Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning

Transkript

1 12/ Trondheim Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Prof. Dr.Techn. Mads Nygård 1 Leder av UHR-MNTs Evalueringsarbeid

2 Bakgrunn KD fastsatte ny Forskrift om Rammeplan for Ingeniørutdanning i 2011 Forskriften er Utdypet med Merknader og Nasjonale Retningslinjer gjennom NRT NRT fikk Ansvar for kontinuerlig å Identifisere behov for og Foreslå endringer i Nasjonale Retningslinjer samt Merknader og Forskrift UHR initierte Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning i

3 Forventninger & Antagelser Utvikling vs. Stabilitet 3 Fokus på Kvalitetsutvikling - ikke pekefinger, men samarbeid Støtte for Erfaringsutveksling og derigjennom forbedret Praktisering / ulik Tilpasning Muligheter for større Endringer / Justeringer av Nasjonale Retningslinjer (!?) Muligheter for mindre Endringer / Justeringer av Merknader & Forskrift (?!) Hva kan gjøres Politisk <-> Hva bør gjøres Faglig

4 Prosess Nasjonal Arbeidsgruppe Lokale Selvevalueringsgrupper Quest Back-undersøkelser Forankringsmøte med Institusjonsrepresentanter Vedtaksmøte i UHR-MNT <= 4 Komplett dokumentoppdatering Kontinuerlig forbedringsarbeid

5 Her og Nå: : Forbedringsdiskusjon Fremlegging, «vurdering» og vedtak av anbefalinger om endringer / justeringer / tilpasning / praktisering av forskrift, merknader og retningslinjer : Erfaringsutveksling 5 Oversikt ad. deling av gode eksempler vedrørende implementeringen av forskrift, merknader og retningslinjer så langt

6 m/ Omforente og Forankrete anbefalinger Endringer / Justeringer Forskrift Emnegrupper Emnestørrelse Bacheloroppgave Y-vei Fagskoleutdanning Fagbrev 6 Hjertesukk Forskrift Språk

7 m/ Omforente og Forankrete anbefalinger Endringer / Justeringer Retningslinjer 5 * Fagfelt Kjemi IKT / Sikkerhet / IKT-Sikkerhet Generelt 7

8 m/ Omforente og Forankrete anbefalinger Praktisering / Tilpasning Forskrift / Retningslinjer (1:2) 8 Læringsutbyttebeskrivelser: Generelt nivå og Samlet omfang Innretning av Ingeniørutdanningen: Fokus på Tradisjonelle Ingeniørfag og Unikhet av Ulike tilbud 5. Semester: Utnyttelse Undervisnings- og Vurderingsformer

9 m/ Omforente og Forankrete anbefalinger Praktisering / Tilpasning Forskrift / Retningslinjer (2:2) Nasjonal og Internasjonal Benchmarking Teoretisk vs. Praktisk Innretning Siv.Ing. vs. Ingeniør Alternative Opptaksveier 9

10 Erfaringsutveksling m/ Samledok. fra & for Alle institusjoner Forkortelser 10 HIOA (felles, for alle) HIØ HSN HiBu, HiV & HiTe HVL HiBe, HSF & HSH NTNU HiST, HiG & HiÅ UIA UIS UIT HiN & HiTr Ingen Kopling av Kvalitet til Kvantitet av Eksempler / Erfaringer

11 Endringer / Justeringer Forskrift (1a:6) Emnegrupper «For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram. 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram. 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner. 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.» =>

12 Endringer / Justeringer Forskrift (1b:6) Fra Merknadene Institusjonene kan kombinere elementer innen en emnegruppe, og fra forskjellige emnegrupper, til større emner. Det samlede omfanget av hver emnegruppe må likevel ikke blir endret i forhold til de fastsatte rammene. De fire emnegruppene relateres til ingeniørutdanning, studieprogram og studieretning, og til hvordan disse legger grunnlag for ingeniørfaget, fagfeltet og fagområdet: Fellesemner relateres i hovedsak til ingeniørutdanningen og legger basis for ingeniørfaget. Programemner relateres i hovedsak til studieprogrammet og legger grunnlaget for fagfeltet. Tekniske spesialiseringsemner relateres i hovedsak til studieretningen og legger grunnlaget for fagområdet. Valgfrie emner skal gi et fundament for studentens ønskede profilering og legge til rette for mobilitet både nasjonalt og internasjonalt. 12 Med felles forstås at studentene skal oppnå det samme læringsutbyttet. Dette medfører at institusjonen har frihet til å velge innhold, organisering og vurderingsform for å oppnå dette.

13 Endringer / Justeringer Forskrift (1c:6) Fra Retningslinjene 13 En bør være seg tydelig bevisst fleksibiliteten som ligger i læringsutbyttekonseptet, Læringsutbytte for «temaer» Kunnskap xxx xxx xxx Ferdigheter yyy yyy yyy Generell kompetanse zzz zzz zzz Læringsutbytte for emner a) b) c) d) e) f) g) h) i) j) k) l) m)

14 Endringer / Justeringer Forskrift (1d:6) Fra Retningslinjene og klart beskrive hvordan denne fleksibiliteten er utnyttet for å oppnå læringsutbyttene: 14

15 Endringer / Justeringer Forskrift (1e:6) 15 => «For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende: Ingeniørfaglig Basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget. Programfaglig Basis: studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet. Tekniske Spesialisering: studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet. Valgfri Spesialisering: studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. Dette skal gi et fundament for studentens ønskede profilering og legge til rette for mobilitet både nasjonalt og internasjonalt.»

16 Endringer / Justeringer Forskrift (2:6) Emnestørrelse - 3 «Et emne skal ha et omfang på minimum 10 studiepoeng.» => «Det skal være maksimalt 4 avsluttende emner per semester, hvert emne skal ha et omfang på minimum 5 studiepoeng, og antall studiepoeng i et emne skal være delelig med 2.5.» 16

17 Endringer / Justeringer Forskrift (3:6) Bacheloroppgave - 3 «En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og skal inngå i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng.» => «En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og skal inngå i teknisk spesialisering med minimum 20 studiepoeng.» 17

18 Endringer / Justeringer Merknad (4:6) Y-vei - 3 «Institusjoner som ønsker det, kan tilby studenter som tas opp via Y-vei å følge det særskilte studieopplegget i matematikk og fysikk som er særskilt tilpasset TRESS.» => «Institusjoner som ønsker det, kan tilby studenter som tas opp via Y-vei å følge det særskilte studieopplegget i matematikk og fysikk som er særskilt tilpasset TRESS eller halvårlig realfagskurs.» 18

19 Endringer / Justeringer Forskrift (5:6) Fagskoleutdanning - 5 «Det kan ikke gis fritak for fellesemner.» => FJERNES 19

20 Endringer / Justeringer Forskrift (6:6) Fagbrev - 5 «Fritak med grunnlag i tidligere kompetanse skal innpasses i emnegruppene valgfrie emner (inntil 20 studiepoeng) og tekniske spesialiseringsemner (inntil 20 studiepoeng).» => FJERNES 20

21 Hjertesukk Forskrift / Overordnet Opptaksforskrift (1:1) Språk «Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.»! => «Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.» => "Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. Etter søknad kan departementet i særlige tilfelle dispensere fra kravet om å beherske norsk."?

22 Endringer / Justeringer Retn.linjer (1:4) Fagfelt K6.1 Egne læringsutbyttebeskrivelser for Bygg, Data, Elektro, Kjemi og Maskin fokuserer på fem store fagfelt - uten at de er like dominerende og selvsagte som for bare 5 år siden. => GJØRES OM FRA Å VÆRE FØRENDE TIL Å VÆRE VEILEDENDE EKS. Flyttes således fra Kapittel 6 til Vedlegg X. Disse beskrivelser så vel som beskrivelser for nye fagfelt, kombinerte fagfelt og oppstykkete fagfelt bør utvikles og kontinuerlig videreutvikles i fagmøter. Dette bør resultere i jevnlig oppdaterte beskrivelser som bør framlegges for godkjenning som anbefalinger av UHR-MNT. 22 Alt dette er også i tråd med signalene om mindre sentral rammeplanstyring i framtiden.

23 Endringer / Justeringer Retn.linjer (2:4) Kjemi K6.2 Med dagens og framtidens miljøfokus er kjemi helt essensielt, men ikke nødvendigvis den tradisjonelle kjemien fra tidligere utdanninger. => LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSENE BØR SPEILE DETTE ENDRETE KJEMIFOKUS 23 Således ønskes dette gjennomført av en relevant faggruppe.

24 Endringer / Justeringer Retn.linjer (3:4) IKT / Sikkerhet / IKT-Sikkerhet (- K6.2) (+ 2 F/M) Med dagens og framtidens faglige behov trenger så vel IKT og Sikkerhet som IKT-Sikkerhet en tydelig plass i utdanningene. => LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSENE BØR SPEILE DISSE NYE FAGLIGE FOKI 24 Således ønskes dette også gjennomført av en/flere relevante faggruppe(r).

25 Endringer / Justeringer Retn.linjer (4:4) Generelt Alle Kap. Teksten kan virke som instruks mer enn som veiledning oftere enn hva som er ment. => GJØRES KLART HVA SOM ER KRAV OG HVA SOM ER FORSLAG 25 Hele teksten (inkl. forskrift & merknad) må gjennomgås og tydeliggjøres.

26 Praktisering / Tilpasning Forskrift / Retningslinjer (1:8) Læringsutbyttebeskrivelser: Generelt nivå og Samlet omfang Så vel nivå som omfang ansees å være riktig! Hva skulle eventuelt tas bort? Både Kvalitetsmelding og Studietilsynsforskrift fokuserer igjen på at ambisjonsnivået for utdanninger i Norge skal være høyt. 26

27 Praktisering / Tilpasning Forskrift / Retningslinjer (2:8) Innretning av Ingeniørutdanningen: Fokus på Tradisjonelle Ingeniørfag og Unikhet av Ulike tilbud 27 En ingeniørutdanning for så vel dagens som framtidens samfunn krever kunnskaper, ferdigheter og kompetanser ut over det tidligere ingeniørutdanninger gjorde, og fortsatt ansees det å være plass nok til tradisjonelle ingeniørfag. Med de endringer/justeringer som er anbefalt for forskrift / retningslinjer øker muligheten for større unikhet for ulike studieprogram / studieretninger både innen og mellom institusjoner.

28 Praktisering / Tilpasning Forskrift / Retningslinjer (3:8) 5. Semester: Utnyttelse Dette semestret brukes i dag til bl.a. valgfrie emner / spesialisering / utveksling / internasjonalisering. Disse ulike utnyttelsesformene ansees alle for helt akseptable, og det er ikke ment at en må tilby alle disse ulike utnyttelsesformene for et gitt studieprogram / en gitt studieretning. 28

29 Praktisering / Tilpasning Forskrift / Retningslinjer (4:8) Undervisnings- og Vurderingsformer Her ønskes det større fokus på varierte undervisningsformer og nyere vurderingsformer for å sikre oppnåelse av tilhørende læringsutbyttebeskrivelser. Her er det plass for forbedringer, så en bør utnytte slike muligheter bedre i praksis. 29

30 Praktisering / Tilpasning Forskrift / Retningslinjer (5:8) Nasjonal og Internasjonal Benchmarking Her ønskes det større fokus på både nasjonal og internasjonal benchmarking av studieprogram som tilbys. Her er det også plass for forbedringer, så en bør utnytte slike muligheter bedre i praksis. 30

31 Praktisering / Tilpasning Forskrift / Retningslinjer (6:8) Teoretisk vs. Praktisk Innretning Noen studieprogram synes å ha fått en mer teoretisk innretning nå, mens en tidligere hadde en mer praktisk innretning. 31 Dette ansees ikke å være en effekt av den nye rammeplanen like gjerne et resultat av ambisjoner om universitetsstatus hos noen høgskoler, men effekten er verd å være oppmerksom på og debattere.

32 Praktisering / Tilpasning Forskrift / Retningslinjer (7:8) Siv.Ing. vs. Ingeniør Beskrivelsene av realfagene i rammeplanen for de 3-årige ingeniørutdanningene og i godkjenningskravene for de 5-årige sivilingeniørutdanningene synes å være noe forskjellige. Dette ansees som uheldig, og disse beskrivelsene bør harmoniseres. 32

33 Praktisering / Tilpasning Forskrift / Retningslinjer (8:8) Alternative Opptaksveier Praktiseringene av de alternative opptaksveiene TRES og Y-Vei synes å variere mellom institusjonene. Dette ansees ikke som problematisk, og dette trenger ikke å harmoniseres. 33

34 Erfaringsutveksling: HIOA Studentbarometeret: Vurderinger av utvikling over tid og status nå - gjerne fra et Studentperspektiv (ref. flere spørsmål rundt status) Studiepoengproduksjonen: Beregninger av endringer fra til gjerne fra et Ledelsesperspektiv (ref. tidligere HiN utsjekk av DBH-tall) 34

35 Erfaringsutveksling: HIØ Prosjektbasert arbeid og innovasjon er mer vektlagt enn tidligere. Studiet har muligens blitt mer praksisnært og industrirettet Vektlegging av utveksling i forskriften har trolig vært medvirkende til økt utveksling blant våre ingeniør-studenter 35

36 Erfaringsutveksling: HSN HiBu, HiV & HiTe Det har ikke vært stor etterspørsel etter overganger, men arbeidet førte også til et felles krav om at læringsutbyttene etter første år skulle være likeverdige slik at studentene enkelt kunne bytte studiested For HiTs vedkommende passet Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder godt til det allerede eksisterende innføringsemnet i prosjektmetodikk i første semester De samfunnsorienterte delene av læringsutbyttene ble en naturlig del av emnene og oppfylles brukbart der Entreprenørskap: tidligere og nyere erfaringer ønsket av Nasjonal Arbeidsgruppe 36

37 Erfaringsutveksling: HVL HiBe, HSF & HSH 37 Generelt er det viktig med å gjøre større emnerevisjoner med faste mellomrom slik at vi sikrer en utvikling av emnene gjerne med kopling til konferanseinnlegget «Irrelevant Møte mellom to Kulturer» (HiBe) Lagt meir vekt på dette, ingeniørdanning er viktig, noko som med tidlegare rammeplan var på veg ut (HSF) Kan ha studentbedrift som valfag, arrangerer felles grynderdag med sjukepleieutdanninga kvart år. Meir vekt på vitskapleg metode (HSF) Formidling av bacheloroppgåvene med pressemelding, plakat og offentleg munnleg presentasjon (HSF) Gode eksempler på oppfølging her er de nye fagene våre; Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder (Ref. LU-K-1) og Prosjektarbeid i tverrfaglige team (Systememnet, ref. LU-K-3) (HSH)

38 Erfaringsutveksling: NTNU HiST, HiG & HiÅ 38 Det er utviklet felles bachelormanual som styrer gjennomføringen av dette arbeidet. Bacheloroppgaven er i tett samarbeid med arbeidslivet (HiST) Det er utviklet en felles emnebeskrivelse for emnet Ingeniørfaglig systemtenkning (HiST) Positivt å samle valgfrie emner i et 5. semester, noe som åpner for internasjonal utveksling (HiG) En startet med ett fellesemne Introduksjon til ingeniørfag for alle studieprogram. Dette viste seg å være svært problematisk å gjennomføre. En bransjemessig oppdeling av emnet for de ulike studieprogrammene ble iverksatt (HiÅ) Forskningsartikler presenteres for første års studenter. Det er større bevisstgjøring rundt bruk av forskningsbasert undervisning (HiÅ) Nytt er at alle studenter får introduksjon til MatLab, måleteknikk og 3D modellering. Dette styrker digital kompetanse (HiÅ) Starter tidligere enn før med noen av ingeniøremnene (HiÅ) Et eget emne i entreprenørskap hos noen studieprogram bidrar til økt innovasjon. (HiÅ)

39 Erfaringsutveksling: UIA Dette har medført at særlig bachelorprosjektene er utviklet mye i form og innhold fra 2011 til i dag. Dette gjelder spesielt samvirket mellom bachelorprosjektet og ingeniørfaglig systememne. For enkelte studier har dette bidratt til at bærekraftaspektet er langt bedre ivaretatt gjennom hele studiet enn tidligere 39 En del av dette arbeidet foregår i samarbeid med MatRIC Senter for fremragende utdanning. Det arbeides både med nye og varierte undervisningsformer og digitale vurderinger

40 Erfaringsutveksling: UIS Systemperspektiv; Har ført til at vi har en god oversikt over ulike ingeniør oppgaver og sammenheng ute i arbeid flott med Studentperspektivet Relevante samfunns og økonomifag; Kjemi og HMS er et helt supert fag for å få en generell innsikt i hva som er viktig i forhold til miljø og hva vi står ovenfor flott med Studentperspektivet 40 Et emne skal ha et omfang på minimum 10sp. Har ført til at studieløpet er mer overkommelig for studentene flott med Studentperspektivet

41 Erfaringsutveksling: UIT HiN & HiTr 41 Studiene er brede og tverrfaglig sammensatt der emnene lngeniørfaglig arbeidsmetode og Entreprenørskap, økonomi og organisasjon bidrar til et helhetlig systemperspektiv mens det samtidig er mulighet for fordypning gjennom valgemnene (HiN) Emnet lngeniørfaglig arbeidsmetode introduserer kunnskap om og utvikling av ferdighet i kildekritisk analyse og bruk av faglige kilder i eget arbeid (HiN) Det er to elementer som spesielt er endret i forhold til tidligere rammeplan. Det ene er forskningstilknytningen. Dette begynner allerede med innføringsemnet i første semester og følges opp fram til bacheloroppgaven. Det andre er beregningsmessige løsninger (HiTr) Inndelingen lager rammer, og har bidratt til at det f. eks. ved at de valgfrie emnene legges i samme semester, kan tilrettelegges for et internasjonalt semester (HiTr)

42 Løpet videre Formell Juridisk Håndtering via KD Komplett Dokumentoppdatering Inkl. Nettstedsetablering Kontinuerlig Forbedringsarbeid Inkl. Fagmøteutnyttelse 42 Daglig Arbeid innen UiX / HiY