I ÅLESUND - Quality Hotel Waterfront, Nedre Strandgate 25-27,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I ÅLESUND - Quality Hotel Waterfront, Nedre Strandgate 25-27,"

Transkript

1 1 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Referat Ny rammeplan for ingeniørutdanning : Fagmøte: Studiepoenggivende praksis Onsdag 7. desember Torsdag 8. desember 2011 I ÅLESUND - Quality Hotel Waterfront, Nedre Strandgate 25-27, Fagmøtet ble avholdt i Ålesund 7.-8.desember 2011 med 28 deltakere fra ingeniørutdanningene i Norge samt studentrepresentanter fra studentparlament og NITO. Tema for fagmøtet var Studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen. Studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen er ikke obligatorisk, men er et tilbud til studentene som institusjonene selv avgjør om de vil tilby. Studiepoenggivende praksis kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Målsettingen med møtet var å skape en felles forståelse av hvordan en beskriver faget Studiepoenggivende praksis sett i sammenheng med kravene i kvalifikasjonsrammeverket og rammeplanen og at en oppnår faglige kontakter mellom institusjonene som grunnlag for framtidig godt samarbeid om å skape en god teknologisk utdanning. Dag 1 7.desember 2011 Fagmøteleder Terje Tvedt ønsket velkommen til fagmøtet og presenterte fagtilbudet ved Høgskolen i Ålesund. 1. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen. Intensjoner og med ny rammeplan og status etter at de fleste fagmøtene er gjennomført. Seniorrådgiver Ole Bernt Thovaldsen, NRT. Presentasjonen er vedlagt. Dette er det 15. fagmøtet i høst. Det har vært 20 fagmøter i Den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen er den 5.versjonen. Den første kom i Grunn og videreutdanning har endret seg mye siden UH-loven har blitt

2 2 endret 2 ganger og det er kommet mange meldinger fra departementet om mange tema; realfag, forskning, entreprenørskap og utdanningslinja. Fagdidaktiske endringer som Beregningsorientert utdanning. Computer in Science education (CSE) har blitt utprøvd (Knut Morken) v/uio. Hvorfor ny rammeplan? Dept. bestilte en evaluering av NOKUT for å bedømme norsk ingeniørutdanning. Evalueringen dokumenterte svakheter i dagens utdanning. Et kvalifikasjonsrammeverk med krav om å beskrive utdanningen i form av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) og SAK (Stjernøutvalget light) Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon. Ny rammeplan og retningslinjer Rammeplanutvalg forskrift og retningslinjer. Læringsutbytte som er beskrevet i retningslinjene er førende fra dept sin side. Retningslinjene måtte bearbeides og tilpasses vedtatt forskrift. Ansvar for det er gitt NRT. Retningslinjene må videreutvikles Implementering Startet med 6 fagmøter som skulle utarbeide LUB (Læringsutbytte) (bygg, data, elektro, kjemi, maskin og maritim) Ny serie med fagmøter for å justere LUB til vedtatt forskrift. Fagmøtenes forslag fulgt opp i retningslinjene av NRT. NRT har fått ekstra midler av KD til arbeide både med implementering og til arbeidet med SAK. De 15 fagmøtene har inneholdt: Matematikk hva har skjedd med matematikken etter reform 94, de andre realfagene, innføring i ingeniørfag samfunnsfag. Bygg, data, elektro, kjemi og maskin. Alternative opptaksveier og overgang. (Vi har ei stor utfordring her). Ingeniørfaglig systemtenkning, forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven, internasjonalisering og studiepoenggivende praksis. Tre (fem) har allerede startet opp i h h til den nye rammeplanen Høgskolen i Gjøvik, UiA, (OFA Oslofjordalliansen) Forventning til prosessen: Mestringsforventning, interesseverdi, identitetsverdi, nytteverdi, relativ kostnad. Departementets forventning : Indikatorene en nyttig sjekkliste. Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer. Læringsformer er forankret i oppdaterte ingeniørdidaktiske kvalifikasjoner. Samarbeid om læringsformer med andre fagmiljøer, herunder pedagogiske. Variasjon i lærings- og vurderingsformer. Ingenørfaglig rammeplanen beskriver en profesjonsutdanning ikke en bachelor i MNT-fag. To nye elementer: Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder og ingeniørfaglig systemtenkning.

3 3 Likhet - Med felles forståelse av at studentene har oppnådd det samme læringsutbytte. Institusjonene har frihet til å velge innhold, organisering og vurderingsform for å oppnå det. Kun ett emne er definert i Rammeplanen og det er Bacheloroppgaven på 20 stp. Institusjonene er ansvarlig for å utarbeide utdanningsprogram hvor alle studentene har oppnådd læringsutbyttet i h h til 2. Rundskriv F-02/ Ledelsen ved institusjonen skal legge til rette forholdene slik at fagmiljøene kan utvikle Utdanningen skal ha tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. Utdanningen skal gjennom laboratoriearbeid og praksis har oppnådd samme læringsutbytte. Studiepoenggivende praksis skal være relevant i forhold til studentens spesialisering. Skal gi erfaring med ingeniørens arbeid og yrkesutøvelse og må komme sent i studiet. Et krav er at studenten må integrere teori og praksis i reelle ingeniørfaglige prosjekter. Hvis institusjonen tilbyr studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen skal institusjonens regelverk for kvalitetssikring av obligatoriske krav følges. Institusjonene har ansvar for - Emnebeskrivelse for studiepoenggivende praksis - Institusjonen har kvalitetsansvaret - Institusjonen skal samarbeid med praksisinstitusjon for helhet og sammenheng - Studenten er student ikke ansatt man må sikre studenten mot ulykke. Forsikring? Rammeplan av 2005 Praksis kan brukes i et ledd i studiet. Institusjonenen må holde unna den gamle rammeplan. SAK Samarbeid Arbeidsdeling Konsenstrasjon Departementet mener man har penger. Institusjonene tilbyr mye mer enn de har penger til. Departementet ønsker større og mer robuste miljøer. Spørsmål og kommentarer: Kan man ha praksis innenfor ledelse? Thorvaldsen : Studentene er neppe erfaren innen ingeniørfaglig ledelse på tidspunktet. Kommentar fra HiSt: Det er ei stor utfordring å starte med praksis fra skratch men for de som allerede har hatt praksis i mange år har et stort nettverk og møter tidligere

4 4 studenter som selv har vært gjennom praksistilbudet. Disse har en egen verdifull erfaring som gjør at det er lettere å få praksisplass i bedriften. Erfaringen er at gjennomføringen av studiet er bedre når studentene får en del praksis i studiet. Det gir en egen inspirasjon og motivasjon. 2. Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen av 2005 ved Høgskolelærer Robert Mortensen HIST. Presentasjonen HiST Styrt praksis er vedlagt referatet. Mortensen presenterte hvordan Hist organiserer styrt praksis. Styrt praksis: Et fag ved Hist. 5 stp på 6 uker obligatorisk praksis fra 1.august for Bygg og miljø. Styrt praksis i samarbeid med HiSt og aktører i byggebransjen og offentlig etater. Studiestart blir utsatt i 6 uker. Det benyttes en Prosjektmanual som beskriver praksisperioden. Studentene skal lese seg opp og orientere seg om organisering av byggeprosessen og oppdragene, besøke hovedkontor osv. Studentene lager refleksjonsnotat og rapport etter praksis. Studentene er positive og bedriften er fornøyd med å ha studenter i praksis. Har kontrakter med bedriftene for hver enkel student som ivaretar studentens ve og vel. Evaluering : Benytter et evalueringsskjema som fylles ut av praksislærer. Spørsmål : Hvordan går det i nedgangstider? - Faktum at det ikke er lønnsutgifter for bedriftene er positivt også i nedgangstider. 3. Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen v/studiekoordinator Kristin Hetland, Institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen Presentasjon fra Høgskolen i Bergen praksis HIB vedlagt referatet Har hatt erfaring med praksis i datastudiet i flere år: stp valgfag for ca 10 studenter valgfag 5/10 stp for ca 20 studenter Obligatorisk praksis i bachelor informasjonsteknikk Krav for å ta praksisfag : Bestått alle fag 1.år og minimum 110 stp. Praksis i 1.del av 6.semester (januar-mars) : 5stp fag (2 dager) 10 stp fag (3 dager)

5 5 2.del (mars-juni) Bachelorprosjekt Internasjonalt praksisfag noen få studenter har tatt dette - CERN 15 stp valgfag Skaffer praksisplass selv Praksis: ikke definert på forhånd og kan delta i det daglige arbeid. Skal ha Kontorplass i bedrift. Kan kombineres med bachelorprosjekt. Tidsbruk 27 t pr studiepoeng, 10 stp. = 270 t brutto. Lønn : Ikke aktuelt. Studentene betaler for reise. Noen bedrifter dekker noe reise. Evaluering : Mappevurdering med loggbok, midtveis- og sluttrapport, muntlig presentasjon. Karakter : bestått/ikke bestått Erfaring : Positivt for studentene, får god kontakt med næringsliv, innblikk i teknologi. Rekruttering av studenter, framtidige bacheloroppgaver. Utfordring : - Skaffe nok praksisplasser - Skaffe oversikt over hvem som skal ta faget - Tildeling av plasser Fra studentene: - Lærer mye - Erfaring - Sjekker ut bedrift om mulig arbeidsgiver - Skrive CV Negativt : - effektive studenter må jobbe mer enn i vanlige fag - får ikke dekket reisepenger - Noen få tilfeller med dårlig oppfølging fra bedriften

6 6 Fra bedriften : Får utført arbeid som de ikke har tid til ellers Kostnad for HIB : Arbeid Koordinering Positivt for alle parter, organisatorisk utfordring. Vil fortsette med praksis som valgfag i 5 eller 6 semester i nye rammeplan. Spørsmål og kommentarer: Kommentar fra Thovaldsen: Dersom studenten får en god idé under praksis som er salgbar må man ha avklart på forhånd hvem som eier ideen. Bedriften eller studenten? Det må beskrives i avtalen mellom bedriften og studenten, Hvis praksis er obligatorisk fag hva med studenter som ikke får praksisplass? Man må tenke gjennom og beskrive hvordan dette skal takles. Praksis andre steder, utenfor regionen? HiG: Har samme praksis som HiSt innen bygg. 5 uker i løpet av 3 år prosjektledelse 3 uker er en del av prosjektlederfaget. Maskin ved HiG: 1 dag pr uke i 15 uker ingeniørmessige jobber. HiG har ansvar for studentene. 4. Muligheter, utfordringer med studiepoenggivende praksis v/kristine Nicolaisen leder NITO-studentene Presentasjonen er vedlagt referatet Studentenes forventninger til praksis: Studentene støtter retningslinjene men ønsker å legge til noen punkter. Når ønsker studentene praksis? - I 5.semester - Ikke i feriene Hvor? - Offentlige og private virksomheter

7 7 Hvordan? - Institusjonen bør har hovudansvar for å skaffe praksisplasser - Ulønnet for å unngå forskjellsbehandling av studentene i bedrifter - Bestått/ikke bestått vurderingskriterier på bakgrunn av innlevert rapport Hvorfor? - Forståelse for ingeniørrollen hva gjør en ingeniør? - Gjensididig forståelse - Studentene velger studiested ut fra praksistilbudet Kommunikasjon er avgjørende for å få praksis til å fungere. Spørsmål og kommentarer: Mange ingeniørstudenter er voksne og derfor er det vanskelig å få utført praksis i ferien pga familie og barn. Det er mulig å dele opp praksis hvis det er behov for det. Kan praksis som studentene har ervervet tidligere før studiet starter være aktuelt? Thovaldsen : - Praksisen skal være ingeniørfaglig og derfor skal praksis gjøres i studietiden. 5. Muligheter, utfordringer, sett fra industrien. v/tore Huse, HR manager STX Presentasjonen er vedlagt referatet Human kapital : Ingeniørenes Kunnskap, kognitiv og individuell; med fokus i operasjonell kunnskap, ferdigheter og kompetanse og interne prosesser. Norske Ingeniører bruker mer tid til koordinering enn direkte ingeniørarbeid. Mye av ingeniørarbeidet (tegnepakkene) er outsourced til utenlandske ingeniørkontorer og den norske ingeniøren koordinerer de ulike pakkene. Under utrustning av produktet og detaljprosjekteringen går ingeniøren til å bli produksjonsstøtte. Den som har tatt ei teknisk utdanning går ofte inn i merkantile stillinger. Det fører til tap av kompetanse. Læringsprosessen skjer når avvik i prosessen blir lukket. Hvis det ikke skjer vil ingen læring skje. Realkompetansekartlegging - individuell kunnskap, kulturell kunnskap, oppfatning, etikk, endringsvilje, teamkompetanse, forretningskunnskap, adm. kunnskap, teknologikunnskap, språk,

8 8 Industrien har lært at de må rekruttere ingeniører fra egen fagarbeiderstab og trenger derfor flere fagarbeidere. Studiepoenggivende praksis : - Hva må bedriften planlegge? - Onboarding dvs hvor lang tid tar det å få en nyutdannet ingeniør opp å gå. Onboarding innen 1 år betyr 2 mill spart for bedriften. - Ingeniører med fagbrev KAN produksjon og hvordan produktet ser ut. - Ca 50% av ing.studentene ved HiÅ har fagbrev - Praksisplass ved TAF (teknisk allmennfaglig fagbrev) Bedriftsintern opplæring: - Coaching versus mentoring - Learning by doing Trepartsavtalen mellom utdanningsinsinstitusjonen bedriften studenten : Dilemma : - Hvilke forventningar har høgskolen til veilederen i praksisinstitusjonen? - Bedriftene har en kostnad som man må ta hensyn til og de beste bedriftene vil alltid få fatt i ingeniører frå andre. - Man må legge inn en betaling for praksisplassene hvis vi skal få praksisplass ute. - Kontrakten? - Førersetet? Hvem sitter i førersetet? Forslag til innhold i læreplan : - Opplæring i verdikjedeanalyse der studenten skal lage en analyse der studenten ser hvor ingeniøren har sin rolle og seg sjølv i analysen. - Lære studentene metodikken. - Hva er innholdet, Hva skal leveres, Hvordan, Økonomi. Spørsmål og kommentarer : Thovaldsen: Hva er læringsutbytte i dette bildet? Ferdighet for ingeniørstudenten men ikke kunnskap slik læringsutbyttet er beskrevet. Man kan unngå å bruke veiledere i bedriften.

9 9 Dag 2 8.desember Erfaring med praksis i sykepleierutdanningen v/ høgskolelektor Bente Skagøy (BS), Høgskolen i Ålesund Presentasjonen vedlagt referatet Sykepleierutdanningen kan svært mye om praksis. Halvparten av utdanningen er praksis. 90 stp er praksisstudier. Står fritt til organisering av praksisen. Det er ikke satt et visst antall studiepoeng på de enkelte delene av praksis. Må ha bestått praksisperioden før man kan fremstille seg til eksamen. Det er veiledet praksis : Veileder må være en sykepleier. Utdanningsinstitusjonen skal utarbeide det faglige innholdet og læringsutbyttet for praksis man har med praksisfeltet. Fagråd opprettet for å jobbe med endringer i praksis. Har ikke kontroll med hverdagen til studenten, det er det veileder som har. Avtaler: Skal være kontraktsfestet avtale om praksis. Samarbeidsavtale med Høgskolens ledelse og praksisinstitusjon/helseforetaket, antallsfestet, foretaket fordeler studentene på de ulike avdelingene. Avtaler med kommunene er mer detaljert i hver enkelt organisasjon. Hvor mange plasser på hver plass. Skal utarbeide nye avtaler med praksisfeltet. Fornyes hvert 4.år og får med nye ting og endringer som har skjedd. Mål : Det utarbeides mål for praksisperioden. Vurderingen skal skje fortløpende. Praksisperioden må være på minst 6 måneder. Læringsutbyttet er felt ned i en undervisningsplan som studenten har med seg i praksisfeltet. Lærer møter studenten 3 ganger i løpet av perioden. Start midt slutt. Vurdering : Høgskolen har det avgjørende ordet dersom det er tvil om en student Består eller ikke. Hva hvis en student ikke har bestått? Det brukes et praksisskjema som fylles ut underveis, innhold, oppmøte, om studenten når målene. Det holdes 3-kantsamtale før den neste praksisperioden. Hvis noe skurrer, (ikke møter presis, ikke levert arbeidskrav, svake arbeidskrav, holdning til pasienter og pårørende) tas dette opp. Studenten får varsel 3 uker før for å forbedre seg. Kandidatene vurderes bestått/ikke bestått. Mange spørsmål om hvordan veileders kompetanse vurderes, kjemi mellom studenter og veileder. Kan studenten jobbe på praksisarbeidsplass samtidig som de får veiledet praksis?

10 10 Studentene kan ikke ha praksis ved en institusjon der de har hatt et arbeidsforhold. Vi er avhengig av at studentene eller praksisarbeidsplassen orienterer om det på forhånd. Læringsutbytte er ganske nytt for sykepleieutdanningen. Hensikten med praksis er å knytte teori og praksis sammen. Refleksjonsgrupper for å diskutere faglige, faktiske situasjoner som studentene har opplevd i sin praksis. Årlige veilederseminar Samarbeidsmidler for å utvikle praksisstudiene prosjekt Spørsmål og kommentarer? Kan studenten jobbe på praksisarbeidsplass samtidig som de får veiledet praksis? Skagøy : Studentene kan ikke ha praksis ved en institusjon der de har hatt et arbeidsforhold. Vi er avhengig av at studentene eller praksisarbeidsplassen orienterer om det på forhånd. Eksempel på læringsutbytte? Skagøy : Mål er endret til læringsutbytte og er beskrevet i studieplan men det jobbes med å forbedre. Hvor mange avdelinger er studenten innom? BS: Medisinsk og kirurgisk praksis, sengeposter, Sykepleieutdanningen må følge EU-krav når det gjelder sykepleieutdanning og praksis. Er det aktuelt med private institusjoner i praksis? Skagøy : Det er aktuelt men ikke tatt i bruk i Ålesund 7. Gruppearbeid 1. Hvordan beskriver vi læringsutbyttene i studiepoenggivende praksis? 2. Kan SAK være aktuelt i forhold til studiepoenggivende praksis? Innledende kommentarer : 1. Veiledning av praksisfeltet bør kanskje formaliseres. Tromsø har ei 4 siders veiledning som studenten skal ha med seg til veileder i praksisfeltet. De må levere en rapport. 2. Det er mange som bruker praksisperioden som referanse. Noen blomstrer i praksis men når det kommer til det å beskrive praksisen(rapport) er de gjerne mindre bra.

11 11 3. Karaktersetting må være klagbart. 4. HIB har mappevurdering på karakterfastsetting. Gruppe 1 presentasjon : Læringsutbytte : 1. Kunnskap Skal kunne utføre et ingeniørrelevant arbeid og redegjøre for innhold og erfaring fra praksisen. Skal ha tilegne seg kunnskap om hvordan bedriften ser ut (bedriftens verdikjede, studentens ingeniørrolle i systemet) 2. Ferdighet Skal kunne bruke faglig kunnskap i løsningen av praksisarbeidsoppgavene og begrunne valg av alternative løsninger. Skal kunne redegjøre for bedriftens HMS-regler 3. Generell kompetanse Kunne samarbeide tverrfaglig og i team med bedriftens ansatte på ulike nivå Skal kunne skrive et refleksjonsnotat om utbytte og opplevelser av praksis. Gruppe 2 presentasjon : Studentene skal være skikket til yrket. (Holdninger, møte på jobb, samarbeid.) Læringsutbytte : 1. Kunnskap LU-K-1 systemperspektiv verdikjede analyse LU-K-3 Ingeniørens rolle LU-K-4 Relevante metoder og arbeidsmåter LU-K-5 Kontakt med fagmiljø

12 12 2. Ferdigheter LU-F-3 Gjennomføre arbeidsoppgaver LU-F-4 Bruke informasjon og kunne bruke en enkelt verdikjedeanalyse 3. Generell kompetanse LU-G-3 Refleksjon over verdikjedeanalyse sin egen rolle i analysen Andre kommentarer : Kan man ha modulbasert praksis? Det kan diskuteres og vurderes. HiG må ha sammenhengende praksis 6 uker. HiSt må ha sammenhengende praksis og har praktisert praksisstart 1.august. Noen kombinerer med sommerjobb og begynner 15 juni og kommer tilbake 12.september. HiB kjører 6 t undervisning på 2 dager og 3 dager ute i praksis. HiB skal ha praksis i studietiden slik at ansvaret for studenten er definert innen for studietiden. 27 timer pr stp. 270 t pr 10 stp Det er hele jobben. De må skrive timeliste og det er mulig å vurdere. SAK felles avklaring : Ansvaret for studentene - UHR - Spørsmål om forsikring må avklares når studenten er i praksis og dette må inn i UH-loven. Viktig!!! Kan NITO fremforhandle ei gunstig forsikring for studenter i praksis? Kontrakten - Man må legge ut forslag til praksiskontrakter for å dele arbeid. Kan vi utarbeide standardkontakter som alle kan bruke og tilpasse lokale forhold. Veiledere : Hvordan kan man kvalitetssikre veilederne og at de er tilstede for studenten i praksisperioden? Det er viktig at studenten har en fast kontaktperson i bedriften og dette må stå i undervisningsplanen og hvis de endrer fysisk plassering så må det tas med. Studenten må være moden for å kunne gå ut i praksis.

13 13 Karakterer : Hvis praksis er en del av teori er det ok Ved rene praksisfag er det vanskelig å bruke karakterskala. Møteleder takket deltakerne for gode innspill og forslag til gode løsninger til felles forståelse av hvordan en beskriver faget Studiepoenggivende praksis sett i sammenheng med kravene i kvalifikasjonsrammeverket og rammeplanen. Med vennlig hilsen Terje Tvedt Dekan Avdeling for ingeniør- og realfag Høgskolen i Ålesund

14 14 Program for fagmøte om Studiepoenggivende praksis Onsdag 7. desember KL KL Registrering og enkel servering Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning, o Intensjon med ny rammeplan Status etter at de fleste fagmøtene er gjennomført. Seniorrådgiver Ole Bernt Torvaldsen, NRT Kl:16.00 Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen o Høgskolen i Sør-Trøndelag Bygg Høgskolelærer Robert Mortensen HIST Kl:16.30 Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen o Høgskolen i Bergen Data Studiekoordinator Kristin Hetland HIB Kl:17.00 Kl:17.15 Pause Muligheter, utfordringer med emnet Studiepoenggivende praksis. o Innspill fra NITO-studentene Leder Kristin Nicolaisen Kl:17.45 Muligheter, utfordringer med emnet Studiepoenggivende praksis. o Innspill fra industri HR Manager Tore Huse STX Kl:19.30 Middag på hotellet Torsdag 8. desember Kl:08.30 Erfaringer med praksis i sykepleierutdanningen Høgskolelektor Bente Skagøy HiÅ Kl:09.00 Kl:09.30 Kl Debatt Gruppearbeid Hvordan beskriver vi læringsutbyttene i Studiepoenggivende praksis. Kan SAK være aktuelt i forhold til studiepoenggivende praksis? Pause

15 15 Kl:11.00 Kl:12.30 Kl:13.15 Presentasjon av gruppearbeidet og debatt Lunsj Avreise til flyplass med felles buss.

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen

Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen 6700 studenter og 660 ansatte Bachelor programmer 3 år Masterprogrammer

Detaljer

Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag

Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag 15.9.2011 Til utdanningsinstitusjoner som gir treårig bachelorutdanning i ingeniørfag Invitasjon Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag tirsdag 25.10. onsdag

Detaljer

ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 terje karlsen tale skjølsvik

ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 terje karlsen tale skjølsvik Mål og innhold i samfunnsfag i ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 Samfunnsfagene i speilet hvorfra kommer de? hvilkenh plasshar de htt? hatt? hva er samfunnsfag?

Detaljer

Fagmøte Alternative opptaksveier

Fagmøte Alternative opptaksveier 21.10.2011 Til utdanningsinstitusjoner som gir treårig bachelorutdanning i ingeniørfag Invitasjon Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

«Kvalitetssikring av praksis».

«Kvalitetssikring av praksis». «Kvalitetssikring av praksis». Hva gjør at praksis blir læring? NOKUTs fagskolekonferanse «Hva er kvalitet i fagskoleutdanningen?». 19. og 20. oktober 2011 Ålesund Anne Karin Larsen Høgskolelektor Høgskolen

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Forkurset hva er det formelt?

Forkurset hva er det formelt? Forkurset hva er det formelt? Ikke under UH-loven Ikke under opplæringsloven (Ikke under fagskoleloven eller voksenopplæringsloven) Ingen egen forskrift fastsatt av departementet. Nevnt i opptaksforskriften

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Program for bygg og miljø

HØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Program for bygg og miljø Trondheim 19.september 2011 Invitasjon til Nasjonal fagmiljøsamling 27.-28. oktober 2011 i Oslo for byggingeniørutdanningene (bachelor). En ny nasjonal fagmiljøsamling i forbindelse med arbeidet med studieplaner

Detaljer

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/11 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 14.mars 2013 DAG Endret Audioteknologi til Signalbehandling

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

SAK ingeniørutdanning og MNT-SAK Nyhetsbrev

SAK ingeniørutdanning og MNT-SAK Nyhetsbrev SAK ingeniørutdanning og MNT-SAK Nyhetsbrev Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) er ett av fire nasjonale råd under Universitets- og høgskolerådet. NRT har som oppgave å samordne og styrke norsk

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er fastsatt 03.02.2011 av Kunnskapsdepartementet, og definerer de nasjonale rammer for

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning

Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring

Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Y-vei og tresemesterordningen Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Rapport fra arbeidsgruppe i NRT, mai 2010 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Arbeidsgruppens medlemmer/sammensetning...

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag, 25.03.2008 Godkjent avdelingsstyret ASP.

Detaljer

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Bachelor i Ingeniørfag Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Utarbeidet av: Bjørn Godager INSTITUTT FOR INGENIØR- OG Utgave 26.03.07 ALLMENNFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2. STUDIETS FAGLIGE GRUNNLAG OG IDÉGRUNNLAG...

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT)

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) 2010 2011 Arbeidsplanen er blitt til etter en prosess hvor rådet har bestemt hvilke punkter som skal med i planen. Planen er for hele NRT og

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

3. Krav til læringsutbytte

3. Krav til læringsutbytte Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften

Detaljer

Årsrapport 2010. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Årsrapport 2010. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Årsrapport 2010 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Innholdsfortegnelse 1 NRTs funksjon... 3 2 NRTs medlemmer... 3 3 NRTs arbeidsutvalg og sekretariat... 3 4 Møtevirksomhet... 4 5 Studietur... 4 6

Detaljer

Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlemmer: Mads Nygård, leder (ankom noe senere enn møtestart) Mette Mo Jakobsen Vidar Thue-Hansen Ole-Gunnar Søgnen Bjørn Olsen Fra UHRs sekretariat: Ole Bernt

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering...

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er fastsatt 03.02.2011 av Kunnskapsdepartementet, og definerer de nasjonale rammer for

Detaljer

Montør til ingeniør. Et pilotprosjekt i samarbeid mellom BKK og Høgskolen i Bergen. EnergiNorge - HR-konferansen 2010

Montør til ingeniør. Et pilotprosjekt i samarbeid mellom BKK og Høgskolen i Bergen. EnergiNorge - HR-konferansen 2010 Montør til ingeniør Et pilotprosjekt i samarbeid mellom BKK og Høgskolen i Bergen EnergiNorge - HR-konferansen 2010 Mads E. Iversen & Birgitte Svanevik Innhold Målsetning med studiet Hovedkonseptet Investeringer

Detaljer

Forfall: prodekan AI Ove Jan Kvammen, høgskolelektor Olbjørg Skutle, hovedbibliotekar Turid Bogetvedt Hitland, utdanningsdirektør Sonja Dyrkorn,

Forfall: prodekan AI Ove Jan Kvammen, høgskolelektor Olbjørg Skutle, hovedbibliotekar Turid Bogetvedt Hitland, utdanningsdirektør Sonja Dyrkorn, REFERAT FRA MØTE I UTDANNINGSUTVALGET Møtedag/-dato: mandag 23. februar 2015 Møtetidspunkt: fra kl 13.30 til 15.30 Møtested/ -rom: Høgskolen i Bergen, Kronstad, møterom A 720 Til stede: prorektor Bjørg

Detaljer

Didaktiske refleksjoner om ingeniørfaglig innføringsemne

Didaktiske refleksjoner om ingeniørfaglig innføringsemne Didaktiske refleksjoner om ingeniørfaglig innføringsemne T. Schive, UIT Norges arktiske universitet SAMMENDRAG: Gjennom ny rammeplan fikk norsk ingeniørutdanning høsten 2012 det nye emnet «Innføring i

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Prosedyren skal sikre god faglig forankring og kvalitetssikring av praksis.

Prosedyren skal sikre god faglig forankring og kvalitetssikring av praksis. Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for kvalitetssikring av praksis i studiene Godkjent av: Prodekan for utdanning Inger Johanne Lurås Dato: 16.04.2012 3) Kvalitetssikring av praksis i studiene

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp 2014 Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede førskolelærere 15 studiepoeng Mentoring Newly Qualified Teachers

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Oppstart H2010, 1. kl.

Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010 2014 Industribachelor Maskin Oppstart H2010, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Fagmøte. Utviklingstrekk i rekruttering til. Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen. uhr@uhr.no www.uhr.no

Fagmøte. Utviklingstrekk i rekruttering til. Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen. uhr@uhr.no www.uhr.no Fagmøte Alternative opptaksveier Utviklingstrekk i rekruttering til ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder 2010 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Anne Kari Botnmark prosjektleder Målsettinger- pilotprosjekt teknologi Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium over fire år med oppstart 19. august 2009 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Teacher Education for Upper Primary and Lower Secondary School,

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Prehospitalt arbeid for anestesisykepleiere Studieprogramkode K1169 Innledning Anestesisykepleiernes Landsgruppe av Norsk Sykepleierforbund (ALNSF) har i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund

Detaljer

Informasjon om studiet. Videreutdanning i entreprenørskap: Hvordan å bli rik på din kunst, også økonomisk.

Informasjon om studiet. Videreutdanning i entreprenørskap: Hvordan å bli rik på din kunst, også økonomisk. Informasjon om studiet Videreutdanning i entreprenørskap: Hvordan å bli rik på din kunst, også økonomisk. Målgruppe og formål Kurset er et videreutdanningstilbud i entreprenørskap for designere og hele

Detaljer

Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi

Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi Felles møte med arbeidsgruppen i sak 1 og 2. Tilstede - fra styringsgruppen Vidar Thue-Hansen(leder) UMB, Arvid Siqveland HiBu, Duy-Tho Do HVE, student Henning Østeby

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer