Strategier, forventninger og føringer for fremtidens teknologiutdanninger.

Transkript

1 Strategier, forventninger og føringer for fremtidens teknologiutdanninger. Professor Dekan Mads Nygård, Leder NRT

2 Rammeplanarbeidets Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! Visjonen kan gjelde fremtidens teknologiutdanningogså på mastergrad/ sivilingeniør nivå 2

3 Nasjonalt forum for realfag Kvalitet og økt motivasjon i realfag Hva er status midt i strategiperioden og hvordan er veien videre? Hvor skal vi rette innsatsen framover og hvordan kan vi jobbe sammen om gode tiltak på kort og lang sikt? 3

4 Ambisjoner: Strategiens mål Universitets- og høyskolesektoren vil gi utdanning av høy kvalitet i realfag og teknologi med stor grad av gjennomføring tilby grunnutdanning for lærere og etter- og videreutdanning med høy kvalitet i realfagene bidra til samarbeid med næringslivet om samarbeid for å styrke opplæringen i og rekrutteringen til realfagene Hovedmål for satsingen 1) Øke interessen for realfag og teknologi og styrke rekruttering og gjennomføring på alle nivåer 2) Styrke norske elevers kompetanse i realfag 3) Øke rekrutteringen av jenter til matematikk, fysikk, kjemi og teknologifagene 4

5 Status basert på strategiens mål Ca 17 % vekst i antall nye stud fra 2008 til 2011 (hentet fra DBH), og økningen var større blant jenter. Rekruttering av nye studentgrupper har vært sentralt for ny rammeplan for ingeniørutdanning innholdet i studiet må være motiverende også for nye studentgrupper. NRT vil arbeide videre med de alternative opptaksveiene NFmR blir holdt orientert om arbeidet 5

6 Høyere utdanning, Delmål - status: Antall kandidater fra realfaglige og teknologiske utdanninger skal øke med minst 15 prosentpoeng (egen sak) Fagdidaktikken i realfaglige og teknologiske studier skal styrkes Computing in Science education, CSE, implementeres i både realfag og teknologifag. Eget kurs i ingeniørdidaktikk er utviklet, mentorer er opplært og første kull avslutter kurset i vårsemesteret nå. Økt kvalitet i realfaglige og teknologiske utdanninger (neste slide) Økt samfunnsrelevans i realfaglige og teknologiske utdanninger Ny rammeplan for ingeniørutdanning og implementering av denne legger til rette for at samfunnsrelevans er sentralt i utdanningen. 6

7 Økt kvalitet i realfaglige og teknologiske utdanninger Ny rammeplan for ingeniørutdanning og implementering av denne legger til rette for økt kvalitet på studieprogramnivå. Fagmøter og SAK i ingeniørutdanningen bidrar til at kvaliteten utvikles og styres der den skapes ned i det enkelte emne og på tvers av fag og emner. 275 enkelt personer fra institusjonene har deltatt. Deltagelse også fra mastergradsinstitusjonene. Slike prosjekter bør gjennomføres for andre teknologi- og realfagsutdanninger. For masteroppgaver i MNT-fag er det laget en felles karakterbeskrivelse Arbeid pågår for bacheloroppgave 7

8 Veien videre på kort- og lang sikt Hva vi kan gjøre sammen er hovedutfordringen! Integrasjon og Helhetstenkning! Interaksjon mellom ulike aktører! 8

9 Tiltak - felles innspill fra arbeidsutvalgene i NRT og NFmR (1) Ny Forskningsmelding må ta et krafttak for MNT-kunnskap og forskning på kvalitet og didaktikk i realfag og teknologi. MNT-fag er bærebjelker i kunnskapssamfunnet. Fortsatt behov for en strategi for å styrke realfag og teknologi. Arbeidet må starte nå for å avløse eksisterende strategi. Skal målene nås må det arbeids langsiktig. Dette må være en strategi som eies av flere departementer i fellesskap; Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet, Helse og omsorgsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet... Strategien må følges av en handlingsplan og midler. Sørge for at de som rekrutteres til MNT-studier møter utdanninger som utfordrer kreativiteten og er samfunnsrelevante slik de er lovet gjennom rekrutteringskampanjer. 9

10 (2) Sørge for at de som utdannes møter et arbeidsliv som utfordrer kreativiteten og er fokusert på samfunnsrelevansen i de oppgavene som gjøres slik studentene er lovet gjennom rekrutteringskampanjer og i studiet. Arbeidslivet både privat næringsliv og offentlig sektor - må på banen med samfunnsrelevante samarbeidsprosjekter av både kortere og lengre varighet. Næringslivs- og arbeidslivsorganisasjonene må være bevisst på å trekke fram samfunnsrelevante eksempler på prosjekter der kreativiteten og mangfoldet i MNTkompetanse er synlig. Sammen med institusjonene må næringslivet bli flinkere til å fokusere på positive effekter av gode MNTkvalifikasjoner. 10

11 (3) God implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning. Institusjonene må følge opp implementering på topp-nivå (slik KD har bedt om) slik at anledningen til nytenking blir utnyttet. RENATEsenteret og andre nasjonale sentre må i større grad interagere med utdanningsinstitusjonene. Økt utveksling av arbeidskraft; NæringsPhD, Gjesteforelesere.. 11

12 (4) Næringen må fortsette med å gi studentene tilgang til moderne utstyr. Slikt samarbeid må synliggjøres for potensielle søkere til utdanning, og vise utdanningenes relevans. Fortsatt satsning på å få unge (kvinnelige) teknologer med i rekrutteringsarbeidet. Det må foregå bredere utveksling av arbeidskraft mellom aktørene/sektorene, og dette må det legges praktisk og økonomisk (også frikjøpsordninger) til rette for - Hospitering, Profesjonslektorer. Arbeid med didaktikk i realfag og teknologi må følges med insentiver (lønnstrinn, didaktikkpoeng, ekstra forskningstid ) 12

13 (5) MNT-SAK: initiativ for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon for å tilby et bredt spekter av tilbud og å ha en relevant og kvalitativt god infrastruktur relatert til MNTfag og forskning på landsbasis, og for å samordne og fordele tilbudet, for på den måten å bidra til sterkere og mer robuste fagmiljøer. MNT-fagene er bærebjelkene i kunnskapssamfunnet. En langsiktig prioritering av MNT-SAK er viktig for kunnskapssamfunnet. 13

14 SAK - Utfordringer og muligheter SAK i ingeniørutdanningene Professor Dekan Mads Nygård, Leder NRT

15 Bakgrunnsdokumenter Tildelingsbrev, nasjonale retningslinjer og implementering av ny rammeplan (del 1) Prosjektplan del 1 Tildelingsbrev SAK i ingeniørutdanning (del 2) Prosjektplan del 2 rapport til KD fra del 1 Tildelingsbrevene signaliserer klare forventninger fra Kunnskapsdepartementet. Planene er NRTs kortsiktige svar. Arbeidet i gruppene skal belyse et ønsket langsiktig fremtidsbilde. 15

16 Ny forskrift og retningslinjer implementeres høsten 2012 NRT var tidlig ut med å ville ha arbeidet med nasjonale retningslinjer forankret i de faglige miljøene. Rådsmøtevedtak om holde á jour og videreutvikle retningslinjene. Arbeidet med nye/reviderte rammeplaner og retningslinjer er bare halvveis når dokumentene er ferdige og fastsatt Implementeringen hva som er mål, tankegang, endringer må ut til grunnplanet og realiseres. Tradisjon er et sterkt styringsverktøy! 16

17 Bakgrunn for første tildeling Høringen overbeviste departementet om at institusjonene trengte mer tid til å implementere rammeplanen og retningslinjene. Større endringer i fastsatt forslag i det departementet ombestemte seg angående SAK oppdrag til Rammeplanutvalget Retningslinjene måtte oppdateres i forhold til fastsatt rammeplan. 4 mill ble øremerket til dette og en implementeringsprosess. NRTs arbeidsutvalg presenterte en skisse til en implementeringsprosess (oppdatering av retningslinjer, aktiviteter og kostnadsanslag) for departementet. Planen involverte institusjonene/fagmiljøene grupper og fagmøter. Ikke overfakturert mye for pengene. 17

18 Fra første tildelingsbrev Innføringen av den nye rammeplanen krever et omfattende omleggingsarbeid ved den enkelte institusjon. Det er derfor ønskelig med en nasjonal prosess som kan bidra til samarbeid, erfaringsutveksling og kompetansebygging mellom institusjonene. Departementet ser det som hensiktsmessig at Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar ansvaret for å sikre en faglig koordinert prosess slik at de nye faglige elementene i rammeplanen kan bli realisert på en faglig god måte i hele sektoren. Det er satt av fire millioner kroner i 2011 til arbeidet. 18

19 SAK- brev fra KD (andre tildelingsbrev) Kunnskapsdepartementet tildeler UHR 4. mill. kroner til arbeidet med å koordinere og gjennomføre en nasjonal aktivitetsplan for SAK i ingeniørutdanning. Vi ser det som hensiktsmessig at dette arbeidet bygger videre på de nasjonale prosesser som allerede er etablert gjennom NRT, jf rundskriv F- 02/2011. Departementet ber om at UHR ved NRT tar en aktiv rolle i det videre arbeidet med SAK i ingeniørutdanning. 19

20 SAK- brev fra KD (andre tildelingsbrev) Samlet rapport for de til sammen 8 millionene skal leveres innen 1. juni Departementet skriver blant annet: Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning forutsetter en vesentlig omlegging av utdanningene og forventes å bidra til betydelige kvalitetsfremmende endringsprosesser. SAK-prosessene skal bidra til å heve den faglige kvaliteten og legge til rette for fremtidsrettede ingeniørutdanninger med robuste fagmiljøer og profilering av utdanninger og institusjoner i samsvar med regionale og nasjonale behov. Departementet vil følge opp implementeringen av ny rammeplan og SAK-arbeidet i styringsdialogen med institusjonene. 20

21 Tidkrevende prosesser!

22 SAK-aktiviteter Målsetning og rapporteringskrav setter rammer for hvilke aktiviteter som bør gjennomføres, og hvordan dette skal gjøres. Må resultere i styrket ingeniørutdanning, faglig robusthet, relevante og fremtidsrettede studietilbud. Dokumentere at det nå reelt sett skjer en kvalitetsheving, samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon. Bidra til at ny ingeniørutdanning er på plass fremtidsrettet, forskningsbasert og med bærekraft og systemtenkning som gjennomgående mål. 22

23 NRT-AU satt opp følgene kriterier for bruk av midlene (1): Aktiviteter må forventes å bidra til å nå resultater i henhold til krav i tildelingen fra KD. Aktiviteter må forventes å resultere i konkrete forslag til Arbeidsdeling og Konsentrasjon. Dette er støtte til arbeid institusjonene i sine tildelingsbrev er pålagt å gjøre, og det er en forutsetning at institusjonenes egeninnsats er synliggjort. For enkeltaktiviteter dekkes ikke lønnsutgifter. Studenter skal involveres og kan honoreres for sitt arbeid. Representanter fra næringslivet forventes å være representert. Liknende søknader samordnes. 23

24 NRT-AU satt opp følgene kriterier for bruk av midlene (2): De kommende fagmøtene er viktige i prosessen mot arbeidsdeling og konsentrasjon, og arbeid i disse støttes videre. Samarbeid er et steg på veien mot arbeidsdeling som igjen er et steg på veien til konsentrasjon. Aktivitetene må være forankret inn mot de institusjonene som deltar. 24

25 SAK-Aktiviteter (1) FAG-SAK Fagfeltene Forskningsbasert utdanning Samfunnsfag Internasjonalisering Studiepoenggivende praksis FAGDIDAKTIKK Beregningsorientert utdanning. Felles nettressurser Fagdidaktisk kurs 25

26 SAK-Aktiviteter (2) UTDANNINGSKVALITET Nye elementer i utdanningen Alternative opptaksveier Forkurs til høyere teknologisk utdanning, realfagskurs og TRESS Y-Vei Fagskoleutdanning Overgangsordninger FREMTIDENS TEKNOLOGIUTDANNING Scenarioutvikling NØDVENDIGE/ STØTTE AKTIVITETER 26

27 Sjekkliste for å spesifisere resultatkrav for aktiviteter Generelt beslutningsgrunnlag for Arbeidsdeling, men også i relasjon til Samarbeid og faglig Konsentrasjon Krav til deltagerne/deltagelse på fagmøter som vil inngå i prosjektet Relatert til beslutningsgrunnlag som institusjonene kan bruke i sine SAK- eller strategiske vedtak Relatert til NRTs arbeid med retningslinjene, implementeringen av rammeplanen eller NRTs SAKarbeid (dvs NRT kan beslutte eller NRT har et ansvar) 27

28 Et systemperspektiv SAKmidlene følger opp NOKUT-evalueringen. Begynnelsen på en prosess. Skaper transparens SAK-prosessene NRT har fått tildeling til er gitt til prosesser med et systemperspektiv Ulike forventninger til SAK-prosesser i et systemog i et lærestedsperspektiv dette er tydelig fra aktiviteter og innhold som er foreslått i prosessen Lærestedsrettede aktiviteter er koblet sammen for å ivareta systemperspektivet Resultater er avhengig av konsensusprosseser 28

29 Mange skjær i sjøen Jfr. Integrert produktutvikling Foreslått Spesifisert Designet Produsert Installert Hva brukeren ønsket

30 Erfaringer Du kan få til mye også for litt mindre summer Institusjonene ser ikke at rammeplanen kan gi mer penger i form av bedret gjennomføring, ser bare utgiftsiden Det er viktig med enda tydeligere signaler om at SAK-midlene er støtte til aktiviteter som institusjonene uansett skal gjøre (jfr. Institusjonenes tildelingsbrev). Tett koordinering og oppfølging av aktivitetene er nødvendig for at systemperspektivet skal ivaretas. 30

31 Et unikt mulighetsrom, jfr. høye søkertall Utnyttes mulighetene til å tilby fremtidsrettede utdanninger? Hva med endring i lærings- og undervisningsformer, form, innhold er det god utvikling på dette? Teknologi- og ingeniørfag er endringsdrivere og har en sentral rolle i innovasjon - gjenspeiles dette i utdanningene? Legges det et godt grunnlag i utdanningene for at fremtidens arbeidstakere blir innstilt på endring? 31

32 SAK i årets tildelingsbrev I årets tildelingsbrev til de høyere utdanningsinstitusjoner står: Innenfor de langsiktige sektormålene legger regjeringen i 2012 særskilt vekt på at sektoren prioriterer: Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Universitets- og høyskolesektoren skal være profilert, robust og mangfoldig. Dette forutsetter at den enkelte institusjon forsterker det faglige og administrative samarbeidet for å oppnå tydeligere arbeidsdeling og faglig konsentrasjon på områder som kan bidra til økt kvalitet og/eller effektivitet ved virksomheten. 32

33 Noen problemstillinger Lærestedsperspektiv fra deltakerne Ingen av tilbudene skal legges ned. Emnene som tilbys skal passe med lærerstaben Har ledelsen forstått KDs signal? Hvordan få involvert hele grunnplanet? Hvordan samkjøre ulike initiativer til systemrettede aktiviteter? Ikke mange ideer fra NRTs medlemmer Hvordan planlegge et prosjekt med gitt tids- og kostnadsramme og hvor grunnplanet - institusjonene i fellesskap er avgjørende for om NRT lykkes eller ikke 33

34 Flere problemstillinger Departementet har påpekt ledelsen ansvar for å nå målene Har rektorene vært med? Hvor sterkt har dekaner tatt styringen? Rammeplanen krever mer helhetlig tankegang i implementeringen (LUB medfører det) Nasjonalt dugnadsprosjekt er deltagelsen aktiv og slik som ønsket? Fagmøtene/fagmiljøene genererte en del prosjekter. Behov for kommunikasjon (nettside) og å bli kjent med hverandre ble signalisert som en viktig forutsetting for å komme videre. Få på plass overgang til master og rydde opp i alternative opptaksveier og Y-veien. 34