I ÅLESUND - Quality Hotel Waterfront, Nedre Strandgate 25-27,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I ÅLESUND - Quality Hotel Waterfront, Nedre Strandgate 25-27,"

Transkript

1 1 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Referat Ny rammeplan for ingeniørutdanning : Fagmøte: Studiepoenggivende praksis Onsdag 7. desember Torsdag 8. desember 2011 I ÅLESUND - Quality Hotel Waterfront, Nedre Strandgate 25-27, Fagmøtet ble avholdt i Ålesund 7.-8.desember 2011 med 28 deltakere fra ingeniørutdanningene i Norge samt studentrepresentanter fra studentparlament og NITO. Tema for fagmøtet var Studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen. Studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen er ikke obligatorisk, men er et tilbud til studentene som institusjonene selv avgjør om de vil tilby. Studiepoenggivende praksis kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Målsettingen med møtet var å skape en felles forståelse av hvordan en beskriver faget Studiepoenggivende praksis sett i sammenheng med kravene i kvalifikasjonsrammeverket og rammeplanen og at en oppnår faglige kontakter mellom institusjonene som grunnlag for framtidig godt samarbeid om å skape en god teknologisk utdanning. Dag 1 7.desember 2011 Fagmøteleder Terje Tvedt ønsket velkommen til fagmøtet og presenterte fagtilbudet ved Høgskolen i Ålesund. 1. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen. Intensjoner og med ny rammeplan og status etter at de fleste fagmøtene er gjennomført. Seniorrådgiver Ole Bernt Thovaldsen, NRT. Presentasjonen er vedlagt. Dette er det 15. fagmøtet i høst. Det har vært 20 fagmøter i Den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen er den 5.versjonen. Den første kom i Grunn og videreutdanning har endret seg mye siden UH-loven har blitt

2 2 endret 2 ganger og det er kommet mange meldinger fra departementet om mange tema; realfag, forskning, entreprenørskap og utdanningslinja. Fagdidaktiske endringer som Beregningsorientert utdanning. Computer in Science education (CSE) har blitt utprøvd (Knut Morken) v/uio. Hvorfor ny rammeplan? Dept. bestilte en evaluering av NOKUT for å bedømme norsk ingeniørutdanning. Evalueringen dokumenterte svakheter i dagens utdanning. Et kvalifikasjonsrammeverk med krav om å beskrive utdanningen i form av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) og SAK (Stjernøutvalget light) Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon. Ny rammeplan og retningslinjer Rammeplanutvalg forskrift og retningslinjer. Læringsutbytte som er beskrevet i retningslinjene er førende fra dept sin side. Retningslinjene måtte bearbeides og tilpasses vedtatt forskrift. Ansvar for det er gitt NRT. Retningslinjene må videreutvikles Implementering Startet med 6 fagmøter som skulle utarbeide LUB (Læringsutbytte) (bygg, data, elektro, kjemi, maskin og maritim) Ny serie med fagmøter for å justere LUB til vedtatt forskrift. Fagmøtenes forslag fulgt opp i retningslinjene av NRT. NRT har fått ekstra midler av KD til arbeide både med implementering og til arbeidet med SAK. De 15 fagmøtene har inneholdt: Matematikk hva har skjedd med matematikken etter reform 94, de andre realfagene, innføring i ingeniørfag samfunnsfag. Bygg, data, elektro, kjemi og maskin. Alternative opptaksveier og overgang. (Vi har ei stor utfordring her). Ingeniørfaglig systemtenkning, forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven, internasjonalisering og studiepoenggivende praksis. Tre (fem) har allerede startet opp i h h til den nye rammeplanen Høgskolen i Gjøvik, UiA, (OFA Oslofjordalliansen) Forventning til prosessen: Mestringsforventning, interesseverdi, identitetsverdi, nytteverdi, relativ kostnad. Departementets forventning : Indikatorene en nyttig sjekkliste. Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer. Læringsformer er forankret i oppdaterte ingeniørdidaktiske kvalifikasjoner. Samarbeid om læringsformer med andre fagmiljøer, herunder pedagogiske. Variasjon i lærings- og vurderingsformer. Ingenørfaglig rammeplanen beskriver en profesjonsutdanning ikke en bachelor i MNT-fag. To nye elementer: Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder og ingeniørfaglig systemtenkning.

3 3 Likhet - Med felles forståelse av at studentene har oppnådd det samme læringsutbytte. Institusjonene har frihet til å velge innhold, organisering og vurderingsform for å oppnå det. Kun ett emne er definert i Rammeplanen og det er Bacheloroppgaven på 20 stp. Institusjonene er ansvarlig for å utarbeide utdanningsprogram hvor alle studentene har oppnådd læringsutbyttet i h h til 2. Rundskriv F-02/ Ledelsen ved institusjonen skal legge til rette forholdene slik at fagmiljøene kan utvikle Utdanningen skal ha tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. Utdanningen skal gjennom laboratoriearbeid og praksis har oppnådd samme læringsutbytte. Studiepoenggivende praksis skal være relevant i forhold til studentens spesialisering. Skal gi erfaring med ingeniørens arbeid og yrkesutøvelse og må komme sent i studiet. Et krav er at studenten må integrere teori og praksis i reelle ingeniørfaglige prosjekter. Hvis institusjonen tilbyr studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen skal institusjonens regelverk for kvalitetssikring av obligatoriske krav følges. Institusjonene har ansvar for - Emnebeskrivelse for studiepoenggivende praksis - Institusjonen har kvalitetsansvaret - Institusjonen skal samarbeid med praksisinstitusjon for helhet og sammenheng - Studenten er student ikke ansatt man må sikre studenten mot ulykke. Forsikring? Rammeplan av 2005 Praksis kan brukes i et ledd i studiet. Institusjonenen må holde unna den gamle rammeplan. SAK Samarbeid Arbeidsdeling Konsenstrasjon Departementet mener man har penger. Institusjonene tilbyr mye mer enn de har penger til. Departementet ønsker større og mer robuste miljøer. Spørsmål og kommentarer: Kan man ha praksis innenfor ledelse? Thorvaldsen : Studentene er neppe erfaren innen ingeniørfaglig ledelse på tidspunktet. Kommentar fra HiSt: Det er ei stor utfordring å starte med praksis fra skratch men for de som allerede har hatt praksis i mange år har et stort nettverk og møter tidligere

4 4 studenter som selv har vært gjennom praksistilbudet. Disse har en egen verdifull erfaring som gjør at det er lettere å få praksisplass i bedriften. Erfaringen er at gjennomføringen av studiet er bedre når studentene får en del praksis i studiet. Det gir en egen inspirasjon og motivasjon. 2. Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen av 2005 ved Høgskolelærer Robert Mortensen HIST. Presentasjonen HiST Styrt praksis er vedlagt referatet. Mortensen presenterte hvordan Hist organiserer styrt praksis. Styrt praksis: Et fag ved Hist. 5 stp på 6 uker obligatorisk praksis fra 1.august for Bygg og miljø. Styrt praksis i samarbeid med HiSt og aktører i byggebransjen og offentlig etater. Studiestart blir utsatt i 6 uker. Det benyttes en Prosjektmanual som beskriver praksisperioden. Studentene skal lese seg opp og orientere seg om organisering av byggeprosessen og oppdragene, besøke hovedkontor osv. Studentene lager refleksjonsnotat og rapport etter praksis. Studentene er positive og bedriften er fornøyd med å ha studenter i praksis. Har kontrakter med bedriftene for hver enkel student som ivaretar studentens ve og vel. Evaluering : Benytter et evalueringsskjema som fylles ut av praksislærer. Spørsmål : Hvordan går det i nedgangstider? - Faktum at det ikke er lønnsutgifter for bedriftene er positivt også i nedgangstider. 3. Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen v/studiekoordinator Kristin Hetland, Institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen Presentasjon fra Høgskolen i Bergen praksis HIB vedlagt referatet Har hatt erfaring med praksis i datastudiet i flere år: stp valgfag for ca 10 studenter valgfag 5/10 stp for ca 20 studenter Obligatorisk praksis i bachelor informasjonsteknikk Krav for å ta praksisfag : Bestått alle fag 1.år og minimum 110 stp. Praksis i 1.del av 6.semester (januar-mars) : 5stp fag (2 dager) 10 stp fag (3 dager)

5 5 2.del (mars-juni) Bachelorprosjekt Internasjonalt praksisfag noen få studenter har tatt dette - CERN 15 stp valgfag Skaffer praksisplass selv Praksis: ikke definert på forhånd og kan delta i det daglige arbeid. Skal ha Kontorplass i bedrift. Kan kombineres med bachelorprosjekt. Tidsbruk 27 t pr studiepoeng, 10 stp. = 270 t brutto. Lønn : Ikke aktuelt. Studentene betaler for reise. Noen bedrifter dekker noe reise. Evaluering : Mappevurdering med loggbok, midtveis- og sluttrapport, muntlig presentasjon. Karakter : bestått/ikke bestått Erfaring : Positivt for studentene, får god kontakt med næringsliv, innblikk i teknologi. Rekruttering av studenter, framtidige bacheloroppgaver. Utfordring : - Skaffe nok praksisplasser - Skaffe oversikt over hvem som skal ta faget - Tildeling av plasser Fra studentene: - Lærer mye - Erfaring - Sjekker ut bedrift om mulig arbeidsgiver - Skrive CV Negativt : - effektive studenter må jobbe mer enn i vanlige fag - får ikke dekket reisepenger - Noen få tilfeller med dårlig oppfølging fra bedriften

6 6 Fra bedriften : Får utført arbeid som de ikke har tid til ellers Kostnad for HIB : Arbeid Koordinering Positivt for alle parter, organisatorisk utfordring. Vil fortsette med praksis som valgfag i 5 eller 6 semester i nye rammeplan. Spørsmål og kommentarer: Kommentar fra Thovaldsen: Dersom studenten får en god idé under praksis som er salgbar må man ha avklart på forhånd hvem som eier ideen. Bedriften eller studenten? Det må beskrives i avtalen mellom bedriften og studenten, Hvis praksis er obligatorisk fag hva med studenter som ikke får praksisplass? Man må tenke gjennom og beskrive hvordan dette skal takles. Praksis andre steder, utenfor regionen? HiG: Har samme praksis som HiSt innen bygg. 5 uker i løpet av 3 år prosjektledelse 3 uker er en del av prosjektlederfaget. Maskin ved HiG: 1 dag pr uke i 15 uker ingeniørmessige jobber. HiG har ansvar for studentene. 4. Muligheter, utfordringer med studiepoenggivende praksis v/kristine Nicolaisen leder NITO-studentene Presentasjonen er vedlagt referatet Studentenes forventninger til praksis: Studentene støtter retningslinjene men ønsker å legge til noen punkter. Når ønsker studentene praksis? - I 5.semester - Ikke i feriene Hvor? - Offentlige og private virksomheter

7 7 Hvordan? - Institusjonen bør har hovudansvar for å skaffe praksisplasser - Ulønnet for å unngå forskjellsbehandling av studentene i bedrifter - Bestått/ikke bestått vurderingskriterier på bakgrunn av innlevert rapport Hvorfor? - Forståelse for ingeniørrollen hva gjør en ingeniør? - Gjensididig forståelse - Studentene velger studiested ut fra praksistilbudet Kommunikasjon er avgjørende for å få praksis til å fungere. Spørsmål og kommentarer: Mange ingeniørstudenter er voksne og derfor er det vanskelig å få utført praksis i ferien pga familie og barn. Det er mulig å dele opp praksis hvis det er behov for det. Kan praksis som studentene har ervervet tidligere før studiet starter være aktuelt? Thovaldsen : - Praksisen skal være ingeniørfaglig og derfor skal praksis gjøres i studietiden. 5. Muligheter, utfordringer, sett fra industrien. v/tore Huse, HR manager STX Presentasjonen er vedlagt referatet Human kapital : Ingeniørenes Kunnskap, kognitiv og individuell; med fokus i operasjonell kunnskap, ferdigheter og kompetanse og interne prosesser. Norske Ingeniører bruker mer tid til koordinering enn direkte ingeniørarbeid. Mye av ingeniørarbeidet (tegnepakkene) er outsourced til utenlandske ingeniørkontorer og den norske ingeniøren koordinerer de ulike pakkene. Under utrustning av produktet og detaljprosjekteringen går ingeniøren til å bli produksjonsstøtte. Den som har tatt ei teknisk utdanning går ofte inn i merkantile stillinger. Det fører til tap av kompetanse. Læringsprosessen skjer når avvik i prosessen blir lukket. Hvis det ikke skjer vil ingen læring skje. Realkompetansekartlegging - individuell kunnskap, kulturell kunnskap, oppfatning, etikk, endringsvilje, teamkompetanse, forretningskunnskap, adm. kunnskap, teknologikunnskap, språk,

8 8 Industrien har lært at de må rekruttere ingeniører fra egen fagarbeiderstab og trenger derfor flere fagarbeidere. Studiepoenggivende praksis : - Hva må bedriften planlegge? - Onboarding dvs hvor lang tid tar det å få en nyutdannet ingeniør opp å gå. Onboarding innen 1 år betyr 2 mill spart for bedriften. - Ingeniører med fagbrev KAN produksjon og hvordan produktet ser ut. - Ca 50% av ing.studentene ved HiÅ har fagbrev - Praksisplass ved TAF (teknisk allmennfaglig fagbrev) Bedriftsintern opplæring: - Coaching versus mentoring - Learning by doing Trepartsavtalen mellom utdanningsinsinstitusjonen bedriften studenten : Dilemma : - Hvilke forventningar har høgskolen til veilederen i praksisinstitusjonen? - Bedriftene har en kostnad som man må ta hensyn til og de beste bedriftene vil alltid få fatt i ingeniører frå andre. - Man må legge inn en betaling for praksisplassene hvis vi skal få praksisplass ute. - Kontrakten? - Førersetet? Hvem sitter i førersetet? Forslag til innhold i læreplan : - Opplæring i verdikjedeanalyse der studenten skal lage en analyse der studenten ser hvor ingeniøren har sin rolle og seg sjølv i analysen. - Lære studentene metodikken. - Hva er innholdet, Hva skal leveres, Hvordan, Økonomi. Spørsmål og kommentarer : Thovaldsen: Hva er læringsutbytte i dette bildet? Ferdighet for ingeniørstudenten men ikke kunnskap slik læringsutbyttet er beskrevet. Man kan unngå å bruke veiledere i bedriften.

9 9 Dag 2 8.desember Erfaring med praksis i sykepleierutdanningen v/ høgskolelektor Bente Skagøy (BS), Høgskolen i Ålesund Presentasjonen vedlagt referatet Sykepleierutdanningen kan svært mye om praksis. Halvparten av utdanningen er praksis. 90 stp er praksisstudier. Står fritt til organisering av praksisen. Det er ikke satt et visst antall studiepoeng på de enkelte delene av praksis. Må ha bestått praksisperioden før man kan fremstille seg til eksamen. Det er veiledet praksis : Veileder må være en sykepleier. Utdanningsinstitusjonen skal utarbeide det faglige innholdet og læringsutbyttet for praksis man har med praksisfeltet. Fagråd opprettet for å jobbe med endringer i praksis. Har ikke kontroll med hverdagen til studenten, det er det veileder som har. Avtaler: Skal være kontraktsfestet avtale om praksis. Samarbeidsavtale med Høgskolens ledelse og praksisinstitusjon/helseforetaket, antallsfestet, foretaket fordeler studentene på de ulike avdelingene. Avtaler med kommunene er mer detaljert i hver enkelt organisasjon. Hvor mange plasser på hver plass. Skal utarbeide nye avtaler med praksisfeltet. Fornyes hvert 4.år og får med nye ting og endringer som har skjedd. Mål : Det utarbeides mål for praksisperioden. Vurderingen skal skje fortløpende. Praksisperioden må være på minst 6 måneder. Læringsutbyttet er felt ned i en undervisningsplan som studenten har med seg i praksisfeltet. Lærer møter studenten 3 ganger i løpet av perioden. Start midt slutt. Vurdering : Høgskolen har det avgjørende ordet dersom det er tvil om en student Består eller ikke. Hva hvis en student ikke har bestått? Det brukes et praksisskjema som fylles ut underveis, innhold, oppmøte, om studenten når målene. Det holdes 3-kantsamtale før den neste praksisperioden. Hvis noe skurrer, (ikke møter presis, ikke levert arbeidskrav, svake arbeidskrav, holdning til pasienter og pårørende) tas dette opp. Studenten får varsel 3 uker før for å forbedre seg. Kandidatene vurderes bestått/ikke bestått. Mange spørsmål om hvordan veileders kompetanse vurderes, kjemi mellom studenter og veileder. Kan studenten jobbe på praksisarbeidsplass samtidig som de får veiledet praksis?

10 10 Studentene kan ikke ha praksis ved en institusjon der de har hatt et arbeidsforhold. Vi er avhengig av at studentene eller praksisarbeidsplassen orienterer om det på forhånd. Læringsutbytte er ganske nytt for sykepleieutdanningen. Hensikten med praksis er å knytte teori og praksis sammen. Refleksjonsgrupper for å diskutere faglige, faktiske situasjoner som studentene har opplevd i sin praksis. Årlige veilederseminar Samarbeidsmidler for å utvikle praksisstudiene prosjekt Spørsmål og kommentarer? Kan studenten jobbe på praksisarbeidsplass samtidig som de får veiledet praksis? Skagøy : Studentene kan ikke ha praksis ved en institusjon der de har hatt et arbeidsforhold. Vi er avhengig av at studentene eller praksisarbeidsplassen orienterer om det på forhånd. Eksempel på læringsutbytte? Skagøy : Mål er endret til læringsutbytte og er beskrevet i studieplan men det jobbes med å forbedre. Hvor mange avdelinger er studenten innom? BS: Medisinsk og kirurgisk praksis, sengeposter, Sykepleieutdanningen må følge EU-krav når det gjelder sykepleieutdanning og praksis. Er det aktuelt med private institusjoner i praksis? Skagøy : Det er aktuelt men ikke tatt i bruk i Ålesund 7. Gruppearbeid 1. Hvordan beskriver vi læringsutbyttene i studiepoenggivende praksis? 2. Kan SAK være aktuelt i forhold til studiepoenggivende praksis? Innledende kommentarer : 1. Veiledning av praksisfeltet bør kanskje formaliseres. Tromsø har ei 4 siders veiledning som studenten skal ha med seg til veileder i praksisfeltet. De må levere en rapport. 2. Det er mange som bruker praksisperioden som referanse. Noen blomstrer i praksis men når det kommer til det å beskrive praksisen(rapport) er de gjerne mindre bra.

11 11 3. Karaktersetting må være klagbart. 4. HIB har mappevurdering på karakterfastsetting. Gruppe 1 presentasjon : Læringsutbytte : 1. Kunnskap Skal kunne utføre et ingeniørrelevant arbeid og redegjøre for innhold og erfaring fra praksisen. Skal ha tilegne seg kunnskap om hvordan bedriften ser ut (bedriftens verdikjede, studentens ingeniørrolle i systemet) 2. Ferdighet Skal kunne bruke faglig kunnskap i løsningen av praksisarbeidsoppgavene og begrunne valg av alternative løsninger. Skal kunne redegjøre for bedriftens HMS-regler 3. Generell kompetanse Kunne samarbeide tverrfaglig og i team med bedriftens ansatte på ulike nivå Skal kunne skrive et refleksjonsnotat om utbytte og opplevelser av praksis. Gruppe 2 presentasjon : Studentene skal være skikket til yrket. (Holdninger, møte på jobb, samarbeid.) Læringsutbytte : 1. Kunnskap LU-K-1 systemperspektiv verdikjede analyse LU-K-3 Ingeniørens rolle LU-K-4 Relevante metoder og arbeidsmåter LU-K-5 Kontakt med fagmiljø

12 12 2. Ferdigheter LU-F-3 Gjennomføre arbeidsoppgaver LU-F-4 Bruke informasjon og kunne bruke en enkelt verdikjedeanalyse 3. Generell kompetanse LU-G-3 Refleksjon over verdikjedeanalyse sin egen rolle i analysen Andre kommentarer : Kan man ha modulbasert praksis? Det kan diskuteres og vurderes. HiG må ha sammenhengende praksis 6 uker. HiSt må ha sammenhengende praksis og har praktisert praksisstart 1.august. Noen kombinerer med sommerjobb og begynner 15 juni og kommer tilbake 12.september. HiB kjører 6 t undervisning på 2 dager og 3 dager ute i praksis. HiB skal ha praksis i studietiden slik at ansvaret for studenten er definert innen for studietiden. 27 timer pr stp. 270 t pr 10 stp Det er hele jobben. De må skrive timeliste og det er mulig å vurdere. SAK felles avklaring : Ansvaret for studentene - UHR - Spørsmål om forsikring må avklares når studenten er i praksis og dette må inn i UH-loven. Viktig!!! Kan NITO fremforhandle ei gunstig forsikring for studenter i praksis? Kontrakten - Man må legge ut forslag til praksiskontrakter for å dele arbeid. Kan vi utarbeide standardkontakter som alle kan bruke og tilpasse lokale forhold. Veiledere : Hvordan kan man kvalitetssikre veilederne og at de er tilstede for studenten i praksisperioden? Det er viktig at studenten har en fast kontaktperson i bedriften og dette må stå i undervisningsplanen og hvis de endrer fysisk plassering så må det tas med. Studenten må være moden for å kunne gå ut i praksis.

13 13 Karakterer : Hvis praksis er en del av teori er det ok Ved rene praksisfag er det vanskelig å bruke karakterskala. Møteleder takket deltakerne for gode innspill og forslag til gode løsninger til felles forståelse av hvordan en beskriver faget Studiepoenggivende praksis sett i sammenheng med kravene i kvalifikasjonsrammeverket og rammeplanen. Med vennlig hilsen Terje Tvedt Dekan Avdeling for ingeniør- og realfag Høgskolen i Ålesund

14 14 Program for fagmøte om Studiepoenggivende praksis Onsdag 7. desember KL KL Registrering og enkel servering Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning, o Intensjon med ny rammeplan Status etter at de fleste fagmøtene er gjennomført. Seniorrådgiver Ole Bernt Torvaldsen, NRT Kl:16.00 Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen o Høgskolen i Sør-Trøndelag Bygg Høgskolelærer Robert Mortensen HIST Kl:16.30 Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen o Høgskolen i Bergen Data Studiekoordinator Kristin Hetland HIB Kl:17.00 Kl:17.15 Pause Muligheter, utfordringer med emnet Studiepoenggivende praksis. o Innspill fra NITO-studentene Leder Kristin Nicolaisen Kl:17.45 Muligheter, utfordringer med emnet Studiepoenggivende praksis. o Innspill fra industri HR Manager Tore Huse STX Kl:19.30 Middag på hotellet Torsdag 8. desember Kl:08.30 Erfaringer med praksis i sykepleierutdanningen Høgskolelektor Bente Skagøy HiÅ Kl:09.00 Kl:09.30 Kl Debatt Gruppearbeid Hvordan beskriver vi læringsutbyttene i Studiepoenggivende praksis. Kan SAK være aktuelt i forhold til studiepoenggivende praksis? Pause

15 15 Kl:11.00 Kl:12.30 Kl:13.15 Presentasjon av gruppearbeidet og debatt Lunsj Avreise til flyplass med felles buss.

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

Fagmøtet i data

Fagmøtet i data Fagmøtet i data Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2 To nye forhold Når arbeidet med rammeplanen startet opp forelå to

Detaljer

Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen

Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen 6700 studenter og 660 ansatte Bachelor programmer 3 år Masterprogrammer

Detaljer

handlekraftige ingeniører Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren , Gardermoen 11 april 2011

handlekraftige ingeniører Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren , Gardermoen 11 april 2011 Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren 2015-2025, Gardermoen 11 april 2011 Forskning

Detaljer

NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning

NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning Prof. Dr.Techn. Mads Nygård Leder, Nasjonalt råd for teknologi (NRT) Dekan for Sivilingeniørutdanningen, NTNU Visepresident,

Detaljer

Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag

Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag 15.9.2011 Til utdanningsinstitusjoner som gir treårig bachelorutdanning i ingeniørfag Invitasjon Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag tirsdag 25.10. onsdag

Detaljer

NRTs prosjekt Implementering av ny rammeplan og SAK i ingeniørutdanning.

NRTs prosjekt Implementering av ny rammeplan og SAK i ingeniørutdanning. NRTs prosjekt Implementering av ny rammeplan og SAK i ingeniørutdanning Rammeplanarbeidets Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt t å bidra i fremtidens utfordringer!

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 terje karlsen tale skjølsvik

ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 terje karlsen tale skjølsvik Mål og innhold i samfunnsfag i ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 Samfunnsfagene i speilet hvorfra kommer de? hvilkenh plasshar de htt? hatt? hva er samfunnsfag?

Detaljer

Fagmøte Alternative opptaksveier

Fagmøte Alternative opptaksveier 21.10.2011 Til utdanningsinstitusjoner som gir treårig bachelorutdanning i ingeniørfag Invitasjon Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Fellesfagmøte. ingeniørfaglig yrkesutøvelse og.

Fellesfagmøte. ingeniørfaglig yrkesutøvelse og. Fellesfagmøte Samfunnsfag og Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer!

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

Vurderingsskjema SYP111

Vurderingsskjema SYP111 Vurderingsskjema SYP111 Praktiske studier i kommunehelsetjenesten Bachelor Sykepleie 1.år Student Praksissted Tidsrom....... Vurderingsskjema SYP111 AØR & EDG, 08.12.16 1 PRAKSISLÆRERS VURDERING AV STUDENTENS

Detaljer

«Kvalitetssikring av praksis».

«Kvalitetssikring av praksis». «Kvalitetssikring av praksis». Hva gjør at praksis blir læring? NOKUTs fagskolekonferanse «Hva er kvalitet i fagskoleutdanningen?». 19. og 20. oktober 2011 Ålesund Anne Karin Larsen Høgskolelektor Høgskolen

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Forkurset hva er det formelt?

Forkurset hva er det formelt? Forkurset hva er det formelt? Ikke under UH-loven Ikke under opplæringsloven (Ikke under fagskoleloven eller voksenopplæringsloven) Ingen egen forskrift fastsatt av departementet. Nevnt i opptaksforskriften

Detaljer

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, 4. 5. okt 2011 1 / 23 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23 Kjennetegn og

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde Januar 2010 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Oslofjordalliansens teknologiprosjekt - på vei til å bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologi

Oslofjordalliansens teknologiprosjekt - på vei til å bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologi Oslofjordalliansens teknologiprosjekt - på vei til å bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologi Anne Kari Botnmark Prosjektleder 6. sept 2012 faggruppesamling Kongsberg Universitetet

Detaljer

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for barnehagelærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for framtidens

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Veiledning 2 Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 15 studiepoeng som går over ett semester. Bakgrunn for studiet Lærernes første år i barnehage,

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". MATEMATIKK

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsfag Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted: Tidsrom:

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard

Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Saksliste for NRTs separatmøte NRT-sak 1/16 Godkjenning av innkalling

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/11 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 14.mars 2013 DAG Endret Audioteknologi til Signalbehandling

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Kirurgi/medisin:

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.

Detaljer

Studieplan 2007/2008

Studieplan 2007/2008 Studieplan 2007/2008 Bachelor i ingeniørfag - bygg, vann- og avløpsteknikk (DET TAS IKKE OPP TIL STUDIET I 2007) Studieprogramkode BINBVA Innledning En velfungerende teknisk infrastruktur er helt nødvendig

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er fastsatt 03.02.2011 av Kunnskapsdepartementet, og definerer de nasjonale rammer for

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning

Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". Det

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Prosedyren skal sikre god faglig forankring og kvalitetssikring av praksis.

Prosedyren skal sikre god faglig forankring og kvalitetssikring av praksis. Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for kvalitetssikring av praksis i studiene Godkjent av: Prodekan for utdanning Inger Johanne Lurås Dato: 16.04.2012 3) Kvalitetssikring av praksis i studiene

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Program for bygg og miljø

HØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Program for bygg og miljø Trondheim 19.september 2011 Invitasjon til Nasjonal fagmiljøsamling 27.-28. oktober 2011 i Oslo for byggingeniørutdanningene (bachelor). En ny nasjonal fagmiljøsamling i forbindelse med arbeidet med studieplaner

Detaljer

Kunst og håndverk 2. Side 1 av 6 KUNST OG HÅNDVERK 2

Kunst og håndverk 2. Side 1 av 6 KUNST OG HÅNDVERK 2 NO EN Kunst og håndverk 2 Kunst og håndverk 2 bygger på kunst og håndverk 1 og gir fordypet kunnskap gjennom skapende arbeid, fagdidaktisk refleksjon og utvidet innsikt i fagets tekniske, visuelle og materielle

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.

Detaljer

VEILEDER FOR GJENNOMFØRING AV EMNET FBV5415 INGENIØRPRAKSIS

VEILEDER FOR GJENNOMFØRING AV EMNET FBV5415 INGENIØRPRAKSIS Jostein Innerdal og Robert Immerstein 30.06.2016 2 1 7 VEILEDER FOR GJENNOMFØRING AV EMNET FBV5415 INGENIØRPRAKSIS Innledning Ingeniørpraksis er et valgemne (valgfag)i høstsemesteret i tredje studieår

Detaljer

Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring

Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Y-vei og tresemesterordningen Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Rapport fra arbeidsgruppe i NRT, mai 2010 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Arbeidsgruppens medlemmer/sammensetning...

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er fastsatt 03.02.2011 av Kunnskapsdepartementet, og definerer de nasjonale rammer for

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

3. Krav til læringsutbytte

3. Krav til læringsutbytte Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften

Detaljer