Implementering av forskrift og retningslinjer for 3-årig ingeniørutdanning

Transkript

1 Implementering av forskrift og retningslinjer for 3-årig ingeniørutdanning Den nasjonale arbeidsgruppen har plukket ut og prioritert følgende interessante, gode eksempler / erfaringer fra hver av de åtte involverte institusjoner. Setningene er hentet rett fra selvevalueringsrapportene, mens skråskriften angir det som primært vekket vår interesse. Det ligger ingen antydning om kvalitet koplet til antall utvalgte eksempler / erfaringer hos hver. Hver institusjon bes da beskrive og analysere sine utpekte eksempler / erfaringer på samlet 1-2 sider hver før stormøtet. Det gir i størrelsesorden totalt sider med gode eksempler / erfaringer til deling oss alle imellom. Hver institusjon gis også 10 minutter på stormøtet til en introduksjon / presentasjon av dette. Det gir 5 min + 8 * (10+2.5) min = 105 min = 1t 45 min til denne økten på stormøtet. HIOA skiller seg ut, får fellesoppgaver: HIØ: Studentbarometeret: vurderinger av utvikling over tid og status nå - gjerne fra et Studentperspektiv (ref. flere spørsmål rundt status) Studiepoengproduksjonen: beregninger av endringer fra til gjerne fra et Ledelsesperspektiv (ref. tidligere HiN utsjekk av DBH tall) Prosjektbasert arbeid og innovasjon er mer vektlagt enn tidligere. Studiet har muligens blitt mer praksisnært og industrirettet Vektlegging av utveksling i forskriften har trolig vært medvirkende til økt utveksling blant våre ingeniørstudenter HSN HiBu, HiV & HiTe: Det har ikke vært stor etterspørsel etter overganger, men arbeidet førte også til et felles krav om at læringsutbyttene etter første år skulle være likeverdige slik at studentene enkelt kunne bytte studiested For HiTs vedkommende passet Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder godt til det allerede eksisterende innføringsemnet i prosjektmetodikk i første semester De samfunnsorienterte delene av læringsutbyttene ble en naturlig del av emnene og oppfylles brukbart der Entreprenørskap: tidligere og nyere erfaringer ønsket av Nasjonal Arbeidsgruppe HVL HiBe, HSF & HSH: Generelt er det viktig med å gjøre større emnerevisjoner med faste mellomrom slik at vi sikrer en utvikling av emnene gjerne med kopling til konferanseinnlegget «Irrelevant Møte mellom to Kulturer» (HiBe) Lagt meir vekt på dette, ingeniørdanning er viktig, noko som med tidlegare rammeplan var på veg ut (HSF) Kan ha studentbedrift som valfag, arrangerer felles grynderdag med sjukepleieutdanninga kvart år. Meir vekt på vitskapleg metode (HSF) Formidling av bacheloroppgåvene med pressemelding, plakat og offentleg munnleg presentasjon (HSF) Gode eksempler på oppfølging her er de nye fagene våre; Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder (Ref. LU-K-1) og Prosjektarbeid i tverrfaglige team (Systememnet, ref. LU-K-3) (HSH)

2 NTNU HiST, HiG, & HiÅ: Det er utviklet felles bachelormanual som styrer gjennomføringen av dette arbeidet. Bacheloroppgaven er i tett samarbeid med arbeidslivet (HiST) Det er utviklet en felles emnebeskrivelse for emnet Ingeniørfaglig systemtenkning (HiST) Positivt å samle valgfrie emner i et 5. semester, noe som åpner for internasjonal utveksling (HiG) En startet med ett fellesemne Introduksjon til ingeniørfag for alle studieprogram. Dette viste seg å være svært problematisk å gjennomføre. En bransjemessig oppdeling av emnet for de ulike studieprogrammene ble iverksatt (HiÅ) Forskningsartikler presenteres for første års studenter. Det er større bevisstgjøring rundt bruk av forskningsbasert undervisning (HiÅ) Nytt er at alle studenter får introduksjon til MatLab, måleteknikk og 3D modellering. Dette styrker digital kompetanse (HiÅ) Starter tidligere enn før med noen av ingeniøremnene (HiÅ) Et eget emne i entreprenørskap hos noen studieprogram bidrar til økt innovasjon. (HiÅ) UIA: UIS: Dette har medført at særlig bachelorprosjektene er utviklet mye i form og innhold fra 2011 til i dag. Dette gjelder spesielt samvirket mellom bachelorprosjektet og ingeniørfaglig systememne. For enkelte studier har dette bidratt til at bærekraftaspektet er langt bedre ivaretatt gjennom hele studiet enn tidligere En del av dette arbeidet foregår i samarbeid med MatRIC Senter for fremragende utdanning. Det arbeides både med nye og varierte undervisningsformer og digitale vurderinger Systemperspektiv; Har ført til at vi har en god oversikt over ulike ingeniør oppgaver og sammenheng ute i arbeid flott med Studentperspektivet Relevante samfunns og økonomifag; Kjemi og HMS er et helt supert fag for å få en generell innsikt i hva som er viktig i forhold til miljø og hva vi står ovenfor flott med Studentperspektivet Et emne skal ha et omfang på minimum 10sp. Har ført til at studieløpet er mer overkommelig for studentene flott med Studentperspektivet UIN HiN & HiTr: Studiene er brede og tverrfaglig sammensatt der emnene lngeniørfaglig arbeidsmetode og Entreprenørskap, økonomi og organisasjon bidrar til et helhetlig systemperspektiv mens det samtidig er mulighet for fordypning gjennom valgemnene (HiN) Emnet lngeniørfaglig arbeidsmetode introduserer kunnskap om og utvikling av ferdighet i kildekritisk analyse og bruk av faglige kilder i eget arbeid (HiN) Det er to elementer som spesielt er endret i forhold til tidligere rammeplan. Det ene er forskningstilknytningen. Dette begynner allerede med innføringsemnet i første semester og følges opp fram til bacheloroppgaven. Det andre er beregningsmessige løsninger (HiTr) Inndelingen lager rammer, og har bidratt til at det f. eks. ved at de valgfrie emnene legges i samme semester, kan tilrettelegges for et internasjonalt semester (HiTr)

3 Innspill til fra Høgskolen i Oslo og Akershus

4

5

6

7 Høgskolen i Østfold Evaluering av rammeplanen for ingeniørutdanning. Eksempler fra Høgskolen i Østfold. (Dataingeniørstudiet) 1. Prosjektbasert arbeid og innovasjon er mer vektlagt enn tidligere. Studiet har muligens blitt mer praksisnært og industrirettet. Stikkord: Prosjektarbeid, arbeid i team, praksisnært, kontakt med næringsliv. Av 23 emner som inngår i dataingeniørutdanningen finner vi at; 8 emner (35%) benytter prosjektarbeid som vurderingsform/eksamen I 14 emner (61%) inngår prosjektarbeid (arbeidskrav / eksamen) 13 emner (57%) krever øvinger/oppgaver som arbeidskrav 5 emner (22%) krever utførelse av lab-oppgaver Arbeidskrav som skal utføres i 23 emner over 3 år fordeler seg slik: Øvinger Laboppgaver Prosjektoppgaver Eksamen som prosjekt Gir i snitt 5.8 arbeidskrav per emne. Emner som pekere seg ut med «mye» praksis og/eller næringslivskontakt. Ingeniørrollen og prosjektarbeid Industriell IT Integrerte IT-systemer Bacheloroppgaven IKT-basert innovasjon Bedriftspraksis Fordypningsemne Studentene gjennomfører flere prosjekter i kontakt med næringsliv/industri. Vi har opprettet et Makerspace hvor studentene kan utvikle og teste ideer, være kreative 24/7. Masse utstyr; elektronikk, verktøy, 3D-printere, droner, er stilt til disposisjon. Avdelingen har også et Advisory Board med deltagere fra næringsliv/industri som et rådgivende organ for avdelingen. Konklusjon: Totalt sett inneholder studiet mye prosjektarbeid og praktiske oppgaver. Studiet har god kontakt med næringslivet/industri som studentene setter pris på.

8 Høgskolen i Østfold 2. Vektlegging av utveksling i forskriften har trolig vært medvirkende til økt utveksling blant våre ingeniørstudenter. Forskriften sier: Institusjonen skal lege til rette for et internasjonalt semester, og et internasjonalt perspektiv i utdanningen. HIØ legger mye ressurser i internasjonal utveksling og tilrettelegging for innkommende studenter. Har tre 100% stillinger rettet mot dette. I tillegg kommer koordinatorer på avdelingene. Det gjøres et betydelig rekrutteringsarbeid for å få flere studenter til å ta et internasjonalt semester. (Skjer høst og vår hvert år). HIØ tilrettelegger for 1 til 2 semestre i utlandet. 1 semester er mest vanlig for dataingeniører. Tilrettelegger for utveksling i eller 5. semester. Fungerer fint. Internasjonal koordinator ved avdelingen «sikrer» at riktige fagpakker blir valgt. HIØ har 135 avtaler rettet mot 35 land Avdeling for informasjonsteknologi tilbyr p.t 6 emner på engelsk for innkommende studenter. Dette forsøker vi nå å øke til 10 -> 12 emner. Utveksling: Vi har merket en økende interesse for et internasjonalt semester. I underkant av 10% av våre dataingeniørstudenter tar 1 semester i utlandet. Hvert år kommer 2 3 ing.studenter på minimum 12 ukers utveksling til IT-avdelingen. Fortrukne utvekslingssteder: Queensland University of Technology, Brisbane Australia.(QUT) California State University Monterey Bay, USA. ( CSUMB) Konklusjon: HIØ legger mye ressurser for å få til internasjonal utveksling og tilbud til innkommende studenter. Vi ser en tendens til at flere ønsker et internasjonalt semester. Det må jobbes aktivt for å få studenter til å se verdien i et internasjonalt semester. Det må tilrettelegges mer, slik at innkommende studenter får tilbud om flere emner på engelsk.

9 Evaluering av rammeplan for ingeniørutdanning Tilleggsspørsmål til HSN (HiBu, HiVe og HiT) i forbindelse med oppfølgingsmøte på Gardermoen 20. april 2017 Første kulepunkt refererer til tidligere rapporterte erfaringer fra HiBu og Hive, andre og tredje kulepunkt til rapporterte erfaringer fra HiT. Siste kulepunkt tolker vi som en generell etterspørring av alle tre studiesteders erfaring med implementering av entreprenørskap i utdanningen. Overganger Det har ikke vært stor etterspørsel etter overganger, men arbeidet førte også til et felles krav om at læringsutbyttene etter første år skulle være likeverdige slik at studentene enkelt kunne bytte studiested Som del av Oslofjordalliansen var et av samarbeidsområdene å legge til rette for at studentene kunne bytte studiested. Det har imidlertid vært veldig liten etterspørsel blant studentene etter å bytte studiested, og på bakgrunn av det virker det kanskje litt unødvendig å etterstrebe felles læringsutbytter etter første studieår. Selve prosessen med å utarbeide felles læringsutbytter genererte en faglig diskusjon på tvers av campusene som i seg selv kan være nyttig, spesielt i forkant av en fusjon. Fra et faglig synspunkt er det imidlertid så mye vi ønsker at studentene skal lære i løpet av de 3 årene en bachelor utdanning varer at det kan være hensiktsmessig å gi rom for en viss spesialisering allerede første studieår. Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder For HiTs vedkommende passet Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder godt til det allerede eksisterende innføringsemnet i prosjektmetodikk i første semester HiT har siden slutten av 1980-tallet benyttet ProblemOrientertProsjektBasertLæring (POPBL)- metoden. Metoden har sitt utspring i Universitetet i Ålborg, som har bistått med opplæring og kursing av personalet. Prosjektmetodikk som eget tema for opplæring består av verktøy for å formaliserer prosjektarbeid og prosjektoppfølging, og sikre at prosjektmålet nås og blir rapportert på en enhetlig måte. Prosjekt etter POPBL-metoden står sterk i personalet, og ved innføring av ny rammeplan forsøkte man å beholde så mye som mulig av denne arbeidsmetoden. Opprinnelig tilegnet studentene seg metodekunnskapene gjennom et 5 stp-emne i første semester. Dette emnet inneholdt kunnskap om prosjektverktøy samt et enkelt linjerelatert eller tverrfaglig prosjekt som skulle utføres som gruppearbeid. Prosjekt-delen hentet tema fra miljøspørsmål eller teknologi og samfunn. Deretter ble metoden anvendt på stadig mer avanserte tekniske prosjekter i løpet av studiet, nesten hvert semester. Ved overgang til ny rammeplan ble det opprinnelige emnet satt nesten uendret sammen med grunnleggende bedriftsøkonomi (2 stp) og IKT-verktøy (3 stp) og utgjorde dermed Innføringsemnet. Prosjektarbeidet bidrar til å skape et godt læringsmiljø for studentene ved at de får rask tilhørighet. Veileder kommer fra egen studieretning, og dermed får også studentene raskt kontakt med fagmiljøet. Vurderingsformene er finpusset over år til å matche arbeidsformer og læringsutbytter, og består av arbeidskrav, rapport, skriftlig eksamen og muntlig presentasjon. Det holdes også jevnlige veiledermøter for å sikre at alle veiledere har samme praksis. Dette er svært viktig for studentene, som, naturlig nok, er opptatt av rettferdighet og likebehandling. Denne

10 arbeidsmetoden er imidlertid ressurskrevende for institusjonen. Emnebeskrivelsen er vedlagt her: Samfunnsfagene De samfunnsorienterte delene av læringsutbyttene ble en naturlig del av emnene og oppfylles brukbart der Denne kommentaren ble rapportert fra HiT. For innføringsemnet: her er etikk, økonomi og miljøspørsmål inkludert. Teamarbeid er sentralt. Systememnet i 6. semester er et tverrfaglig prosjekt hvor studenter fra alle studieretninger jobber i bredt sammensatt grupper om et felles prosjekt som krever kunnskap fra alle tradisjonelle ingeniørområder. Ett år var feks temaet prosjektering av flisfyringsanlegg på campus. Årets prosjekt er å prosjektere to alternative måter å produsere damp til et CO2-fangstanlegg ved Norcem i Brevik. Sentralt i dette prosjektet er å jobbe sammen med studenter fra andre studieretninger. Parallelt med prosjektarbeidet følger studentene forelesninger i prosjektøkonomi og prosjektstyring som bygger på det de lærte i 1. semester. Alle studenter får god trening i muntlig presentasjon gjennom større eller mindre prosjekter i løpet av studiet. Avhengig av studieretning, inkluderes informasjon om arbeidsliv der det passer. Elkraftstudentene har for eksempel et eget emne som omhandler elsikkerhet med forskrifter og retningslinjer, og HMS er integrert i alt laboratoriearbeid. Eksempelvis må studenter i elkraft levere «Sikker jobbanalyse» før de får starte et hvert laboratoriearbeid. Innovasjon og entreprenørskap er inkludert for alle studenter gjennom innovasjonscamp i første semester, og som valgfag for 3. årsstudenter. Her lærer de å starte og avvikle bedrift, lage forretningsplan, markedsføre produktene sine, knytte nettverk osv. Entreprenørskap i utdanningen Entreprenørskap: tidligere og nyere erfaringer ønsket av Nasjonal Arbeidsgruppe I Porsgrunn (HiT) består entreprenørskapsundervisningen i en obligatorisk todagers Innovasjonscamp i første semester, en introduksjonsdag i fjerde semester, et valgfag (Entreprenørskap) i femte semester og muligheten til å velge å etablere en egen studentbedrift i sjette semester som alternativ til bacheloroppgaven. Studentbedriftsetablering er mer arbeidskrevende enn den tidligere bacheloroppgaven, og utvidelsen fra 10 til 20 studiepoeng passet veldig godt. Tidligere fikk de som ønsket å etablere studentbedrift tilbud om 10 studiepoeng i 5. semester og 10 studiepoeng i 2. semester, nå utgjør entreprenørskap opptil 30 studiepoeng. Studenter har mulighet til å velge entreprenørskapsemnet i femte semester og fortsette med vanlig bacheloroppgave i sjette semester, eller å komme inn i en allerede etabler studentbedrift i sjette semester. Emnebeskrivelsene er vedlagt her: Også på campus Vestfold, det gamle HIVE, både er og har vært opplæring i prosjektmetodikk og entreprenørskap viktig. Før 2011 hadde vi fag hvor studentene ble opplært til og trent i prosjektmetodikk, allerede fra 1. semester, og hvor studentene ut gjennom studiet fikk bryne seg på og praktisere prosjektmetodikk gjennom de neste 5 semestrene i stadig mer utfordrende og kompliserte prosjekter.

11 Ved overgangen til ny rammeplan i 2011 ble de gode erfaringene vi hadde fra dette ført videre inn i hovedsak to nye emner. Ett i første semester (ingeniørfaglig innføringsemne, 10stp) og ett i tredje semester (Innovasjon og entreprenørskap med økonomi, 10 stp). I første semester lærer studentene om prosjektmetodikk, prosjektstyring og ingeniørfaglig systemtenkning. Hele emnet avsluttes med et tverrfaglig prosjekt, hvor ingeniørenes ansvar for miljøet i framtida har hatt en høy fokus. Når vi kommer til fjerde semester, har studentene fått noe mer erfaring i prosjektarbeid og prosjektgjennomføring i de ordinære fagspesifikke fagene, og de møter i faget Innovasjon og entreprenørskap med økonomi. I dette emnet lærer studentene om entreprenørielle prinsipper, bygger opp økonomikompetanse for å kunne ta strukturelle valg i en innovasjonsprosess og gjennomarbeider dette gjennom en gjennomgående arbeidsoppgave som forsvares muntlig ved slutten av emnet. Vi har ikke noe tilbud om studentbedrift, men vi ser at hvert år er det studenter som anvender kunnskapene de har fått gjennom denne opplæringen i bachelorprosjektene sine. Vi har gjennom årene hatt ulike tilnærminger til innholdet av en innovasjonscamp for førsteårsstudentene. Alt fra en enkel form for innovasjonscamp med problemdefinisjon, problemløsing og praktisk gjennomføring i løpet av en lang dag, til fellesseminar for alle førsteklassestudentene over to dager med overnatting. Vi har også flere ganger, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap, gjennomført innovasjonscamp over to dager sammen med fakultetet for helsefag, og sist også sammen med fakultetet for lærerutdanning. Link til emnebeskrivelsene: På Kongsberg (HiBu) har vi valgt å tone ned fokuset på entreprenørskap til fordel for systemtenkning. Dette reflekterer at næringslivet på Kongsberg i hovedsak består av store bedrifter hvor ingeniørene har behov for å håndtere store prosjekter og systemer. Vi forsøker å ha dette i mente ved utforming av alle delene av ingeniørutdanningene våre, men likevel kan noen emner trekkes fram. Første semester har studentene emnet Ingeniørrollen og prosjektarbeid der de tilegner seg grunnleggende kunnskap om gruppearbeid, gruppedynamikk, prosjektarbeid og rapportskriving. Alle ingeniørstudenter går igjennom emnet Systems design and engineering i 4. semester. Gjennom dette faget gis en kort innføring i systems design, dets anvendelsesområder og noen sentrale verktøy for å sikre høy kvalitet ved utvikling av komplekse, industrielle produkter / systemer. Når studentene kommer til Bachelorprosjektet legger vi opp til at studentene skal gå igjennom en mest mulig realistisk trening i å gjennomføre en større arbeidsoppgave organisert som prosjektarbeid helt fra problemdefinisjon via kravspesifikasjon til ferdig system/produkt. Vi krever at studentene jobber i gruppe, og de fleste løser oppdrag for industrien. Før arbeidet starter gis det en innføring i prosjektet som arbeidsform og ulike teknikker man kan benytte seg av. Det legges opp til å bruke moderne verktøy i arbeidet. Link til emnebeskrivelsene:

12 Implementering av forskrift og retningslinjer for 3-årig ingeniørutdanning, HVL eksempel Større emnerevisjonar med faste mellomrom slik at vi sikrar utvikling av emna (HiB) Dei tre høgskulane Oslo og Akershus (HiOA), Bergen (HiB) og Sør Trøndelag (HiST) starta i 2015 med å utprøve ein samarbeidsmodell for gjensidig evaluering av vurderingsordningane. Bakgrunnen var Lov om universiteter og høyskoler i 3-9 med krav om ekstern evaluering av vurderingsordninga: (1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. Vi nyttar begrepet tilsynssensor for å slik ekstern evaluering av vurderingsordninga og arbeidet er tenkt organisert slik at for kvart ingeniørprogram (bygg, maskin, kjemi etc.) stiller kvar av høgskulane med 2 fagpersonar (tilsynssensorar) som evaluerer opplegga hos kvarandre (Eks. HiB evaluerer HiOA, HiOA evaluerer HiST og HiST evaluerer HiB). Som eit ledd i arbeidet vert det arrangert fellesmøter for alle tilsynssensorane. Blant anna som følge av store fusjonsprosessar som to av desse institusjonane har vore og er involvert i, er dette tilsynsarbeidet vorte noko forsinka i forhold til opprinneleg tidsplan. Foreløpig er det difor berre byggstudiet som er vorte evaluert på denne måten. Dette vart imidlertid oppfatta i vårt fagmiljø som eitt veldig positivt og nyttig tiltak som også vil bidra til fagleg samarbeid og ikkje minst til erfaringsutveksling i forhold til kvalifikasjonsrammeverket og gjeldande rammeplan for ingeniørutdanning. Innføring i ingeniørfagleg yrkesutøvelse og arbeidsmetodar (Ref. LU-K-1) og Prosjektarbeid i tverrfaglege team (Systememnet, ref. LU-K-3) (HSH) Vi får gode tilbakemeldingar frå studentane på desse emna. Innføringsemnet gir også motivasjon i eit semester som er dominert av tunge, teoretiske fag som Matematikk og Fysikk, og vi meiner at vi har registrert mindre fråfall på grunn av dette. Innføring i ingeniørfagleg yrkesutøvelse og arbeidsmetodar: Generell del - Presentasjonar frå industrien. Ingeniørens rolle. (Aibel, Autostore og PDS) - Tekstbehandling og rekneark - Vitskapsteori - Kommunikasjon - Prosjektleiing, inkl. praktisk øving - Kvalitetsbegrep og standardisering Teknisk del (Maskin: Innføring i undervannsteknologi og modellering i 3D) Prosjektarbeid. Forklare eit teknisk emne. Munnleg presentasjon for medstudentar. Prosjektarbeid i tverrfaglege team (Systememnet) - Generelt om prosjektarbeid i tverrfaglege team - BELBIN - Rollebeskrivelse. Personleg kartlegging/funksjonstest. Evaluere seg sjølv og medstudenter - «Systems Engineering», teoretisk grunnlag - Tverrfagleg prosjekt. Eksempel: Forstudie, ny hovedbrannstasjon på Haugalandet

13 Felles grunderdag med sjukepleieutdanninga kvart år (HiSF) Samarbeid med Ungt Entreprenørskap (UE) og NHO om planlegging av konsept, viktige samarbeidspartnarar, økonomi, støttefunksjonar. UE gjennomførte m.a. introduksjon og leiing av kreativitetsøving. Pedagogisk opplegg for tverrfaglege grupper, ca 100 studentar (ingeniør automasjon og elkraft, sjukepleiestudentar og vidareutdanning sjukepleie) o Introduksjonførelesing: entreprenørskap, etablering av studentbedrift, o Kreativitetsøving o Presentasjon av oppdrag (private bedrifter, både teknologi og helse, kommunar, helseføretak) o Arbeid i grupper med mentorhjelp o Presentasjon: løysing av oppdrag o Tilbakemelding frå mentor Nokre resultat: Superrullator, Smart shelves for kjøkenutstyr, app for å finne fram i sjukehus, tekniske løysingar for innebandy for blinde, bedre nytte av telemedisin Gode oppdrag og mentorar er svært viktig for motivasjon, prosess og læringsutbyte. Det er viktig å ha reelle problemstillingar utan for enkle og opplagte løysingar, og oppdragsgivar/mentor som sjølv er engasjert og motivert. Nokre av oppdraga har ført til bacheloroppgåver på same problemstilling. Elles vert innovasjon og entrepenørskap sjølvsagt teke opp på ulike måtar i ulike emne i tillegg til at Studentbedrift vert tilbydd som valemne til ingeniørstudentane. Formidling av bacheloroppgåve med nettside, pressemelding, plakat og open presentasjon (HiSF) Desse ulike elementa er viktige for å utvikle kunnskap om formidling, forenkling og spissa bodskap, gir læringsutbyte og støttar opp under høgskulen sin informasjon til næringsliv, potesielle søkarar og samfunnet elles. Vi nyttar mykje prosjekt og presentasjonar også gjennom heile studieløpet, og dei ferdige kandidatane framhevar nytten av utvikla seg gjennom munnleg framføring. Nettside - for intern prosjektdokumentasjon/formidling og open prosjektprosess Pressemelding - med mal og opplæring, øver formidling i spissa, forenkla format, gir læringsutbyte og ekstern info/marknadsføring Plakat/poster - A2, god kvalitet på trykk, gir læringsutbyte og ekstern formidling/marknadsføring Open munnleg presentasjon - Vi prøver her å få til ei litt høgtideleg ramme - Vi annonserer og inviterer til presentasjonen, det er positivt med eksterne tilhøyrarar (oppdragsgivarar, presse, tilsette frå andre fagområde, studentar frå vgs og fagskule), dette gir skjerpa studentar og meir vekt å på forenkling og tydeleg formidling. - Det er viktig å ivareta stoltheita til studentane og gruppefølelsen, og vil legg opp til spørsmål/diskusjon etter kvar presentasjon, men ikkje «utspørring». Utspørring for individuell evaluering vert gjort i etterkant med sensorarane. - ofte mediadekning og intervju av studentar (lokalaviser, NRK)

14 Erfaringer med rammeplanen NTNU Generelle kommentarer Etter fusjonen foregår det nå 3-årig ingeniørutdanning i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Til sammen er det 24 studieprogram ved NTNU som følger Rammeplan for ingeniørutdanning. Det er registrert totalt studenter på disse studiene. Disse studieprogrammene er organisert på de tre teknologifakultetene ved NTNU: Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, Fakultet for ingeniørvitenskap og Fakultet for naturvitenskap. For å koordinere studiene er det etablert et eget forvaltningsutvalg: Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen (FUI). Dette er etter samme lest som organiseringen av siv.ing. utdanningen ved NTNU. Framover vil det jobbes mye med faglig integrasjon, sammenslåinger og andre endringer i studieporteføljen. Erfaringer fra studiestedene Kalvskinnet 1. Det er utviklet felles bachelormanual som styrer gjennomføringen av dette arbeidet. Bacheloroppgaven er i tett samarbeid med arbeidslivet (HiST) På Kalvskinnet er det 9 studieprogram innen ingeniørutdanningen. For 8 av disse er det utviklet en felles bachelormanual. Denne manualen angir rammene for gjennomføring, innlevering og vurdering av bacheloroppgaven. Med denne felles bachelormanualen er det mulig å gjennomføre en og samme bacheloroppgave med studenter fra ulike studieprogram, som f.eks. maskin og elektro. Et sentralt poeng med bacheloroppgavene er at de, så å si alltid, er i samarbeid med regional næringsliv. Gjennom kontakt med næringslivet kommer gode oppgaveforslag inn til fagmiljøene enten via initiativ fra næringslivet selv, eller etter kontakt mellom næringsliv og faglig ansatte eller studenter. Alle oppgaveforslag blir vurderte av fagmiljøet før de godkjennes som mulige bacheloroppgaver. Dette samarbeidet med næringslivet er særs viktig og nyttig, og er den viktigste arenaen for samarbeid mellom næringsliv og ingeniørutdanning. 2. Det er utviklet en felles emnebeskrivelse for emnet Ingeniørfaglig systemtenkning (HiST) Ved HiST ble emnet Ingeniørfaglig systemtenkning undervist for første gang våren Etter tilbakemeldinger og evalueringer fra studenter og ansatte ble det gjort en kraftig endring av dette emnet. Og våren 2016 og 2017 har emnet blitt gjennomført etter denne malen. Også her følger 8 av de 9 studieprogrammene samme emnebeskrivelse. Emnet foregår 6. semester i perioden januar begynnelsen av mars. Emnet har felles forelesninger konsentrert i starten av semesteret, og mye gruppearbeid etter de første 2 3 ukene. De ulike instituttene har valgt litt ulik måte å gjennomføre gruppearbeidene på, men i organisering er det valgt en metode inspirert fra emnet Eksperter i team, dvs. at studenter er samlet rundt et tematisk område (landsby), og at studenter på 4-5 så jobber sammen om en helt konkret problemstilling knyttet til dette området. 1

15 Det har vært flere positive oppslag i pressen rundt tema og gruppearbeid knyttet til dette emnet. Emnet har derfor vist seg å være en mulig samarbeidsarena mellom næringsliv og NTNU. Det har vært en stor fordel å ha en felles emnebeskrivelse under utviklingen av dette emnet, bl.a. har det vært lettere å samle et faglig miljø på tvers av institutter som har interesse og motivasjon for utvikling og drift av emnet. Gjøvik 3. Positivt å samle valgfrie emner i et 5. semester, noe som åpner for internasjonal utveksling (HiG) Femte semesteret oppleves som et meget velegnet semester for utreise av studenter. På dette tidspunktet har studentene etablert et nødvendig sett med kunnskaper og ferdigheter knyttet til fagområdet sitt. Internasjonalisering tilfører studentene nye perspektiver, bla til valg av, og i arbeidet med bacheloroppgaven. Denne plasseringen av de valgfrie emnene gjør det enklere å legge engelskspråklige emner tilgjengelig både for egne og innreisende studenter. Det er imidlertid en utfordring å etablere gode og varige faglige samarbeidsrelasjoner til fagmiljø ved utenlandske institusjoner som basis for inn- og utveksling for studenter, og for fagmiljøet(ene). Ålesund 4. En startet med ett fellesemne Introduksjon til ingeniørfag for alle studieprogram. Dette viste seg å være svært problematisk å gjennomføre. En bransjemessig oppdeling av emnet for de ulike studieprogrammene ble iverksatt (HiÅ). Emnet Ingeniørfaglig yrkesutøvelse startet 2012 og var felles for alle ingeniørstudenter. Dette ble imidlertid for lite bransjespesifikt, og studentene ønsket også mer kunnskap om sitt eget fagområde. I dag er dette emnet gjort om til tre ulike emner, som alle er mer tilpasset det enkelte studieprogram. Temaene er også bedre tilpasset de øvrige emnene i studiene. 5. Forskningsartikler presenteres for første års studenter. Det er større bevisstgjøring rundt bruk av forskningsbasert undervisning (HiÅ) I emnet Introduksjon til ingeniørfaget blir studentene presentert for forskningsartikler som er typiske for sitt fagområde. Basert på disse artiklene skal studentene så Skrive et essay på 2-3 sider, der de diskuterer hensikten, fordeler/ulemper med denne formen for informasjonsformidling, og vurderer både den faglige nytteverdien og framstillingsformen. Skriver en halv sides sammendrag på engelsk av essayet. Skriver en halv sides vurdering om et tema fra artiklene. Vurderingen skal svare på om temaet er aktuelt i dag i forhold til produktutvikling og innovasjon. 2

16 6. Nytt er at alle studenter får introduksjon til MatLab, måleteknikk og 3D modellering. Dette styrker digital kompetanse (HiÅ) Alle studieretningene underviser i bruken av digitale beregningsprogram, men delvis forskjellige program for de ulike studiene. For studiene Automatiseringsteknikk, Data og PoD benyttes Matlab for beregninger og Siemens NX for 3D-modellering. 7. Starter tidligere enn før med noen av ingeniøremnene (HiÅ) I emnet Introduksjon til ingeniørfaget legger vi inn en introduksjon til emner som undervises mer inngående senere. Typisk er tema som måleteknikk og 3D-modellering som går igjen i andre emner. 8. Et eget emne i entreprenørskap hos noen studieprogram bidrar til økt innovasjon. (HiÅ) Studieprogrammet Produktutvikling og design har dette emnet som obligatorisk. Det er valgbart for de andre studieretningene. Andre kommentarer fra HiÅ I Ålesund er det god erfaring med bruk av eget emne i Studiepoenggivende praksis. Etter hvert er det mange studenter som velger dette emnet, spesielt ved studieprogram Bygg. Det er fornuftig å bruke femte semester til kun valgbare emner. Dette gir større mulighet til å prøve ut emner fra andre studier og til å ta dette semesteret ved et annet universitet. 3

17 Systememne ved UiA. Eksempler fra UiA, rammeplanmøte Gardermoen Systememne ved UiA undervises i 6. semester, parallelt med bacheloroppgaven. Dette emnet ble utviklet for å svare på utfordringen i rammeplanen når det gjelder tema som handler om teknologi og samfunn: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet, teknologiutvikling og samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi. I tillegg til rammeplanens læringsutbyttebeskrivelser var/er vi opptatt av at våre ingeniørstudenter skal se samfunnsmessige konsekvenser av bruk av teknologi, og vi ønsker å bli et «grønnere» universitet. Ideelt sett burde slike tema integreres i tekniske fag, men vi innså raskt at dersom vi skulle gjøre dette på en skikkelig måte så kunne vi ikke overlate dette til de enkelte faglærerne. Løsningen på problemet ble å utvikle et fag som inneholdt disse temaene, og som vi knyttet nært opp til bacheloroppgaven. På denne måten kan begge emnene dra nytte av hverandre. Semesteret er delt i to: - Første del består av forelesninger i: o Systemtenkning o Innovasjon o Etikk og vitenskapsteori o Bærekraft o Akademisk skriving o Veiledning i formulering av problemstilling for rapport. - Andre del består av: o Skriving av rapport på engelsk. Rapporten tar utgangspunkt i en teknologi som hentes fra bacheloroppgaven, og denne teknologien diskuteres i lys av miljøutfordringer, etiske utfordringer og innovasjon (nær teknologihistorie). En viktig del av rapporten er et forsøk på å se på framtidig innovasjon av gitt teknologi, og hvordan framtiden vil løse dagens utfordringer innen miljø og etikk, eller om framtidig innovasjon vil skape nye utfordringer. o Veiledning. Dette semesteret har vurderingen bestått av en MC eksamen med tema fra forelesningene (bestått/ikke bestått), evaluering av rapporten (bestått/ikke bestått) Emnet har fått en evaluering omtrent midt på treet. Vi ser at faget bør utvikles videre: - Vi må i sterkere grad enn i dag vektlegge at studentene ser, forstår og kan beskrive sammenhengene mellom teknologi og samfunn. - Vi må antakelig inn med større veiledningskapasitet (dette er ikke enkle tema) Vi må, etter råd fra studentene, diskutere om vi skal ha gradert og individuell karakter på rapporten, og eventuelt ta bort MC eksamenen.

18 Undervisningsformer og digital vurdering på bachelor i elektronikk I 2015 startet Fakultet for teknologi og realfag et pilotprosjekt med mål om å styrke studentenes oppnåelse av læringsutbyttet på bachelorprogrammet i elektronikk gjennom bedre integrering av verktøyfagene matematikk og statistikk med de tekniske fagene i studieprogrammet. Matematikken og statistikken på elektronikkingeniørstudiet ble før 2015 i stor grad undervist som fellesemner med de andre ingeniørprogrammene. Innholdet i emnene var så langt som mulig koordinert i forhold til at studentene skulle ha mulighet til å tilegne seg nødvendige forkunnskaper for tekniske emner i studiet, men til tross for det var det i en del tekniske emner behov for korte introduksjoner og repetisjoner av matematikken som skulle anvendes. Matematikk som var undervist i 1. eller 2. semester skulle man noen ganger ikke anvende før i 2. eller 3. studieår. I prosjektet har man forsøkt å få kortere tid mellom læringen i matematikkemnene og anvendelsen i tekniske emner, samt gi studentene mer relevante oppgaver og eksempler i forhold til studieprogrammet de har valgt. Ved hjelp av modulbaserte videoforelesninger, relevante eksempler, digitale øvinger og digitale tester/eksamener integreres verktøyfagene tettere med de tekniske fagene der fagkunnskapen skal anvendes. Mål for pilotprosjektet: 1. Tilby studentene en moderne ingeniørutdanning som er ledende når det gjelder undervisningsmetoder og bruk av digitale verktøy i utdanningen. 2. Styrke studentenes oppnåelse av læringsutbytte på bachelorprogrammet i elektronikk gjennom bedre integrering av verktøyfagene matematikk og statistikk med de tekniske fagene i bachelorprogrammet. 3. I større grad prøve studentene underveis i emnene, i stedet for gjennom en stor skriftlig eksamen på slutten av semesteret. 4. Effektivisere undervisningen ved at faglærere slipper å repetere/gi innføring i nødvendige verktøyfag som kreves som forkunnskaper for de tekniske emnene. Gjennomføring: 1. Omvendt undervisning/flipped Classroom. Studentene ser forelesninger på video og møter faglærer 4-6 timer pr uke for seminarer og øvinger. 2. Video-ressurser tilgjengelig gjennom MatRIC TV og korte videoer spilt inn av faglærer 3. Computer Aided Assessment (CAA) - STACK, samarbeid mellom MatRIC, University of Edinburgh og UiA. Studentene gjør øvinger, tester og eksamener i dette verktøyet. 4. Beregningsorientert matematikk innføres i matematikkemnene 5. Karakterer settes på grunnlag av digitale vurderinger underveis i emnene, og digital slutteksamen I prosjektet kartla man innledningsvis hvilke forkunnskaper i matematikk og statistikk som det var behov for i de ulike tekniske emnene. Matematikkemnene er så designet ut fra dette behovet. Ved hjelp av omvendt undervisning har man fått mulighet til å tilpasse kontakttiden med studentene ut fra de behov og utfordringer de har hatt. Man har ikke vært bundet opp til at bestemte deler av pensum må gjennomgås på faste tidspunkt. Ved å ta i bruk problembasert læring og styrke koblingen mellom matematikken og ingeniørfagene økes studentmotivasjonen. Første kull er nå snart ferdig med sitt andre studieår, så derfor er ennå ikke pilotprosjektet evaluert som helhet, blant annet i forhold til gjennomstrømning. Tilbakemeldingene fra studentene er imidlertid svært gode. Artikkel MNT-konferansen 2017: Development of teaching-modules in computattional Mathematics and STACK in cooperation with students (M. Brekke, A. Duranovic, A.N. Jevne, C. Sangwin) MatRIC TV

19 Implementering av forskrift og retningslinjer for 3-årig ingeniørutdanning. Møte Gardermoen Kommentar fra Universitetet i Stavanger Avsnittene under er svar på punkter UiS er blitt bedt om å utdype. Punktene gjelder studentperspektivet. Studenten som deltok i UiS sin arbeidsgruppe studerte petroleumsteknologi. UIS Systemperspektiv; Har ført til at vi har en god oversikt over ulike ingeniør oppgaver og sammenheng ute i arbeid flott med Studentperspektivet Etter mitt stå sted som student bygger fagene vi har opp rundt de ulike arbeids oppgavene og retningene du finner i bransjen. Lærere vi har hatt har da vert flinke med å ta en gjennomgang i begynnelsen av hver semester, pr. fag, om hvor og hvordan dette faget er aktuelt innenfor bransjen og prosessen i forhold til ulike faser prosjekter går igjennom og tilhørende arbeidsroller. Dette har gitt en god forståelse på hvor mange prosesser et prosjekt skal igjennom og hvor mange ulike typer personer og roller et prosjekt er avhengig av for at det skal gå rundt. Det har også kommet frem hvor viktig det er at disse ulike ingeniørgrenene snakker sammen, for å videreformidle informasjon og kunnskap til neste steg / fase. Faget «Ingeniørfaglig innføringsemne» ble derimot opplevd som relativt «rotete». Relevante samfunns og økonomifag; Kjemi og HMS er et helt supert fag for å få en generell innsikt i hva som er viktig i forhold til miljø og hva vi står ovenfor flott med Studentperspektivet I faget Kjemi og HMS hadde vi en lærer som hadde en utrolig god oversikt over hvor mye kjemi og kjemikalier påvirker verden vi lever i. Hvor store anlegg og systemer som står bak for at vi kan leve slik vi gjør i dag. Å ha et fag som kobler sammen både den grunnleggende kjemien og faremomentene ved enkelte stoffer, med hvordan de faktisk påvirker miljøet dirkete og tiltak for å hindre dette var veldig opplysende. Dette er fagområder de fleste har vert innom tilligere, som naturfag, biologi og kjemi, men da hver for seg. Det dette faget gjorde, var å skape et overblikk over hvordan kjemien faktisk brukes for ulike prosesser. Da feks kjemi prosessen bak vannrensing. Hvordan miljø forurensingen faktisk blir behandlet og forsket på. Hvordan de minste utslipp og forholdendringer kan føre til at en hel art dør ut. Tidligere har vi bare hørt om prinsippene rundt dette, og ikke metode for bruk i industri og forskning. Ikke alle har samme bakgrunn og grunnforståelse på hvor alvorlige og langvarige effekter selv små kjemialie utslipp kan ha. Jeg tror dette er grunnleggende for å komme ut i arbeidslivet som gode og ansvarsfulle ingeniører i alle fagfelt. For å være med på å videreutvikle arbeidet med en grønnere og mer miljøvennlig industri. Et emne skal ha et omfang på minimum 10sp. Har ført til at studieløpet er mer overkommelig for studentene flott med Studentperspektivet

20 Etter at fagomfanget ble endret til minimum 10 stp. var det en stor debatt blant dem som hadde gått året over oss, kullet før implementeringen av den nye ingeniør planen. Dette var fordi de satt med 5 fag å lese til i eksamens perioden. Å ha fem eksamner fremfor tre har en mye større belastning på psyken til studentene selv om det egentlig skal dekke samme mengde pensum. Selv om et 5 poengs fag skal ha halvparten av arbeidsmengden i forhold til et 10 poengs fag, er vi alle klar over at dette varierer veldig. Derimot ser vi godene med å kunne tilby 5 poengs fag, da du kan lettere kombinere flere ulike retninger, som en del av studentene ønsker. Men da burde dette være på primisisser at det blir delt inn undervisning der noen 5poengs fag har eksamen midt i semesteret og andre har som vanlig ved slutten av semesteret, for å dele opp arbeidsmengden. Dette vil gjøre at studentene har mulighet til å ta flere fag, har et bedre fokus på fagene de da tar, og en mindre stressende eksamensperiode. Noe som er veldig viktig er å ta vare på, er studentenes mentale helse, og å huske på at tilrettelegging av ingeniør linjer til studentenes beste fordel ikke betyr at du drar ned kvaliteten på undervisningen og kunnskapen studentene sitter igjen med. I mine øyne vil dette heller dra det opp. Et tileggs forslag vil feks være å la de obligatoriske fagene være 10 poengs fag, og legge valgfag til 5 til poengs fag.

21 UiT Norges arktiske universitet Erfaringer i form av helthetlig systemperspektiv på ingeniørutdanninger ved UiT-Narvik (IVT) Systemperspektiver ivaretas i en 3-deling, der innledningen er emnet «Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder», hoveddelen er selve kunnskapsgrunnlaget som legges i den faglige fordypningen i utdanningen som ingeniør, mens avslutningen er emnet «Entreprenørskap, økonomi og organisasjon». Vi vil konsentrere oss om innledningen og kort gå inn på avslutningen, jfr. oppdraget. Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder, 10 stp Dette emnet kjøres 2-delt, der halve emnet er en fellesdel (en tverrfaglig del) for alle ingeniører og innbefatter tema som prosjektstyring, skriftlig presentasjonsteknikk, teknologihistorie og teknologitrender, miljø og samfunn, informasjonssøk og generell forskningsmetode. Vurderingen i denne delen er en stor prosjektoppgave som påbegynnes tidlig i emnet, og som utarbeides i løpet av semesteret etter hvert som ulike tema i undervisningen tas opp. Andre halvdelen av emnet er programspesifikk og er et innføringsdelemne rettet mot den studieretning studentene går på (elektro, maskin, automasjon, data, prosess, bygg). Denne delen undervises på faginstituttene og gir studentene en innledende kunnskap om det fagområdet de har valgt å studere for å bli ingeniør innen. Fordelene med denne 2-delingen er flere: - De to delene kan kjøres parallelt hele høstterminen slik at prosjektoppgaven som skrives i fellesdelen kan hente tema fra den fagspesifikke delen. Studentene velger selv tema de vil skrive om (godkjennes av emnelærer). Eksempler på prosjektoppgavetema som har vært skrevet om: - Hvilke HMS krav stilles det til byggingen av Hålogalandsbrua, og er det bra nok? - Program/tilleggsprogram som samler alle regninger på én plass - Undersøke hvordan satellitter blir beskyttet mot solstormer, og hvordan disse tiltakene fungerer. - Hvor stor er den samfunnsnyttige verdien av småskala kraftverk? - Utfordringer tilknyttet raffinering/foredling av råolje på landbaserte anlegg - Fellesdelen kan strekkes over hele halvåret og tilpasses en stegvis prosjektprogresjon. Den ivaretar også til en viss grad en sosial tilhørighet idet studentene deles i grupper på inntil 5 stykker fra samme studieretning som jobber frem et prosjekt sammen. Fellesdelen følger en progresjon som består av innledende gruppeinndeling samtidig som prosjektarbeid og gruppedynamikk tas opp i undervisningen. Deretter tas tema som etikk, miljø og samfunn, prosjektmetoder, kilde- og bibliotekbruk opp, før det avslutningsvis er en prosjektskrivings-fase, der tema som disposisjon og innhold i prosjektrapporter diskuteres i undervisningen. Studentene må både levere prosjektrapport, men også prosjektdagbok. 1

22 - Den fagspesifikke delen gjør at studentene får en smak av det som er deres primære interesseområde (elektro, maskin, automasjon, data etc.) allerede første semester. Noen får eksempelvis, for ulike studieløp, tilbringe tid på laboratoriene og lære litt om retningslinjer og rutiner ved bruk av disse; de får kunnskap om konstruksjon, modellering og måleteknikk; noen får introduksjon til datamaskiner og programspråk. Dette er en introduksjonsdel, men er viktig for motivasjonen og er dessuten en forberedelse til videre fagstudier. - Ved at fellesdelen knyttes sammen med en fagspesifikk del i prosjektoppgaven, blir «Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder» et mer integrert emne i fagplanen. Entreprenørskap, økonomi og organisasjon Emnet tilbys tredje studieår og har en mer fremadrettet vinkling. Studentene, som snart er ferdig utdannet som ingeniører, får innføring i innovasjonsprosesser og krav ved etablering av arbeidsplasser, herunder økonomiske rutiner og hvordan lede bedrifter. Kort sagt; hva som skal til for å skape sin egen arbeidsplass med den kunnskapen de nå har tilegnet seg. Forsknings- og utviklingsorientering (UiT-Tromsø) Høgskolen i Tromsø fusjonerte i 2009 med Universitetet i Tromsø. Av områder som i de påfølgende årene gjennomgikk store endringer var utdanningenes forskningstilknytning. Dette ble forsterket av ny rammeplan for ingeniørutdanning som ble implementert i For å binde akademia og profesjon i bachelorutdanningen bedre sammen er det et mål at studentene tidlig i studiet også får forelesninger og læringsaktiviteter av akademisk art. På ingeniørutdanningen i nautikk har dette i Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder i første semester, vært gjort ved at studentene får mulighet til å både sette seg inn i et tema som er relevant for offisersutdanningen og samtidig få trening i å formulere seg i et akademisk format på engelsk. Det har først vært gitt en forelesning om viktigheten av å tenke selv; ha en kritisk tilnærming til vedtatte sannheter; stille spørsmål etc., og deretter om de noen programspesifikke temaene (skipsstabilitet, antikollisjon). Studentene har så fått velge blant en rekke tema med relevans for programmet de går på. De har kun fått titlene, og har selv måttet finne ut av innholdet og presentere dette på max. 5 sider iht. formatet for en vitenskapelig artikkel. Studentene har fått ca. 5 uker på arbeidet. Etter ca. 2 uker har de fått tilbud om veiledning. De har ellers måttet arbeide selvstendig og i grupper. Eksempel på eksamensspørsmål knyttet til denne delen har vært "Gi en kort redegjørelse for valg av tema for prosjektrapport, og begrunn hvilken betydning temaet kan ha for den maritime sikkerheten." Faglærer oppgir at studentene har svettet litt i startfasen og vært helt blanke på hvordan de skulle tilnærme seg oppgaven. Men at de har vokst med oppgaven utover semesteret, og at alle har levert gode besvarelser, noe eksamensresultatene også har reflektert. Beregningsmessige løsningsmetoder (UiT-Tromsø) Det andre hovedtemaet som har fått et ekstra fokus i forbindelse med implementering av ny rammeplan er beregningsmessige løsningsmetoder. Dette har vært tolket som praktisk bruk 2

23 av datamaskin til å løse ingeniørrelaterte oppgaver. Grunnleggende algoritmisk tankegang og enkel bruk av nummeriske metoder er tatt inn i uttrykket. Dette er i all hovedsak lagt til Matematikk 2, men er også brukt som verktøy i Matematikk 3. I Matematikk 1 får studentene grunnleggende ferdigheter i programmering og bruk av MATLAB, løsning av matematikkrelaterte oppgaver og noen numeriske algoritmer og implementasjon av disse. Algoritmene inkluderer metoder for å finne nullpunkt, numerisk integrasjon med feilestimat, numerisk løsning av differensiallikninger og interpolasjon. Det jobbes også med behandling av data fra ulike kilder. Dette er gjerne koblet opp mot studieretningsrelaterte oppgaver. Disse studieretningsrelaterte oppgavene henter tema og problemstilling fra emner studentene har vært gjennom første og andre semester. De numeriske algoritmene brukes i studieretningsfaga, men ikke nødvendigvis som algoritmer implementert på ei datamaskin. Inndeling i emnegrupper Ved at de valgfrie emnene (stort sett) er lagt til det femte semesteret, blir det enklere å tilrettelegge for et internasjonalt semester. Studentene kan velge å reise på ordinær studentutveksling, alternativt ha studieopphold ved UNIS. På sikt kan etableres ulike spesialiseringer i Narvik og Tromsø, slik at tilbudet når det gjelder valg av spesialisering utvides. 3