd tilsvarende læringsutbytte på ulike måter, slik at tradisjonell godkjenning basert på innhold, omfang og nivå utfordres. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) er ett av fire nasjonale råd under Universitets- og høgskolerådet (UHR). NRT har som oppgave å samordne og styrke norsk teknologisk utdanning - bachelor- og masterstudier innen teknologi (ingeniør, sivilingeniørutdanning, master i teknologi). I rådet sitter det representanter (dekaner) fra alle statlige utdanningsinstitusjoner som tilbyr slik utdanning og/eller har rett til å gi grader innenfor ingeniør- og sivilingeniørutdanning. NRT samarbeider aktivt med Det nasjonale fakultetsmøte for realfag, NFmR, om å samordne, styrke og utvikle disse viktige fagfeltene. MNT-fagene er bærebjelker og drivere i kunnskaps- og velferdssamfunnet. NRTs totale ramme for prosjektet er 8 mill. kroner. Først fikk UHR ved NRT en tildeling på 4 mill. kroner for arbeidet med nasjonale retningslinjer til den vedtatte forskriften, samt implementering av denne. Senere ble en ny tildeling på 4 mill. kroner for SAK i ingeniørutdanning gitt. Dette arbeidet skulle bygge videre på de pågående prosessene. NRTs midler har vært en støtte til et arbeid institusjonene er pålagt å gjøre. I tillegg har UiO ved MN-fakultetet mottatt kr for arbeidet med implementering av CSE computing in science education, og gi bidrag til dette ingeniørutdanningene. UHR mottok brev om tildeling av SAK-midler til ingeniørutdanning den I brevet står bla. følgende: Kunnskapsdepartementet tildeler UHR 4. mill. kroner til arbeidet med å koordinere og gjennomføre en nasjonal aktivitetsplan for SAK i ingeniørutdanning. Vi ser det som hensiktsmessig at dette arbeidet bygger videre på de nasjonale prosesser som allerede er etablert gjennom NRT, jf rundskriv F-02/2011. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdnning, merknader til forskriften og nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Departementet ber om at UHR ved NRT tar en aktiv rolle i det videre arbeidet med SAK i ingeniørutdanning. SAK-prosessene skal bidra til å heve den faglige kvaliteten og legge til rette for fremtidsrettede ingeniørutdanninger med robuste fagmiljøer og profilering av utdanninger i samsvar med regionale og nasjonale behov. 1

10 Departementet presiserer i tildelingen at det forventes at institusjonene gjør grundige strategiske vurderinger og gjennomgår studieporteføljen og profileringen av ingeniørutdanningen ut fra fremtidige regionale og nasjonale behov, og at implementering av ny rammeplan og SAK-arbeidet vil følges opp i styringsdialogen med institusjonene. Det skal utarbeides en rapport av arbeidet som gir en samlet og helhetlig vurdering av det arbeidet NRT har koordinert for å legge til rette for SAK og innføring av ny rammeplan i ingeniørutdanningen. Som beskrevet ovenfor har NRT fått midler fra Kunnskapsdepartementet til gjennomføring av prosjekter som skal berede grunnen for den enkelte institusjons egen prioritering og profilering ut i fra et nasjonalt og regionalt behov, og krav om robuste fagmiljøer gjennom samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon. I relasjon til politiske mål for SAK-aktivitetene er det en utfordring at NRT er et rådgivende organ som f. eks. ikke kan eller skal opprette eller nedlegge tilbud. Målgruppe for rapporten er institusjoner som tilbyr ingeniørutdanning ved deres styrer, ledelse og fagpersoner i utdanningene, og Kunnskapsdepartementet som oppdragsgiver. På denne bakgrunn beskriver kapittelet videre prosjektets formål og mål, organisering og overordnede resultater. 1.2 Formål Prosjektets formål (fremtidig ønsket situasjon) har vært å bidra til at fremtidens ingeniørutdanninger blir robuste og profilerte og utdanner ingeniører som er samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer (visjonen for ny rammeplan for ingeniørutdanning). Prosjektet ble igangsatt som et samarbeid mellom NRT og ingeniørutdanningene for å gi støtte til fagmiljøene slik at de i fellesskap skulle samarbeide om organisasjons- og studiemessig utvikling og endring som følge av endrede rammebetingelser og nye krav til utdanningene, og slik at institusjonene får et bedre grunnlag for sine prioriteringer og vedtak. Prosjektets formål kan nås i større eller mindre grad. Det er avhengig av hva prosjektet leverer, hvor robuste de faglige nettverkene har blitt, men også av hva institusjonene har gjort i prosjektperioden, og hvordan de utnytter resultatene etter prosjektperioden, samt av prosjektets interessenter og hva de gjør. 1.3 Mål Å oppnå at fremtidens ingeniørutdanninger blir robuste og profilerte og utdanner ingeniører som er samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer, er den enkelte institusjons eget ansvar. Prosjektets skal imidlertid bidra til dette, gjennom følgende prosjektetmål: Nasjonale retningslinjer for ny rammeplan for ingeniørutdanning er videreutviklet og fastsatt innen juni De nye faglige elementene i rammeplanen er realisert på en god måte i sektoren. Felles forståelse for rammeplanens faglige og organisatoriske muligheter og krav er opparbeidet. Et grunnlag for faglig robusthet innenfor de enkelte fagfelt og profilering av disse i forhold til nasjonale og regionale behov er utarbeidet. God sammenheng mellom de ulike utdanningsnivåene er etablert. Beregningsorientering i ingeniørutdanning er implementert. 2

11 Prosjektet er et endrings- og utviklingsprosjekt med parallell utvikling av personer, system og organisasjon, PSO (se kap. 1.4): P= Personutvikling S= Systemutvikling O= Organisasjonsutvikling For å nå målene er prosjektet organisert i form av delaktiviteter. Prosjektets delaktiviteter fremgår av prosjektplanene (vedlegg), og omfatter både implementeringsaktiviteter, SAK-aktiviteter og CSE - computing in science education (beregningsorientert utdanning) -aktiviteter. Hver delaktivitet har hatt en navngitt ansvarlig institusjon og person. På denne måten er aktivitetene forankret i fagmiljøene, noe som er en nødvendig forutsetning for prosjektets suksess. 1.4 Metodikk og metoder Arbeidet har vært organisert som et endrings- og utviklingsprosjekt med utgangspunkt i ny fastsatt rammeplan for 3-årig ingeniørutdanning. I forbindelse med prosjektet ble det gjennomført en interessentanalyse for å bli kjent med alle prosjektets interessenter og deres interesser. Denne ga grunnlag for og innspill til prosjektets aktiviteter og for en spørreundersøkelse som ble gjennomført med de største fagfeltene elektro, bygg og maskin som målgruppe. Følgende oversikt kommenterer informasjonkildene i prosjektet: Spørreundersøkelse: En spørreundersøkelse rettet mot studieprogram innen fagfeltene bygg, maskin og elektro. Svar ble mottatt fra 24 ulike studieprogrammer. Institusjonenes deltakelse i prosessen: Det har vært en bred involvering av fagpersoner fra institusjonene, drøyt 1/3 av de ansatte fagpersonene har deltatt på en eller flere aktiviteter. Studentenes deltagelse i prosessen: Studentene har hatt representant i styringsgruppen, på rådsmøtene og en eller flere deltakere på flere faglige samlinger og i fagmøter. Arbeidslivets deltagelse i prosessen: Arbeidslivets organisasjoner er medlem av styringsgruppen, og det har vært foredrag og deltakelse fra næringslivet på rådsmøtene og mange av samlingene. Konferanser: Det har vært gjennomført konferanser som en del av prosjektet, og i samarbeid med prosjektet, der viktige aktiviteter i prosjektet har vært tema. En oppstarts-konferanse bidro til felles forståelse av arbeidet. Rådsmøter: Rådsmøtene i NRT har vært sentrale for forankring av prosjektet og som arena for å diskutere viktige temaer i relasjon til prosjektet. Workshop: Det har vært gjennomført egne arbeidsmøter med rektorer ved institusjoner som har ingeniørutdanning, med dekaner for ingeniørutdanning, med representanter fra arbeidslivet og med studenter. Fagmøter: En helt sentral aktivitet i prosjektet har vært samlinger innenfor de ulike teknologiske profesjonsfagfeltene. Faglige samlinger (disse har også ofte blitt betegnet fagmøter): En annen sentral aktivitet har vært faglige samlinger knyttet til temaer og fagfelt som gjelder alle de teknologiske programmene. Arbeidsgrupper: For konkrete aktiviteter har det blitt opprettet egne arbeidsgrupper, delvis med mandat gitt av styringsgruppen. Referater og rapporter: For all aktivitet har det blitt skrevet referater fra møter, eller rapporter om arbeidet som har blitt utført. Disse dokumentene er samlet hos UHR. Informasjon ut: det har blitt gitt informasjon om prosjektets status og aktiviteter på møter, konferanser og via UHRs nettsider og gjennom nyhetsbrev. 3

12 Prosjektplanlegging og egenevaluering er gjort med utgangspunkt i metodikk som er i bruk ved Norsk Senter for Prosjektledelse, en nasjonal kunnskapsarena innen prosjektledelse ved NTNU. Prosjektevalueringsskjemaet PEVS [Andersen, Jessen] er brukt for egenevaluering av prosjektets suksesskriterier (kap 5). Rapporten inneholder også et situasjonsbilde basert på X-modellen [Andersen, Jessen] (kap 1.6). Denne ser på arbeidet i relasjon til forutsetninger og resultater relatert til sak og person: Personforutsetninger o Mennesker med kunnskaper, erfaringer, holdninger, behov, ambisjoner, relasjoner til andre mennesker Saksforutsetninger o Arbeidsoppgaver, mål, rutiner, ressurser Arbeidsmåten o Arbeids- og samarbeidsformer, kommunikasjonsmønstre Personresultater o Mennesker med nye kunnskaper Saksresultater o Utførte arbeidsoppgaver, nådde eller ikke nådde mål, medgåtte ressurser Som nevnt innledningsvis er det i et endrings- og utviklingsprosjekt nødvendig med en parallell utvikling av personer, system og organisasjon, PSO. I dette tilfelle er den enkelte institusjon en basisorganisasjon. Prosjektet har kunnet bidra til utvikling av enkeltmedarbeidere i institusjonene, og utvikling av systemet i form av konkrete løsninger på felles utfordringer, men for å realisere formålet med prosjektet er det en forutsetning at prosjektleveransene aktivt tas i bruk ved den enkelte institusjon i tiden etter at prosjektet er avsluttet. Det er også andre aktiviteter enn prosjektets aktiviteter som er nødvendige forutsetninger for at formålet realiseres. Institusjonenes ansvar i denne sammenheng fremgår av deres tildelingsbrev. Deres egen tilbakemelding på hvordan dette ansvaret så langt er ivaretatt og hva som planlegges videre, fremgår av rapport for 2012 og planer for 2013 som er rapportert i den enkelte institusjons rapport og planer, Rapportens struktur Rapporten består av 3 hoveddeler: Del 1: Overordnet del bestående av kapittel 1 med en innledning om bakgrunn, formål, mål, metodikk og metoder samt en oppsummering av noen viktige resultater. Del 2: Hoveddelen presenterer først en oversikt over viktige interessenters kvalitetskrav til fremtidens ingeniørutdanning, kapittel 2. Kapittel 3 gjennomgår prosjektets aktiviteter og status på disse. Implementeringsdelen og SAK- delen av prosjektet presenteres samlet for de enkelte aktivitetene. Resultater fra SAK-spørreundersøkelsen er tatt inn der det er naturlig. For SAK er det i tillegg et eget kapittel (kapittel 4) som presenterer fagfeltenes profilering i dag, utdypende resultater fra SAK-spørreundersøkelsen samt eksempler fra institusjoners rapport og planer og SAK-prosjekter ulike institusjoner er involvert i. Del 3: Rapportens siste del består av konklusjoner basert på diskusjon av resultater, en egenevaluering av prosjektets suksesskriterier samt forslag til videre arbeid. Rapporten er skrevet basert på aktivitetene i prosjektet. De som har hatt ansvar for delaktiviteter har rapportert i forhold til disse. Diskusjoner på rådsmøter i NRT, møtedeltagelse på ulike aktiviteter og arbeidsmøter, og referater fra disse, har vært andre kilder til informasjon. En spørreundersøkelse rettet mot de 3 største fagfeltene har videre gitt verdifull informasjon til prosjektet og rapporten. En helhetlig oversikt over informasjonkildene er gitt ovenfor. Prosjektet har vært preget av både formell og uformell kommunikasjon. Møtevirksomheten og nettverksbyggingen har vært sentral i prosjektet, og i informasjonsutvekslingen. Nøkkelinformasjon er sendt UHRs postmottak, og utfyllende referater 4

13 og delrapporter finnes der. Denne samlede rapporten bygger på de enkelte aktivitetenes status og rapportene fra disse. Form, innhold, omfang og nivå på de enkelte delene vil derfor variere. 1.6 Overordnet blikk på resultater av arbeidet Resultater av arbeidet fremkommer både under rapportens del 2 som omhandler de enkelte aktivitetene, samt i rapportens siste del under konklusjoner. For å gi et overordnet blikk på resultater av arbeidet er et situasjonsbilde basert på X-modellen [Andersen, Jessen] satt opp. Denne ser på arbeidet i relasjon til forutsetninger og resultater i relasjon til sak og person. Personforutsetninger God kompetanse på aktivitetene Fokus på eget fag og institusjon Læringsutbyttebegrepet lite kjent SAK lite kjent Saksforutsetninger Lang erfaring med ingeniørutdanning Prosjekttildeling gitt i to omganger Manglende nasjonale insentiver Finansieringsmodell motvirker SAK Begrensende lokale forskrifter og rutiner Løs matriseorganisering, ingen direkte påvirkning på prosjektdeltakernes tid og oppgaver Arbeidsmåte Aktiv bruk av faglige samlinger og møter Nettverksbygging Arbeidsgrupper Kunnskap om andre fagmiljøer, læringsutbytte og SAK Bedre forståelse av mulighetene i rammeplanen og i beregningsorientert utdanning Økt faglig samarbeidserfaring Personresultater Nasjonale retningslinjer ferdigstilt og forankret. Viser større spredning av spesialiseringsretninger enn antatt Dokumenterte hindringer for SAK Økt faglig samarbeid Saksresultater Figur 1: X-modellen satt opp for prosjektet Av viktige overordnede resultater trekkes følgende frem: Det er store hindringer for konkrete SAK-resultater i finansieringssystemet til institusjonene, og i lokale forskrifter samt i faglige og administrative rutiner. Institusjonenes lokale og regionale ansvar motvirker nasjonal arbeidsdeling og nasjonal mobilitet. Det er til dels store forskjeller i hvordan rammeplanen så langt er implementert ved de forskjellige institusjonene, men et godt klima for videre samarbeid om dette er utviklet. 5

14 2 Økt kvalitet i ingeniørutdanning og robuste fagmiljøer Dette kapittelet omhandler krav og forventninger til fremtidens ingeniørutdanning av internasjonalt god kvalitet. Dette innebærer både nasjonale og internasjonale føringer, strategier, meldinger og interessenters forventninger til utdanningenes relevans. 2.1 Interessenter Interessenter er personer eller grupper som blir påvirket av eller selv kan påvirke prosjektet. Interessentanalyse bidrar til at viktige interessenter og situasjoner kan identifiseres. Analysen bidrar videre til å bli kjent med alle interessentene og deres interesser. For interessentanalysen har interessentenes forventninger til fremtidens teknologiutdanning fått et spesielt fokus. I det følgende blir de ulike interessentenes relasjon til prosjektet kort beskrevet. Noen av disse og deres føringer blir ytterligere beskrevet i resten av kapittelet. Figur 2 viser oversikt over interessentene og noen av deres relasjoner. Stortinget: Samtlige partier er opptatt av utdanningssektoren, med dens institusjonslandskap og arbeidsdeling i høyere utdanning. Lovgiver og bevilger. Kunnskapsdepartementet: Institusjonenes eier. Detaljstyring er avløst av rammestyring. NOKUT: Tilsyn med utdanningskvalitet og arbeid for å styrke denne. Ønsker å erstatte evalueringene av kvalitetssystemene med ny type institusjonsevaluering med skarpere blikk på institusjonenes håndtering av programnivået (fokus på læringsutbytte). Institusjonenes styrer: Ansvarlig for prioriteringer som gir robust og profilert utdanning og nasjonal arbeidsdeling. Regional forankring skaper motstridende forventninger. Institusjonenes ledelse: Ansvarlig for utdanningsledelse og for å utnytte potensialet i ny rammeplan samt profilering av studieprogram. Er imidlertid mer opptatt av egen institusjon enn en nasjonal komplementær utdanningssektor. Institusjonenes ansatte: Ansvarlig for å realisere rammeplanens læringsutbytte på emnenivå. Ofte mer opptatt av eget fag enn dets rolle i en helhetlig utdanning og det totale læringsutbytte. Mulige søkere: Forventninger til å realisere seg selv gjennom ingeniørutdanning. De som rekrutteres til MNT-studier må møte utdanninger som utfordrer kreativiteten og er samfunnsrelevante slik de er lovet gjennom rekrutteringskampanjer. Studenter: Motivasjon og evne til gjennomføring av studiet med forventet læringsutbytte som resultat påvirkes. Aktive studenters tilfredshet er viktig for videre rekruttering. Ofte mer opptatt av eksamenskarakter enn læringen i seg selv. Yrkesfag og fagskole: Videreutdanningsmuligheter og rekruttering av nye faglærere. Lokale/regionale aktører: Lokalt nærings- og arbeidsliv i fokus. Ønsker all utdanning i eget fylke for å sikre tilgang på kompetanse. Nærings- og arbeidsliv: Sikker tilgang på aktuelle kandidater og nødvendig FoU-aktivitet. Er opptatt av utdanningenes synlighet og relevans og samfunnets behov. SIU: Senter for internasjonalisering av utdanning skal fremme internasjonalt samarbeid, internasjonalisering, kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet. Kommunikasjonen med institusjonene er ofte dialog med administrasjon, som internasjonalt kontor, og ikke i like stor grad mot fagmiljøene. Internasjonal UH-sektor: Forventninger om en profilert og tydelig utdanningssektor som grunnlag for internasjonal mobilitet og nettverksbygging. 6

15 Stortinget Kunnskapsdepartementet NOKUT Mulige søkere Studenter Yrkesfag og fagskoler Robuste, profilerte ingeniørutdanninger med kvalitet og relevans på studentenes læringsutbytte Institusjonenes styrer Institusjonenes ledelse Institusjonenes ansatte Nærings- og arbeidsliv Lokale/regionale aktører SIU Internasjonal U&H sektor Figur 2: Interessenter For å få oversikt over forventninger til fremtidens teknologiutdanning er det blitt gjennomført flere workshops; med rektorer, dekaner, næringsliv og studenter. Noen viktige innspill fra disse er oppsummert i det følgende. Workshop rektorer: 7 rektorer deltok. Disser representerte både universiteter, små og store høyskoler med ingeniørutdanning: Mye nyutvikling på utdanningssiden er drevet av eksterne. Disse kan være på siden av vedtatt profil. Mye nyutvikling innen teknologi (ikke ingeniør) for å unngå spesiell studiekompetanse som opptakskrav, og ikke rammeplanstyring. Næringslivet reiser kapital for å få etablert mastertilbud mens institusjonen har vedtak om et begrenset antall. Både ansatte, studenter og næringslivet ønsker master. En viktig grunn er forventning til forskningsbasert utdanning. Et forskningsmiljø bygges rundt en master, dette styrker fagmiljøet og er helt nødvendig for faglig rekruttering. Forskningsfokus tiltrekker seg all oppmerksomhet. Forskningsvirksomhet og utdanningsvirksomhet visualisert som metallspon og plastgranulat Når magneten Forskningsinsentiver kommer, tiltrekker denne seg alt metallsponet. Det er ingen tilsvarende tiltrekningskraft i form av undervisningsinsentiver. RSA Råd for samarbeid med arbeidslivet gir klare forventninger om at regionale institusjoner ikke stopper med bachelor, men går videre til master. Dette gjelder regioner der studentene ofte blir i regionen. Noen mastergradsstudier er det vanskelig å fylle disse er avhengig av utenlandsstudenter. Det er krevende å få til arbeidsdeling av hele studier. Spesialiseringer kan utvikles. Skjer mobiliteten slik man ønsker? Hvordan skal mobiliteten markedsføres mellom institusjonene? Det er behov for insentiver for nasjonal mobilitet. Det må også skapes kultur for fokus på pedagogikk og didaktikk som nødvendig forutsetning for utdanningskvalitet. Det er ingen insentiver for utdanningskvalitet i dag. Det er en lederoppgave å ta tak i disse utfordringene. 7

16 Det er forventninger til institusjonene både innenfor SAK-prosjektet og i tildelingsbrevene til institusjonene om at det skal gjøres grundig strategisk vurdering og gjennomgang av studieporteføljen, samt profileringen av ingeniørutdanningen ut fra fremtidige regionale og nasjonale behov. Prosjektet har så langt gitt muligheter for diskusjoner og erfaringsutvekslinger rundt dette, men SAK i seg selv løser ikke alle de utfordringer institusjonene har. Erfaringer fra det å gjøre strategiske prioriteringer når det gjelder studieportefølje og prioriteringer viser at det ofte gir grunnlag for omkamper ved at politikere fra regionen ved for eksempel stortingsgruppen fra fylket og regionalt/lokalt næringsliv påvirker (/motvirker) institusjonenes forslag til endringer og prioriteringer. Strategiske prioriteringer og vurderinger er tema som UH-sektoren er opptatt av og som det vil være viktig å ha en dialog om, med ulike samarbeidspartnere som departement, politikere og næringsliv. Workshop dekaner: På NRTs rådsmøte våren 2012 ble det gjennomført et miniseminar med tema fremtidens teknologiutdanning. 6 innledninger ble fulgt av arbeid i mindre grupper der hver gruppe beskrev en ønsket fremtidssituasjon. Gruppene var satt opp slik at høyskolene var i to, universitetene i en, studentene i en og de eksterne i en gruppe. Siden det her var flere grupper resulterte arbeidet også i innspill om andre interessenters behov. De seks innledningene var: Strategier, forventninger og føringer for fremtidens teknologiutdanninger. Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt forum for realfag, Ved NRTs leder Mads Nygård Rapporten Norge 2020 Hva sier den om Norges fremtidige behov for kompetanse i Teknologi? ved dr.ing Mette Mo Jakobsen Fremtidens teknologiutdanning Hva tenker RENATE-senteret? ved leder Borghild Lundeby NTNUs arbeid med fremtidens sivilingeniørutdanning mål, prosess, erfaringer og resultater. Ved prodekan for undervisning Svein Remseth, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Teknologiske kvalifikasjoner Tanker fra Næringslivet om fremtidens behov. Ved administrerende direktør Anne Lise Aukner, Nexans Nye undervisningsformer og læringsmåter i fremtidens teknologiutdanninger. Ved professor Knut Mørken, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Innledningsforedragene ga en god bredde av innspill til diskusjon i grupper. Gruppenes arbeid ble lagt frem i plenum. Fra presentasjonene er noen punkter listet opp nedenfor: Studentene på rådsmøtet: Fremtidens teknologer har en solid grunnpakke av teknologiske verktøy i bunnen. Dette verken vil eller bør endres i fremtiden. Tettere kobling til forskning tidlig i studiet. Tett kontakt med vitenskapelige ansatte studentene blir sett. Workshop studenter (i egen regi i ettertid, og med flere deltakere): Studentene hadde følgende krav til morgendagens (og dagens) teknologi utdanning: Grunnpakke ( her er basisen vår ) Relevans ( vi ser det i 4. klasse, ser ikke noe de 2 første årene ) Fleksibilitet ( vi må komme ut som fleksible problemløsere ) Mobilitet ( vi vil ha muligheter til å dra rundt i verden - også Norge og Norden ) PRAKSIS skal gi oss relevans. Høyskolegruppe 1: Robuste fagmiljø SAK kjempeviktig, konkuransedyktige betingelser, fokus på læringsmetodikk. Vi må styrke det vi er gode på: samarbeid, flate strukturer Studentene helt annerledes studenter. Kaste ting ut, få nye ting inn. Sømløse overganger 8

17 Endringsfokus vi må henge med på det som foregår verden endrer seg enormt. Innovasjonsbegrepet blir viktig Fasiliteter tettere bedriftskobling. Rammebetingelsene er viktige for å bli attraktive for studenter og ansatte Vi må ha fokus på det vi mener kundene (samfunnet) trenger Høyskolegruppe 2 Fremtidens ingeniørutdanning: M 2 I 4 C M 2 :Motiverte studenter, Motiverte ansatte, (forskere og lærere), I 4 : Integrasjon, Individualisering, Internasjonalisering, Innovasjon, C- Cyberspace utnytte de beste læringsressurser. Eksterne: Den hemmelige planen - liten befolkning med stor formue, mange muligheter, men også klare begrensninger. Vi må være gode der vi kan. Dynamiske og levende utdanninger i stadig endring. Utdanningene må se på seg selv som en helhet forskere, studenter, næringsliv; studiene må ha en overordnet plan og elementene må ha en sammenheng. Varierte undervisningsformer, dannelsen tilbake i studiene. Endringsvillighet - kriseforståelse for å få til endring. Fokusere på det som er bra og gi insentiver for dette. Universitetene Master og ph.d.: Legge stor vekt på basisfagene, matematikk og fysikk. Verktøy ikke så viktige fordi de utvikler seg og må stadig forandres. Grunnleggende naturlover. Ikke dytte mer spesialisering inn. Selv med en ph.d. kan man ikke alt. Etter- og videreutdanning må verdsettes av industrien. Rekruttering må styrkes nasjonalt, men også samarbeid med utlandet. Tverrfaglighet for å samvirke godt med andre spesialister. Fra idé til kommersialisering - men mye må komme etter at studenten har avsluttet sitt studie. Workshop næringsliv: Denne er behandlet under et eget kapittel (2.9) som omhandler nærings- og arbeidslivets forventninger. Interessentanalysen viser forventninger som er helt i tråd med prosjektets formål og rammeplanens føringer. Det er imidlertid mye som tyder på at det også er motkrefter innenfor alle gruppene, og at prosjektet dermed har en viktig rolle i forhold til å berede grunnen for en nødvendig endringskultur i forhold til disse. 2.2 Evaluering av ingeniørutdanningene og ny rammeplan Ny rammeplan for ingeniørutdanning ble utviklet av et utvalg oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, med representanter for sektoren og interessenter. Som et resultat av arbeidet ble det levert et bakgrunnsdokument om arbeidet med ny rammeplan. Dette oppsummerte NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene i 2008, de nødvendige forbedringer for økt kvalitet i ingeniørutdanning som ble påpekt av evalueringen og hvilke av disse som ble søkt løst gjennom den nye rammeplanen. NOKUT pekte også på forbedringsmuligheter som ikke løses av en ny rammeplan. NOKUTevalueringen dokumenterte at norsk ingeniørutdanning var preget av små og lite robuste fagmiljøer, fordelt på mange studiesteder. 9

18 NOKUT-evalueringen dokumenterte videre store mangler i pedagogiske-, didaktiske- og forskningskvalifikasjoner ved institusjonene. Disse kvalifikasjonene er viktige for å øke gjennomstrømning. Økt gjennomstrømning og bedre resultater i utdanningene er avhengig av inntakskvaliteten, dvs. forutsetningene for å gjennomføre et ingeniørstudium for de studentene som begynner, samt hvordan studiene er tilrettelagt for de ulike studentgruppene. Søkere som kommer gjennom de alternative opptaksveiene er en søkergruppe som har vært økende i prosjektperioden. En mer hetrogen studentgruppe er mer krevende og skaper nye pedagogiske og didaktiske utfordringer. En nasjonal samordning og styrking av de alternative opptaksveiene til ingeniørutdanning, samt arbeid med fagdidaktikk har vært sentrale i prosjektet. Ny rammeplan for ingeniørutdanning forventer integrasjon og helhetstenkning i utdanningene. Dette krever interaksjon mellom ulike aktører. Etter min mening er ikke integrasjon en tablett man kan få utdelt fra staten. Tvert imot, mener jeg at integrasjon springer ut fra interaksjon, og da det enkelte individs interaksjon med samfunnet [Norge 2020]. 2.3 SAK - Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, SAK er en satsning som Kunnskapsdepartementet har satt i gang. Stortinget har store forventninger til en profilert og robust utdanningssektor som tydeliggjør Norge på det internasjonale utdanningskartet. For ingeniørutdanning er SAK-satsningen hovedsakelig i form av fag-sak, der målet er å skape mer robuste fagmiljøer, men enkelte institusjoner deltar også i fusjonsprosesser. Slik målet for prosjektet er definert innledningsvis, er arbeidet med SAK i ingeniørutdanning sentralt i dette prosjektet og fag-sak er av Kunnskapsdepartementet prioritert for ingeniørutdanningene for å øke kvaliteten basert på tiltakene som foreslås i NOKUTs evaluering. Som interessentanalysen viser er det et dilemma at lokale og regionale behov for tilgang på kandidater og aktuell FoU-kompetanse innen alle fagfelt står i et motsetningsforhold til en ønsket nasjonal arbeidsdeling mellom institusjonene. Et samarbeidende faglig nettverk som nasjonalt er robust, men lokalt forankret kan være en løsning på dette. Prosjektet har en svært viktig rolle i denne sammenheng. 2.4 Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Fristen for å implementere vedtatt kvalifikasjonsremmeverk i høyere utdanning var , altså i prosjektperioden. Ny rammeplan for ingeniørutdanning er utviklet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket, og de 5 institusjonene som startet opp sine utdanninger i forhold til denne før de resterende utdanningene har allerede høstet erfaringer i forhold til implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Dette er et rammeverk som fordrer til dels store endringer i undervisningsformer, læring og evaluering av kvalifikasjoner. I seg selv er dette et rammeverk der implementeringen krever både personutvikling, systemutvikling og organisasjonsutvikling. Disse omfattende endringene krever en aktiv involvering fra ledelse på alle nivåer i institusjonene. 2.5 Realfagstrategien Fra Kunnskapsdepartementets side har det vært en systematisk satsning på realfag over flere år. Satsningen er overordnet beskrevet i Realfagsstrategien. Strategien har følgende ambisjoner, mål og delmål for høyere utdanning: Universitets- og høyskolesektoren vil: gi utdanning av høy kvalitet i realfag og teknologi med stor grad av gjennomføring tilby grunnutdanning for lærere og etter- og videreutdanning med høy kvalitet i realfagene bidra til samarbeid med næringslivet for å styrke opplæringen i og rekrutteringen til realfagene Hovedmål for satsingen: 10

19 Øke interessen for realfag og teknologi og styrke rekruttering og gjennomføring på alle nivåer Styrke norske elevers kompetanse i realfag Øke rekrutteringen av jenter til matematikk, fysikk, kjemi og teknologifagene Delmål for høyere utdanning: Antall kandidater fra realfaglige og teknologiske utdanninger skal øke med minst 15 prosentpoeng Fagdidaktikken i realfaglige og teknologiske studier skal styrkes Økt kvalitet i realfaglige og teknologiske utdanninger Økt samfunnsrelevans i realfaglige og teknologiske utdanninger En del av denne satsningen har vært gjort gjennom tildeling av midler til UHR, for arbeid blant annet med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning, SAK i ingeniørutdanning og MNT-SAK. MNT-SAK er et pågående prosjekt i samarbeid mellom NFmR og NRT hvor et mål er å samarbeide om å styrke realfagsdidaktikk med spesiell vekt på basisfag og å utvikle bedre sammenheng mellom undervisnings- og læringsmetodene i overgangen fra videregående skole til universitet og høgskole innenfor MNT-fagene. Dette vil være viktig for gjennomføring og frafall. UHR ved NRT samarbeider med Fakultetsmøtet for realfag, NFmR, RENATE-senteret og med Nasjonal ressursgruppe for CSE, Computing in Science education. I fellesskap arbeides det blant annet med rekruttering, begynnerundervisningen i matematikk, didaktikk og økt gjennomstrømning i realfag og teknologi. Dette er alle tiltak som har til hensikt å styrke realfag- og teknologi og der nasjonale satsninger kan bidra til å støtte den enkelte institusjon i sitt arbeid. Det er fortsatt behov for en strategi for å styrke realfag og teknologi, og det forventes en ny realfagsstrategi når foreliggende strategi utløper i NOKUTs forslag til ny tilsynsordning og arbeidet med utdanningskvalitet NOKUT arbeider med utdanningskvalitet og har kommet med forslag til ny tilsynsordning. Utdanningskvalitet defineres som kvaliteten og relevansen på studentenes læringsutbytte, og påvirkes av mange faktorer, blant annet programdesign- og ledelse, stimulans til læring og rammevilkår som politiske rammer, økonomi og studenters forkunnskaper. NOKUTs gjennomgang etter ti år med Kvalitetsreformen har avdekket følgende hovedutfordringer: Reformen er ikke i mål vedrørende gjennomstrømning og organisering og ledelse av studieprogrammer. Behov for nytt og samlet blikk på institusjonslandskap og arbeidsdeling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Virkemidlene for å styrke utdanningskvalitet er svake sammenliknet med forskning. Det samme gjelder politisk oppmerksomhet. NOKUT har for lite oppmerksomhet på utdanningskvalitet der de store studentmassene er. Preges av søknadsbehandling og minimumskrav. Utilstrekkelig koordinering og samarbeid mellom forvaltningsorganer som arbeider med utdanningskvalitet Relevant, sammenliknbar informasjon om kvalitet vanskelig tilgjengelig Disse punktene som trekkes frem av NOKUT vil være viktige rammer for institusjonenes fremtidige arbeid med utdanningskvalitet. I dette prosjektet er arbeidet med kvaliteten og relevansen på studentenes læringsutbytte en sentral del både i relasjon til implementering av rammeplanen og i SAK-arbeidet. 11

20 2.7 Kunnskapspyramiden UHRs utdanningsutvalg og forskningsutvalg har sammen utarbeidet et inspirasjonsdokument angående institusjonenes arbeid med samspillet forskning og utdanning, samarbeid med næringsliv og arbeidsliv, innovasjon og formidling. Det har blitt vanlig å snakke om kunnskapstrianglet [Nordisk Ministerråd 2011 ] for å illustrere at FoU, utdanning og innovasjon bør ses i sammenheng. Om man kan få disse til å spille godt sammen gjennom en systematisk og kontinuerlig interaksjon, skapes en merverdi både i kunnskapsproduksjonen og i UH-sektorens samspill med samfunn og næringsliv. I innovasjonssammenheng spiller ingeniørutdanning og teknologi en viktig rolle. Læringsutbytte definert i forskrift til rammeplan sier følgende om ingeniørens ferdigheter: LU-F-5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. En utfordring med kunnskapstrianglet er at formidlingens rolle ikke blir synlig i en slik modell. Formidling handler om meningsdannelse i de offentlige rom, og er også avgjørende for å kommunisere innsikter, arbeidsmåter og holdninger fra spesialiserte forskningsfelt og inn mot praktisk bruk. I dokumentet er det foreslått en videreutvikling av kunnskapstriangelet; en kunnskapspyramide, hvor FoU, utdanning, formidling og innovasjon ligger i hvert av de fire hjørnene. Figur 3: Kunnskapspyramiden Dette for å illustrere at fundamentet for at universiteter og høgskoler skal bidra til innovasjon ligger i samspillet med utdanningen, forskningen og formidlingen ved institusjonen. Implementering av den nye rammeplanen for ingeniørutdanning kan ses på som innovasjon i seg selv, det fordrer kommunikasjon og samarbeid mellom fagfelt for å skape en integrert og helhetlig utdanning som realiserer fremtidsvisjonen om ingeniører som samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer. Innovasjon oppstår ofte i samspill mellom ulike fagfelt og ulike utdanninger. Konkurranse er også en kvalitets- og innovasjonsdriver. Dersom målene om SAK nås kan dette derfor ha en utilsiktet negativ påvirkning på institusjonenes innovasjonsevne. 2.8 Tilstandsrapport MNT Kunnskapsdepartementet utgir årlig en tilstandsrapport for høyere utdanning. For MNT-området er det behov for også å ha en slik helhetlig oversikt over tilstanden i feltet. Teknologi og realfag er i dag en forutsetning for løsninger på alle samfunnsområder, og utviklingen skjer stadig raskere. Dette skaper store spesielle utfordringer for utdanning og forskning innen MNT-fag. NRT og NFmR har i fellesskap startet et arbeid som blant annet skal resultere i en støtte til institusjonene for å gjøre nødvendige interne prioriteringer for MNT-feltet. I forbindelse med dette arbeidet har Universitetsog Høgskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet gjennomgått data over innsatsfaktorer og resultater i forskning og utdanning innenfor MNT-området. Deler av oversikten gjelder MNTutdanninger totalt, for andre av diagrammene er det mulig å se forskjellene mellom ulike deler av MNT-feltet. Noen resultater fra dette arbeidet vises i det følgende. Figurtekstene forteller hva diagrammene fremstiller. 12

21 Figur 4: MNT-fagenes andel av totale FoU-utgifter i UH-sektoren, utvalgte OECD-land 2009/2010, Kilde OECD Figur 5: Andel søknader MNT-fag (egenfinansierte studenter), kilde DBH Figur 6: Antall studiepoeng per student, MN-, ingeniør- og teknologifag, , kilde DBH Hovedtrekk innsatsfaktorer: Den relative nedturen for MNT-fagenes andel av driftsutgifter til FoU i UH-sektoren har stoppet opp på 2000-tallet. 13

22 Dette tiåret var en vekstperiode for driftsutgifter til FoU i så vel i MNT-fag, som i alle fagene sett under ett. Veksten i MNT-fagene kom særlig i Forskningsrådet. Ekstern FoU-finansiering utgjør nå 50 % av all FoU-finansiering i disse fagene i UH-sektoren. Antallet doktorgradsavtaler i MNT-fag faller. Antallet FoU-årsverk i MNT-fag har vokst omtrent som snittet for alle fag i UH-sektoren på 2000-tallet, men veksten i MNT-fagene har i all hovedsak skjedd i form av rekrutteringsstillinger og andre midlertidige forskerstillinger Andel søknader til og andel registrerte studenter i MNT-fag har tatt seg opp etter 2005 Men i internasjonal målestokk er MNT-fagenes andel av FoU-utgifter og FoU-årsverk i UHsektoren lav i Norge. Hovedtrekk resultater: Den vitenskapelige publiseringen i MNT-fag har vokst kraftig, og i samme utstrekning som i andre fagområder i UH-sektoren. Flere av de grunnleggende disiplinene i MN-fag er små i Norge, også når de tas hensyn til landenes størrelse. Men forskingen siteres likevel gjennomgående mer enn verdenssnittet. Antall avlagte doktorgrader i MNT-fag har vokst på 2000-tallet, men ikke like mye som snittet for alle fagområdene. Andelen utenlandske statsborgere blant de som avlegger norsk doktorgrad er nå langt over 50 % i MNT-fagene. Studiepoengproduksjonen per student er langt lavere i MN-fag enn i ingeniør- og teknologifag Andelen MNT-kandidater av alle kandidater er stigende etter et bunnpunkt i 2008, men det er uansett lavt i internasjonal sammenheng. Resultatene ovenfor dokumenterer at fagfeltet står ovenfor et mulighetsrom med økt søkning. Dette er det viktig å utnytte, og sørge for at forventningene til de nye studentene innfris, og at disse dermed fullfører sin utdanning. Flere av prosjektets aktiviteter søker å bidra til dette. Økt gjennomføring vil bidra til økt resultatbasert bevilgning og dermed en bedre finansieringssituasjon for utdanningene. 2.9 Forventninger fra nærings- og arbeidslivet De lokale og regionale aktørene, som kommuner, fylker, lokalpolitikere, lokalt arbeids- og næringsliv har interesser i relasjon til prosjektet som på enkelte områder står i konflikt med nasjonale myndigheters forventninger og nasjonale interesser. Imidlertid har store bedrifter som hovedsakelig opererer på en global arena krav og forventninger som er i tråd med det som var føringer for arbeidet med ny rammeplan for ingeniørutdanning. Dette har vært tydelig under prosjektet der flere av disse interessentene har deltatt på og gitt aktive bidrag på ulike aktiviteter i prosjektet. På fagmøtene har ulike samfunnsaktører vært deltakere, slik det fremgår av rapporter fra ulike aktiviteter i kapittel 3. I det følgende trekkes noen overordnede forventninger og resultater fra prosjektets kontakt med interessenter fra nærings- og arbeidsliv frem. I løpet av prosjektperioden ble det gjennomført 4 arbeidsmøter der overordnet tema var Fremtidens teknologiutdanning (resultater fra noen av disse er beskrevet tidligere). En gruppe besto av 12 nærings-/ arbeidslivsrepresentanter. De diskuterte tre hovedspørsmål med utgangspunkt i næringens krav og forventninger til den nye ingeniørutdanningen. Forventningene som fremkom i diskusjonene kan oppsummeres punktvis som følger: 1. Hva kreves for å møte næringslivets forventninger til ingeniørutdanningen og ingeniørutdanningsinstitusjonene? Grunnleggende ingeniørfag Systemforståelse og prosess 14

23 Samspill mellom fagene Praksis Bachelor kontra master behovet varierer Mer videreutdanning 2. Kan utdanningsinstitusjonene tilfredsstille næringslivets forventninger alene eller i samarbeid? Næringslivet ønsker samarbeid Mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner Utdanningsinstitusjonene må ta ansvaret Forventninger til samarbeidet må avklares av partene Samordning og tydeligere kontaktpunkter 3. Hvordan vil eller kan næringslivet bidra til at utdanningsinstitusjonene tilfredsstiller forventningene? Tilby praksis/sommerjobber/oppgaver Gjesteforelesere Kommunisere behov Tydeliggjøre kontaktpunkter Samarbeid bedriftene i mellom - klynger Forventning at næringslivet skal stille opp og betale? Det ble påpekt at arbeidslivet savner en nasjonal strategi for utdanning sett i sammenheng med næringsutvikling. Hva skal lille Norge satse på? Internasjonalisering ble sett på som en nødvendighet og en utfordring. Det ble stilt spørsmål om hva utdanningene legger i dette. Arbeidslivet var opptatt av kvaliteten på studiene som tilbys, og hvordan denne måles. Finansieringssystemet ble pekt på som et hinder for mobilitet og samarbeid mellom institusjonene. Det ble pekt på en mulig sammenlikning med helsesektoren, med kvalitet gjennom konsentrasjon av oppgaver. Rapporten Kompetanse 2020 [Ryssevik, et al 2011] fra UiB viser en undersøkelse av bedrifters vektlegging av ulike kvalifikasjoner for å ansette (gjelder alle arbeidstakere) (fig. 7). Figur 7: Bedrifters vektlegging av kvalifikasjoner ved ansettelse Kvalifikasjonene for å ansette som trekkes frem i arbeidsgiverundersøkelsen krever både fagkunnskaper, profesjonskompetanse og generell kompetanse, i tråd med kvalifikasjonsrammeverkets kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Flere av disse er det ingen tradisjon for at utdanning ivaretar, men kvalifikasjonsrammeverket har til hensikt å bidra til dette. UiO har i en søknad om SFU, Senter for Fremragende Utdanning, dokumentert sitt arbeid med dette i prosjektet InterAct: Integrasjon - retning, samarbeid - mangfold, relevans. Dette arbeidet er blant annet basert på erfaringene med å bidra til beregningsorientering i en integrert og helhetlig ingeniørutdanning. 15

24 Utsagnene som følger eksemplifiserer forventninger fra lokale, regionale, nasjonale og globale aktører i nærings- og arbeidsliv og er hentet fra ulike bedrifters presentasjoner og innspill under prosjektet: Eksistensielt må vi ta innover oss at det handler om vår felles fremtid. For å bevare demokrati og velferd er vi avhengige av teknologi, og fremtiden vil være sentrert rundt teknologisk utvikling. Dette er en utvikling som krever innovasjon, og en duell mellom næringsliv og offentlig sektor blir viktigere og viktigere. Det er en teknologiutvikling med formidabel hastighet, og et forsknings- og utviklingsbehov som er rett rundt hjørnet, men uten at vi vet det og kjenner det i dag. Utdanningskapasiteten, infrastrukturen og finansiering av utdanningene står ikke i samsvar med behov og viktighet. For å klare å hevde oss internasjonalt er det stadig viktigere å sikre at gapet mellom utdanning og yrkesutøvelse ikke blir altfor stort. Samarbeidet må betraktes som et triangel, hvor bedrift skole og studentene har et samarbeid om hvordan utdanningen kan bli best mulig. Som næringsklynge må vi bygge kompetanse i samhandling med de beste innovasjonsmiljøer og universiteter i verden Det utdannes for få ingeniører i Norge i forhold til behovet innen fag som elektro og elkraft, antall studieplasser er redusert i flere år. I det norske markedet skal disse dekke etterspørselen hos ca 250 nettselskaper og ca 100 kraftprodusenter i tillegg til olje/gass- og industrileverandører etc. Utdanningen er viktig for verdiskapning og den teknologiske utviklingen og ikke minst for fremtidige miljømessig utfordringer. Det er et stort gap mellom tilbud og etterspørsel i kompetansemarkedet. Konsulentselskaper rekrutterer også fra de samme miljøene. Eksempel: Liten tilgang på subsea kompetanse. Vi kjøper etablerte bedrifter for å få tak i kunnskap. Næringslivet trenger spesialister, og bedriftene må ta ansvar for større del av opplæringen enn før utdanningen er mer generell: Spesialisering skjer i bedrift. Det er viktig at grunnkompetansen er på plass. Eks: - Vi regner at det tar et år å lære opp en ingeniør fra skolen over i produktivt arbeid vi har egen utdanning av prosjektledere og selgere som har ingeniørutdanning i bunnen. Institusjonene må vurdere å samle undervisningen i bolker, slik at det er lettere å organisere samarbeid med bedrifter om et prosjekt eller tema. For bedriftene er det mye enklere å frigjøre ansatte for en konsentrert tid (tema dag, tema uke) enn f.eks 2 timer pr uke. Kommentarer fra næringslivet til de mål departementet har satt for utdanningen: Høy faglig kvalitet. Oppdatere lærere: Avlæring av gammelt like viktig som læring av nytt. Relevante tema, fremtidsrettede. Moderne teknologisk utstyr, lab etc. Mulig med delte stillinger? F.eks: Kan en lærer jobbe både i skole og bedrift i en periode? Forskningsforankring. Forsknings- og utviklingsarbeid større grad av samarbeid om dette mellom skole og yrkesliv? Redusere studentfrafallet. Gjøre fagene relevante. Forstå sammenhengen mellom teori og praksis bygge link til næringsliv. Forstå ingeniørenes betydning i å løse verdens globale utfordringer, og teknologiens muligheter og begrensninger. Informasjon fra praksisfeltet før studieretninger velges. Utdanne ingeniører som har den kompetansen dagens og morgendagens arbeidsliv etterspør. Sikre en dialog om fremtidige behov for kompetanse og kapasitet. Samarbeid på tvers av faggrenser. Kompetanse på IT / digitale medier. Samfunnsforståelse. Teknologiens betydning 16

25 i samfunnsmessig sammenheng bruk og misbruk. Etikk. Ser gjerne at realistene er mer tilstede i samfunnsdebatten. Alle trenger kontinuerlig kompetanseutvikling, slik at de utvikler seg i takt med teknologien. Vi har sett at etter 5 år, er 75 % av våre produkter byttet ut med nye versjoner/produkter. Da må alle ha en innovativ innstilling, og drive kontinuerlig kompetanseutvikling. Øke internasjonaliseringen. Trend: Behov for språk og kulturforståelse svært viktig i tillegg til ingeniørfag. Evnen til å kommunisere, bruke nettverk, dele kunnskap internasjonalt. Internasjonalisering i stor stil arbeidsoppgaver flyttes ut av landet i hurtigtogfart - mye raskere og mer omfattende enn arbeidsinnvandringen. Vi flytter arbeidet ut til der ingeniørene er. Utfordringer som gjennomgående ble påpekt: Fleksibilitet Hurtighet Tilpasningsevne 2.10 Trender i internasjonal ingeniørutdanning Arbeidet med den nye rammeplanen ble presentert på «The 40th annual SEFI conference Engineering Education 2020; Meet the future» [Jakobsen 2012]. SEFI (La Société Européenne pour la Formation des Ingénieurs) er en europeisk ingeniørutdanningsorganisasjon, men har også medlemmer utenfor Europa. NTNU er medlem, og sitter i styringsgruppen. For øvrig er for tiden ingen andre av de norske ingeniørutdanningsinstitusjonene er medlemmer. Konferansen pekte på at ingeniørutdanningsinstitusjonene har en nøkkelrolle i både regionale og globale bærekraftige innovasjonssystemer[eg. Markkula 2012]. Ingeniøren for fremtiden trekkes frem som en som integrerer teknologi med humaniora, vitenskapelig tenkning med litteratur, produkter med design og infrastruktur med økonomi og samfunnstenkning [Evangelou, 2012]. I konferansen ble det også pekt på at den store innsatsen som gjøres for å rekruttere flere studenter, og spesielt nye studentgrupper, må følges opp av målrettet arbeid med utdanningene de møter. De forventningene studentene kommer med må møtes for at studentene også skal gjennomføre sin ingeniørutdanning. De endringer som skjer med norsk ingeniørutdanning er helt i tråd med, og også forut for de internasjonale trendene slik læringsutbyttebeskrivelse er formulert i den fastsatte forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. I europeiske akkreditterte studieprogram er også relevans, innovasjon, samarbeid med næringslivet og miljøansvar sentralt. Det er ikke bare i Norge at studentene sliter med matematikken, særlig i begynnelsen av studieløpet. Situasjonen er noe varierende fra land til land. SEFI har en egen arbeidsgruppe for matematikk og dens arbeid med matematikk og fagdiditakk i relasjon til matematikkfaget ble presentert i Norge på det siste fagmøtet innen matematikk. Utfordringene med studentenes kvalifikasjoner i matematikk ble trukket frem. 17

26 3 Status for aktiviteter i prosjektet Dette kapittelet omhandler status for den enkelte aktivitet, og siden aktivitetene bygger på hverandre, både i forhold til første tildeling; implementering av ny rammeplan, og andre tildeling; SAK i ingeniørutdanning. Effekter av tiltaket og resultat/ levering innen 1. mai trekkes frem. 3.1 Fagfeltene Utforming og gjennomføring av studieprogram, emnegrupper og emner har vært et sentralt tema på fagmøter. Aktiviteter og status for hvert fagfelt er beskrevet nedenfor. Arbeidet startet med innspill til læringsutbyttebeskrivelser for fagfeltene allerede før ny rammeplan var vedtatt, de ble siden oppdatert av fagfeltene for å være i tråd med den vedtatte forskriften. Fagfeltene har vært aktive i arbeidet med de nasjonale retningslinjene. Både forskriften og de nasjonale retningslinjene gir stort rom for å velge både innhold, læringsformer og evalueringsordninger for å oppnå og vurdere studentenes læringsutbytte. Dette gjør at de interne prosessene på høyskolene har resultert i ulike løsninger. Møtene på fagfeltene har vært en viktig erfaringsdelings- og læringsarena i arbeidet med implementering av ny rammeplan og utvikling av nasjonalt robuste, lokalt forankrede fagmiljøer. De enkelte møtene, temaer og resultater fra disse, samt andre effekter og resultater av aktiviteten er beskrevet for fagfeltene maskin, bygg, elektro, data og kjemi Maskin 5 fagmiljømøter gjennomført: de to første som endagssamling og , og de siste som samling over to dager , og Beskrivelser av læringsutbytte i studieprogram maskin med hensyn på Kunnskap, Ferdigheter og Generell kompetanse. Samlingene har medført at fagmiljøene kjenner hverandre bedre slik at det er lettere å ta kontakt med de andre institusjonene (lettere å løfte av røret for å ta kontakt). Kunnskap i og om maskinmiljøet, samt større mulighet for samarbeid har resultert i flere SFU-søknader innen teknologi. Maskinmiljøet er vist samlet på et kart over Norge med antall uteksaminerte per år på BSc-, MSc- og PhD-nivå for de enkelte institusjoner, samt hvilke studieprofiler de enkelte tilbyr og institusjonens tilknytning til det regionale næringsliv. Kartet viser mangfoldet i maskinutdanningen. Miljøet har diskutert og vist interesse for mulighetene for etablering av Sensorpool. Denne er viktig med hensyn på å skaffe sensorer, balansering av oppgavene internt og relativt andre institusjoner, og styrker hverandre med hensyn på å nivellere karakternivået. Diskusjoner vedrørende retningslinjer og utveksling av erfaringer med hensyn på å undervise på en effektiv måte. Etablert oversikt over gjennomføring og evaluering av BSc-oppgaver ved de enkelte institusjoner. Muligheter for foreleserutveksling. Dette er kanskje mest aktuelt ved sykdom eller bortfall av foreleser. Foredragsholdere fra næringslivet (Siemens og NODE-klyngen): «næringslivets behov i relasjon til fremtidens teknologiutdanninger». Begge foredragsholdere pekte på behovet for bredde i utdanningen. Forelesere fra institusjonene har gitt impulser vedrørende: o CSE Beregningsorientert utdanning, o «Jenter og teknologi» - en vellykket rekruttering ved UiA. o Streaming av forelesninger. o Digital eksamen. o Ingeniørdidaktikk. 18

27 Effekt av aktiviteten kan oppsummeres som følger: Økt kunnskap om andre maskinutdanninger i Norge med mulighet for økt samarbeid Erfaringsoverføring med hensyn til e-læring Gjesteforelesninger har gitt inspirasjon til og bekreftelse på riktig utdanning Gjesteforelesninger har tydeliggjort nødvendigheten av grunnlagsfagene i utdanningene Gode idéer fra enkelte institusjoner har blitt spredt til andre institusjoner (erfaringsutveksling om dårlige idéer) Tilknytting/tilpassing til regionalt næringsliv er blitt tydeliggjort Nettverksbygging til fagfeller Ønskes sensorpool Økt kjennskap og interesse for CSE Fagmiljøsamlingene betraktes som en viktig arena for diskusjoner vedrørende maskinfaget. Det oppleves som viktig å opprettholde årlige samlinger i maskinmiljøet. Resultatmål/leveringer i prosjektet per 1. mai 2013 I tillegg til personresultater som økt kunnskap om andre fagmiljøer, læringsutbytte og SAK, samt faglig samarbeidserfaring har arbeidet resultert i nyttig dokumentasjon basert på temaene i samlingene og en visuell fremstilling av maskinutdanningenes plassering og spesialisering i Norge. Norgeskartet for Maskin viser en stor spredning av spesialiseringsretninger, som er godt forankret i aktuell region sin næringsstruktur. Ønsker/planer videre Benytte det felles nettstedet for deling av relevant informasjon, bla lenker til emnebeskrivelser på de enkelte institusjoner Større erfaringsutveksling om forsøk/alternative metoder i undervisningen Utveksling av erfaring med lærebøker Nivellering av bedømmelsen av hovedprosjekter Nivellering og vurdering av gjennomføringen av maskinstudiene (studiebeskrivelse etc.) Bygg Det er avholdt 4 nasjonale fagmiljømøter innenfor bachelor/master-utdanning bygg. Følgende er en statusrapport angående SAK og nasjonale fagmiljømøter på fagfeltet bygg, og fagområder under dette. Møte 1: Nasjonalt fagmiljømøte bygg 23. september 2010 i Trondheim for byggingeniørutdanningene (bachelor). Målsetting: Framstille forslag til kvalifikasjonsbeskrivelse/læringsutbyttebeskrivelse for studieprogram knyttet til byggingeniørutdanningen samt å gi en felles forståelse for dette. Resultat: Deltakerne fra 6 høgskoler og 2 universiteter fikk en bedre forståelse for hva læringsutbyttebeskrivelse måtte være når de nå skulle sette i gang sine egne arbeider på det samme. I tillegg ble det delt synspunkter på utkast til forskrift om ny rammeplan. Møte 2: Nasjonal fagmiljøsamling april 2011 i Trondheim for byggingeniørutdanningene (bachelor) samt masterutdanningene ved NTNU og UMB. 20 deltakere. Målsetting: Reflektere over grunnlaget til ny studieplan og de krav NTNU og UMB eventuelt vil stille til opptak til 4.året. NRT har også gitt møtet i oppdrag å gå gjennom læringsutbyttebeskrivelsene på 19

28 nytt og rette disse opp i forhold til ny vedtatt forskrift. I tillegg kommer spørsmålet om SAK og forventninger i forbindelse med ny rammeplan og læringsutbyttebeskrivelser. Resultat fra fagmiljøsamlingen Læringsutbyttebeskrivelser For noen deltakere var dette første møte med læringsutbyttebeskrivelser og det var derfor viktig i forhold til kunnskap om dette for videre arbeid. Deltakerne fikk gjennom gruppearbeid gjennomgå de generelle læringsutbyttebeskrivelsene gitt i forskrift om rammeplan for så å foreslå endring og tilpasning til byggingeniørutdanning. Det endelige resultatet ligger tett inntil tilsvarende gitt i rammeplan. Innspill fra UMB og NTNUl Representanter fra byggmiljøene på UMB og NTNU ble utfordret på om de hadde spesifikke krav til læringsutbyttebeskrivelsene med hensyn til bachelor som opptaksgrunnlag til master (3+2), noe de ikke hadde på dette tidspunkt. Opptaksgrunnlag til master etter at ny rammeplan innføres, vil bli fundert på samme grunnlag som i dag nemlig at søker har tilstrekkelig antall studiepoeng i realfag (matematikk-statistikk-fysikk-kjemi). Søkere til master vil også som i dag behandles delvis individuelt etter opptak for å gi tilpassede utdanningsplaner som skal fylle hull i manglende grunnlag i programfag bygg. SAK Forventningene og mulighetene til SAK ble uttrykt. Utover startede prosjekter mht SAK var det et inntrykk at høgskolene nå satt med så mye nytt i forhold til rammeplan at man ikke kom med ferdige videre ideer om SAK til fagmiljømøte. Vedtatt å ta SAK opp igjen som tema på neste møte. Opptak etter ny plan fra høsten 2011 HiG er en av høgskolene som starter etter ny plan allerede fra høsten Foreliggende utkast til studieplan ble presentert. Den hadde i hovedsak struktur som gitt i høringsutkastet. Hva skjer på de øvrige høgskolene som deltok på samlingen Situasjonen avventes hovedsakelig i påvente av de Nasjonale retningslinjene. Det skjer også en del utskifting av dekaner og programledere (studieleder, instituttledere etc) i tillegg til omstruktureringer som gir noe avventende situasjon. For disse nye kan et mulig høstmøte være viktig. Fagmiljøsamling som møtested Flere av deltakerne uttrykte tilfredshet over å kunne møte kolleger i samme situasjon og programtilhørighet. Dette kan være viktig særlig nå i en periode med større utskifting ( seniorbølgen ) og problemer med rekruttering av fagtilsatte. Møte 3: Nasjonal fagmiljøsamling oktober 2011 i Oslo for byggingeniørutdanningene (bachelor). Fagmiljøsamling i forbindelse med arbeidet med studieplaner og læringsutbyttebeskrivelser som tilfredsstiller ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. 32 deltakere inklusive fra Nito, EBA og BNL Målsetting med dette møtet: Å diskutere om våre kandidater blir kvalifisert for bygging Fellesemnet Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder SAK: Departementet har forventninger til samarbeid, vi søker gode ideer Studieplan hvor står høgskolene? Resultat: Eksempler på praksis som en del av studiet (HiST, HiG og HiB) ble delt med deltakerne. Skisse av høgskolenes forslag til nye studieplaner ble gjennomgått og erfart. 20

29 Formålet med SAK ble igjen gjennomgått, men møtet klarte ikke å komme med konkrete forslag. Det ble en viss enighet om hoveddesign på fellesemnet Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetode. Møte 4: Nasjonal fagmiljøsamling oktober 2012 i Oslo for byggingeniør-utdanningene (bachelor) samt felles samling med øvrige linjer. En ny nasjonal fagmiljøsamling i forbindelse med gjennomføring etter ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Gjennomført med 19 deltakere på byggdelen. Målsetting med dette møtet var å diskutere følgende temaer: Studieplan og studiemodellene hvor står høgskolene? Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig Konsentrasjon for å bidra til robuste fagmiljøer og utvikling av fremtidens teknologiutdanninger. Synspunkter fra studentene ved Nito-studentene Resultat: Høgskolene har noe ulik design på studiemodellene, men innenfor forskriftens muligheter. Eksempel på SAK: Felles nettsted? Flere av deltakerne uttrykte igjen tilfredshet over å kunne møte kolleger i samme situasjon og programtilhørighet for å dele erfaringer og utfordringer. På fagmøtene har SAK ikke bidratt til konkrete resultater utover økt kjennskap til og oversikt over de enkelte bygg- utdanningenes profil. Det har imidlertid blitt identifisert og igangsatt to SAK-prosjekter innenfor byggfag. Disse er presentert i det følgende. Utprøving av felles lab-undervisning i geoteknikk. Med grunnlag i SAK samt at Høgskolen i Ålesund mangler geoteknisk lab ble det vinteren 2013 etablert en samarbeidsavtale gjeldende for 2013 mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Vegdirektoratet.Gjennom denne avtalen skal følgende utføres i et samarbeid: Utvikle 2 moduler i geoteknikk, hver på 5 studiepoeng. HiÅs studenter skal gjennomføre laboratorieøvinger i geoteknikk i laboratoriet ved HiST i løpet av våren 2013 i henhold til spesifisert plan. HiÅ og HiST utvikler i fellesskap fremtidig laboratorievirksomhet både ved HiÅ og HiST. Vegdirektoratet ved Statens vegvesen Region Midt stiller personressurser til disposisjon for utvikling av fagområdet geoteknikk. Resultat pr mai 2013: HiÅs studenter har gjennomført laboratorieøvinger i geoteknikk i laboratoriet ved HiST mars På grunn av forsøksordningen har HiST ikke fakturert sine lønnskostnader for dette. Spesialisering innen vann og avløp. VA-bransjen (Norsk Vann) kontaktet HiG angående muligheter for å lage spesialisering innen vann og avløp som en del av ingeniørutdanningen. HiG har ikke et slikt tilbud, og dette er et fagområde som ingeniørutdanningene sliter med å rekruttere både studenter og fagpersoner til. Bransjen opplever svikt i rekruttering, og ønsker et samarbeid om et slikt tilbud. Vann og avløpsbransjen står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Klimaendringer, flom og forsterket fokus på miljøutfordringer setter store krav til fornying og oppgradering av dagens vannverk, vannledninger og avløpsanlegg. I tillegg er det svært bekymringsfullt at rekrutteringen av unge mennesker ikke holder tritt med avgangen av eldre fagfolk. Bransjen har et stort og økende behov for fleksible opplæringstilbud og høgskolene vil samarbeide med Norsk vann og Campus NooA om å etablere en delingskultur for utvikling av fleksible kurstilbud og åpne læringsressurser som kan møte de utfordringene bransjen står overfor. 21

30 Prosjektet baserer seg på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Det tar utgangspunkt i høgskolenes eksisterende tilbud og Norsk Vanns ressurser som blant annet inkluderer læreboken Vann og avløpsteknikk og fire nettkurs (se For å få til en åpen delingskultur i et stort nasjonalt prosjekt, er planen å fokusere på åpne digitale læringsressurser, åpne megakurs, prinsippene for omvendte klasserom og kooperativ frihet i nettbasert utdanning. Utfordringen i prosjektet blir dermed å kombinere disse IKT-mulighetene på en måte som gir høy kvalitet og bærekraft i et nasjonalt prosjekt med mange samarbeidspartnere. Åpne digitale læringsressurser (OER - Open Educational Resources) er i økende grad gratis. Pedagogisk utviklingsarbeid med bruk av IKT inngår. Prosjektet har som hovedmål å utvikle åpne og fritt tilgjengelige læringsressurser som høgskoler og andre aktører kan bruke til en landsomfattende utdanning og kompetanseheving i vann og avløpsbransjen. Prosjektets tiltak og resultater beskrives av følgende delmål: Å utvikle, gjennomføre og evaluere et åpent nettkurs for vann og avløpsbransjen på 10 studiepoeng Å utvikle og teste ut en storskalamodell basert OER og MOOC med ambisjon om at den kan brukes i andre bransjer og fagområder der en slik delingsstruktur kan bidra til å løse nasjonale opplæringsbehov. Å utvikle et omfattende nasjonalt opplæringstilbud gjennom læringsplattformer og verktøy fra ecampus og Open Source miljøer som er tilgengelig for flest mulig studenter og samarbeidspartnere. Å utarbeide bærekraftige økonomiske og pedagogiske modeller for storskalaundervisning i delingskulturer Det er sendt søknad til Norgesuniversitetet om støtte til videreføring av dette igangsatte SAKprosjektet Elektro Elektrofagmiljøene har vært samlet til fagmøter på følgende steder og tidspunkter: Gardermoen 14/ Gardermoen 12-13/ Oslo 17-18/ ( felles med Bygg og Maskin) Bergen 13-14/ Gjøvik 7-8/ Det har vært deltakelse fra følgende institusjoner: Universitetet i Agder Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Oslo-Akershus Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør Trøndelag Høgskolen i Narvik NTNU 22

31 Høgskolen i Ålesund Universitetet i Tromsø Fagmøtene har hatt ulike temaer: Utarbeidelse av overordnet læringsutbyttebeskrivelse for elektrofagene Presentasjon og diskusjon rundt valgte studiemodeller for elektroutdanningen ved de ulike institusjonene Presentasjon og diskusjon, bearbeiding av spesifikke læringsutbyttebeskrivelser for fellesfag (fellesemner) Presentasjon av studieprofiler, diskusjon om felles tilknytningspunkt og muligheter for å samarbeide videre om emnebeskrivelser, studieopplegg og felles utnyttelse av spesialkompetanse. Diskusjon og erfaringsutveksling om studieprogresjon og behov for styrt kompetanseoppbygging. (Betingelser for å fortsette på emner i høyere årskurs) Kartlegging av studiespesialiseringer, og diskusjon om fremtidig samarbeid/ansvarsfordeling av spesialiseringer. (For å unngå dubleringer og unødig konkurranse) Kartlegging av anvendte læremidler, spesialkompetanse som kan utnyttes felles og mulighetene for å utarbeide felles læremidler i grunnlagsfagene. Kartlegging av eksiterende og diskusjon om mulige fremtidige nettbaserte samarbeidsfag Begynt på kartlegging om lab-spesialiteter som kan utnyttes av flere høgskoler på «leiebasis» Kontakt med to norske «akademiske» forlag (deltatt på fagmøte) for å se på muligheten av å få laget /tilpasset norske lærebøker til grunnlagsfagene i elektro. Samarbeid: Konkret har det blitt satt i gang et samarbeid om et kurs i sikkerhet i elektriske anlegg/ rettet mot installatøropplæring. Dette ble gjennomført i uke 8/2013 på Høgskolen i Østfold med deltakere fra Høgskolen i Gjøvik, Vestfold, Østfold og Telemark. Til sammen rundt 90 studenter. Arbeidsdeling: Det er samlet inn data som skal brukes til å lage et kart over elektrospesialiseringer slik at man senere kan se på en fremtidig arbeidsdeling institusjonene mellom. Konsentrasjon: Det er enighet i fagmiljøet om at man for fremtiden skal samarbeide om videreutdanningstiltak (masterutdanninger) slik at man unngår å etablere konkurrerende tiltak der det ikke er marked for det. Effekter av tiltaket Den viktigste effekten av disse fagmøtene er imidlertid at fagpersoner fra de ulike institusjonene har kommet sammen, blitt kjent og fått etablert et kontaktnett på de andre utdanningsinstitusjonene. Det er unisont fra samtlige deltakere at disse fagmøtene må fortsette i framtida. Resultatmål/leveringer i prosjektet per 1. mai 2013 Felles kurs utarbeidet og gjennomført. Utvidelse mulig. Søknad om fellesprosjekt i nettbasert grunnfagskurs sendt Norgesuniversitetet. Anbefalinger for videre arbeid Videre undersøkelser og sammenstilling av et spesialiseringskart. Erfaringsutveksling etter gjennomføring av første kull etter ny rammeplan. Rekruttering, markedsføring av studietilbudene i samarbeid med bransjeorganisasjonene. Fortsette med faglige sammenkomster (fagmøter). Erfaringsutveksling og samarbeid om å øke gjennomstrømningen. 23

32 3.1.4 Data Datafagmiljøene har vært samlet til fire fagmøter. Fagmiljøene har skiftet på å organisere og å ha ansvar for disse. Det har vært holdt to møter i Bergen, et i Oslo (Oslo april 2011) og et i Trondheim ( ). Siste møte var i Bergen mars Dette var delvis felles med Realfag. Det har vært deltakelse fra følgende institusjoner: Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Oslo-Akershus Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør Trøndelag Høgskolen i Narvik Høgskolen i Ålesund Sjøkrigsskolen NTNU Universitetet i Agder Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Fagmøtene har drøftet følgende tema: Diskusjon av overordnet læringsutbyttebeskrivelse for datafagene tankegangen i rammeplanen og forventninger til justering av eksisterende studieopplegg Beregningsperspektivet i matematikkundervisningen for datafag Studiemodeller for datautdanningen ved de ulike institusjonene Kartlegging av studiespesialiseringer, og diskusjon om fremtidig samarbeid/ansvarsfordeling av spesialiseringer. (For å unngå dubleringer og unødig konkurranse) Ny rammeplan ulike løsninger, endringer i forhold til eksisterende studieopplegg, erfaringer Felles nasjonalt nettsted for ingeniørutdanningene innhold, struktur, drift. (Se egen rapport) Næringslivets forventninger til dataingeniørutdanningene, og kompetansebehov Praksis i dataingeniørutdanningen E-læring i ingeniørutdanningen eksempler, erfaringer Internasjonalisering internasjonalt semester Samarbeid: Det er ikke etablert nye formelle samarbeid om konkret undervisning som følge av fagmøtene. Derimot har fagmøtene bidratt til å bli bedre kjent, og dermed lagt et grunnlag for framtidig samarbeid. Arbeidsdeling: Det er samlet inn data over de ulike spesialiseringene slik at man senere kan se på en fremtidig arbeidsdeling institusjonene mellom. Konsentrasjon: Det er enighet i fagmiljøet at man for fremtiden skal unngå å etablere konkurrerende tiltak der det ikke er marked for det, og samarbeide om nye studietilbud (f.eks. masterutdanninger). Effekter av tiltaket 24

33 Den viktigste effekten av disse fagmøtene er at fagpersoner fra de ulike institusjonene har kommet sammen, blitt kjent og fått etablert et kontaktnett på de andre utdanningsinstitusjonene. Å bli godt kjent med fagkolleger og studier i Norge er en viktig forutsetning for å kunne få til godt samarbeid og god arbeidsdeling. Etter at kravet om full ekstern sensur ble opphevet har kontakten på tvers av institusjonene blitt svakere. Fagmøtene har bidratt til å styrke denne kontakten, og samtlige deltakere uttrykker at disse fagmøtene må fortsette i framtida. Resultatmål/leveringer i prosjektet per 1. mai 2013 Nettverksbygging gjennom fagmøtene Erfaringsdeling gjennom fagmøtene Oversikt over de enkelte studiesteders spesialiseringer (valgbare) Anbefalinger for videre arbeid Fortsette med nasjonale fagmøter jevnlig minst hvert annet år, helst oftere Videre undersøkelser og sammenstilling av spesialiseringer Erfaringsutveksling etter at første kull med ny rammeplan er ferdig Erfaringsutveksling og arbeid om å øke gjennomstrømningen Felles nasjonalt nettsted Kjemi Det er avholdt 4 nasjonale fagmiljømøter innenfor bachelor/master-utdanning kjemi. Møte 1: Nasjonal fagmiljøsamling 22. september 2010 i Oslo for kjemiingeniørutdanningene (bachelor). Målsetting var å utarbeide og tilpasse felles læringsutbyttebeskrivelser for kjemiingeniørutdanningene i Norge Resultat: 5 høgskoler med kjemiutdanning deltok på samlingen. Læringsutbytte gitt i form av i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse ble nedfelt på studieprogramnivå, og hvor hver utdanning eventuelt kunne tilføye det som var spesielt for en studieretning innen kjemiingeniørutdanning ved den enkelte høgskole. Strukturen i ny rammeplan og hvilke planer den enkelte høgskole hadde om plassering av emner ble diskutert med hensyn til mobilitet. Møte 2: Nasjonal fagmiljøsamling i Oslo for kjemiingeniørutdanningene (bachelor). Målsetting var justering av læringsutbyttebeskrivelser, fellesemner og eksamensformer, Kjemi og miljøemnet i ny rammeplan, valgemner og overgangsordninger til master. Resultat: 4 høgskoler og UiO deltok på møtet. Tidligere læringsutbyttebeskrivelser fra september 2010 ble sett på i forhold til ny rammeplan pr. februar Noen få justeringer ble gjennomført og senere sendt ut på høring til alle kjemiingeniørutdanningene. Hver høgskole la fram planer rundt de nye fellesemnene, fortolkning av disse og hvordan de var tenkt lagt inn i studieprogrammene. Det var spesielt usikkerhet rundt det nye fellesemnet ingeniørfaglig systemtenkning og man ønsket her å samarbeide med utveksling av forslag til innhold i dette emnet. Problemstillingen om vurderingsformer ble også tatt opp og diskutert ut fra hvordan enkelte av læringsutbyttene kunne måles / dokumenteres når det ikke kan formuleres i for eksempel en skriftlig eksamen. Bruk av mer presentasjoner og muntlig vurderingsformer vil kreve flere ressurser og må avveies mot dette. Det tidligere emnet kjemi og miljø ble tatt opp. Kjemiingeniørutdanningene var bekymret over at dette emnet i praksis ville bli mindre vektlagt i ny rammeplan. Plassering av 30 sp valgemner ble også tatt opp og den enkelte høgskole redegjorde for planene rundt plassering og innhold. 20 av disse 25

34 studiepoengene ville typisk være studieretningsspesifikke ved den enkelte høgskole. UiO redegjorde for hvilke krav de stilte til overgang fra bachelor kjemi til masterstudiet ved UiO. Her var det spesielt krav til fysikkinnholdet det ble fokusert på. Det ble uttrykt et klart ønske med slike fagmøter i fremtiden for bl.a. presentasjon av nye undervisningsmetoder og erfaringsutveksling som vil bedre studiekvaliteten og gjennomstrømningen av studentene. Møte 3: Nasjonal fagmiljøsamling november 2011 i Bergen for kjemiingeniørutdanningene (bachelor). Følgende tema ble diskutert: - Beskrivelser av studieprogram og fag etter kvalifikasjonsrammeverket. - Kjemi og Miljø faget sin plass i fremtidens ingeniørutdanning for andre studieprogrammer enn kjemi. - Mulige SAK prosjekter innen kjemiingeniørutdanningene Resultat: Det ble gitt eksempler på beskrivelser av studieprogram og fag etter kvalifikasjonsrammeverket fra Høgskolen i Oslo, og fra Universitetet i Bergen. Fra UHR ble det tydelig understreket at beskrivelser av læringsutbytte (kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse), skal representere det som skal til for at kandidaten skal bestå eksamen i emnet, dvs. en E. Fagmøtet så det som et problem at dette ikke var presisert da de overordnete beskrivelsene for studieprogrammene i ingeniørfag ble laget våren 2011, og som nå er nedfelt i retningslinjene. Det er også et problem at universitetene ikke har opplevd å ha fått en slik føring fra departementet. Fra UiB ble det sagt at slike beskrivelser var tenkt representert et C nivå. På et senere tidspunkt har Kunnskapsdepartementet imidlertid tydeliggjort ovenfor fagmiljøene at karakteren E skal ha oppnådd læringsutbytte. Karakterbeskrivelsen for bacheloroppgavene (se kap ) er utarbeidet med dette som et tydelig krav. Det er store variasjoner i hvordan institusjonene har tenkt å håndtere dagens Kjemi og Miljøfag på 10 stp. for alle ingeniørstudenter i de nye fagfordelingsplanene fra høsten Noen har valgt en 5 stp. løsning med kjemi i kombinasjon med for eksempel fysikk, mens andre har enda mindre kjemi, og satser i hovedsak på integrering av faget i andre tekniske fag. Det synes uklart hvordan en ut fra dette skal klare å oppfylle kunnskapsmålene i kjemi som er listet opp på side 34 i retningslinjene. Miljøfaget tenkes også gjerne integrert i de tekniske fagene. Fagmøtet ser positivt på integrasjon og anvendelse av kjemi og miljøfaget i de tekniske fagene, men er noe bekymret på hvor meningsfylt dette kan bli uten en tydelig grunnleggende bolk innen dette fagområdet med tanke på at det ikke kreves forkunnskaper i Kjemi og miljø for opptak til ingeniørutdanning. En er også spent på hvordan NTNU vil se på denne problemstillingen, med tanke på overgang til NTNU. Det ble identifisert to konkrete prosjekter som fagmøtet mente det ville være naturlig å videreutvikle i lys av SAK-problematikken: - Samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Østfold vedrørende studieretning i Bioteknologi. - Samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Bergen vedrørende studieretning i miljøteknologi. Møte 4: Nasjonal fagmiljøsamling desember 2012 i Trondheim for kjemiingeniør-utdanningene (bachelor). Følgende tema ble diskutert: - Forskning i undervisningen - HMS - Erfaringer med nye fagplaner - Studentaktive læringsformer 26

35 Resultat: Høgskolene har noe ulik design på studiemodellene, men innenfor forskriftens muligheter. HMS: ønske om å utveksle erfaringer fremover. Deltakerne uttrykte igjen tilfredshet over å kunne møte kolleger i samme situasjon og programtilhørighet for å dele erfaringer og utfordringer. 3.2 Implementering av nye emner i ingeniørutdanning To nye felles emner inngår i den nye rammeplanen, «Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder» og «Ingeniørfaglig systememne». Flere av målene for prosjektet påvirkes av et felles arbeid med disse. Aktivitetene har bidratt til utvikling og ferdigstilling av nasjonale retningslinjer for ny rammeplan. De skal bidra til at de nye faglige elementene i rammeplanen er realisert på en god måte i sektoren, og at en felles forståelse for rammeplanens faglige og organisatoriske muligheter og krav opparbeides. De to aktivitetene er løst ulikt. For innføringsemnet har fem institusjoner utviklet disse parallelt, med deling av planer, erfaringer og løsninger underveis. De har evaluert og videreutviklet disse. Emnet er allerede gjennomført to ganger ved disse institusjonene. For systememnet har tre institusjoner sammen utviklet et felles emne, som også skal tilbys andre institusjoner å benytte seg av. Dette emnet vil gjennomføres første gang 2013/2014. Disse ulike angrepsmåtene gir møter ulike utfordringer og gir nyttig erfaring Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder I henhold til ny rammeplan for ingeniørutdanning er det opprettet et nytt emne i den 3-årige bachelorutdanningen, - «Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder». En viktig målsetting med emnet er å legge grunnlag for profesjonsforståelse og økt motivasjon hos studentene, noe som også forventes å gi økt gjennomstrømning. Gjennom arbeidet ble det satt ned en gruppe som arbeidet med bidrag i retningslinjene som omhandlet dette innføringsemnet. Resultatet ble læringsutbytte for innføringsemnet og beskrivelse av innhold slik det fremgår av de vedtatte nasjonale retningslinjene (s 38 og vedlegg 4). Institusjonenes frist for å implementere ny rammeplan i sine studier var ved studiestart Fem institusjoner satte i gang sine utdanninger etter ny rammeplan før fristen, det vil si allerede ved studiestart høsten NRTs arbeidsutvalg har hatt møter med disse for at de skulle dele sine planer og erfaring seg i mellom, og for at erfaring derfra skulle kunne trekkes inn i prosjektet og komme de andre institusjonene til gode. I etterkant av høstsemesteret 2011 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant alle studentene som hadde gjennomført emnet ved de 5 utdanningsinstitusjonene. Evalueringen hadde som mål å kartlegge hvordan emnet «Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder» er implementert for å bidra til å nå forskriftens læringsutbytte og hvordan studenter og lærere oppfatter dette, altså i hvilken grad intensjonen er oppnådd. Evalueringen har søkt å avdekke områder som kan være av felles interesse for videre samarbeid, undervisningsmetodikk i emnet og i hvilken grad dette har bidratt til bedre forståelse av ingeniørrollen hos studentene. Informasjon fra evalueringen er delt på fagmøter og relevante konferanser. Det kan ikke konkluderes med at det nye faglige elementet i rammeplanen, innføringsemnet, ved første gjennomføring ved de 5 institusjonene er realisert på en god måte i sektoren. De 5 som innledet samarbeidet har en relativt felles emnebeskrivelse for dette emnet. Arbeidet bidrar også til at en felles forståelse for rammeplanens faglige og organisatoriske muligheter og krav er opparbeidet. Innføringsemnet gir sammen med matematikk en mulighet for å implementere beregningsorientering tidlig i ingeniørutdanningen, slik noe av hensikten med CSE er. Dette er i liten/ ingen grad innført blant de 5 som deltok i prosjektet. 27

36 En egen rapport som viser hvordan disse 5 institusjonen har arbeidet med emnet, og hvordan evalueringen av første gjennomføring bidro til endring ved andre gjennomføring, er under utarbeidelse. Rapporten forventes klar i løpet av juni En ny undersøkelse ble gjennomført for høstsemesteret 2012, for å kunne vurdere om endringer som er gjort på bakgrunn av den første undersøkelsen, kan dokumentere bedre tilbakemeldinger fra studentene. Resultater vil inngå i rapporten. Et eksempel fra innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder fra en institusjon som først startet opp sine utdanninger etter ny rammeplan høsten 2012: HiOA - Det nye byggfaglige innføringsemnet kjøres felles for studieprogrammene bygg og energi og miljø i bygg. De nye studentene får i første semester innføring i prosjektarbeid og samarbeidsformer med tildelte roller i prosjektet (prosjektleder, arkitekt, VVS-rådgiver osv.). Prosjektet gir en god innføring i studiets innhold og relevans til yrket. Vi håper dette også kan bidra til mindre frafall i første studieår Ingeniørfaglig systemtenkning I henhold til ny rammeplan for ingeniørutdanning er det også opprettet et nytt emne ved navn «Ingeniørfaglig systemtenkning» i den 3-årige bachelorutdanningen. En viktig målsetting med emnet er å få økt profesjonsforståelse og ferdigheter til å bidra i reelle prosjekter der ingeniøren deltar i tverrfaglig arbeid med basis i sin profesjon. Arbeidet skal skje i forhold til systemer der helhetstenkning og ulike konsekvenser av resultatene (livsløp, miljø, samfunnsmessige konsekvenser etc.) påvirkes aktivt i løsningene. HiST i samarbeid med HiB og HiBU har samarbeidet om å etablere et nasjonalt fagtilbud innen Ingeniørfaglig systemtenkning. Emnet er etter ny rammeplan en del av det obligatoriske innholdet i alle ingeniørutdanninger. Planen er at disse tre i fellesskap vil tilby andre institusjoner dette som et nasjonalt fagtilbud som dekker omlag 10 studiepoeng. Utvikling av et felles emne innebærer mer enn å bli enige om et felles innhold. Et nasjonalt fagtilbud vil medføre organisasjonsmessige, administrative og økonomiske utfordringer. Forslag til hvordan dette kan gjøres er en del av resultatet. Representanter fra HiBu, HiB og HiST vil etablere en nasjonal emneadministrasjon (NEA) som utarbeider emnebeskrivelse for Ingeniørfaglig systemtenkning. Studieopplegg med undervisnings-, samarbeidsmodell, IKT-verktøy og arbeidsplattform er foreslått og kortfattet beskrevet. Likeså har gruppen beskrevet studieadministrativt opplegg og sett på økonomimodell som samspill mellom de deltagende høgskolene. Målgruppe for resultatene er dekaner, studieledere og andre faglige ledere. Disse kan være med på å beslutte at en institusjon skal benytte seg av et slikt nasjonalt emne. Studentrepresentanter, NRT og næringsliv er også interessenter for resultatet. Emnebeskrivelse: I dokumentet Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning (s 39) står det bl.a.: arbeide t errfaglig med basis i si fagområde er derfor sentralt i ingeni rfaglige irke odellering og el etlig s stemtenkning er sentrale og grunnleggende k ali kasjoner i ingeni r rofesjonen e danner basis for å kunne an ende er er ede k ali kasjoner innen teknologi, realfag, og samfunnsfag for å l se kom lekse teknologiske o ga er, i tverrfaglig samarbeid. I tillegg står det at emnet skal være et integrert emne med vekt på systemtenkning og ingeniørens arbeid i et tverrfaglig- og helhetsperspektiv. Emnet skal gjøre studentene i stand til å arbeide helhetlig og tverrfaglig. For å nå målene baserer det foreslåtte emnet seg på temaer fra fagområdet Systems Engineering. Fagområdet dreier seg om å frembringe (engelsk: the engineering of) menneskeskapte systemer. 28

37 Systems engineering er fellesnevneren for alle ingeniørdisipliner. Dette er teknikker som har vist seg meget effektive til å ta frem velfungerende systemer og produkter, vesentlig raskere og med høyere kvalitet og presisjon enn tidligere, og som derfor er sterkt etterspurt kompetanse i næringslivet. Sentralt er at systemer har et livsløp som starter med definisjon av krav, utvikling, produksjon, drift, vedlikehold, resirkulering/deponering og utfasing. Et vellykket resultat krever at alle disse aspekter tas hensyn til tidlig i livsløpet. For ikke-trivielle systemer kreves deltakelse av alle interessenter. Tverrfaglig samarbeid mellom folk med forskjellig ingeniørfaglig bakgrunn er derfor nødvendig. I tillegg må brukere, produksjonsfolk, folk med kunnskap om miljø og sikkerhetsmessige konsekvenser ved produksjon, bruk og destruksjon delta. Dette oppnås best gjennom Concurrent Engineering (CE) og Concurrent Design (CCD). Læringsutbytte som foreslås for et nasjonalt emne er gjengitt nedenfor: Kunnskap a) Kandidaten skal ha et faglig grunnlag for og forståelse av modelleringsteknikker. b) Kandidaten har opparbeidet et faglig grunnlag for og forståelse av livsløpsanalyser. c) Kandidaten har tilegnet seg nødvendige kunnskaper for systemteknikk. d) Kandidaten har forstått grunnleggende sammenhenger mellom tekniske enkeltelementer og systemmessig helhet. e) Kandidaten skal kunne redegjøre for den historiske utviklingen innenfor samhandlingsmetoder. f) Kandidaten skal kunne forklare hovedtrekkene i Concurrent Design metoden. Ferdigheter: a) Kandidaten kan gjennomføre systemanalyse, etablere delsystemer og systemsyntese. b) Kandidaten kan formidle resultater av systemanalyse og syntese. c) Kandidaten skal kunne bruke utvalgte IT-verktøy som bidrar til en effektiv gjennomføringsprosess. d) Kandidaten skal kunne delta effektivt i et samhandlingsteam. e) Kandidaten skal kunne utarbeide en prosessbeskrivelse med vekt på CCD-sesjoner på en slik måte at det gir merverdi for gjennomføringen. Generell kompetanse: a) Kandidaten har forståelse av at tverrfaglighet er nødvendig for gode systemløsninger. b) Kandidaten kan formidle ingeniørfag i en systemmessig kontekst. c) Kandidaten har utviklet teamegenskaper. d) Kandidaten kan delta på en effektiv måte i CCD-sesjoner som medlem av et ekspertteam Undervisningsmodell foreslås som en blanding av asynkrone og synkrone undervisningmodeller. Asynkron forberedelse i form av korte videoer og podcast - gjerne supplert med skriftlig lærematriale. Etter å ha jobbet med disse tar studenten en test. Deretter benyttes den nye kunnskapen i en studentaktiv og synkron læringsøkt. Oppfølging, hjelp og samarbeid vektlegges. Lærestoffet skal være tilgjengelig på nett for deltagende høgskoler. Noe av stoffet kan publiseres på youtube. De lokale lærerne vil få en merverdi ved å bruke opplegget. Det skal brukes moderne deltagerdrevne, interaktive nettjenester som wiki og blog til å skape en ramme for et samarbeid mellom lærerne og studentene på de ulike høgskoler. Det forutsettes en fullstendig distribuert modell, dvs. bestående av roller/oppgaver som fordeles mellom deltakerne avhengig av hvem som deltar i et gitt tilfelle. 29

38 Figur 8: Ingeniørfaglig systememne som nasjonalt emne Studenten trenger bare en ordinær personlig datamaskin og nettleser for å følge emnet. Utvikler/lærer kan trenge spesialistverktøy for de ulike disipliner. Studieadministrasjon og økonomimodell for et felles nasjonalt emne for flere høgskoler og flere studieprogram i hver høgskole er en utfordring for eksisterende administrative rutiner og dagens finansieringsmodell. Det vil på studieprogramnivå være mulig å tilrettelegge for lokale forutsetninger i tillegg til en standard fellesdel. Det er fellesdelen som leveres som et nasjonalt SAK-emne. Figur 9: Administrasjon og økonomi Fellesdelen må ha en faglig og økonomisk administrasjon bestående av produsentene HiST, HiB og HiBu, senere kalt Nasjonal emneadministrator - NEA. Lokalt på hvert studieprogram er det en lokal emneansvarlig - LEA. Emnet administreres lokalt på FS (Felles Studieadministrativt system). Oppmelding til emnet og eksamen skjer lokalt. LEA rapporterer antall deltakende studenter til NEA som beregner og fakturerer emneavgift. Emnebeskrivelsen inngår i lokal studieplan. Emnebeskrivelsen har standard utforming, med fellesdel og lokal tilpasning. NEA sin leveranse er faglige ansvar for å beskrive fellesdel, videreutvikle emnet sammen med deltakende brukere, med et særskilt ansvar for NEA å være faglig oppdatert innen fagområdet samt økonomiansvar for drift /leveranse og utvikling av fellesdelen. Alle brukerprogram må betale en emneavgift for å finansiere NEA til å ivareta denne funksjonen. Dette vil dekke produksjon og leveranse av fellesdelen av emnet for alle deltakere etter et non-profit-prinsipp. 30

39 Emneavgift: Hvert studieprogram som benytter fellesdelen betaler en grunnavgift, pluss en variabel avgift som er proporsjonal med antall studenter som tar emnet. Det forutsettes at dette skal gi en betydelig økonomisk gevinst for deltakende parter. Inntektsside for de enkelte studieprogram: Studiepoengsproduksjonen skjer og bokføres lokalt på kundens institusjon. Utgiftsside for studieprogrammene vil være emneavgift til NEA, lokal eksamen og lokal emneansvarlig for administrasjon og gjennomføring. NEAs inntektsside vil være emneavgift fra deltakende program, eventuelle videre utviklingsmidler fra UHR og andre. evt EVU-kurs/kurs for næringsliv og offentlig forvaltning. NEAs utgiftsside vil være videreutvikling av emnet, stillingsandel for en NEA studiekoordinator, teknologiutvikling for nettbasert leveranse samt godtgjøring av enheter som produserer og leverer fellesdelene (undervisning og evaluering). Det produseres en felles nasjonal eksamen der NEA er ansvarlig. Det skal ikke være lokale tilpasninger her, fordi eksamen skal teste læringsutbytte som er lik for alle. Gjennomføring og ansvar for sensur skjer lokalt, på lik linje med øvrige emner, med LEA som ansvarlig. Effekter av tiltaket - Det er utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser for faget som kan gjøres tilgjengelig for deltakende parter - Utarbeidelse av undervisningsunderlag i form av Powerpoint-presentasjoner - Utvelgelse av aktuelle artikler, fagbøker og annen litteratur som dekker innholdet i læringsutbyttet - Produksjon av planer for pilot, prosjektgjennomføring, full utrulling - Forslag til administrativ organisering og økonomimodell er utarbeidet. En gjennomføring av en slik modell vil kunne bidra til mye nyttig erfaring for videre SAK-arbeid. Den enkelte institusjons faglige autonomi, og finansieringssystemet slik det er i dag, der hver institusjon er opptatt av egen inntjening, skaper en stor utfordring for nasjonale løsninger. Interessen for å bruke et nasjonalt tilbud gjenstår å se. 3.3 Felles nasjonale nettressurser En gjennomgående tilbakemelding på forslag til SAK-prosjekter fra alle fagmøter og faglige samlinger som et resultat av felles arbeid med implementering av ny rammeplan var behovet for enkel og effektiv deling av ulike former for informasjon. Behovet ble konkretisert til å være et nettsted for utveksling av erfaring, studieprogram, emnebeskrivelser, fagdidaktikk, oppgaver, undervisning, vurderingsprosesser, bachelor-oppgave-presentasjoner, næringslivskontakter, internasjonale avtaler og aktiviteter m.m. Målet er at nettstedet skal virke som et lærerforum for fagområdene på tvers av institusjonene for å tilrettelegge for mer samvirke og utveksling av erfaringer mellom lærestedene på foreleser-nivå. Det er utarbeidet en prosjektplan, og arbeidet er igangsatt. Arbeidet har blitt presentert på fagmøter på fagfeltene og på andre faglige samlinger. Innspill til behov/ kravspesifikasjon er gitt fra disse. Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen koder en prototype på hvordan et slikt nettsted kan se ut ( Det er planlagt underforum for bygg, data, elektro, kjemi og maskin i tillegg til innføringsemne, matematikk og realfag. Utviklingen av prototypen skjer ved Høgskolen i Bergen, men ansatte ved andre ingeniørutdanninger vil bli involvert i endelig utforming og ved tilrettelegging for drift. 31

40 Prototypen, og en presentasjon av ideene bak nettstedet ble presentert for de nasjonale fagmøtene i data og matematikk/realfag, og innspill derfra er registrert og blir tatt med i det videre arbeidet. Innspillene var stort sett positive til å prøve dette ut, men det var en del diskusjon om tilgangen til informasjonen (lærere / studenter / allmenheten), og ikke minst hvordan beskytte opphavsrett til utlagt materiale (dersom forfatteren mener det er nødvendig). Dette siste blir tatt med i den videre utarbeidelsen av prototypen. Det ble også diskutert hvordan nettstedet skal driftes etter hvert som bidrag kommer inn. Dette har det vært få tilbakemeldinger på, men vi ser for oss at det må dannes en redaksjonskomité som går på rundgang mellom ingeniørutdanningene i Norge. Resultatmål/leveringer i prosjektet per 1. mai 2013 Prototype er under arbeid. Ferdigstilling er satt til desember Prosjektplan med del-aktiviteter m. kostnadsoverslag 3.4 Internasjonalisering Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning gir gode muligheter til å gi studentene kvalifikasjoner innen internasjonalisering ved at det skal etableres et internasjonalt semester. Slike muligheter gir også utfordringer og krever at institusjonene tenker nytt og samarbeider om kontakter og utvikling av utvekslingsmuligheter og lærer av hverandre. Høgskolen i Vestfold har på vegne av Oslofjordalliansens teknologiprosjekt og NRT arrangert to fagmøter innen internasjonalisering. Det første fagmøtet i desember 2011 inneholdt orienteringer fra SiU og studentene. Det ble utvekslet erfaringer fra ingeniørutdanningene om hvordan internasjonalisering oppnås i dag med følgende eksempler på prosjekter: - Internasjonalt prosjekt semester ved Høgskolen i Oslo og Akershus - Erfaringer med utveksling til Brasil fra Høgskolen i Bergen - Erfaringer med rekruttering av studenter fra Kina og Russland fra Høgskolen i Narvik - Erfaringer med arbeidet ved internasjonalt kontor ved UMB innveksling, utveksling, hvordan får vi gode avtaler og faglig samarbeid? - Erfaringer med internasjonalt samarbeid med Berkeley /HiVe - Prosjekt om internasjonalisering av ingeniørutdanningene ved HiVe og Oslofjordalliansen Fra bedriften Kongsberg Maritime ble det gitt en orientering om hvordan en bedrift på det internasjonale markedet må forholde seg og hvilke krav dette medfører til internasjonale kvalifikasjoner hos de tilsatte ingeniørene. Det andre fagmøtet i februar 2013 inneholdt også orienteringer om innhold i rammeplanen, og bedriften Nexans informerte om næringslivets positive syn på betydningen av utenlandsopphold under studiet. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning gir utfordringer og muligheter innen internasjonalisering ved at det skal etableres et internasjonalt semester. Erfaringer fra institusjonene ble tatt fram: - Samarbeidsnettverk med Italia, Spania og Romania for utveksling av studenter og FoU for faglærerne innen elektro/elkraft HiØ - Etablering av samarbeid med Australia erfaringer med faggodkjenning, studentutveksling og faglig samarbeid. Produktdesign HiVe. Det ble diskutert punkter til handlingsplaner for internasjonalisering og tatt fram informasjon om hvordan praksismobilitet kan gjennomføres. 32

41 Tredje studieår i ingeniørutdanningen implementeres ved noen av institusjonene fra høsten 2013, mens de fleste først implementerer dette høsten Det betyr at de konkrete resultatene i relasjon til et internasjonalt semester først kan implementeres i utdanningene da. Det er tatt fram gode eksempler innen internasjonalisering fra mange institusjoner som tilbyr ingeniør-og teknologiutdanninger. Det er også satt opp punkter til handlingsplaner for internasjonalisering og praksismobilitet som institusjonene kan benytte seg av i sitt videre arbeid. Ingen får etablert et nytt velfungere internasjonalt nettverk på kort tid, her trenges tid og vilje til å satse langsiktig. 3.5 Praksis Ny rammeplan for ingeniørutdanning pålegger utdanningene å ha tett kontakt med relevant næringsog arbeidsliv, og gjennom laboratoriearbeid og praksis vise teknologiens anvendelser og koblingen mellom teori og praksis. Rammeplanen åpner også for at studiepoenggivende praksis som er relevant i forhold til studentenes tekniske spesialisering, kan inngå i utdanningen. Studiepoenggivende praksis i bedrift er en læringsarena på linje med annen opplæringsvirksomhet. Tidligere rammeplaner har beskrevet styrt praksis. Den nye rammeplanen åpner for økt omfang av praksistilbudet. For å styrke koblingen mellom teori og praksis, anbefales praksisen å komme sent i studiet. Det ligger også til rette for å koble praksis opp mot bacheloroppgaven. Økt mulighet for praksis i ingeniørutdanningene er ønsket fra mange interessenter. Praksis henger tett sammen med relevans og profesjonskompetanse. Studieprogrammenes kontakt med arbeidslivet er nødvendig for å tilby relevante studier i et samfunn som, spesielt på teknologisiden er i lynrask endring. Praksis er også viktig for studentenes motivasjon, forståelse av sammenhengen mellom teori og praksis, og læring av ferdigheter. Studentrepresentantene i Nasjonalt råd for utdanning, NRT, har lenge vært aktive pådrivere i arbeidet med å få mer praksis i ingeniørutdanningen. De har utarbeidet forslag til krav og kriterier for studiepoenggivende praksis. Studentene har også laget en spørreundersøkelse som er sendt ingeniørutdanningsinstitusjonene. Her kommer det fram at av de som har studiepoenggivende praksis, har de fleste etablert dette som et valgfagstilbud. Det er imidlertid også eksempler på at studenter har mindre prosjekter i tilknytning til en bedrift. Ingeniørutdanningene har også lang tradisjon for å ha den avsluttende bacheloroppgaven (hovedprosjektet) i tilknytning til en bedrift. For bedrifter er det å ta i mot praksisstudenter ofte del av arbeidet med å gjøre bedriften kjent og rekruttere nye medarbeidere. I studentenes spørreundersøkelse rapporteres det likevel som krevende å skaffe praksisplasser. Hvor krevende dette er avhenger noe av fagområdet. Én institusjon sier de har partnerbedrifter, men har ikke greid å få til et opplegg med en pool av praksisplasser studentene kan søke på. De fleste sier at i utgangspunktet skaffer studentene selv praksisplass. Av utfordringer nevnes at det er ressurskrevende å veilede og følge opp enkeltstudenter. Det er også en praktisk utfordring å ha praksis og ordinære emner parallelt. Det har vært jobbet med felles rammebetingelser, kvalitetssikring av praksis, mal for praksiskontrakter, hvilke krav som skal stilles til studentene før de får ta praksis i bedrift, problemstillinger omkring forsikring av studenter i praksis, veiledning, sensurering etc. SAK-undersøkelsen har gjort kartlegginger av status i forhold til praksis. Her kommer det fram at omfanget av planer for studiepoenggivende praksis er svært varierende (figur 10 ). 33

42 Alternativer Prosent Verdi 1 I stor grad 16,7 % 4 2 I noe grad 29,2 % 7 3 I liten grad 41,7 % 10 4 Annet 8,3 % 2-1 Vet ikke 4,2 % 1 Total 24 Figur 10: Studiepoenggivende praksis - I hvilket omfang planlegges studiepoenggivende praksis på studietilbudene? desember 2011 avholdt høgskolen i Ålesund et fagmøte om studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen. Målet var å skape en felles forståelse for hvordan den nye rammeplanens mål om praksis i ingeniørutdanningen kan nås, og i tillegg etablere en møteplass med tanke på utvikling av nettverk og faglig samarbeid om praksis i utdanningene. Ialt 28 personer, ansatte og studenter fra ulike ingeniørutdanningsinstitusjoner, deltok. Av tema som ble diskutert var: Læringsutbyttebeskrivelser for studiepoenggivende praksis Veiledning av studenter i praksis Vurdering av praksis SAK-arbeid i forhold til studiepoenggivende praksis Arbeidet med praksis i utdanningene viser seg å være utfordrende bl.a. fordi det krever god interaksjon mellom miljøer som opplever seg å være ganske ulike og ha forskjellige behov. For å få økt relevans og motivasjon i utdanningen er imidlertid et samarbeid mellom utdanningene og deres interessenter helt nødvendig (se interessentanalyse, kap. 2.1). Et tett samarbeid vil kunne bidra til at de som utdannes møter et arbeidsliv som utfordrer kreativiteten og er fokusert på samfunnsrelevansen i de oppgavene som gjøres, slik studentene er lovet i rekrutteringskampanjer og i studiet. Nærings- og arbeidslivsorganisasjonene oppfordres til å være bevisste på å trekke fram samfunnsrelevante eksempler på prosjekter der kreativiteten og mangfoldet i MNT-kompetanse er synlig. Institusjoner som evt. ikke har opprettet råd for samarbeid med arbeidslivet må snarest gjøre dette og få dem i funksjon og aktivt interessert i ingeniørutdanningene. Offentlig og privat næringsliv 34

43 må finne de riktige ressurspersonene som sine medlemmer i rådene og holde dem à jour med næringslivets fremtidige behov og hva næringslivet kan bidra med i forhold til institusjonen, både nasjonalt og regionalt. Det er også viktig at institusjonene og næringslivet sammen blir flinkere til å fokusere på positive effekter av gode MNT- kvalifikasjoner. Mulighetene for å tenke studiepoenggivende praksis i forbindelse med internasjonalt semester har vært diskutert med Senter for internasjonalisering, SIU. Det kan være aktuelt med en pilot knyttet til studiepoenggivende praksis, slik at institusjoner som ikke ser dette som en mulighet kan få innsikt i andres erfaring. Det er et uttalt mål at studentene i løpet av studietiden møter samfunnsrelevante samarbeidsprosjekter av både kortere og lengre varighet. Praksis ut over studiepoenggivende praksis er også verdifullt. Arbeidslivet, både privat næringsliv og offentlig sektor, bør inviteres til å identifisere relevante sommerjobber og praksisjobber i privat og offentlig sektor, som markedsføres gjennom f. eks. felles utlysninger eller en praksisportal for MNT-utdanning. Ved å la studenter under utdanning bidra i arbeidslivet kan arbeidslivets kortsiktige behov dekkes, samtidig som studentene får verdifull praksis og relevante prosjektoppgaver. Undersøkelser blant NRTs medlemmer viser at de, av relasjoner til næringslivet ut over studiepoenggivende praksis og samarbeid om bacheloroppgaver, vektlegger II-stillinger (begge veier), bransjefagråd, næringsklynger, samlokalisering, samarbeidsavtaler, nærhet student/bedrift, faglige presentasjoner på kveldstid (bespisning for å trekke studenter), gjesteforelesninger og formelle/uformelle møteplasser. God implementering av ny rammeplan må følges opp på topp-nivå i utdanningsinstitusjonene (slik KD har bedt om), slik at anledningen til nytenking blir utnyttet. RENATEsenteret og andre nasjonale sentre må i større grad interagere med utdanningsinstitusjonene. Økt og bredere utveksling av arbeidskraft mellom sektorene/aktørene må vurderes; f. eks. gjennom nærings-ph.d. og gjesteforelesere, samtidig som det må legges praktisk og økonomisk (også frikjøpsordninger) til rette for hospitering, profesjonslektorer etc. Innspill til videre arbeid med relevans i studiene er: o Etablere feedback sløyfer for tilbakemelding på studiene. o Bruke studentene sin kontakt med næringslivet. o Forenkle administrative rutiner når det gjelder samarbeid (krav til II-stillinger, ansettelsesprosesser) o Sosiale medier bruker vi mulighetene? o Bransjefagråd o Evalueringer av studieprogrammer i forhold til relevans (både innad i hvert UH og nasjonalt) o Vurdere om rammeplanen bør justeres for å sikre relevans o Velger vi populistiske navn for å rekruttere studenter, men tenker ikke relevans for arbeidslivet? 3.6 Forskningsbasert utdanning I retningslinjene til forskrift om ny rammeplan for ingeniørutdanning er Forsknings- og utviklingsorientering ett av kjennetegnene ved en ingeniørutdanning av høy kvalitet. Av aktuelle indikatorer på forsknings- og utviklingsorientering nevnes: Utdanningene gjennomføres i bevisst og aktiv kontakt med interne, nasjonale eller internasjonale FoU-miljø 35

44 Kontinuerlig søken etter ny kunnskap i dialog med fagmiljøer, studenter, samfunns- og næringsliv. Norsk ingeniørutdanning har lang tradisjon for å ha en avsluttende bacheloroppgave som oftest har vært gjennomført gruppevis som et prosjekt, og i tilknytning til en bedrift eller offentlig virksomhet. Det har vært et mål at oppgaven skal være metode- og problemorientert og ta utgangspunkt i et realistisk ingeniørproblem. I den nye rammeplanen er både det metodiske og forskningstilnærmingen styrket. Det presiseres at oppgaven skal bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. I tillegg til å være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv kan den også være forankret i forsknings- og utviklingsarbeid. Det er videre et mål at bacheloroppgavene understøtter enten utdanningsinstitusjonens eget ingeniørfaglige forsknings- og utviklingsarbeid eller slikt arbeid i den eksterne institusjonen hvor oppgaven tas. Et fagmøte med tittelen Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven ble avholdt ved Universitetet i Tromsø 17. november Arrangører var Høgskolen i Narvik og Universitetet i Tromsø i samarbeid. I alt 28 personer deltok fordelt på 13 universitet/høgskoler. I tillegg var UHR og NITO-studentene representert. Blant temaene var: Profesjonsutdanning og forskningsbasert utdanning Utfordringer med bacheloroppgaven i ny rammeplan Bacheloroppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode hva og hvordan? Eksempler på bacheloroppgaver Bacheloroppgaven og næringslivssamarbeid Kvalitet i veiledning Vurdering av bacheloroppgaven Det ble også diskutert hvordan forskningsbasert utdanning kan knyttes opp mot SAK, f. eks. gjennom samarbeid om seminar for veiledere, om en felles plattform i vitenskapsteori og samarbeid om å lage indikatorer/markører for forskningsbasert ingeniørutdanning. Som oppfølging av fagmøtet har NRT i etterkant utarbeidet felles vurderingskriterier for bacheloroppgaver i ingeniørfag (kap 3.6.1). I tillegg planlegges et fagmøte ved UiT høsten 2013 med mål om å foreslå markører for forskningsbasert profesjonsutdanning i ingeniørfag. Generelt har fagmøtet gitt inspirasjon til å tenke nytt og lære av hverandre, til å etablere nettverk, til å få felles forståelse av sentrale deler av den nye rammeplanen og idéer til hvordan visjonen og målene i rammeplanen kan realiseres Karakterbeskrivelser bacheloroppgave Som et viktig element i implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning har NRT vedtatt karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver i ingeniørfag. Beskrivelsene er utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av NRTs arbeidsutvalg, og forslaget har vært på høring. Forslaget er laget i henhold til kvalifikasjonsrammeverket og ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av KD 3. februar NRT har tidligere, i samarbeid med NFmR, utarbeidet og vedtatt felles karakterbeskrivelser for masteroppgaver innen MNT basert på kvalifikasjonsrammeverket. Erfaringene og resultatet fra dette arbeidet lå til grunn for arbeidet med karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver i ingeniørfag. 36

45 Det har blitt utarbeidet: Generiske karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver Sensor-/veileder-vurdering Standardisert sensurskjema basert på de nye karakterbeskrivelsene Til grunn for arbeidet lå: Karakterbeskrivelser og sensor/veileder-vurdering skal ta utgangspunkt i de eksisterende karakterbeskrivelsene for bacheloroppgaver innen ingeniørutdanningen Karakterbeskrivelser og sensor/veileder-vurderinger skal ta utgangspunkt i forskrift for rammeplan for ingeniørutdanning med merknader og tilknyttede nasjonale retningslinjer Karakterbeskrivelser og sensor/veileder-vurdering skal ta hensyn til karakterbeskrivelsene med sensor- og veiledervurdering som er utarbeidet for masteroppgaver innen MNT. Oppsett bør være likt. Karakterbeskrivelsene skal så langt det er mulig være generiske for alle ingeniørutdanningene Karakterbeskrivelsene må forankres i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Beskrivelsene skal være omfattende nok til å bli oppfattet som nyttig ved evaluering Karakterbeskrivelsene er utformet slik at: Karakteren A fremheves som eksklusiv, forbeholdt et lite mindretall av kandidatene Karakteren B viser en prestasjon over gjennomsnittet Karakteren C blir naturlig karakter for en normalt god prestasjon Selv karakteren E viser kompetanse som tilfredsstiller kvalifikasjonsrammeverket Den nye rammeplanen er fremdeles under implementering. De institusjonene som startet implementering av ny rammeplan høsten 2011, vil gjennomføre bacheloroppgaven etter ny plan våren For flertallet av institusjonene blir imidlertid første gangs gjennomføring av bacheloroppgaven etter ny rammeplan først våren Samfunnsfag i ingeniørutdanning Prosjektet har til hensikt å bygge et nettverk for deling av ressurser knyttet til samfunnsfagene i ingeniørutdanningen på tvers av læresteder. Det er behov for en oversikt over hvilke kurs og personer som jobber med samfunnsfag i ingeniørutdanning. Dette er ikke særlig oversiktlig og samfunnsfaget er organisert forskjellig på hvert lærested. Det er laget en oversikt over hvert utdanningssted og hvordan de er organisert og hvilke kurs de har. Videre er det utarbeidet en kontaktliste for relevante kontakter for nettverket. Nettverket skal gir rom for deling av ressurser og idéer og fungere som et sted hvor man kvalitetssikrer undervisningsopplegg og innhold. I første nettverksmøte var hensikten å bli kjent det er essensielt å ha en menneskelig kontakt for å få elektroniske samhandlingskanaler til å fungere. Det første møtet gikk med til å bygge en felles forståelse for hva nettverket i første rekke skal prioritere. Det ble laget en oversikt over relevante temaområder og et felles nettsted for å organisere nyttig informasjon som kontaktinformasjon, kompetanseprofiler, forelesningsnotater, case og kursopplegg ble diskutert. Det var enighet om at det kunne være svært nyttig å dele denne informasjonen. I nettverket er det en aktiv kjernegruppe. Denne ønskes utvidet til å inkludere alle relevante forelesere på tvers av studiestedene i Norge, slik at et nasjonalt robust, men lokalt forankret fagmiljø kan utvikles. I oktober planlegges et større fagmøte hvor kursinnhold på tvers av læresteder og videre arbeid med deling av ressurser skal diskuteres. Ulike temaer skal ses på for å finne felles områder hvor det er lettere å dele. Det skal videre diskuteres i hvilken grad nasjonale sentre knyttet til tema innenfor samfunnsfaget, som kan ha ansvar for å følge opp nettressursene og oppdatere innhold, kan bygges opp. Relasjonsbygging skal settes i sentrum og fagmøtet skal ha mye rom for diskusjon. Gjennom 37

46 personlige relasjoner er ønsket at det skal bygges et varig nettverk som muliggjør god deling av kompetanse. 3.8 Matematikk og realfag Det er avholdt både separate og felles fagmøter for matematikk og realfag. På det første fagmøtet i matematikk var det 40 deltagere, både fra høyskolene og universitetene. Fagmøtet åpnet med en gjennomgang av de endringer i matematikkfaget i videregående opplæring som er foretatt, både i R- 94 og Kunnskapsløftet. Deltagerne fikk gjennom dette bedre innsikt i endringer i begynnerstudentenes kvalifikasjoner, og hvilke kvalifikasjoner i matematikk de nye studentene har. En god overgang mellom videregående opplæring og høyere utdanning er viktig for studentenes motivasjon og læring, og faglæreres kunnskaper om, og på tvers av nivåene er viktig når det skal utarbeides nye planer. CSE og hvordan dette er innført i forbindelse med matematikk ved MNfakultetet ved UiO ble presentert. Det ble lagt stor vekt på det nødvendige samarbeidet og samforståelsen mellom de som arbeider med CSE, matematikere og administrasjonen. Erfaringene med CSE eller matematikkprogrammer på PC ved andre institusjoner ble delt mellom deltagerne. En relativt fersk ingeniør reflekterte over hvilke matematikkvalifikasjoner en ny ingeniør trenger i sitt arbeid. Matematikkfaget er de fleste steder implementert som to 10sp fag (matematikk 1 og 2) som dekker det som rammeplanen krever. Noen steder er matematikk-emnene helt eller delvis linjetilpasset, andre steder kjøres fellesemner for alle studieretninger. Mange beskrev at det kun var nødvendig med mindre endringer i eksisterende matematikk-emner for å få til et opplegg som er i overenstemmelse med kravene i den nye rammeplanen. Flere steder var en del mer beregningsorientert matematikk lagt inn nå, mens andre steder allerede hadde dette inne fra før. Enkelte steder hadde opplevd uvanlig høye strykprosenter på de første eksamenene etter ny rammeplan. Mulige grunner kunne være endringer i form og innhold på eksamensoppgavene. I motsetning til matematikkfagene er det for realfagene mange forskjellige løsninger som er valgt. Med unntak av noen få steder (UiS og enkelte linjer ved andre læresteder) er fysikk, kjemi og statistikk lagt inn i kombinasjonsemner som for eksempel: Fysikk og kjemi (10sp), statistikk og landmåling (15sp), statistikk og måleteknikk (10sp), reguleringsteknikk med fysikk (10sp), statistikk og fysikk (10sp), matematikk 2 og statistikk (15sp), statistikk og økonomi (10sp), statistikk og ledelse (10sp), realfag (fysikk, kjemi og statistikk) (15sp), statistikk og programmering, osv. Mange uttalte seg skeptisk og fortalte om negative erfaringer og misfornøyde studenter med fag som ble opplevd som kunstig sammensatt. Mange hadde også erfart høye strykprosenter i disse nye emnene. Noen fortalte om flott samarbeid mellom faglærerne (for eksempel i statistikk og landmåling ved HiB) men studenter som ikke likte sammensetningen og iherdig prøvde å sortere ting inn under de enkelte fagområdene. Noen momenter fra diskusjonen rundt dette var: Det er en stor utfordring å ikke ende opp med emner som virker unaturlig sammensatt og som består av fag som oppleves å ikke naturlig høre sammen. Ideen om integrering av fagområder fungerer ikke før studentene har en viss basiskunnskap i hvert fagfelt. Når man integrerer et basisfag med andre fag er det stor fare for at de brede anvendelsene av basisfaget ikke kommer gjennom til studentene fordi faget er for tett knyttet opp mot et annet fagområde (dersom man for eksempel underviser statistikk som «statistikk og økonomi» kan lett andre anvendelser av statistikk i fysikk, kjemi, måleteknikk, pålitelighet, teknologi, osv bli borte). I tillegg til fokus på organisering og innhold i emnene har fagdidaktikk vært et sentralt tema. Foredragene «Key issues in the mathematical education of engineers» ved professor Burkhard Alpers fra Aalen University of Applied Science i Tyskland, og «Digitale undervisningsformer» ved førsteamanuensis Anette Wrålsen fra HiST har dannet grunnlag for diskusjoner i det andre fagmøtet. 38

47 Alpers representerer «European Society for Engineering Education»(SEFI) hvor han i en rekke år har vært Chairman for arbeidsgruppen om ingeniørutdanning og matematikk ( Foredraget gikk inn på tema som studentenes overgang fra videregående utdanning til universitetsnivå, identifisering av kompetanse og læringsmål i studiene, aktivering av studentene og bruk av teknologi i undervisningen. Mange av utfordringene han viste til er velkjente også i Norge. I følge Alpers er det er ikke bare i Norge en er misfornøyd med å være middelmådig (gjennomsnittlig) på PISA-målingene, og de fleste land i Europa opplever at det er de basale matematikk-kunnskapene en skal lære i grunnskolen som svikter, mens det en lærer på videregående stort sett er på plass. Et foredrag om hva industrien ønsker en ingeniør skal beherske ble gitt av professor Arild Saasen, Det norske oljeselskap; nødvendig basiskunnskap for bore- og brønningeniører». Han startet med en introduksjon til utfordringene ved de ulike fasene av brønnboring og gikk inn på hva som er viktig kunnskaper for de som skal jobbe med disse utfordringene. Han pekte spesielt på kunnskaper i hydrodynamikk og stabilitetsteori, og generelt at ingeniører burde ha gode nok generelle fysikk- og kjemikunnskaper til å forstå hva som skjer og ikke minst kunne være kritisk til resultatene som ulike simuleringsprogram kan gi. Utfordringene knyttet til en god integrering av fag i en helhetlig utdanning slik at dette bidrar til både økt motivasjon og mestring fordrer økt samarbeid mellom faglærere, studenter som er opptatt av læring i seg selv og ikke bare av eksamensresultater og ikke minst pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger som krever nye måter å tenke på, organisere studiene på, evaluering av emnene og ikke minst læring og kunnskapsutvikling i fagmiljøene. Overgang mellom videregående opplæring og høyere utdanning og utfordringer knyttet til faglig innhold, fagdidaktikk, motivasjon og mestring i tilknytning til matematikkfaget er helt sentralt i forhold til gjennomføring i høyere MNT-utdanning. NRT jobber derfor videre med å fremskaffe økt kunnskap om og tiltak for å bedre dette gjennom felles prosjekter innen MNT-SAK og gjennomstrømning i teknologi- og realfagsutdanning i samarbeid med NFmR og RENATEsenteret. 3.9 Sammenheng mellom de ulike utdanningsnivåene Alternative opptaksveier For tekniske utdanninger som ingeniørutdanning har det vært, og vil fortsatt være, viktig å kunne rekruttere studenter med praktisk erfaring og lavere teknisk utdanning. En forutsetning som må være tilstede, er at de ordningene som utarbeides og innføres må gi de aktuelle studentene muligheter for å gjennomføre utdanningen. Gis de en slik mulighet, vil disse studentene være en berikelse både for studiemiljøet, utdanningene og næringslivet. Forkurs, som gir dem med for svak teoriplattform muligheter til å gjennomføre en ingeniørutdanning på lik linje med de studentene som blir opptatt på bakgrunn av spesiell studiekompetanse, har sine røtter langt tilbake (ca 100 år). En spesiell og avkortet ingeniørutdanning for dem med teknisk fagskole har lang tradisjon (over 40 år). Over tid er det utviklet varianter av forkurset (realfagkurset) for dem med generell studiekompetanse og alternative ingeniørutdanninger som TRESS (tre termin ordningen) - en utdanning hvor de med generell studiekompetanse oppnår en fullverdig ingeniørutdanning på tre år, men med bruk av to, alternativt en, sommertermin(er) i tillegg til ordinære semestre. Siste tilskutt til de alternativene opptaksveiene er en spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning «Y-vei» for dem relevant fag- /svennebrev og relevant praksis, slik at de kan oppnå en fullverdig ingeniørutdanning innen tre år, eventuelt med bruk av sommertermin i tillegg. Søkningen til disse tilbudene har økt kraftig i prosjektperioden, og arbeid med disse er sentralt for utdanningskvaliteten. Økningen av søkningen på forkurs fra 2011 til 2012 er på 67,5%, mens den for TRESS er økt med 41,3% i samme periode. Søkningen til Y-vei har økt med 21,5%. 39

48 For næringslivet, studiene og aktuelle studenter er det viktig at slike alternativ blir videreført og tilpasset endringer i ingeniørutdanning, som ny rammeplan, eller endringer i videregående opplæring, som Kunnskapsløftet. Det er derfor gjort og gjøres en stor felles innsats med å videreutvikle gode og kvalitetsmessig likeverdige alternative opptaksveier. En klar forutsetning for arbeidet er at alle som fullfører sin ingeniørutdanning, skal ha oppnådd det læringsutbytte som fremgår av 2 i den nye rammeplanen. Alle skal få en likeverdig ingeniørutdanning. Et fagmøte om alternative opptaksveier ble avholdt høsten 2011 med god deltagelse. Innleggene på fagmøtet dokumenterte at det har blitt et stort omfang av slike tilbud og stor variasjonen i oppleggene. Gjennomføringen er også varierende. For nasjonal samordning og styrking av alternative opptaksveier gjøres et felles arbeid med disse tilbudene for sikre god utdanningskvalitet og likeverdighet i tilbudene. Likeverdighet i kvalitet og læringsutbytte er viktig sett i forhold til mobilitet. En utfordring med blant annet forkurset er at det verken er hjemlet i Opplæringsloven eller i Universitets og høyskoleloven. Matematikkravet i generell studiekompetanse kan oppnås må mange måter, og det er en utfordring å få til rasjonelle og faglig forsvarlige tilbud som gir nødvendig oppdatering av kvalifikasjonene i matematikk, uavhengig av matematikk-kvalifikasjonene fra videregående opplæring. NRT har utarbeidet et eget notat som viser utfordringene som er knyttet til de alternative opptaksveiene. Det er etablert tre egne arbeidsgrupper som jobber aktivt med og spesielt for en god harmonisering av overgangsordninger innen teknologi (fra spesiell studiekompetanse, generell studiekompetanse og yrkesfag via alternative opptaksveier, fagskoleskoleutdanninger og Y-vei til bachelorgradsutdanninger). De tre arbeidsgruppene er: Forkurs, realfagskurs og TRESS Y-vei Overgang fra teknisk fagskoleutdanning. Arbeidet skjer koordinert og et fellesmøte mellom gruppene skal holdes medio juni. Et nytt fagmøte om alternative opptaksveier til ingeniørutdanning planlegges avholdt høsten Videre skal arbeidsgruppene komme med forslag til hvor og hvordan institusjonene kan samarbeide, ha en arbeidsdeling og eventuelt også se på hvordan en kan få til en faglig konsentrasjon av spesielle kvalifikasjoner angående alternativene. Forslagene bør omfatte mer enn videreføring av dagens ordning med samarbeid om vurderingen i forkurset som noen institusjoner har etablert. Resultatet av arbeidet skal inn i de nasjonale retningslinjene som tekst eller vedlegg innen utgangen av Forhold som må forelegges departementet vil bli tatt opp med departementet Overgang til master Teknisk utdanning i Norge har alltid hatt en styrke ved av det har vært få blindveier, men smidige overgangsmuligheter til videre utdanning. Alt fra den gang NTH var alene om å tildele sivilingeniørgraden og ingeniørutdanningen var toårig, eksitserte det overgangsmuligheter uten for mye tidstap. Overgangsmuligheten ble styrket i den første rammeplanen i Tilsvarende har det for fagskoleteknikere vært muligheter for å fortsette med en ingeniørutdanning som er ett år kortere. Slike overgangsmuligheter er viktig for næringslivet og de aktuelle kandidatene, men også for utdanningsinstitusjonene og samfunnet generelt. For næringslivet og kandidater i arbeid gir ordningene muligheter for videreutdanning. Nå tilbyr mange av institusjonene selv mastergradsstudier innen teknologi, men det har ikke medført svekkelse av behovet for eller ønsket om å beholde gode nasjonale overgangsmuligheter som også inneholder muligheter for å ta mastergraden ved en annen institusjon enn bachelorgraden. Noe som er en naturlig del av det sentrale arbeidet med implementeringen av den nye rammeplanen er derfor å få en til en nasjonal koordinert ordning en nasjonal modell. Det er gjort en stor felles innsats med 40

49 å skape gode overgangsmuligheter mellom 3.-årig bachelorgrad og 2.-årig mastergrad. NRT vedtok på sitt rådsmøte høsten 2012 prinsippene i modellen og på rådsmøte våren 2013 ble opplegget i form av ny tekst i de nasjonale retningslinjene vedtatt. Den kommende overgangsordningen gjelder for bachelorkandidater i ingeniørfag etter rammeplanen av 3. februar 2011 og til mastergradsstudier (sivilingeniør) i teknologi. Modellen gjelder både til de to siste årene av femårige integrerte mastergradsstudier og til toårige mastergradsstudier innen samme fagfelt. Modellen gir den enkelte student mulighet til å oppnå de nødvendige overgangskvalifikasjonene uavhengig av hvor mastergradsstudiet skal tas. Modellen omfatter krav til fysikk, matematikk og statistikk, og er slik at omfanget av disse tre fagene er økt med 10 studiepoeng utover rammeplanens minimumskrav. Kravet til kjemi anses dekket av rammeplans obligatoriske krav til læringsutbytte i kjemi. De valgfrie emner som er i ingeniørutdanningen, gir gode muligheter til å kunne tilby modellen. De minste institusjonene har mulighet til å samarbeide med en større institusjon om slike tilbud. De valgfrie emnene er stort sett er plassert i siste studieår av ingeniørutdanning. NRTs vedtak kom i tide i forhold til at de første studentene som følger den nye rammeplanen først starter i tredje studieår høsten Det at institusjonene har ansvaret for hvordan fagene er organisert, oppdelt eller integrert i andre fag, betyr at det er vanskelig å sette er absolutt krav til dekning av det førende læringsutbyttet. Mottagende mastergradsinstitusjon skal derfor vise romslighet ved godkjenning av bachelorgradsutdanningen. Vedtatt modell sier derfor at minimum 80 % må være dekket. Kravene er skrevet i form av læringsutbyttebeskrivelser for kandidatens kvalifikasjoner i fysikk, matematikk og statistikk som er oppnådd i løpet av hele ingeniørutdanningen. I tillegg inneholder retningslinjene en veiledende tekst som utdyper nivå og omfang. Modellen inneholder ikke en nasjonal koordinering av overgang til andre mastergradsstudier innen MNT. For slike overganger antas det at det utarbeides individuelle avtaler. For å komme frem til disse resultatene har NRT behandlet saken på to rådsmøter og det har vært avholdt to fagmøter (ett ved NTNU og ett ved UiS). En arbeidsgruppe har arbeidet frem forslag. Arbeidsgruppen har hatt støtte av tre undergrupper som har arbeidet med hvert sitt fag; fysikk, matematikk og statistikk. I forkant av de to rådsmøtene har det vært gjennomført en høring ved de berørte institusjonene. Den siste høringen ble også sendt i kopi til det opprettede nettverket av aktuelle kontaktpersoner. Høringsrundene og fagmøtene har bidratt til god forankring av modellen. NRT er bevisst muligheten rådet har til å følge opp ordningen og å foreta justeringer dersom erfaringene tilsier det Rekruttering, gjennomføring og frafall NOKUT la i 2008 fram en evalueringsrapport som påviste en uakseptabelt lav gjennomstrømning i ingeniørutdanningene i Norge. Rapporten pekte videre på hvilke uheldige konsekvenser dette har både for studentene, utdanningsinstitusjonene, næringslivet og samfunnet for øvrig. Derfor har fem universitet og høgskoler som tilbyr ingeniørutdanninger gått sammen om et nasjonalt prosjekt for å se på virkemidler for bedring av gjennomstrømning. Gjennom dialog har de fem institusjonene identifisert ulike vinklinger til problematikken, for i neste runde å kunne dele erfaringer for å se på hvilke effekter de ulike tiltakene synes å gi. Aktiviteten i prosjektet er tredelt. 1) Den enkelte utdanningsinstitusjon gjennomfører et definert prosjekt med henblikk på bedring av gjennomstrømning. 41

50 2) Representanter fra de 5 utdanningsinstitusjonene samt partnerne i prosjektet møtes for informasjonsdeling. Her vil det også deles kunnskap og erfaringer ut over de konkret definerte delprosjektene som hver enkelt institusjone er ansvarlig for, slik at alt arbeid med henblikk på fagdidaktikk, verktøy og forutsetninger for bedring av gjennomstrømning kan bli delt til øvrige prosjektdeltagere og dermed sikre bedre gjennomstrømning også på nasjonalt nivå. 3) Etter gjennomført prosjektperiode, vil det bli gjennomført en konferanse for NRTs medlemmer for deling av erfaringer. Prosjektet har todelt mål: 1) Studentene i ingeniørutdanningen skal lykkes i sine studier 2) Prosjektet skal føre til en tydelig økning i andelen studenter som fullfører sin utdanning på normert tid. Resultatmål/levering i prosjektet pr. 1. mai 2013: Det har vært avholdt ett møte i høstsemesteret for erfaringsdeling på det arbeidet som gjøres for å bedre gjennomstrømningen ved de deltagende institusjonene. Av møtet framgikk det en stor aktivitet hos flere, - og spesielt ved HIG og HIB. Ved HIG pågår et større gjennomstrømningsprosjekt for hele institusjonen, i Forkant, - der flere av aktivitetene vil være integrert med ingeniørutdanningens satsing. Informasjon fra dette deles med øvrige deltagere. Tiltak det arbeides med i prosjektet, status og resultater fra disse: 1) Strykfag (HIG) Økte ressurser/rettede tiltak i emnet Matematikk 1, bidro til å redusere strykprosenten fra 36 % i 2011 til 26 % i 2012, - kandidater med bestått økte fra stk. Erfaringer skal deles. 2) Studentintervjuer (HIG) Studentintervjuer i 1. semester hos byggstudentene er gjennomført. Skal dokumenteres og deles. 3) Nye pedagogiske metoder, bruk av sosiale videoer (HIG) Dette er under utprøving og det er for tidlig å se noe om effekten, men erfaringer vil bli delt. HIB har startet forarbeidet til sitt innmeldte prosjekt (se under) og har inngått nettverksavtale med Opplæringsavdelingen ved Hordaland Fylkeskommune. Generelt må det påpekes to forhold som har forsinket prosessen i det nasjonale prosjektet: a) Deltagere i prosjektet har vært gjennom krevende fusjonsprosesser som har tatt mye fokus. b) Prosjektleder for nasjonalt prosjekt ble langtidssykemeldt. Institusjonene opprettholder imidlertid planene om å videreføre prosjektet, da aktørene ser verdien av erfaringsdelingen prosjektet gir og den felles drivkraften som ligger i å sammen jobbe for bedret gjennomstrømning i egen institusjon og på nasjonalt nivå. Del-aktiviteter: 1. Fra videregående skole til høgskole: forventninger og krav i realfagene. Høgskolen i Bergen 2. Egenevaluering - en pedagogisk metode? Høgskolen i Gjøvik 3. Utvikling og etablering av ny praksis for veiledning i ingeniørutdanningene Høgskolen i Vestfold 4. Datainnsamling fra statistikker i høyere utdanning for å beskrive frafall og gjennomføring i teknologiutdanninger NTNU 5. På ny veg med Y-veg utprøving av alternative undervisnings- og veiledningsformer i første studieår for studenter på Y-vegen Universitetet i Tromsø Partnere i prosjektet er NITO, representert ved Marianne Bevum, og RENATEsenteret representert ved Borghild Lundeby. 42

51 På Rådsmøte i NRT har det vært gjennomført diskusjon i grupper der en gruppe delte sine erfaringer med arbeid med Rekruttering, gjennomføring og frafall. Noen av punktene som ble diskutert og foreslått er listet opp i det følgende. Disse og flere av gruppens innspill vil bli tatt med i videre arbeid med gjennomføring i prosjektet NRT har fått særskilte midler til. Hva er akseptabelt frafall? Det er naturlig med et visst frafall ikke riktig å sette «null-visjon» på dette. Et par hengefag må godtas, så normert tid gir ikke et godt bilde. Å legge til et halvt år på normert tid for å få med studenter med hengefag bør fremdeles regnes som god gjennomstrømning. Vi kan risikere at frafall får så stort fokus at det går ut over kvaliteten. Hvor mange armer skal man strekke ut? De som ikke vil møte på opplagte øvingstiltak utgjør kanskje et naturlig frafall? De som ikke er motivert for tilbudene bør kanskje falle fra? De fleste som faller fra faller gjør dette i 1. semester og det er gunstigere at de faller fra tidlig enn fra 3. semester. Disse tar mye ressurser. Videre arbeid bør fokusere på «gjennomføring» i stedet for «gjennomstrømming og frafall». Dette kan et mer positivt og proaktivt fokus. HIST og flere høyskoler og Universitet har gjort egne kartlegginger som samlet bør dokumenteres. Dette er planlagt når NRT nå har fått særskilte midler for å videre nasjonalt samarbeid om økt gjennomføring. På rådsmøtet ble det konkret nevnt kartlegging fra Ålesund i Alle som falt fra ble oppringt. De oppga problemer som institusjonene ikke har herredømme over. Det er derfor viktig at problematikken sorteres og at videre arbeid konsentreres om de områdene institusjonene kan gjøre noe med. Er studenter som tas opp til utdanningene godt nok kvalifiserte? Er man så opptatt av å selge studiet at for svake studenter kommer inn? Tilbakemelding fra studenter er at det er behov for å være tydelig på hva som kreves. Har rådgiverne i vgs kompetanse for å forberede elevene? Er vi fornøyd med studentmassen nå eller må vi jobbe på andre måter? Hva tror vi om at nye vinklinger på rekruttering har virket på studentmassen? Ulike høyskoler rekrutterer på ulike måter, redde verden, hvordan være student, ingeniør etc. Dette er spørsmål som det anbefales å se videre på. En kartlegging fra Ålesund har korrelert karakterkrav fra vgs. med prestasjon matematikk på ingeniør. Hadde ikke studentene med 2 fra vgs kommet inn hadde strykprosenten sunket fra 30 til under10. Ålesund undersøkte alle veier inn: bunnkarakter inn var problemer uansett hvilken vei de kom inn. Studentmassen er annerledes i dag enn tidligere, ikke nødvendigvis svakere. Det er viktig å møte den gruppen vi har, vi ønsker flere personlighetstyper inn i fagene, og det er flere veier inn i matematikken. Didaktikk må utvikles så flere typer mennesker mestrer fagene Pedagogikk og fagdidaktikk NRT fikk særskilte midler fra Kunnskapsdepartementet til å arbeide med didaktikk som et ledd i oppfølgingen av NOKUT-evalueringen. Evalueringen pekte på at utdanningene hovedsakelig var preget av tradisjonelle undervisningsformer med forelesninger og øvinger. NRT brukte midlene til en arbeidsgruppe som utredet ideen til et fagdidaktisk kurs og til å få NTNU til å utvikle dette. Kurset er gjennomført en gang, og planlegges gjennomført på nytt fra høsten Kurset utviklet ved NTNU bygger på lang erfaring med universitetspedagogikk for sivilingeniørutdanningene. Ingeniørdidaktikk går mer spesifikt inn på spesielle utfordringer for ingeniørfeltet. I tillegg til å bidra til å heve den pedagogiske kompetansen, bidrar tilbudet også til å skape nettverk og legge til rette for læring på tvers av institusjonsgrenser. Implementering av ny rammeplan har gitt nye utfordringer og muligheter knyttet til arbeidet med læringsformer og evaluering av læringsutbytte. Arbeid med fagdidaktikk ble pekt på som viktig fra mange 43

52 av fagmøtene i implementeringsprosessen og er videreført. Etter gjennomført kurs har alle deltakere, mentorer og andre interesserte vært invitert til et fagmøte, der hensikten var evaluering og innspill til videre arbeid med fagdidaktikk i høyere teknologisk utdanning. Resultatet av fagmøtet var mange konkrete anbefalinger til oppfølging og videreutvikling av pedagogikk, didaktikk og didaktisk refleksjon i teknologiske fag, og en anbefaling om at NRT skulle jobbe videre med ulike initiativ for å styrke pedagogikk og fagdidaktikk i utdanningene. Forslagene har vært diskutert på Rådsmøte i NRT. Det ble pekt på viktigheten av å utvikle fagmiljøer som er opptatt av faglig refleksjon i utdanningene. Deltakerne på kurset møter kulturens trykk tilbake på institusjonene. Det er behov for tiltak innad på institusjonene slik at kursdeltagelse resulterer i konkret endring. NRT vedtok følgende: bedre didaktisk kvalitet kan bedre gjennomstrømning og kvalitet i utdanningene, samt bidra til rekruttering og gjennomføring for nye studentgrupper, deriblant kvinner. Rådet ønsker at kurset videreutvikles og gjennomføres jevnlig. I tillegg ønsker rådet at et utvalg av de fremkomne forslagene realiseres. Arbeidet med pedagogikk, fagdidaktikk og nye lærings- og vurderingsformer er nødvendig for god utdanningskvalitet i studieprogrammer og emner etter nye rammeplan der studentenes læringsutbytte er det sentrale. Universitetet i Lund, ved Faculty of Engineering, kalt LTH- Lund Tekniska Högskole, i Sverige har arbeidet svært aktivt med studiekvalitetsarbeid. De benytter en sjekkliste «How to develop a university s teaching and learning», se tabell 1, [Gibbs 2009], for kontinuerlig forbedringsarbeid. Denne sjekklisten oppleves som svært nyttig for å utvikle utdanningskvalitet i høyere utdanning. Insentiver for arbeid med utdanningskvalitet hatt positiv effekt i Lund. Insentiver gis både personlig i form av lønnsøkning og som ekstra midler til fakultet. Lund rekrutterer svært godt, og gjennomføringen har økt. Ved Lunds Universitet gjennomføres årlige konferanser om læring, der fagpersonene presenterer egne paper, peerreviewed, hvor de er forventet å ha en forskende angrepsmåte på egen undervisning. Arbeidet i Lund har blitt presentert i prosjektet, og som et resultat av det har fagmiljøer enten besøkt eller hatt besøk av en representant for Lund for å lære av dette. Table 1: How to develop a university s teaching and learning [Gibbs 2009] 1. develop individual teachers practice (training, with a focus on competence). 2. develop teacher thinking, HoD thinking, PVC thinking, about teaching and learning (education with a focus on understanding) 3. develop teacher motivation for teaching (appointment criteria, career structures, reward and recognition, engineering more engaging teaching experiences, with a focus on values and orientations) 4. develop (local) communities of practice (creating facilitative environments for teachers with a focus on the social context). 5. develop 1-4 in locally varied, disciple- context- and organisational culture-relevant ways, oriented to addressing local issues and problems 6. identify successful emergent change and spread best practice across the university 7. develop learning environments (at the level of programmes) focussing on curricula, in the widest sense, assessment environments, co-ordination between courses, progression, the affective and social environment of learning etc. 8. develop learning resources (libraries, e-learning, learning spaces, access to digital resources, laboratories, studios) 9. develop students (attracting better students, developing learning skills, enhancing student engagement, developing clearer career or educational orientations) 10. develop quality assurance (course approval, course review, appraisal of teachers, review of support services) so as to have positive influences on teaching development, with a focus on accountability) 11. undertake evaluation and obtain and interpret evidence, including benchmarking, scholarship of teaching and educational and institutional research, in order to recognise institutional progress and steer future development 12. develop leadership of teaching (for course directors, directors of undergraduate study, PVCs teaching) 13. identify and remove (infrastructure) obstacles to development and change (such as unhelpful or unnecessarily constraining resource allocation methods, workload allocation methods, promotion criteria, library policy, assessment policy, room allocation systems, quality assurance rules etc) 44

53 14. integrate and align several of the above in a co-ordinated institutional strategy, and link this to parallel strategies (Estates, Research, Student Support etc) with a focus on strategic planning and orient all these towards a common goal, with a focus on corporatism. 15. influence the external environment (e.g. national quality assurance a funding policies) that frame what is possible and institutional priorities, with a focus on politics. Det pekes også på behov for å flytte perspektivet på universitets- og høyskolepedagogikk til hele sektoren. Boken Teaching for Quality Learning at University [Biggs and Tang] 2011] gir mye nyttig forskningsbasert kunnskap for å implementere læringsutbyttebasert utdanning. I arbeidet med å rekruttere nye studentgrupper er det viktig å være bevisst at ulike mennesker har ulike læringsstrategier. Arbeidet med didaktikk er viktig for å øke kvinneandel i studiene. Sosiale settinger for læring er viktig for de aller fleste, og kanskje spesielt viktig for kvinner. SAK-spørreundersøkelsen ønsket å kartlegge status for arbeid med pedagogikk og fagdidaktikk i utdanningene. Noen resultater er vist nedenfor. Figurteksten viser spørsmålet som ble besvart. Alternativer Prosent Verdi 1 I stor grad 4,2 % 1 2 I noe grad 79,2 % 19 3 I liten grad 12,5 % 3-1 Vet ikke 4,2 % 1 Total 24 Figur 11: Pedagogikk og fagdidaktikk - Fagmiljøet er opptatt av felles didaktisk refleksjon 45

54 Alternativer Prosent Verdi 1 I stor grad 20,8 % 5 2 I noe grad 79,2 % 19 3 I liten grad 0,0 % 0-1 Vet ikke 0,0 % 0 Total 24 Figur 12: Pedagogikk og fagdidaktikk - Aktivt arbeid med variasjon av undervisningsformer Alternativer Prosent Verdi 1 I stor grad 58,3 % 14 2 I noe grad 41,7 % 10 3 I liten grad 0,0 % 0-1 Vet ikke 0,0 % 0 Total 24 Figur 13: Pedagogikk og fagdidaktikk - Fortrinnsvis forelesninger og øvinger Svarene viser at det er noe endring etter NOKUT-evalueringen, men fortsatt er i stor grad forelesninger og øvinger hovedelementene i undervisningen og det er et helt klart 46

55 forbedringspotensiale mot mer varierte undervisnings- og arbeidsformer, og flytting av fokus fra undervisning til læring. I relasjon til at nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er innført, og at dette krever nytenkning for at læringsutbytte skal oppnås, er det viktig å jobbe videre med utdanningskvalitet. På Rådsmøte i NRT har det vært gjennomført diskusjon i grupper der en gruppe delte sin erfaring med arbeid med utdanningskvalitet med utgangspunkt spørsmålet «Beskriv hvordan institusjonene jobber aktivt med utdanningskvalitet, og spesielt hvordan de arbeider med ulike lærings- og vurderingsformer slik at de tilrettelegger studiene for personer med ulike preferanser for læring»: I forbindelse med implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk har institusjonene hatt fokus på å velge læringsaktiviteter som støtter opp om forventet læringsutbytte og vurderingsformer som gjør det mulig å etterprøve læringsutbyttet. Institusjonene er fremdeles i en prosess når det gjelder sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser og valg av læringsaktiviteter og vurderingsformer. I forbindelse med implementering av ny rammeplan er det spesielt i innføringsemnet brukt mye tid på å tenke nytt mhp læring- og vurderingsformer. Fleksibilisering av undervisningen kan gi grunnlag for økt studiekvalitet og studentengasjement. Det er eksempler på at undervisningen filmes og legges ut til studentene, og at læreren i større grad bruker tid på direkte dialog med studentene f. eks. i form av seminarer. Fleksibilisert undervisning kan også være ressurssparende ved at emner f.eks. på masternivå ikke gis av hver institusjon hvert år, men at det å gi emnet rullerer mellom flere institusjoner. Det frigis derved ressurser som kan benyttes på studiekvalitetsfremmende tiltak. Jevnt arbeid og progresjon gjennom semesteret gir studentene bedre utbytte av undervisning/veiledning. Et virkemiddel for å oppnå dette kan være mappevurdering med prøver og innleveringer fordelt utover semesteret. Høgskulen i Sogn og Fjordane har eksempler på at innføring av mappevurdering i tillegg til eksamen har gitt klart lavere strykprosent på eksamen. Personlig tilbakemelding og muligheter til å møte læreren direkte er viktig. Det samme gjelder skriftlige tilbakemeldinger på studentarbeider. Relevans og nærhet til arbeidslivet studentene skal ut i er viktig. Implementering av beregningsorienterte metoder er en måte å imøtekomme dette på. Gruppen skulle også gi anbefalinger til videre arbeid med studiekvalitet: Institusjonene må kunne møte den digitale hverdagen ved at en fleksibiliserer undervisningen og utnytter PC-ens muligheter. Teknologiske utdanninger har fremdeles generelt lav kvinneandel. En balansert kjønnssammensetning er viktig for studiekvaliteten. Institusjonene anbefales å synliggjøre hvordan en med en teknologisk utdanning kan jobbe innenfor felt knyttet til tradisjonelt feminine verdier. Gode eksempler er feltet velferdsteknologi og hjelpeorganisasjonen Ingeniører uten grenser. I enkelte emner/temaer vil det være fordelaktig å kunne dele på faglige kapasiteter, f. eks. ved at forelesninger tas opp og distribueres eller at en forelesning innenfor et tema holdes ved flere høgskoler/universitet. Teknologiens historie er eksempel på et slikt tema. Ved alle institusjonene pågår det nå en tilpassing av mer varierte vurderingsformer i forhold til de nye læringsutbyttebeskrivelsene. Dette vil naturlig måtte utvikles over tid og spesielt i overgangsperioden mellom gammel og ny rammeplan. Spørreundersøkelsen viser også at ca 70 % har et ønske om at det skal gjennomføres regelmessige nasjonale didaktikksamlinger. Det fremgår videre at flere institusjoner utvikler egne tilbud om pedagogikk og fagdidaktikk, slik at interessen for nasjonale kompetansehevingstilbud ikke er like interessante fremover. Pedagogikk og didaktikk som tema på fagmøter, og som tverrfaglige nasjonale 47

56 samlinger antas å være viktig for utvikling av kompetanse om læring i ingeniørutdanning. Strukturert og bredt arbeid med utdanningskvalitet slik det gjøres i Lund (se tabell 1), kan helt klart utvide fokuset og gi bedre utdanningskvalitet enn det om er i status i ingeniørutdanningene slik det er kartlagt her. Sjekklisten har vært brukt som bevisstgjøring i forhold til didaktikk på et fagmøte, og erfaringene tilsier at denne kunnskapen kan trekkes tettere inn i videre arbeid med utdanningskvalitet. Den positive erfaringen med en forskningsbasert angrepsmåte på egen undervisning, og egne konferanser om læring i ingeniørfag, som Lund viser til, bør kunne inspirere til å skape en slik arena for kunnskapsutvikling om læring i norske ingeniør, teknologi og realfagsutdanninger Computing in Science Education, CSE Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo (MN) fikk en egen bevilgning fra departementet høsten 2011 for å bidra til spredning av tankene om beregningsperspektiv (Computing in Science Education CSE) og implementering av dette i ingeniør- og realfagsutdanningene. Bakgrunnen var at beregninger er en naturlig del av verktøykassa for en ingeniør, men også at helhetlig innføring av beregninger krever bredt samarbeid og koordinering og derfor er et konkret prosjekt som kan bidra til utvikling av de overordnede tankene bak den nye rammeplanen for ingeniørutdanningene. Det er Knut Mørken og Hanne Sølna ved MN som har koordinert arbeidet, og Øyvind Ryan har bidratt med betydelig arbeid i form av skriving, samling av oppgaveressurser og veiledning av studenter som har bidratt i arbeidet. Arbeidet har hatt flere elementer: Institusjonsbesøk med foredrag. Knut Mørken og Hanne Sølna. Deltagelse på en del fagmøter i forbindelse med innføringen av ny rammeplan. Knut Mørken og Hanne Sølna. Seminarer med relevante temaer på Gardermoen. Etablering av en nasjonal nettportal med beregningsorienterte oppgaver, veiledere for bruk av programvare og eksterne datakilder etc. Institusjonsbesøk og fagmøter: Følgende institusjoner er besøkt: Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Østfold, Universitetet i Agder. Presentasjoner gitt på følgende fagmøter: Matematikk, ingeniørfaglig innføringsemne, maskin. Det har vært avholdt til sammen fire seminarer: 18. april o Kort presentasjon og motivasjon for fokus på beregningsperspektiv. Knut Mørken o Den nye rammeplanen og beregningsperspektiv. Ole-Bernt Thorvaldsen o Lokal status/utfordringer. o Planlegging av videre arbeid. 29. mai o Hva er beregninger? Knut Mørken o Matematikkundervisning og beregningsperspektiv. John Haugan o Kalkulus og beregninger. Martin Gulbrandsen, Tore August Kro og Jon Eivind Vatne o CSE nettressurs. Øyvind Ryan 12. oktober 2012 o Hva underviser du i høst? Runde rundt bordet, med fokus på beregninger. o Gjennomgang av dokumentet om beregninger i ingeniørutdanningen. Knut Mørken o CSE nettressurs. Øyvind Ryan. o Veien videre. Knut Mørken 48

57 27. februar 2013 o Nytt perspektiv på statistikkutdanningen: Verktøy til å se verden med. Harald Martens. o Videreutvikling av nasjonal web-ressurs for CSE. Øyvind Ryan o Bruk av digitale verktøy i matematikkundervisningen i videregående skole. Anders Sanne, Matematikksenteret. Som en del av arbeidet i ressursgruppen har det blitt etablert nasjonale nettressurser for CSE, se og I nettportalen ligger det en betydelig mengde beregningsorienterte oppgaver som er søkbare basert på ulike nøkkelord, eksempler fra undervisningsmateriell og på bruk av ulike typer eksterne data (GPS, Yr, etc), veiledere og lignende. Nettstedet er utvidbart slik at det skal være lett å bidra med egne ressurser inn og er LaTeX-vennlig. Invitasjon til møtene har gått bredt ut. Det er et potensiale for økt engasjement fra fagpersonell i teknologifagene, siden CSE har et potensiale for å knytte teknologi, matematikk og andre verktøyfag sammen. Mange av deltakerne i ressursgruppen er fra matematikk området. På fagmøter har det vært diskutert hvordan fylle gapet mellom et praktisk problem i et teknisk emne og formulering av relevant ligninger og hvem sitt ansvar det er å fylle dette gapet. Forslag er at matematikkundervisningen bør inkludere eksempler på modellering av generelle problemstillinger som er enkle å sette seg inn i, mens undervisere i tekniske emner bør bygge videre på disse i tekniske emner. CSE er etterhvert relativt godt kjent rundt om på høgskoler og universiteter, og mange enkeltpersoner er ivrige etter å trekke beregninger inn i sin undervisning. Etablering av et mer helhetlig perspektiv på tvers av fag har vist seg krevende. Dette er helt analogt med utfordringen man møter i det å innføre et mer helhetlig perspektiv i tråd med den nye rammeplanen: Det krever en større grad av samarbeid om utdanning enn det er tradisjon for. Flere av fagmøtene på fagfeltene og matematikk og realfag har hatt CSE som tema. Blant annet har det vært fokus på erfaringer med undervisning av beregningsorientert matematikk. Ulike løsninger er prøvd ulike steder. Flere legger inn dataøvinger (i Matlab, Octav, Maple eller andre program) som en del av øvingsoppleggene. Det ser ut for at dette må gjøres obligatorisk for å få studentene til å gjøre det. På datalinjer ved HiB og HiST kjøres det tett kobling mellom matematikk og programmering. Det har videre blitt diskutert hvordan finne gode evalueringsformer for å vurdere studentene sine kunnskaper i beregningsorientert matematikk. Noen alternativer som ble nevnt er tradisjonell slutteksamen med oppgaver som for eksempel går ut på å sette opp/modifisere/forstå programskript, obligatoriske innleveringer, prosjektarbeid og semesteroppgaver. Det må understrekes at det er tydelige tegn på økende bevissthet om at både CSE og generelt helhetsperspektiv i utdanningene er viktig. Det kan ikke forventes at veletablerte tradisjoner endres over natten slike kulturendringer vil, og bør, ta noe tid. Ressursgruppen for CSE anbefaler derfor at UHR/NRT fortsetter arbeidet med å vektlegge helhetstenkning om utdanning, herunder CSE, overfor dekaner og andre ledere. Samtidig er det viktig å opprettholde og videreutvikle nasjonale møteplasser som kan fungere som inspirasjon og motivasjon for faglærere som står for den daglige utdanningen. På bakgrunn av dette anbefaler vi at de nasjonale seminarene fortsetter, 1 2 ganger i året, og at den nasjonale nettressursen videreutvikles. Eksempel fra implementering i et fagmiljø: UiT har valgt å implementere beregningsperspektiv i de 3-årige ingeniørutdanningene. Knut Mørken og Hanne Sølna fra UiO holdt et innledende seminar om beregningsorientert utdanning 27. oktober 49

58 2011 ved UiT. Der deltok fagansatte både fra ingeniørutdanningene og fra de øvrige delene av fakultet for naturvitenskap og teknologi. Studentenes første møte med programmering og numeriske metoder er i Matematikk 2 i andre semester av ingeniørutdanningen. Når det gjelder implementering av beregningsperspektiv i resten av studiet er utdanningene fremdeles i en aktiv prosess. UiT deltar med en person i den nasjonale ressursgruppen for CSE som ledes av Knut Mørken. 50

59 d-maps.com 4 Profilering og spesialisering Dette kapittelet omhandler profilering og spesialisering ved institusjonene og søker å gi et bilde av status i arbeidet med å utvikle sterkere og mer robuste nasjonale ingeniørfaglige fagmiljøer med lokal forankring og profil. Norgeskart for fagfelt, resultater fra spørreundersøkelse, institusjoners rapport og planer samt indirekte resultater trekkes frem. 4.1 Norgeskart over profil og tilbud innen ulike fagfelt Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, SAK, skal skape mer robuste fagmiljøer og øke kvaliteten på utdanningene. For ingeniørutdanningene som også har en svært viktig regional rolle, kan et samarbeidende faglig nettverk som nasjonalt er robust, men lokalt forankret, være en løsning. Prosjektet har hatt en viktig rolle i å skape slike tillittsbaserte nasjonale fagmiljøer. Forskning viser at for læring og kunnskapsutvikling i organisasjoner er tillitt en viktig forutsetning. Uformell læring baserer seg på frivillighet, hvem vi foretrekker og ønsker å samarbeide med. De vi identifiserer oss med, er ofte kollegaer vi ønsker å samarbeide med personer som vi har tillitt til og dermed stoler vi på den kunnskapen de representerer [Jakobsen, 2008]. De enkelte fagfeltene utarbeider Norgeskart som synliggjør hvem som tilbyr de ulike utdanningene samt profilen og omfanget på disse. Kart utarbeides for fagfeltene elektro, bygg, maskin, kjemi og data. Ikke alle er ferdigstilt. Nedenfor vises Norgeskart som gir oversikt over tilbud, profil, regional tilknytning og antall kandidater for data og maskin. Malen for kartet er hentet fra Kartene synliggjør en større spredning av spesialiseringsretninger enn antatt. 150 km 100 mi UiT Universitetet i Tromsø - BSc. 8, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Konstruksjon og drift av automatiserte systemer HiN - Høgskolen i Narvik - BSc. 8, MSc. 6, PhD. 0 Utdanningsprofil: Spill, Internett HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag - BSc. 45, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Utvikling av store programvaresystemer, Applikasjonsprogrammering, Nettverk og sikkerhet NTNU Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet - BSc. 0, MSc., PhD. Utdanningsprofil: HiAls - Høgskolen i Ålesund - BSc. 10, MSc. 15, PhD. 0 Utdanningsprofil: Systemutvikling, systemadministrasjon, Simulering og visualisering HiB - Høgskolen i Bergen - BSc. 30, MSc. 12, PhD. 0 Utdanningsprofil: Drift av datasystemer; Programutvikling; Web- og mobilapplikasjoner SKSK - Sjøkrigsskolen (Bergen) - BSc., MSc., PhD. Utdanningsprofil: Lederskap med fordypning i elektronikk og data, Ingeniørutdanning i elektronikk og data UiS Universitetet i Stavanger - BSc. 15, MSc. 10, PhD. 2 Utdanningsprofil: UiA Universitetet i Agder - BSc. 17, MSc. 20, PhD. 5 Utdanningsprofil: Datateknikk, Nettverksdrift og sikkerhet HiG - Høgskolen i Gjøvik - BSc. 10, MSc. 12, PhD. 3 Utdanningsprofil: HiOA - Høgskolen i Oslo og Akershus - BSc. 35, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Programvareutvikling Oslofjord-alliansen HiVe - Høgskolen i Vestfold - BSc. 10, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Nettverk og drift HiOF - Høgskolen i Østfold - BSc. 10, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Intelligente systemer og industrielle anvendelser HiBu - Høgskolen i Buskerud - BSc. 12, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Embedded systems, virtuelle systemer Figur 15. Figuren viser geografisk lokalisering og profil på datautdanningene i Norge. Notis: Etter hver institusjon er angitt antall uteksaminerte kandidater i Kilde for kart: 51

60 d-maps.com UiT Universitetet i Tromsø - BSc. 20, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Spesialkompetanse innen konstruksjon, drift og vedlikehold av industrielle prosessanlegg; Spesialkompetanse innen risikoanalyse, HMS Hovednæring i regionen: Olje- og gassindustri, Prosessindustri, Petroleumsindustrien HiN - Høgskolen i Narvik - BSc. 15, MSc. 15, PhD. 0,5-1 Utdanningsprofil: Industriell teknologi: produksjon og teknologiledelse. Ingeniørdesign: konstruksjon og materialer. Hovednæring i regionen: Petro-maritim næring, bergverk og mineraler, Kraft/ energi bransje, Engineering og produksjon 150 km 100 mi HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag - BSc. 78, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Maskiningeniør med studieretninger: Konstruksjonsteknikk, Drift- og vedlikeholdsteknikk, Varme- Ventilasjon- og Sanitærteknikk - VVS Hovednæring i regionen: Olje/Gass Maritim, FoU - NTNU/SINTEF, Høyteknologiske kunnskapsbedrifter - avskallinger fra NTNU/SINTEF/HiST, Norwegian Centres of Expertise Instrumentation NCEI, Havbruk og Fiskeri, Trondheim Helseklynge NTNU Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet - BSc. 0, MSc., PhD. Utdanningsprofil: HiAls - Høgskolen i Ålesund - BSc. 32, MSc. 16, PhD. 0 Utdanningsprofil: produktutvikling, skipsdesign Hovednæring i regionen: Skipsbygging, skipsutstyr, skipskonsulenter (NCEkluster), mekanisk industri, møbel HiB - Høgskolen i Bergen - BSc. 161, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Allmenn maskin/energiteknologi/marin teknikk/ Produksjonsteknikk/Undervannsteknologi Hovednæring i regionen: Olje og energi, Maritim virksomhet (Rederier, utstyr til maritim sektor, verft/vedlikehold) HSH - Høgskolen Stord/Haugesund - BSc. 30, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Marin konstruksjonsteknikk, Prosess og energiteknikk Hovednæring i regionen: Klynge av bedrifter som har spesialisert seg innen undervannsteknologi. Flere verft som er spesialisert mot offshorevirksomhet, samt et av verdens største gassbehandlingsanlegg (Statoil Kårstø) UiS Universitetet i Stavanger - BSc. 50, MSc. 10, PhD. 3 Utdanningsprofil: Offshoreteknologi konstruksjon og analyse av maskiner og lastbærende konstruksjoner Hovednæring i regionen: Offshore og petroleum relatert virksomhet UiA Universitetet i Agder - BSc. 81, MSc. 20, PhD. 0 Utdanningsprofil: Mekatronikk og Flyteknikk Hovednæring i regionen: Offshore and drilling engineering (NCE NODE-cluster) og prosessindustrien (Eydenettverket). HiG - Høgskolen i Gjøvik - BSc. 25, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Konstruksjon (dataassistert, utmatting) og teknologiledelse. Hovednæring i regionen: Bildelproduksjon (masseproduksjon) og Engineering (produksjonsutstyr) HiOA - Høgskolen i Oslo og Akershus - BSc. 35, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Konstruksjon Hovednæring i regionen: Olje og gass, engineering HiBu - Høgskolen i Buskerud - BSc. 45, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Produktutvikling Hovednæring i regionen: Internasjonal høyteknologisk industri UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap - BSc. 0, MSc. 43, PhD. 2 Utdanningsprofil: maskin, prosess og produktutvikling og maskin Indøk (industriell økonomi) Hovednæring i regionen: HiØ - Høgskolen i Østfold - BSc. 20, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Allmen maskin med fokus på materialteknologi og energi Hovednæring i regionen: En del større prosessindustri, mange små verkstedsbedrifter og plastindustri HiVe - Høgskolen i Vestfold - BSc. 21, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Produktdesign (heruder også materialteknologi og konstruksjonsteknikk) Hovednæring i regionen: Skipsfart, olje og Industri (i forhold til utdanningen og rekrutering av våre studenter, men ellers er hovednæringene i Vestfold Verksted, transport/engroshandel og bygg/anlegg i flg. NHO) HiT - Høgskolen i Telemark - BSc. 19, MSc. 0, PhD. 0 Utdanningsprofil: Konstruksjonsteknikk og prosessteknikk Hovednæring i regionen: mekanisk industri rettet mot offshoreindustri, landbasert industri, prosessindustri og transportindustri. Figur 14. Figuren viser geografisk lokalisering og profil for maskinutdanningene i Norge. Notis: Etter hver institusjon er angitt antall uteksaminerte kandidater i Kilde for kart: SAK-spørreundersøkelse I det følgende vises resultater for noen av spørsmålene som ble besvart på en spørreundersøkelse relatert til SAK i ingeniørutdanning. Spørreundersøkelsen gikk til de store fagfeltene elektro, bygg og maskin, og ble besvart i relasjon til 24 forskjellige studieprogramområder innenfor disse fagfeltene. Flere av disse tilbyr ulike studieretninger, enten som valg underveis, eller som en søkbar profilering av programområdet, for eksempel maskin, profil energi- og prosessteknikk eller maskin profil marin konstruksjonsteknikk. Den gjennomførte SAK-undersøkelsen viser at studiestedene er bevisste og arbeider aktivt med profilering av det enkelte studiested og dets teknologiske studietilbud. Det oppgis at tilbudene jevnt over er godt tilpasset avdelingenes og institusjonenes faglige strategi. 79,2% angir at plassene fylles med kvalifiserte søkere. Antall årsverk på fagfeltene er mer enn 15 for 41,7% av de fagfeltene som har besvart undersøkelsen. 33% har 2-3 ansatte med 1. kompetanse og 45,8% har 6-10 ansatte med yrkeserfaring. II-er stillinger er lite brukt. Det er eksempler på at institusjonene har utenlandske gjestelærere eller sender sine lærekrefter på internasjonale opphold, men det er ikke utstrakt bruk av dette. Det er samarbeid med omkringliggende næringsliv om lærekrefter i noe grad for 83,3% av programmene. Samarbeidet med 52

61 omkringliggende næringsliv er høyt i forhold til bacheloroppgave, 87,5 % rapporterer dette. I en åpen del av undersøkelsen trekkes det gjennomgående frem at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte søkere til stillinger knyttet til de ingeniørfaglige profesjonsfagene. Innenfor realfag er det god tilgang på kvalifiserte søkere. For profesjonsfagene er det en tøff konkurranse med industri og næringsliv, og det er ikke mulig å konkurrere lønnsmessig, med utstyr, faglige muligheter og fleksibilitet med disse. Figuren nedenfor viser antall planlagte tilbud av valgbare emner som planlegges gitt etter innføring av ny rammeplan. For nesten halvparten av studieprogramområdene planlegges 6-9 valgbare emner. Som nevnt representerer disse områdene flere studieretninger, som hver vil gi et tilbud om valg av emner. Nødvendige overgangsemner for å kunne fortsette på en 2-årig master utdanning er tatt med for noen av tilbudene. Antall emner for valg og spesialisering viser de ingeniørfaglige fagfeltenes bredde. Denne bredden er en utfordring å ivareta, men også i mange tilfeller nødvendig for å oppnå relevans i forhold til profesjonens behov i offentlig og privat sektor. Forventet antall studenter på emnene er 15 eller flere studenter for rundt halvparten av emnene Alternativer Prosent Verdi ,3 % ,2 % ,8 % eller fler 16,7 % 4 Total 24 Figur 16: Antall planlagte tilbud av valgbare emner Figuren nedenfor viser resultater fra spørsmål om utstyr og laboratorier. Når det gjelder utstyrssituasjonen ble også endel punkter påpekt i en åpen del av spørreundersøkelsen. Det er en stor utfordring å sikre at utstyret er tilstrekkelig oppdatert, og blir fornyet, i forhold til teknologisk utvikling og relevant utstyr som benyttes i industri og næringsliv. Det er også en stor utfordring å skaffe nok laboratoriearealer til en stadig økende studentmasse og forskningsaktivitet. På enkelte områder rapporteres det god tilgang på utstyr på enkelte felt, mens andre har vesentlige mangler. Dette fremgår ikke av tabellene. Eksempel: «Vi har svært godt utstyr på lab for universell utforming, og godt utnyttet. Lite utstyr på tradisjonell bygg lab (betong etc)». 53

62 Alternativer N 1 Forkningsutstyr 24 2 Undervisningsutstyr 24 3 Laboratorier 24 Alternativer Prosent Verdi 1 Godt utstyrt 8,3 % 2 2 Tilfredsstillende utstyrt 54,2 % 13 3 Vesentlige mangler 37,5 % 9 4 Høy utnyttelsesgrad 54,2 % 13 5 Lav utnyttelsesgrad 12,5 % 3 6 Unikt nasjonalt utstyr 4,2 % 1 Total 24 Figur 17:Utstyr og laboratorier Spørreundersøkelsen viser at halvparten opplever stor grad av internt samarbeid og arbeidsdeling. 66,7% opplever i noe grad eksternt samarbeid og arbeidsdeling. 37,5% oppgir at noen fra fagmiljøet ofte deltar på nasjonale seminarer og konferanser, mens 41,7% jevnlig gjør dette. Det er jevnlig deltakelse på internasjonale seminarer og konferanser, 62,5%, men sjelden samarbeid om studietilbud internasjonalt. 54

63 Alternativer Prosent Verdi 1 I stor grad 12,5 % 3 2 I noe grad 41,7 % 10 3 I liten grad 29,2 % 7 4 Bør økes 12,5 % 3 5 Annet 4,2 % 1 Total 24 Figur 18: Arbeidsdeling - Ønske om nasjonal arbeidsdeling på området Svarene viser at det fortsatt er behov for et felles løft for at potensialet i ny rammeplan og SAK skal kunne tas ut. Institusjonenes autonomi og konkurransesituasjon, endring av bruken av ekstern sensor, mangel på insentiver for nasjonal mobilitet samt et finansieringssystem som bidrar til at institusjonene er mer opptatt av egen inntjening, er alle forhold som i de siste årene har redusert kontakten mellom fagmiljøene nasjonalt. En nasjonal satsning som denne har derfor blitt opplevd veldig positivt for fagmiljøene, som alle har uttrykt at denne nasjonale kontakten har vært et savn. Den tilliten som prosjektet har skapt innenfor og mellom fagfeltene er det viktig å bygge videre på. De faktiske rammebetingelsene i sektoren gjør det imidlertid nødvendig med en fortsatt nasjonal koordinering for at dette skal kunne følges opp videre. Der det har vært naturlig er det referert til SAK-undersøkelsen i andre deler av rapporten. 4.3 Institusjonenes rapport og planer Noen enkelte sitater fra institusjonenes rapport og planer viser at det på tross av at SAKspørreundersøkelsen indikerer en tilsynelatende lav interesse for SAK så viser institusjonenes rapport og planer at SAK arbeidet har positiv innvirkning på institusjonene bevissthet om en tydeligere profil, og om at samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon har innvirkning på utdanningenes robusthet. Sitatene er ikke fullstendige, men representerer eksempler på institusjonenes SAK-arbeid relatert til ingeniørutdanning og deres strategiske vurderinger og gjennomgang av studieporteføljen og profileringen av ingeniørutdanningen ut fra fremtidige regionale og nasjonale behov. De viser også eksempler på institusjonenes opplevelse av SAK-arbeidet koordinert av UHR ved NRT. For fullstendige rapporter vises til at rapport og planer for statlige universiteter og høyskoler er lagt ut under KD-portalen på DBHs nettsider: Narvik: Høgskolen i Narvik skal bli en vitenskapelig høgskole med hovedtyngde innen teknologi. Høgskolen skal utvikle et sterkt teknologimiljø, med høy kvalitet i utdanning og forskning, blant annet 55

64 basert på tilgang til førsteklasses laboratorier. Høgskolen i Narvik skal også være en viktig faglig aktør for utvikling av helsefag, inklusiv koblingen mellom helse og teknologi i Nord-Norge. Tromsø: Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Narvik har i samarbeid etablert Y-veinord-prosjektet, der målet er økt rekruttering av ingeniører til petroleumsrelatert industri regionalt. Opptak av studenter via Y-vei ved Universitetet i Tromsø var første gang høsten Én del av prosjektet er å tilby fleksibel utdanning for Y-veis-kandidater i deltidsjobb. Bergen: Bergen har god søking over heile breidda av ingeniørtilbod og planlegg å vidareføre ein polyteknisk profil på bachelornivå, det vil seie å tilby alle dei vanlige linjene innanfor ingeniørutdanninga. I samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane er det no planlagt å etablere eit tilbod kalla bachelor i undervassteknologi i Florø. Dette styrkar kapasiteten på utdanninga av ingeniørar samtidig som Høgskulen i Sogn og Fjordane kan styrke sine fagmiljø innanfor matematikk, elektro og automatisering. Det er etablert eit samarbeid med ingeniørutdanningane ved høgskolene i Sør-Trøndelag og Oslo-Akershus. Målet er å sikre rekrutteringa av gode personellressursar ved felles rekrutteringstiltak i inn- og utland. I tillegg er planen å dele fagpersonell på område der høgskulane har problem med å rekruttere desse. I tillegg er det også planlagt kvalitetshevande tiltak innanfor pedagogikk og didaktikk for ingeniørutdanninga. Agder: Fakultet for teknologi og realfag har flere samarbeidsprosjekt med næringsklyngen NODE (Norwegian Offshore and Drilling Engineering): Utvikling og videreutvikling av mekatronikkstudier på alle nivå (bachelor, master og phd). Østfold: SAK er ett hovedfokus på NRT-samlinger. Avdelingen deltar med representanter i fag og rådsmøter, og har til nå hatt gode erfaringer med hensyn til fagutvikling og samarbeid. For eksempel gjennomføres det, som et resultat av fagmøte for elektro høst 2012, et sikkerhetskurs for elektroingeniørstudenter i uke 8 i 2013 ved Høgskolen i Østfold. På kurset deltar ca. 70 studeter fra flere høgskoler. Det kan også nevnes at fagmiljøer samarbeider om lærebøker og undervisningsmateriell for øvrig. Høgskolen Stord/Haugesund: Nasjonale behov: Konklusjonen ble å satse videre på Branningeniørutdanning (eneste i Norge) og HMS ingeniørutdanning (en av 2 i landet, men med forskjellig satsing fra utdanningen i Tromsø). Det samarbeides med Universitetet i Bergen om mastertilbud innen Teknisk sikkerhet (UiB grad). Det samarbeides med både UiB og UiS når det gjelder utdanning av phd- kandidater. Regionale behov: Maskin ingeniørutdanning med spesialiseringer innen Prosess- og Energiteknikk og Marin Konstruksjonsteknikk videreføres, da behovet for denne type kompetanse er stor i regionen. På bakgrunn av stort behov i regionen lyser HSH ut et tilbud innen Elektro Y-vei med oppstart høsten Signalet fra lokale bedrifter er at mangelen på kompetanse innen Elektro truer deres helhetlige vekst. Tilbudet er et samarbeid med UiS (som også tilbyr Elektroutdanninger via SO). Prosesser koordinert av NRT: HSH har deltatt i samtlige relevante faggrupper som NRT har satt opp og koordinerer. Tilbakemeldingen er at det har vært nyttig og har medført større kontakt institusjonene i mellom. Et konkret resultat er å utveksle sensorer til eksamen. Det medfører at en institusjon får innsyn i en annens arbeid, og det hjelper oss i å kalibrere nivået mot hverandre. Særlig nyttige er møtene vedrørende de nye emnene - Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder og Ingeniørfaglig systemtenkning. Samarbeidet med næringslivet og NITO-Studentene når det gjelder et praksisemne på 10 stp pågår. HSH har deltatt på første kurs i Ingeniørdidaktikk, og tilbakemeldingene rundt opplegget er veldig positive. HSH ser positivt på at det snart kommer en ny gjennomføring. En gjennomgående tilbakemelding ser imidlertid ut til å være at ingen studietilbud skal bygges ned. Masterutdanninger skal prioriteres. 56

65 4.4 Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig konsentrasjon- eksempler UHR har koordinert dette nasjonale prosjektet for implementering av ny rammeplan, beregningsorientert utdanning og SAK i ingeniørutdanningene. Dette arbeidet har også bidratt til direkte eller indirekte utvikling av og resultater fra andre institusjons-forankrede og -finansierte aktiviteter. Noen eksempler på dette vises i de følgende underkapitlene SAK-resultater fra Oslofjordalliansens teknologiprosjekt Høgskolen i Buskerud, Fakultet for teknologi, Høgskolen i Vestfold, fakultet for teknologi og maritime fag, Høgskolen i Østfold, fakultet for ingeniørutdanning og Universitet for miljø og biovitenskap UMB- IMT har deltatt i prosjektet Oslofjordalliansen teknologi, OFA-TEK, som har blitt drevet parallelt med SAK-prosjektet i NRT. Disse to prosjektene har begge hatt utgangspunkt i samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, SAK, der NRT har drevet prosjektet nasjonalt, mens OFA er drevet regionalt. OFA består av høgskolene i Buskerud (HiBu), Vestfold (HiVe) og Østfold, HiØ, samt Universitetet for miljø og biovitenskap. Siden OFA-TEK fortsatt er aktivt samtidig som det har ført til direkte resultater, er det naturlig å rapportere på OFA-TEK innenfor SAK-NRT. OFA-TEK er finansiert fra HiBu, HiVe, HiØ og UMB, og det er i tillegg gitt SAK-bevilgning fra NRT til OFA for at denne skulle være ansvarlig for de to nasjonale fagmøtene SAK internasjonalt semester og SAK- Bachelor i ingeniørfag, elektro. Samarbeid: Alle programplaner innenfor bachelor og master i teknologiske fag er gjennomgått i samarbeid ved HiBu, HiVe, HiØ og UMB. Dette arbeidet ble igangsatt før arbeidet med nye nasjonale rammeplaner, og det er kjent at deler av programplanene er brukt i det nasjonale rammeplanarbeidet. Det er også utarbeidet en felles studiemodell for Bachelor i ingeniørfag for alle ingeniørutdanningene, samarbeidet om å lage felles emnebeskrivelser der det er mulig, og spesielt er læringsutbyttebeskrivelsene innenfor ingeniørutdanningen harmonisert ved de fire institusjonene. Gjennom felles arbeid om dette er nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk implementert. Det er lagt opp til at studentene kan bytte studieretning innen samme programområde innenfor Oslofjordalliansens ingeniørutdanninger etter gjennomført 1. studieår. Dette er foreløpig ikke markedsført godt nok for studentene, men er en mulighet innenfor studiemodellen. Arbeidsdeling: Det er laget oversiktsdiagrammer for overgang fra bachelor til master på tvers av OFAinstitusjonene innen ingeniør - og teknologiutdanningene. Dermed deles arbeidet innenfor de forskjellige programmene på de fire institusjonene. Det er lagt stor vekt på sømløse overganger, og dette gir en god modell for den nasjonale arbeidsdelingen. Konsentrasjon: Mastergrads- og phd- områder er fordelt mellom institusjonene. Masterutdanning i Systems Engineering tenkes konsentrert til HiBu, master- og doktorgradsutdanning i mikro- og nanoteknologi og maritime fag konsentreres til HiVe, masterutdanning i materialteknologi og energi og miljø konsentreres til HiØ. Sivilingeniørutdanning og doktorgradsutdanning i ingeniørfag konsentreres til UMB. Forskningen konsentreres til de respektive institusjonene. Det har vært årlige forskningssamlinger der forskningen ved de fire institusjonene har blitt presentert. Det er satt i gang forskningssamarbeid på tvers av institusjonene for å stimulere til mer forskning innen nettverket. Disse prosjektene skal resultere i søknader til RFF eller NFR. Det er enighet om at studier som tilbys hos en av samarbeidspartnerne ikke utvikles som «dublett» ved de andre institusjonene. Den viktigste effekten av tiltaket, er at HiBU, HiVe og HiØ kunne implementere rammeplan for ingeniørutdanning ett år før tiltenkt oppstartsår. OFA-TEK viser en modell for det nasjonale arbeidet. Siden lederne av teknologiutdanningene deltok i andre arbeider innenfor SAK-NRT har det hele tiden vært en interaksjon mellom det regionale og nasjonale prosjektet. Det er hevet over tvil at SAK- 57

66 samarbeidet har vært en direkte påvirkning til at høgskolene HiBu og HiVe fusjoneres til én høgskole fra En øvrig tydelig effekt, er at fokuset på SAK fra NRT har videreført prosessen etter Stjernøutvalgets innstilling. Det synes tydelig at teknologiutdanningene satser på disipliner som er anvendelser av realfagene, mens større, samarbeidende miljøer står for forskning og disiplinutdanning i realfagene. Således har NRT-SAK virket som en katalysator på det nasjonale arbeidet, og det forventes ytterligere aktivitet og resultater på området. Resultatmål/leveringer i prosjektet per 1. mai og 2. studieår i ingeniørutdanningen er gjennomført 3. studieår er planlagt og gjennomføres fra høst Nye mastergradsutdanninger er planlagt og igangsatt Anbefalinger for videre arbeid Profilering av studiene Gjennomgang av helheten i studiene/studieprogrammene Rekruttering, markedsføring av tilbudene Arbeid med forbedring av gjennomføringsgraden i studiene. Evaluering av studietilbudene etter 1. gangs gjennomføring av ny rammeplan for ingeniørutdanning (vår 2014). Justering av emner Samarbeid blant storbyhøgskolene HiST, HiB og HiOA. Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus har inngått samarbeid hvor primært dekaner og prodekaner møtes ca tre ganger i året for gjensidig informasjon og diskusjon om felles utfordringer som for eksempel tiltak for bedre gjennomstrømning, rekrutteringsproblematikk, erfaringsutveksling (nye emner, dataverktøy etc.). Dette har også resultert i at de tre høgskolene ønsker å samarbeide og søker midler for et felles senter for fremragende utdanning (SFU). Prosessen i seg selv har vært svært verdifull og vil bli videreført SAK-aktiviteter på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) ved UiS UiS viser til midler tildelt til NRT for å stimulere til tiltak og arbeid som bidrar til økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i sektoren. Det ble på møte i NRT den 15. mai etterspurt en tilbakemelding og rapport over hvilken aktivitet dette så langt har bidratt til ved institusjonene. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) har deltatt i følgende aktivitet i forbindelse med såkalte SAK midler (tildelt via institusjonen eller via NRT): Fagmøter innen realfag: Fagmiljøet ved Institutt for matematikk og naturvitenskap på TN har hatt det koordinerende ansvaret for arrangering av møter og faglig samarbeid innen realfag, knyttet til implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning. Dette arbeidet er dokumentert i kap Midler til denne aktiviteten ble stilt til disposisjon fra NRT. Forskerskole innen teknologi: TN har deltatt i et samarbeid om søknad og etablering av en «Forskerskole innen Teknologi» sammen med UiA, HiT og HiG. Vi har arrangert felles emner innen «etikk og vitenskapsfilosofi», som et felles seminar for ph.d. kandidater. Dette samlede miljøet sendte også en søknad til Forskningsrådet om etablering av nasjonal forskerskole innen teknologiske fag. Søknaden ble dessverre ikke innvilget. SAK-midler til dette samarbeidet ble tildelt via UiS. Y-vei tilbud sammen med Høgskolen Stord-Haugesund (HSH):TN samarbeider med HSH om etablering av y-vei studie innen elektrofag. Dette innebærer felles planlegging og felles undervisning innen utvalgte emner. Samarbeidet har fått tildelt til sammen kr ,- totalt for HSH og UiS, inkl 58

67 reiser og frikjøp, fra UiS. Beløpet ble fordelt med 50 % på hver. Prosjektet ble etablert i Midlene har bidratt til at et tilbud om Y-vei er etablert ved begge institusjonen, med første opptak fra høsten Det er separate opptak på hver institusjon, men noen emner tilbys i fellesskap. Samarbeidet innebærer blant annet at studenter fra Haugesund kommer ned til Stavanger for gjennomføring av øvinger på våre laboratorier. Dette samarbeidet og tilbudet er også rapportert om direkte til KD som en del av den årlige rapporteringen. TeknoVest: UiS deltar i TeknoVest-samarbeidet som er et samarbeid om høyere utdanning innen teknologiske fag på Vestlandet. Deltagere ved siden av UiS, er UiB, HiB, HSH, HiSF og HiÅ. SAK-midler er tildelt TeknoVest. Midlene er blant annet benyttet til å kartlegge og vurdere utvidelsen av samarbeidet til også å omfatte forskning og næringslivssamarbeid. En videre oversikt over oppnådde resultater er gitt i kapittelet Institusjonenes rapport og planer som gir eksempler fra flere institusjoner SFU Senter for fremragende utdanning - søknader NOKUT utlyste i vår Senter for Fremragende utdanning. 24 søknader om å bli nye sentre for fremragende utdanning kom inn. En ekstern ekspertkomité skal vurdere søknadene, og innen utgangen av 2013 vil NOKUT oppnevne tre nye sentre. 8 av søknadene er knyttet til matematisknaturvitenskapelige og teknologiske fag. For flere av disse søknadene er det personer og fagmiljøer som har vært aktive i UHRs prosjekt som er involvert. Slike indirekte resultater av prosjektet er viktig relatert til prosjektets leveranse, og for at den fremtidige ønskede situasjonen som formålet beskriver skal kunne nås. For videre arbeid med utdanningskvalitet i MNT-fag vil et slikt senter få en stor betydning. Arbeidet med søknadene har i seg selv vært verdifulle for de involverte fagmiljøene. Universitetet i Agder, i samarbeid med NTNU, samarbeid mellom storbyhøyskolene og UiOs InterAct: Integrasjon - retning, samarbeid - mangfold, relevans, er eksempler på fagmiljøer som har vært aktive i dette prosjektet, og som har søkt SFU. 59

68 5 Konklusjon Prosjektets formål (fremtidig ønsket situasjon) har vært å bidra til at fremtidens ingeniørutdanninger blir robuste og profilerte og utdanner ingeniører som er samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer. I dette kapittelet diskuteres prosjektets resultater basert på målene og styringsgruppens medlemmers egenevaluering av prosjektets suksesskriterier. Det anbefales videre arbeid for å nå den fremtidige ønskede situasjonen. 5.1 Prosjektets resultater Denne rapporten som helhet dokumenterer prosjektets resultater. Viktige resultater diskuteres nedenfor i forhold til måloppnåelse. Rapporten søker å gi en helhetlig vurdering av arbeidet gjort i prosjektperioden. Realisering av formålet er avhengig av bruken av prosjektleveransen. Rapporten ser også fremover og gir innspill til videre arbeid. Prosjektets mål er i henhold til oppdraget definert som det fremgår i kap. 1.3: Nasjonale retningslinjer for ny rammeplan for ingeniørutdanning er videreutviklet og fastsatt. De nye faglige elementene i rammeplanen er realisert på en god måte i sektoren. Felles forståelse for rammeplanens faglige og organisatoriske muligheter og krav er opparbeidet. Et grunnlag for faglig robusthet innenfor de enkelte fagfelt og profilering av disse i forhold til nasjonale og regionale behov er utarbeidet. God sammenheng mellom de ulike utdanningsnivåene er etablert. Beregningsorientering i ingeniørutdanning er implementert. Prosjektet har bidratt til både personresultater og saksresultater: Kunnskap om andre fagmiljøer, læringsutbytte og SAK Bedre forståelse av mulighetene i rammeplanen og i beregningsorientert utdanning Økt faglig samarbeidserfaring Nasjonale retningslinjer ferdigstilt og forankret. Viser større spredning av spesialiseringsretninger enn antatt Dokumenterte hindringer for SAK Økt faglig samarbeid Resultater blir i det følgende trukket frem og diskutert. En god ingeniørutdanning integrerer MNT-fagene. MN-fagene representerer langsiktig forskning og utvikling, T-fagene representerer innovasjon og anvendelse, og til sammen utgjør MNT-fagene bærebjelkene i et kunnskapsbasert bærekraftig velferdssamfunn. En kontinuerlig utvikling, oppdatering og styrking av MNT-utdanning og forskning er en forutsetning for et kunnskapsbasert bærekraftig velferdssamfunn i Norge og for Norges konkurransekraft. I denne sammenhengen spiller ingeniørutdanning en vesentlig rolle, som en forskningsbasert profesjonsorientert utdanning. Personresultatene er gjennomgående trukket frem som en udelt positiv og viktig effekt av prosjektet, og er blant de viktige leveransene i prosjektet. Deltakerne i de ulike aktivitetene opplever å ha utviklet nye kunnskaper, ny bevissthet og et faglig nytt og nasjonalt kontaktnett innen sitt fagfelt og innen norsk ingeniørutdanning gjennom prosjektets aktiviteter. Dette er et stort skritt i riktig retning. Imidlertid innebærer ny rammeplan for ingeniørutdanning, med tilhørende krav og forventninger, innføring av kvalifikasjonsrammeverket, CSE og tydeliggjøring av studienes relevans og studentenes mulighet til å realisere seg selv gjennom valg av ingeniørutdanning betydelig endring, både av det enkelte emne og av studiene som helhet, både i form av integrering, spesialisering og nye og varierte læringsformer. For den enkelte faglærer innebærer det også et stort behov for å tilegne seg ny kunnskap, nye ferdigheter og generell kompetanse i tillegg til sin fagkompetanse, og for et nødvendig 60

69 tettere og bredere samarbeid med andre faglærere. Økt utdanningskvalitet fordrer økt dialog om undervisning, kontinuerlig forbedringsarbeid og jevnlig vurdering av helhetlig læringsutbytte for utdanningene. Endrede kvalifikasjoner for fagpersonene innebærer ikke bare læring av nytt, men også avlæring av gammelt. Dette kan være like utfordrende, spesielt innenfor en så tradisjonsrik utdanning som ingeniørutdanning er. CSE-prosjektet (se kap. 3.12) og ikke minst kontakten med Universitetet i Lund og deres arbeid med utdanningskvalitet (se kap ) dokumenterer at slikt arbeid må være et positivt fellesprosjekt for alle grupper av ansatte og studenter. De store utfordringene med endret utdanning er ikke faglige, men menneskelige og organisatoriske. Både tålmodighet og insentiver er nødvendig. UHRs prosjekt har hatt en viktig rolle for å berede grunnen for videre arbeid med utdanningskvalitet i ingeniørutdanningene. Utdanningskvalitet defineres av NOKUT (se kap. 2.6) som kvaliteten og relevansen på studentenes læringsutbytte. Prosjektet viser at arbeid med læringsutbytte fortsatt ikke er godt forankret i sektoren. Det er rapportering som viser at det for eksempel oppleves at sammenheng mellom studentenes læringsutbytte og karakterer er uklart for mange. Det er igangsatt arbeid med aktiviteter for å nå målet om å felles løsninger og faglig robusthet innenfor enkelte fagfelt og et situasjonsbilde av personforutsetninger, saksforutsetninger, personresultater og saksresultater er tegnet. Prosjektet har slik målsetningen var utviklet felles løsninger på flere av rammeplanens faglige og organisatorisk krav. Et felles nettsted for deling av relevant materiale og informasjon er etablert og utvikles videre. Det er utviklet et grunnlag for faglig robusthet innenfor de enkelte fagfelt og profilering av disse i forhold til nasjonale og regionale behov gjennom etablering av faglige nettverk og nasjonal oversikt over faglige tilbud. I hvilken grad de enkelte aktivitetene har nådd sine mål varierer. Det er et stort behov for ingeniører og andre med realfagskompetanse i samfunnet, og det er viktig at nye søkere møter utdanninger som er i samsvar med de forventningene til utdanningene som skapes gjennom blant annet rekrutteringskampanjer. Dette fordrer at den enkelte faglærer som studentene møter er seg dette bevisst og bidrar positivt gjennom sitt bidrag til en helhetlig utdanning. Bred involvering av ansatte i utdanningene (til sammen har drøyt 1/3 av disse vært involvert) har vært viktig for prosjektets bidrag til endring og utvikling. I de nasjonale retningslinjene for ingeniørutdanning ble et nytt verktøy innført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementets til Rammeplanutvalget. Kvalitet i ingeniørutdanning beskrives ved kjennetegn og tilhørende indikatorer. Kjennetegn og indikatorer skal bidra til kontinuerlig utvikling av kvaliteten. En utdanning av høy internasjonal kvalitet tilfredsstiller kjennetegn og indikatorer på en god måte. Institusjonene forventes å tilfredsstille kjennetegnene og legge disse til grunn for oppfølging og gjennomføring av endringer og etterprøving av kvaliteten i studieprogrammene. Kjennetegn gir institusjonene mulighet til sammenligning på tvers av institusjoner. Prosjektet har bidratt til å videreutvikle indikatorer og kjennetegn i henhold til den forskriften som ble vedtatt. En ingeniørutdanning av høy kvalitet skal ha følgende kjennetegn: I. Integrert og helhetlig utdanning II. I front med faglig oppdatering III. Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer IV. Forsknings- og utviklingsorientering V. Profesjonskompetanse og praktiske ferdigheter VI. Internasjonal kompetanse VII. Tverrfaglighet, innovasjon og entreprenørskap VIII. Studentinnsats og studiemestring IX. Ingeniørdannelse 61

70 For utdyping av disse henvises til nasjonale retningslinjer g.pdf Kjennetegnene og indikatorer har videre vært brukt for valg av aktiviteter i prosjektet, og det vises til at disse har vært brukt noen få steder i delprosjektene. Men foreløpig ser det ikke ut til at dette verktøyet er tatt aktivt i bruk ved institusjonene eller for sammenligning på tvers av institusjoner. Nasjonal mobilitet er en forutsetning for samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, og opprettholdelse av et godt nasjonalt tilbud selv om de enkelte fagmiljøene får en tydeligere profil. Prosjektet har vist at det er store motkrefter mot nasjonal mobilitet. Systemene ved institusjonene er et hinder for den samfunnsutviklingen som vi allerede ser. Rausheten i anerkjennelse av andre kan være mangelfull. Mange utdanningsløp er lite fleksible. Godkjenningsvurderinger er i dag delvis privatiserte, slik også undervisningen ofte er det. Nasjonal mobilitet på emnenivå medfører at en institusjon taper studiepoeng på den enkelte studenten, og gjennomføringen, antall produserte studiepoeng for den enkelte student, reduseres. Studenter må betale semesteravgift ved to institusjoner. Oppmelding krever opptak ved den andre institusjonen. Internasjonal mobilitet fungerer i dag bedre. Det oppleves lettere å anerkjenne institusjoner ute. Hjemmeinstitusjonene oppleves mer som konkurrenter. Insentivordninger har vært viktig for utviklingen av internasjonal mobilitet. Dette bør vurderes også for nasjonal mobilitet dersom SAK skal lykkes, samtidig som et bredt tilbud skal gis på landsbasis. Finansieringssystemet bidrar til at alle institusjonene er opptatt av egen inntjening. Emner som i prosjektet er utviklet for fellesskapet ses på av ansvarlig institusjon som en mulighet til å øke sin inntjening, både gjennom studiepoengfinansiering og gjennom deltakeravgifter, basert på argument om at emnet ikke er finansiert gjennom basisbevilgningen. For fellesemnet ingeniørfaglig systemtenkning har slike problemstillinger vært en del av diskusjonen, og de er forsøkt løst for dette emnet. De nasjonale nettverkene, som søker å bygge tillitt gjennom at fagmiljøene møtes, lærer hverandre å kjenne og samarbeider om felles problemstillinger, bidrar til å redusere problemet med anerkjennelse av hverandre. NRTs arbeidsutvalg opplever at det gjennomførte prosjektet har en positiv utvikling på fagområdets robusthet. Interessen for utdanningskvalitet er økende. Det er utarbeidet flere søknader om senter for fremragende utdanning innenfor MNT-fagene. Interessen for og refleksjon rundt didaktikk i teknologifagene øker. Det er større bevissthet om behovet for en tydeliggjøring av arbeidsdelingen i teknologifagene i forhold til regionale og nasjonale behov. Det er imidlertid også klare signaler om at Implementeringsarbeidet og arbeidet med SAK i ingeniørutdanning er omfattende og krevende, og at det bør være en langsiktig satsning. Først høsten 2012 ble ny rammeplan implementert i full bredde, med opptak av studenter i første årskurs etter ny rammeplan ved alle institusjoner. Mange av elementene som institusjonene skal implementere er fortsatt under planlegging og vil tidligst gjennomføres neste studieår. Prosjektet har søkt å bidra til god sammenheng og overgangsordning mellom 3-årig bachelorgrad og 2- årig mastergrad, og både institusjoner med hovedvekt på bachelor, master og 5-årig integrert utdanning har deltatt aktivt. De oppnådde resultatene er viktige for å nå prosjektets formål om å bidra til at fremtidens ingeniørutdanninger blir robuste og profilerte og utdanner ingeniører som er samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer. En videre satsning anses som viktig nå når vi igjen i søknadstallene for 2013 ser en gledelig økning av søkningen til teknologifagene. 62

71 I det følgende gjøres en egenevaluering av prosjektets prognose for suksess, og forslag til videre arbeid med utgangspunkt i resultatene, konklusjon og diskusjon settes opp. 5.2 Egenevaluering av prosjektet Prosjektet er evaluert ved hjelp av Norsk senter for prosjektledelse sitt verktøy PEVS som skal vise hvor godt et prosjekt gjør det i forhold til andre norske prosjekter på visse kritiske suksessfaktorer. Hvis oppstillingen for eksempel viser 70% for en bestemt kritisk suksessfaktor, så betyr det at det aktuelle prosjektet er bedre enn 70% av alle norske prosjekter som finnes i databasen på dette området, men dårligere enn de beste 30%. Styringsgruppens medlemmer har vurdert prosjektet SAK i ingeniørutdanning i forhold til formålet og resultatet har samlet gitt følgende fordeling: Figur 19: Egenvurdering av suksesskriterier En egenvurdering fra medlemmer av NRTs arbeidsutvalg som er styringsgruppe i prosjektet gir en vurdering av prosjektets suksess på 73 %. Oppstillingen i figuren viser hvor gode resultater prosjektet antakelig vil oppnå for de kritiske suksessfaktorene, sammenliknet med tidligere erfaringer fra ca. 300 norske prosjekter. Med resultater tenker man her vidt. Begrepet innbefatter både at prosjektet kommer i mål til rett tid og innenfor budsjett, at prosjektets produkter blir tatt i bruk og at prosjektmedarbeiderne har lært og utviklet seg gjennom prosjektarbeidet. Evalueringen viser et prosjekt som kunne vært bedre på kritiske suksessfaktorer, men vurdert i forhold til hva som oppleves som faktiske resultater av deltakere i prosjektet ser det bedre ut. Prosjektet ble igangsatt som støtte til institusjonene slik at de i fellesskap skulle samarbeide om organisasjons- og studiemessig utvikling og endring som følge av endrede rammebetingelser og nye krav til utdanningene. Prosjektets organisasjonsstruktur har vært et matriseorganisert prosjekt. Dette innebærer at prosjektdeltakerne bare har jobbet deler av sin tid i prosjektet. I tillegg har det vært en svak matrise, der prosjekteieren og prosjektlederen/koordinatoren representert ved UHR og NRTs sekretariat, ikke har hatt instruksjonsmyndighet over prosjektmedarbeiderne. Dette er en naturlig konsekvens av at UHR er en nasjonal interesseorganisasjon for universiteter- og høyskoler, mens institusjonene selv er autonome og selv gjør sine prioriteringer og beslutninger. Prosjektet har vist at ved å legge det til UHR/NRT har det vært mulig å få det forankret både nasjonalt og institusjonsvis, men også på de aktuelle grunnplan. Skal slike prosjekter lykkes over tid må grunnplanet med. Om vi her har lykkes godt nok vil en først kunne vurdere etter noen år. Erfaringen har videre vist at de delaktivitetene som har vært tettest fulgt opp, er de som har kommet lengst, og har bidratt mest til resultatene. Det betyr at slik prosjektaktivitet må gis tilstrekkelig tid fra UHRs sekretariat for at de forventede mål for et prosjekt skal nås. 63