5-årig integrert sivilingeniørutdanning ved NTNU Studiets innhold og oppbygning

Transkript

1 5-årig integrert sivilingeniørutdanning ved NTNU Studiets innhold og oppbygning Studiets prinsipielle oppbygging semester: Det studieprogram man har valgt, avspeiles gjennom de teknologiske basisfagene i tillegg til generelle grunnlagsemner for sivilingeniørstudiet. Alle emner er obligatoriske innenfor programmet. De fire første semestrene inneholder de grunnleggende emnene i matematikk, fysikk, IKT samt Ex.Phil. Samlet gir disse emnene et solid teoretisk fundament for mange av ingeiøremnene senere i studiet. De fire første semestrene inneholder også en serie av emner innen programmets hovedfelt. Disse emnene skal dels gi studentene et fundament for mer avanserte ingeniøremner senere i studiet, dels knytte grunnleggende teori til problemløsning innen programmets hovedfelt semester: Hovedvekten legges på ingeniør-breddefagene. Generelle grunnlagsemner samt basis ingeniøremner og ikke-teknologiske emner. Studiet i disse semestrene er profesjonsrettet og normalt inndelt i studieretninger semester: Tverrfaglig prosjekt sammen med student(er) fra annet studieprogram/studieretning (8. semester), fordypningsprosjekt i 9. semester og avsluttende masteroppgave i 10. semester. Noen valgfrie emner, både basis, ingeniør og ikke-teknologiske emner. De tre siste semestrene gir studentene en solid faglig forståelse innen en spesialisering i tillegg lærer de fagfeltets forskningsmetoder ved å jobbe med prosjekt og masteroppgave i et aktivt forskningsmiljø. Emner som inngår i alle sivilingeniørprogram Matematikk (30 sp) undervises i løpet av de to første studieårene. Matematikken skal gi et solid fundament for å løse fagspesifike beregningsoppgaver senere i studiet. Fysikk (7,5 sp) gir en fundamental forståelse av fysiske lover og gir et grunnlag for forståelse og løsning av ulike tekniske problemer. Grunnkurs IKT (7,5 sp) består i hovedsak av en innføring i programmering. Denne programeringsferdigheten bygges det videre på for oppgaveløsning innen en rekke naturvitenskaplige og tekninske emner senere i utdanningen. Statistikk (7,5 sp) gir en grunnleggende forståelse av stokastiske prosesser og innføring i enkel statistisk modellbygging og hypotesetesting. Examen philosophicum (Ex. phil.) er på 7,5 studiepoeng. 2/3 av Ex.phil skal være likt for alle studenter ved NTNU. Ex.phil tilpasses ulike fagområder gjennom varianter der inntil 1/3 av innholdet er forskjellig. Teknologiledelse (7,5 sp) gir studentene en innføring i etablering, utvikling og drift av virksomheter og organisasjoner, herunder organisasjonsforståelse, økonomiforståelse samt innføring i innovasjon og entrepenørskap. For Industriell økonomi og teknologiledelse er fysikkemnet som tilhører teknologiretningen også studieprogrammets perspektivemne.

2 Eksperter i Team (7,5 sp) er et tverrfaglig prosjektemne som skal forberede studentene på tverrfaglig samarbeid i yrkeslivet. Studenten skal utvikle innsikt, ferdigheter og holdninger slik at studentgruppa kan kommunisere faglig og løse en tverrfaglig problemstilling. Gjennom gruppearbeidet skal studenten utvikle kreativitet og økt innsikt i egen faglig kompetanse og gruppeatferd, og kunne bruke den i samarbeid med andre År SEM EMNE EMNE EMNE EMNE 5 10 MASTEROPPGAVE (20 uker) 9 K-EMNE 2 (IKKETEK 4) FORDYPNING (Prosjektoppg + fordypningsemner) 8 Eksperter i team (Tverrfaglig prosj) INGFAG annet studieprogram ING Valgfritt emne (Bas/Ing/K-emne) 4 TEKBAS K-EMNE 1 ING ING 7 (IKKETEK 3) MATNAT 4 ING ING ING STATESTIKK TEKNOLOGILED ING ING (IKKETEK 2) MAT 4 MATNAT 3 TEKBAS 4 ING MAT 3 MATNAT 2 TEKBAS 3 ING MAT 2 MATNAT 1 TEKBAS 2 ING MAT 1 EXPHIL-tekn/real TEKBAS 1 EXFAC (IKKETEK 1) (IKT-grunnkurs) (ING) Figur 1: Generell oppbygging av studieplanen for sivilingeniørprogram.

3 Læringsmål for 5-årig integrert sivilingeniørutdanning ved NTNU Den 5-årige integrerte sivilingeniørutdanningen skal gi kandidatene en bred kunnskapsbase innen matematikk, naturvitenskaplige fag og generiske basisingeniør fag kombinert med detaljert kunnskap og fleksible analytiske ferdigheter innenfor det teknologiske fagområdet kandidatene fordyper seg i. Studiet gir en kombinasjon av generisk og analytisk kompetanse som kan anvendes i industri, offentlig sektor, konsulentvirksomhet og forskning. Gjennom utdanningen skal sivilingeniøren ha tilegnet seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som gir han/henne fleksibilitet i å takle teknologiske endringer og endringer i rammebetingelsene for teknologiske løsninger, og som dessuten gir han/henne et solid fundament for livslang læring. Sivilingeniørutdanningen skal gjøre kandidatene skikket til å fremme innovative og bærekraftige teknologiske løsninger til beste for samfunnsutviklingen i et globalt perspektiv. Kunnskaper Sivilingeniøren skal ha: Brede matematisk-naturvitenskapelige, teknologiske og datatekniske basiskunnskaper som grunnlag for metodeforståelse, anvendelser, faglig fornyelse og omstilling Brede ingeniørvitenskapelige og forskningsbaserte kunnskaper innen valgt fagområde Innsikt i utvalgte økonomi- og ledelsesfag, samfunnsvitenskapelige fag, historisk-filosofiske fag og andre ikke-tekniske fag av relevans for ingeniørfaglig yrkesutøvelse, og som grunnlag for utvikling av et bredt perspektiv på ingeniørfagenes rolle og utfordringer i samfunnet Dybdekunnskap innen et begrenset felt knyttet opp mot aktiv forskning, herunder tilstrekkelig faglig innsikt til å ta i bruk nye forskningsresultater Ferdigheter Sivilingeniøren skal kunne: Definere, modellere og analysere sammensatte ingeniørfaglige problemer, herunder treffe velbegrunnete valg av relevante metoder og anvende disse Utarbeide helhetlige løsninger av ingeniørfaglige problemer, herunder kunne utvikle løsninger i en tverrfaglig kontekst Vurdere analyseverktøy, metoder, tekniske modeller, beregninger og løsninger selvstendig og kritisk Velge og anvende relevante IKT-verktøy i sin faglige utøvelse Fornye og omstille seg faglig, herunder kunne utvikle sin faglige kompetanse på eget initiativ Gjennomføre et selvstendig, avgrenset ingeniørfaglig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning

4 Generell kompetanse Sivilingeniøren skal: Forstå ingeniørfagenes rolle i et helhetlig samfunnsperspektiv og kunne analysere og ivareta etiske problemstillinger og etiske dilemmaer som kan oppstå i det ingeniørfaglige arbeidet Kunne formidle og kommunisere ingeniørfaglige problemstillinger og løsninger både overfor spesialister og allmennheten, basert på sin generisk naturvitenskapelige kompetanse Kunne samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling Forstå muligheter og begrensninger i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, inklusive juridiske og samfunnsmessige aspekter Kunne lede og motivere medarbeidere Ha et internasjonalt perspektiv på sin profesjon og kunne utvikle evne til internasjonal orientering og samhandling Kunne bidra til innovasjon og entreprenørskap

5 Sivilingeniørutdanning basert på treårig ingeniørutdanning og toårig masterutdanning ved NTNU 3-årig ingeniørstudium Generell innledning Dagens rammeplan for ingeniørutdanning ble vedtatt i Rammeplanen skulle være gjeldende fra opptaket 2012/13. Rammeplanen er strukturert ganske likt det vi har for sivingutdanningene ved NTNU, men det er bare gitt overordnede mål for hva kandidaten skal sitte igjen med etter endt bachelor og det er få føringer på hvordan de tre årene skal organiseres, unntaket er femte semester hvor valgfagene skal ligge. Studiets innhold Læringsutbyttet er beskrevet i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Retningslinjene skal sikre en nasjonalt koordinert ingeniørutdanning av høy faglig kvalitet. Den skal være profesjonsrettet, forskningsbasert og innovativ. Utdanningen skal ha et internasjonalt fokus. Studiets oppbygning Et studium er ifølge forskriften bygget opp av emner og emnegrupper. Bachelorgrad i ingeniørfag har fire emnegrupper. Noen emner er obligatoriske. Andre emner står kandidaten friere til å velge for å få en profil på utdanningen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal integreres og brukes som et verktøy i utdanningene, både faglig og pedagogisk. Institusjonene skal ha tett kontakt med relevant arbeidsliv både under utarbeidelsen og gjennomføringen av studieprogrammene. Graden bachelor i ingeniørfag oppnås etter fullført studium. Kandidaten må ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: 30 studiepoeng fellesemner 50 studiepoeng_programemner 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner 30 studiepoeng valgfrie emner Institusjonene kan kombinere elementer innen en emnegruppe, og fra forskjellige emnegrupper, til større emner. Det samlede omfanget av hver emnegruppe må likevel ikke bli endret i forhold til de fastsatte rammene. De fire emnegrupene relateres til ingeniørutdanning, studieprogram, studieretning, og til hvordan disse legger grunnlag for ingeniørfaget, fagfeltet og fagområdet: Fellesemner relateres i hovedsak til ingeniørutdanningen og legger basis for ingeniørfaget. Fellesemner består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.

6 Programemner relateres i hovedsak til studieprogrammet og legger grunnlaget for fagfeltet. Programemner består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram. Tekniske spesialiseringsemner relateres i hovedsak til studieretningen og legger grunnlaget for fagområdet. Bacheloroppgaven inngår her. Emnene gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og bygger på programemner og fellesemner. Valgfrie emner skal gi et fundament for studentens ønskede profilering og kan legge til rette for mobilitet både nasjonalt og internasjonalt. Valgfrie emner bidrar til faglig spesialisering enten i bredden eller dybden. Et emne skal ha minimumsomfang av 10 studiepoeng. Utdanningen kan inkludere studiepoenggivende praksis. Praksis som er relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering, kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Det stilles krav fra institusjonen om at praksisen må inneholde både teori og praktiske problemstillinger. Det skal foreligge en emnebeskrivelse der kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som praksisen resulterer i fremgå. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave med omfang 20 studiepoeng.

7 Læringsutbytte for 3-årig ingeniørutdannelse

8 2-årig masterutdanning Studiets oppbygning og innhold Et toårig masterstudium i teknologi skal gi studentene: - en faglig bredde innen den spesialiseringen de har valgt - en faglig fordypning i det forskningsfeltet som er valgt for prosjektoppgave og masteroppgave - Kunnskap og ferdigheter om forskningsmetoder og den faglige forskningsfronten innen feltet for fordypning - Trening i å sette seg inn i forskningslitteratur og metoder på et høyt faglig nivå - Trening i tverrfaglig samarbeid - Innsikt i sammenheng mellom profesjonen og samfunnet for øvrig Studieplanen er derfor satt opp med i utgangspunktet valgbare ingeniøremner og det tverrfaglige prosjektemnet Eksperter i team i de to første semestrene. Tredje semester består av et valgbart ikketeknisk emne som setter ingeniørprofesjonen i et samfunnsmessig perspektiv og fordypningsemne som består av et prosjektarbeid i kombinasjon med fordypningsemner innen samme felt. I fjerde semester kommer masteroppgaven (30sp) som gir en solid faglig fordypning og forskningserfaring innen samme område som fordypningsemnet.

9 Læringsmål for 2-årig master i teknologi ved NTNU Det 2-årige masterprogrammet i teknologi skal gi kandidatene en bred teoretisk og praktisk kunnskapsbase innenfor den teknologiske fordypningen studieprogrammet omhandler. Utdanningen skal gi kandidaten spesialisert teknologi- og metodekompetanse innenfor studieprogrammets fordypningsområde og gi kandidaten solid grunnlag for å takle teknologiske utfordringer innenfor viktige samfunnsområder. Kandidatene skal gjennom sin teknologikunnskap kunne stimulere og bidra til innovasjon. Kunnskaper Kandidaten skal ha: Matematisk-naturvitenskapelige, teknologiske og datatekniske basiskunnskaper som grunnlag for metodeforståelse Forskningsbasert ingeniørvitenskaplige kunnskaper innenfor valgt fagområde Innsikt i utvalgte økonomi- og ledelsesfag og andre ikke-tekniske fag av relevans for ingeniørfaglig yrkesutøvelse Dybdekunnskap innen et begrenset felt knyttet opp mot aktiv forskning, herunder tilstrekkelig faglig innsikt til å ta i bruk nye forskningsresultater Ferdigheter Kandidaten skal kunne: Definere, modellere og analysere sammensatte ingeniørfaglige problemer, herunder treffe velbegrunnete valg av relevante metoder og anvende disse Utarbeide helhetlige løsninger av ingeniørfaglige problemer Vurdere analyseverktøy, metoder, tekniske modeller, beregninger og løsninger selvstendig og kritisk Velge og anvende relevante IKT-verktøy i sin faglige utøvelse Fornye og omstille seg faglig, herunder kunne utvikle sin faglige kompetanse på eget initiativ Gjennomføre et selvstendig, avgrenset ingeniørfaglig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning Generell kompetanse Kandidaten skal: Forstå ingeniørfagenes rolle i et helhetlig samfunnsperspektiv og kunne analysere og ivareta etiske problemstillinger og etiske dilemmaer som kan oppstå i det ingeniørfaglige arbeidet Kunne formidle og kommunisere ingeniørfaglige problemstillinger og løsninger både overfor spesialister og allmennheten Kunne samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling Forstå muligheter og begrensninger i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi

10 Kunne lede og motivere medarbeidere Ha et internasjonalt perspektiv på sin profesjon og kunne utvikle evne til internasjonal orientering og samhandling Kunne bidra til innovasjon og entreprenørskap

11 Vedlegg: Sammenligning mellom ingeniørstudieprogram ved HiST, HiÅ og HiG innenfor Bygg/anleggsteknikk, Data og Elektro/elkraft Sammenligning Fellesemner er markert i blått. Programemner i sort. Tekniske spesialiseringsemner i rødt. Valgfrie emner i brunt. Institusjonsnavn i stor skrift indikerer 10 studiepoeng (20stdp for bachelor), mens liten skrift indikerer 5 stdp per semester, til sammen 10 stdp. Fagene har ikke alltid samme innhold og struktur og sammenligningen er basert på en gruppering av emnene der dette var mulig. )

12 Bygg, anleggsteknikk S1 S2 S3 S4 S5 S6 Matte 1 Matte 2 Ingeniørrollen HIST/HIÅ HIG Mekanikk HIG/hist/hiå hist/hiå Byggteknikk hist HIG/hist HIÅ Fysikk/kjemi HIG HIST/HIÅ Statistikk og HIST/HIÅ HIG økonomi Geoteknikk og HIST/HiÅ HIG geologi Statikk og HIG HIG/hist HiÅ/hist konstruksjonslære Veibygging og geomatikk hist hist/hig/hiå VA-teknikk og DAK Betong og produksjonsteknik k Valgfag Systemtenkning Bacheloroppgave HIG HIST HIÅ

13 Data S1 S2 S3 S4 S5 S6 Matte 1 HIÅ/HIG/his hist t Ingeniørfaglig innføringsemne Programmering GK HIST/HIG Datateknikk og operativsystem hist hist HIG/HI Å Mikrokontrollere HIÅ Matte 2/diskret matematikk HIG HIÅ/hist hist HIÅ(v ) Objektorientert programmering HIG/HI Å Datakommunikasjon med HIG HIÅ HIST nettverksprogrammering/sikkerh et Fysikk/kjemi HIÅ Hist/HIG HIST Webteknologi HIÅ HIST hist Datamodellering og databaser HIST HIG/HIÅ Systemutvikling 1 HIST HIÅ/HI G Algoritmer og datastrukturer HIST/HI G Statistikk HIÅ/HI G Valgfag Systemtenkning ALL E Bacheloroppgave ALL E

14 Elektro, elkraft S1 S2 S3 S4 S5 S6 Matte 1 Elektriske kretser hist/hig hist/hiå/hig Introduksjon til ingeniørfaget HIÅ/HIST HIG Elektronikk HIÅ HIST/HIG Datateknikk hist/hig hist Mikrokontrollere HIÅ HIG Fysikk/kjemi HIÅ/HIST HIG Matte 2 HIST/HIG HIÅ Reg. Tek. HIST HIÅ/HIG Statistikk/økonomi HIST HIG/HIÅ Elektriske anlegg (valgbart Elektriske maskiner og kraftelektronikk HIST ved G/Å) HIÅ/HIG Kontrollanlegg HIÅ HIST Valgfag Ingeniørfaglig systemtenkning Bacheloroppgave