systemtenkning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen

Transkript

1 Fagmøtet i Ingeniørfaglig systemtenkning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen

2 Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2

3 Bakgrunn for arbeidet med ny rammeplan Forventninger SAK Ingeniørfaglig / profesjonsutdanning Det nye elementet Ingeniørfag systemtenkning 3

4

5 To nye forhold Når arbeidet med rammeplanen startet opp forelå to nye forhold i forhold til tidligere rammeplaner: En evaluering Et kvalifikasjonsrammeverk eller sagt på en annen måte: dokumenterte svakheter i dagens utdanning krav om å beskrive utdanningen i form av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse). Hva med SAK? 5

6 Det har skjedd mye siden første rammeplan kom Samfunns- og næringsliv Teknologi Grunn og videreutdanning Lovverk 6

7 Naturfagprosjektet Vilje-con-valg Hva teller for valg?

8 Rekruttering til realfag og teknologi 8

9 Kampanjen Den virkelige verden denvirkeligeverden.no 9

10 STRATEGIER

11 CSE Computers in Science Education Beregningsorientert utdanning CSE har blitt utprøvd ved UiO. Har blitt lagt merke til internasjonalt ligger i front. Sammenfallet med utviklingen av CSE og innføringen av ny rammeplan som er læringsutbyttebeskrivelsesbasert, ttebeskri elsesbasert gir oss nå en unik mulighet. 11

12 Ingeniørutdanningene må møte forventningene og opprettholde interessen. Mestringsforventning Interesseverdi Identitetsverdi Nytteverdi Relativ kostnad En nytenkende rammeplan gir institusjonene store muligheter, men også ansvar.

13 Ny ingeniørutdanning forventninger Integrert og helhetlig Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer Forsknings- og utviklingsorientering Profesjonskompetanse og praktiske k ferdigheter Internasjonal kompetanse Tverrfaglighet, innovasjon og entreprenørskap Studentinnsats og studiemestring Ingeniørdannelse 13

14 Indikatorene en nyttig sjekkliste Oppdaterte t og varierte lærings- Læringsformer er forankret i og vurderingsformer oppdaterte ingeniørdidaktiske kvalifikasjoner. Samarbeid om læringsformer med andre fagmiljøer, herunder pedagogiske. Variasjon i lærings- og vurderingsformer. Eksempel: Ingeniørdidaktikk satsningsområde! 14

15 Forventninger til implementeringen (KD) Fremtidig utdanning er i tråd med retningslinjenes kjennetegn. Nært samarbeid med arbeids- og næringsliv. Institusjonens ledelse involverer seg og det legges til rette for en dynamisk prosess for å utvikle utdanningene. Entusiasmen i institusjonene vekkes og utnyttes. SAK i ingeniørutdanningen.

16 Spennende og viktig implementeringsprosess En nytenkende rammeplan krever nytenkning i implementeringen. Institusjonsledelsen må ta ansvar. De dynamiske kreftene må forløses og få rom til å utvikle den nye utdanningen i tråd med rammeplanens krav. 16

17 Et felles løft! Institusjonene må løfte i fellesskap og dele kunnskap og erfaring. Derfor spiller NRT en viktig rolle som koordinator og bindeledd i prosessen.

18 Motivasjon Relevans - Læringsutbytte De nye emnene og integrasjon i utdanningen skal bidra til dette. Felles læringsutbytte er institusjonenes felles utfordring. Fagenes relevans er viktig for motivasjon og forventninger 18

19 Et kunnskapsbasert næringsliv For kunnskapsbasert næringsliv er det viktig å kunne samarbeide på tvers av profesjoner Rammeplanen legger grunnlaget g for å involvere arbeids- og næringsliv gjøre studiene samfunnsrelevante styrke profesjonskunnskapen 19

20 Rammeplanen definer få emner eller har få krav om hva som skal være egne emner eller fag. Rammeplanen fokuser på helheten og integrasjonen av elementene i utdanning. Det er to nye elementer: Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Ingeniørfaglig systemtenkning Verken samfunnsfag eller miljø er definert som egne fag eller emner. Det betyr ikke at de er svekket. Leses 2 læringsutbyttebeskrivelsene ser en fort at kravet her er økt. 20

21 Likhet Med felles forstås at studentene skal oppnå det samme læringsutbyttet. Dette medfører at institusjonen har frihet til å velge innhold, organisering og vurderingsform for å oppnå dette. (Fra departementets merknader) Læringsutbytte er utfordrende når det gjelder å tenke godkjenning eller fritak. Likt læringsutbytte betyr at studentene skal ha tilsvarende læring. 21

22 Tilsvarende Motsvarende (adj); Jevngod, liknende, like bra, likeverdig Korresponderende d (adj); overensstemmende, ekvivalent Lignende (adj); beslektet, nærstående, Lik (adj); slik som, liksom Parallell (adj); jamsides, likeløpende Motsvarende (verb) (adj); tilsvarende Ekvivalerende (verb); erstattende, oppveiende, utjevnende Betyende(verb); innebærende, medførende, representerende Oppveiende (verb); balanserende, avbalanserende, utliknende, kompenserende, 22

23 Ansvaret og friheten til institusjonene 1 Kun ett emnet er definert i Rammeplanen og det er bacheloroppgaven omfang 20 studiepoeng Institusjonene har selv ansvar for å utarbeide utdanningsprogram hvor alle studentene (som tildeles bachelorgraden) oppnår det læringsutbytte som står i 2 i rammeplanen. OBS: Det er krav om at læringsutbyttet skal være oppnådd for å få ståkarakter. Læringsutbyttet er ikke noe som er standard for middelsstudenten. Læringsutbyttebeskrivelsene i De nasjonale retningslinjene er førende. Det gjelder blant annet 23

24 Rundskriv F-02/2011 Skal ambisjonene med den nye ingeniørutdanningen realiseres, forutsettes en bevisst involvering av ledelsen ved institusjonene. Et økt samarbeid for å oppnå arbeidsdeling, profilerte studieprogram med færre studieretnings- og fagtilbud og mer robuste fagmiljø krever også en strategisk forankring i institusjonenes styre. 24

25 Rundskriv F-02/2011 Departementet ber om at ledelsen ved institusjonene legger forholdene til rette for at fagmiljøet kan utvikle ingeniørutdanningen i samsvar med ny rammeplan. Det er viktig at det sikres gode faglige prosesser internt ved institusjonen, med bred involvering av personell innenfor både realfag, teknologifag og samfunnsfag, teori, praksis og studieadministrasjon. d i i t Videre må det legges til rette for at fagmiljøene deltar aktivt for å oppnå forventet nasjonal samordning og bidrar til økt internasjonal kvalitet på ingeniørutdanningen. 25

26 SAK - Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon er viktig for den vidare utviklinga av universitets- og høgskolesektoren. Departementet meiner at SAK er eit godt og verksamt tiltak for kvalitetsheving som har gitt gode resultat. Det er likevel fleire institusjonar som har eit breiare utdannings-tilbod enn det er fagleg og økonomisk grunnlag for. Det er framleis behov for meir spissing og konsentrasjon av innsatsen gjennom at kvar institusjon i samspel med andre peiker ut faglege satsingar og tydeleggjer profilen ved institusjonen. I tillegg til å medverke til meir robuste fagmiljø, skal SAKpolitikken fremje nødvendig tverrfagleg samarbeid.

27 SAK- brev fra KD UHR/NRT er tildelt de 4 millionene til arbeidet med SAK. Samlet rapport for de til sammen 8 millionene skal leveres innen 1. juni 2013.Departementet skriver blant annet: Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning forutsetter en vesentlig omlegging av utdanningene og forventes å bidra til betydelige kvalitetsfremmende endringsprosesser. SAK-prosessene skal bidra til å heve den faglige kvaliteten og legge til rette for fremtidsrettede ingeniørutdanninger med robuste fagmiljøer og profilering av utdanninger og institusjoner i samsvar med regionale og nasjonale behov. Departementet vil følge opp implementeringen av ny rammeplan og SAK-arbeidet i styringsdialogen med institusjonene. 27

28 Ingeniørfag (profesjonen) Ingeniørfag (profesjonen) innebærer tekniske fag med nødvendige grunnlagsfag som matematikk, fysikk, kjemi, statistikk, samfunnsfag, økonomi etc., og at fagene ses i systemmessig sammenheng. Videre er arbeidsmetodikk sentralt, herunder nytenkning, identifisering av problemer, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering (syntese), evaluering (innbefatter også konsekvensvurdering) valg, rapportering og realisering/ entreprenørskap. 28

29 Sammenheng Institusjonene legger til rette for en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. 29

30 Ingeniørfaglig systemtenkning (1) Ingeniørfaglig systemtenkning er et av de nye faglige elementene i rammeplanen og skal bidra til å gjøre studentene i stand til å arbeide helhetlig og tverrfaglig. Ingeniørfaglig g g systemtenkning er yrkesforberedende og forutsetter at studentene har ervervet seg ingeniørfaglige kvalifikasjoner innen sitt fagområde slik at det må komme sent i studiet. 30

31 Ingeniørfaglig systemtenking (2) Skal oppøve studentene slik at de evner å arbeide ut fra en systemmessig helhet, fra enkle til komplekse systemer. Skal også gi studentene et bedre grunnlag for å forstå livsløpstankegang, g, miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser av teknologi og for utvikling av ingeniørdannelse. Skal danne et grunnlag for å gjennom- føre en ingeniørfaglig bacheloroppgave, forankret i reelle problemstillinger. 31

32 Aktuelle temaer er: ) Forenklet representasjon av komplekse systemer, delsystemer, kvalitetssystemer, miljøsystemer, masse- og energibalanser, anvendelse av strategianalyse og usikkerhet, risikoanalyse, konsepter, konseptvurdering, konseptevaluering, styringssystemer t (tekniske, k økonomiske k og administrative), flytskjema, funksjonalitet, helsemiljø og sikkerhet et (HMS). Læringsutbyttet i 2 krever at utdanningens emner integreres og ses i helhetsperspektiv og sammenheng. Det vil være naturlig og nødvendig også å bringe disse temaene inn i andre aktuelle emner i de enkelte studieprogram for å oppnå det totale læringsutbytte. 32

33 Ingeniørfaglig systemtenkning (4) Studentene bør arbeide teambasert. Arbeid i team kan skje både på tvers av studieprogrammer og innenfor eget studieprogram. Institusjonene oppfordres til å bruke et bredt og variert utvalg av arbeids- og læringsformer som medvirker til at læringsutbytte nås. Et eksempel er undervisningsformen Eksperter i team ved NTNU. 33

34 LUB vedlegg retningslinjene (1) Kunnskap Kandidaten har opparbeidet et faglig grunnlag for og forståelse av modelleringsteknikker. Kandidaten har opparbeidet et faglig grunnlag for og forståelse av livsløpsanalyser. Kandidaten har tilegnet seg nødvendige kunnskaper for systemdefinisjon, delsystemer, systemgrenser, systemanalyse, systemsyntese, strategianalyse og usikkerhetsananlyse. Kandidaten har forstått grunnleggende sammenhenger mellom tekniske enkeltelementer og systemmessig helhet. 34

35 LUB vedlegg retningslinjene (2) Ferdigheter: Kandidaten har opparbeidet ferdigheter i systemmodellering. Kandidaten kan gjennomføre systemanalyse, etablere delsystemer og systemsyntese. Kandidaten kan formidle resultater av systemanalyse og syntese. 35

36 LUB vedlegg retningslinjene (2) Generell kompetanse: Kandidaten har forståelse av at tverrfaglighet gg er nødvendig for gode systemløsninger. Kandidaten har konsekvensforståelse (impact). Kandidaten kan formidle ingeniørfag i en systemmessig kontekst. Kandidaten har utviklet t teamegenskaper. 36