Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger:"

Transkript

1 Vedlegg 4 Innspill fra Program for allmennfag, Program for bygg og miljø, Program for elektro- og datateknikk, Program for Kjemi og Materialteknikk, Program for maskinteknikk og logistikk, alle ved AFT, Dataingeniørutdanningen ved AITeL, og Studieseksjon for AFT og AITeL i SKB Kommentarer fra ALM/AFT Vi synes planen inneholder mange positive elementer, slik som et generelt innføringsemne. Vi er betenkte over en halvering av fysikk og kjemi. En ingeniør bør ha kunnskap om den vitenskaplige metode og trenes i kritisk tenkning. En stadig skiftende ingeniørolle krever endringskompetanse som bygger på gode kunnskaper om grunnleggende naturvitenskapelige prinsipper. Alternativt kan det presiseres at det ingeniørfaglige innføringsemnet skal inneholde elementer om vitenskapelig metode. En minste emnestørrelse på 10 studiepoeng er akseptabel i de fleste tilfeller, men det kan være ønskelig å åpne for unntak. Vi ser for oss at dette kan gjøre det enklere å for eksempel tilby mer spesialiserte valgemner. Blandingen av statistikk og økonomi synes litt kunstig. For en ingeniør vil det vil være vel så naturlig å anvende statistikk på måletekniske som økonomiske problemer. Vi foreslår derfor: o Et 10 poengs emne med statistikk inkludert bruk av dataverktøy. Dette vil også gi mulighet til å anvende programmeringsverktøy innen statistikken og samtidig gi noe generell datakunnskap. Vi har erfaring med at nye studenter har mye generell datakunnskap, men mangler kunnskap innenfor typiske ingeniørverktøy, som for eksempel regneark. o Et 10 poengs emne med økonomi og markedsføring. Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger: 1. Paragraf 3 læringsutbytte, 3 kapitel: 2 siste setninger justeres til en setning da det er mye gjentakelse. 2. Paragraf 3. Kunnskap/ferdighet: savner en bedre vinkling på at dette er en profesjonsutdanning selv om det nok kan forklares ut fra gitt tekst, ikke tydelig nok! 3. Paragraf 4. Fagplan brukes, hvilken status har ordet emneplan? 4. Paragraf 5a. Minste emnestørrelse 10 stp. Minste emnestørrelse på 10 stp vil medføre sammenslåing av temaer/emner med utydelige overskrifter. Vi vil ha minste emnestørrelse på 5 stp som gir tydelighet i innhold som i dag og en langt mer dynamisk mulighet. 5 stp gir også bedre mulighet for fritak i enkeltemner der det finnes stp valgemner Det er avklart i forskriften (midt på s. 4) at valgemne ikke kan være en del av studieretningsfag/fordypning. I praksis betyr det en reduksjon av tekniske fag på 20 stp i forhold til i dag (det er 10 stp valgemne i dag). Dette er svært alvorlig inngrep i profesjonsutdanningen. I dag. Underviste tekniske emner:180 stp- grunnfag/samf.fag ca 60 stp-valgemner 10 stp bach.oppgaven 20 stp = ca 90 stp til planlagte foreleste tekniske emner Foreslått:

2 Underviste tekniske emner :180 stp- grunnfag/samf.fag ca 60 stp-valgemner 30 stp bach.oppgaven 20 stp = ca 70 stp til planlagte foreleste tekniske emner Det er altså foreslått en reduksjon av foreleste tekniske emner fra ca 90 stp til ca 70 stp, en reduksjon på 22 %. Dette kan ikke aksepteres. Enda verre er at denne reduksjonen stort sett må tas fra studieretningsemnene/fordypningen. Valgemner kan selvsagt være tekniske emner, men dette avhenger av hva som tilbys og man kan ikke bruke emnet til planlagt kvalitet på profesjonsutdanningen. I ytterste fall kan man få en profesjonsutdanning på 150 stp + 30 stp av noe annet. Forslag til endring: Alt 1: Forskiften endres til: 10 stp valgemner Alt 2: 20 av de 30 stp valgemne kan inngå i fordypningen i graden 6. Paragraf 5a: Midt på side 4: Fordypning i graden består av emnegruppe fellesemner, programemner og tekniske spesialemner dvs ikke valgemner. Nederst på side 5: Emnegruppen valgfrie emner er valgte. Studenten kan gjennom disse velge spesialisering, dybde og bredde. Det er motsetning mellom disse? 7. Vedlegg 1 struktur. Valgemner er plassert i 5 semester dvs starten av 3. år. Dersom 30 stp valgemner fortsatt vil foreslås (NB sterke innsigelser), må dette flyttes til 4. semester. Ellers vil man stå igjen med et 3. årskurs hovedsaklig med 30 stp valgemne og 20 stp bach.oppgave (+ 10 stp spesialisering) hvilket betyr at 3. året mister sin fordypningsfunksjon. Normal utreisesemester (internasjonalt) for våre studenter er i dag 4. semester uten særlige problemer da tilbudet på programemnenivå stort sett er tilbudt også der ute. Dersom flyttingen skjer til 5. semester blir det vanskeligere for utreisende student å finne emne da dette ikke bør være på programemnenivå, men over og studenten må da kanskje i større grad ta til takke med andre generelle fyllemner. Valgemnets plassering i 5. semester trenger også fram valg av studieretning inn i 2. året, dvs at studenten er medlem av studieretningen kanskje i 1,5 år, dette gjør at det i vårsemesteret er dobbelt sett studieretningsstudenter (både i 2. og 3. år). Det kan gi en dårligere arbeidssituasjon for studenten da det er umulig å imøtekomme dobbelt sett studieretningsrom. 8. Vårt program har siden ca 1990 hatt emnet styrt praksis i dag 5 stp. Emnet har vært en start av 3. årskurs for 3 av våre studieretninger. Hvert år har studenter (tilsvarende antall bedrifter) vært ute i bedrift i 6 uker heltid ca 1. aug-10. sept med prosjekt. Dette unike opplegget som har relativ stor suksess og spesielt for studenter som ikke har vært i kontakt med byggebransjen tidligere, får med foreslått struktur, minstestørrelse emne, valgemneblokk etc. en meget uviss skjebne. Det er vanskelig å se dette mulig i forslaget med unntak dersom foreslått endring på valgemner ivaretas. Kommentarer fra EDT/AFT 1. Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen og 2. Utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Høringen på dette nivå er positivt for å kunne se på mulighetene og utfordringene som finnes. Nedenfor er det ramset opp en del punkter som har kommet fram gjennom møter med medarbeiderne ved EDT. Kommentarer til punkt 1 Hovedpunkter:

3 Det stilles spørsmål om det er riktig å benytte 10 studiepoeng til emnet Ingeniørfaglig innføringsemne under gruppen fellesemner. Det er ønskelig å kunne ha emner som har 5, 7,5, 10 og 15 studiepoeng, hvor 5 studiepoeng er minste størrelse. Det er nødvendig at matematikk 1 har tema som er tilpasset elektroundervisningen, med blant annet kompleks regning og laplacetransformasjoner. Andre punkter som vil nevnes Valgemnene gir muligheter for spesialisering, dybde og bredde noe som er positivt. Hver studieretning har en pakke med valgemner som studentene kan velge fra og på den måten spisse utdanningen sin, nye muligheter.. Programemner forstås som å eies av programmene og gir dermed større mulighet til integrering Når 5. semester har kun valgemner må det settes krav til studentene at de velger emner som har tilknytting til utdanningen. I 5c Struktur og innhold for studenter med opptak gjennom Y-vei. Det settes betenkeligheter ved at 30 studiepoeng fritas som kompensasjon for realkompetanse. Dette vil redusere det faglige nivået på de studentene som blir uteksaminert. Uklarheter I 2. Formål er uttrykket høyere syklus benyttet. Hva menes med dette? I 2. Formål er det vist til standarder og kriterier og nåværende framtidige krav. Hvor finner man dette? I 3. Krav til læringsutbytte. I avsnitt 1 vises til internasjonale forventninger til ingeniørutdanningen. Hvilke er disse og hvor finner man dette? I 3. Krav til læringsutbytte. I avsnitt 2 benyttes uttrykket helhetlig systemperspektiv. Hva menes med dette? I 3. Krav til læringsutbytte. I avsnitt 2 benyttes uttrykket forretningsfag for ingeniørfaglig anvendelse. Hva er det? I 3. Krav til læringsutbytte. Kunnskap. Her benyttes uttrykket helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Hva ligger i dette? I 5a. Emnegrupper tekniske spesialiseringsemner avsnitt 1. Her benyttes uttrykkerne kjernefag og spesialiseringsfag. Dette skal vel vær kjerneemner og spesialiseringsemner. Ingen kommentarer til punkt 2. Kommentarer fra KMT/AFT I forslaget er det et emne som heter statistikk og økonomi. Vi foreslår at statistikken istedenfor knyttes opp mot et teknisk spesialiseringsemne og at økonomien flyttes til ingeniørfaglig innføringsemne eller ingeniørfaglig systememne. Emnegruppen tekniske spesialiseringsemner vil da øke fra 70 til 80 SP. Vi synes det bør presiseres at minst 20 SP av valgemnene skal være teknisk spesialiseringsemner. Dette sikrer at studenten får en tydelig retning innen ingeniørfaget. Fordi alle emner er på 10 SP vil studentene i praksis måtte ta 5 SP mer matematikk for å kvalifisere seg til opptak på masterstudiet enn kravet fra for eksempel NTNU. Dette synes vi er uheldig. Det står i forslaget at fysikk og kjemi er kjernefag i ingeniørutdanningen. Emnet fysikk og kjemi bør derfor deles med 5 SP på hvert emne for å sikre grunnleggende kunnskap i begge emnene. Det står videre at eksperimentelt

4 arbeid skal være sentralt i emnet. Vi er usikre på om det er fornuftig å fokusere på dette hvis det skal undervise bare 5 SP i hvert emne. Vi synes beskrivelsene av emnene ingeniørfaglig innføringsemne og ingeniørfaglig systememne er for lite konkret. Navnene på emnene er ikke spesielt gode. Vi mener at det bør åpnes opp for at den individuelle delen i bacheloroppgaven kan tas i 5. termin. Dette er enkelt å kombinere med en eventuell utveksling til et annet lærested. Det er ugunstig at emnestørrelsen låses til 10 SP. Dette vil kunne føre til emner med kombinasjoner av temaer som egentlig ikke hører sammen faglig. Kommentarer fra MAL/AFT Vi har diskutert forslag til rammeplan og har følgende kommentarer. Det er vanskelig å vurdere noen av disse punktene da det ikke foreligger noen form for begrunnelse. Paragraf 5a: Minste emnestørrelse 10 stp? Vil medføre sammenslåing av flere emner som ikke naturlig hører sammen. Vi ønsker primært å beholde dagens 5 og 10 stp eller å gå over til 7,5 stp. Det siste vil lette overgangen til og fra NTNU og andre masterutdanninger i betydelig grad både for studenter og institusjoner. Paragraf 5b: Tresemesterordningen TRESS. Denne ordningen er vi uforstående til da det blir et stort press på studentene med kontinuerlig studium uten noen form for ferie. Ressursbruken på lærersiden er stor og kostbar og vanskelig å gjennomføre. Disse studentene bør henvises til å følge vårt halvårige realfagskurs på våren før skoleåret starter. Paragraf 5c: Y- veien Vi er uenig i at studenter med opptakskrav y-vei skal erstatte 10 stp fellesemner og 10 stp tekniske spesialiseringsemner med 20 stp matematikk. Dette er en betydelig reduksjon i de tekniske emnene og vil gi en lavere teknisk spesialisering. Dette strider mot de signaler vi tar imot fra næringsliv. Kommentarer fra dataingeniørutdanningen AITeL I hovedsak er dataingeniørutdanningen ved HiST fornøyd med forskriften. Vi setter spesielt pris på følgende momenter: En større andel av realfagsemnene er satt opp som programemner Det obligatoriske omfanget av fysikk og kjemi til sammen er redusert fra 20 sp til 10 sp, og fordelingen mellom de to kan tilpasses det enkelte studieprogram Femte semester gir nå muligheter for studentene til nasjonal og internasjonal mobilitet, og for institusjonene til å lage spesialiseringspakker som kan tilbys både egne og andres studenter. Vi opplever også økt fokus på skriftlig og muntlig kommunikasjon, både på engelsk og norsk, samt større vekt på tverrfaglighet og samarbeid. Dette er bra. Vi mener at forslaget om ingeniørfaglige innførings- og systememner er godt. Imidlertid er regelen om at det ikke kan gis fritak for disse emnene for streng. Mulige fritaksgrunnlag kan være emner innen alt som i den eksisterende rammeplanen går under betegnelsen samfunnsfag, det vil si økonomi, markedsføring, språk, kommunikasjon, organisasjon, ledelse, administrasjon, entreprenørskap, innovasjon, etikk, jus og miljøspørsmål. Eksempler der fritak kan være aktuelt:

5 Studenter som kommer fra NTNU eller andre universiteter og for øvrig er kvalifisert til å begynne i 2. (eller 3.) året vil nok oppleve innføringsemnet som ute av sammenheng med resten. Det bør være mulig for studenter å reise ut siste semester, ja, kanskje hele siste året. Disse studentene bør få fritak i Ingeniørfaglig systememne uten at institusjonene må planlegge med å legge dette i 4.semester av nevnte grunner. Kommentarer til 5a. Struktur og innhold Vi merker oss avsnittet på side 3 ( 4, tredje avsnitt) som skal muliggjøre fleksibilitet i emnestrukturen: Institusjonene kan slå sammen emner innen en emnegruppe, og fra forskjellige emnegrupper, til større enheter. Institusjonene kan kombinere elementer fra forskjellige emnegrupper til større emner, men da på en slik måte at det samlede omfanget av hvert emne og hver emnegruppe ikke blir endret i forhold til de fastsatte rammene. I praksis blir dette svært vanskelig når omfanget av program- og spesialiseringsemner er låst ned på semesternivå. Begrunnelsen for låsing i det hele tatt må være mobilitet. Erfaring viser at det er liten mobilitet midt i studieåret, spesielt 2.året, der det nok er mest ønskelig med en oppmykning. Vi ber om at plassering av emner knyttes til studieår og ikke til det enkelte semester. Vi finner det svært lite fleksibelt at nedre størrelse på emner er satt til 10 sp. Det vil helt sikkert medføre mange kunstige emner rundt om på institusjonene, der man er tvunget til å sette sammen fagområder som ikke har naturlige tilknytningspunkter. Det ideelle er at faglige og pedagogiske hensyn styrer emnestørrelsen. Av emne A trenger kanskje studenter 8 sp, av emne B er det kanskje nok med 4 sp, mens emne C vurderes til å ha et omfang på 12 sp. Dersom det av andre grunner enn faglige og pedagogiske hensyn er ønskelig med en nedre grense på emnestørrelsen, bør den settes til 5 sp. For ikke å få altfor mange småemner kan en eventuelt sette begrensninger på totalt antall emner pr. semester. Kommentarer fra SKB Søkere med bestått toårig teknisk fagskole er i forslaget til opptaksforskrift ikke kvalifisert til inntak, uten individuell vurdering. Fagskoleutdanning er for søkere med en yrkeskompetanse, og det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev minst 5 års relevant praksis uten fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i grunnkurs (VG1) og videregående kurs 1 (VG2) i yrkesfaglige studieretninger I det nye forslaget til rammeplan kan søkere via y-veien nå få tittelen bachelor i ingeniørfag etter 3 års studier. Disse søkerne har kun fagbrev/ svennebrev, men er både kvalifisert og - de får fritak for 30 studiepoeng på ingeniørutdanningen på grunn av fagbrevet. Det er da fullstendig urimelig at søkere som (hovedsakelig) også har fagbrev/ svennebrev, og i tillegg har to års utdanning fra teknisk fagskole da ikke skal være kvalifisert for opptak til 3-årig ingeniørutdanning!!! Søkere fra teknisk fagskole har tidligere vært kvalifisert til 2-årig ingeniørutdanning og gått ut derfra med samme kompetanse som en 3-årig ingeniør (men kun med 120 studiepoeng).

6 HiST foreslår derfor at det i forskrift av 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning gjøres følgende endring (endring i linje om teknisk fagskole): 4-4 fjerde strekpunkt skal lyde - 3-årig ingeniørutdanning Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 Søkere med 2-årig teknisk fagskole fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene som er fastsatt her. Søkere med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene som er fastsatt her. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene som er fastsatt her. For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til treterminordning, og for søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning med grunnlag i fagbrev/ svennebrev, jf. 3-3, gjelder ikke det spesielle opptakskravet ovenfor.

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

3. Krav til læringsutbytte

3. Krav til læringsutbytte Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

SAKSLISTE MED DOKUMENTOVERSIKT OG FORSLAG TIL VEDTAK

SAKSLISTE MED DOKUMENTOVERSIKT OG FORSLAG TIL VEDTAK SAKSLISTE MED DOKUMENTOVERSIKT OG FORSLAG TIL VEDTAK Sak 25/10 Høring om rammeplan Dokumenter: Høring om rammeplan, saksnotat Vedlegg 1: Høringsbrev fra KD av 23.7.2010 Vedlegg 2: Utkast til forskrift

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:52 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETROL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Programplan... 1 for studieprogram data... 1 Studieår... 1

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM Ledermøte, referat Møtedato:

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM Ledermøte, referat Møtedato: HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM Ledermøte, referat Møtedato: Til stede: Atle, Hallstein, Ketil, Kari, Margaret, Tomas, Rolf Edvard og Sissel 9/9-2010 Kl: 0830-1110 Til stede

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Fagmøte. Utviklingstrekk i rekruttering til. Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen. uhr@uhr.no www.uhr.no

Fagmøte. Utviklingstrekk i rekruttering til. Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen. uhr@uhr.no www.uhr.no Fagmøte Alternative opptaksveier Utviklingstrekk i rekruttering til ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt

Detaljer

HØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no

HØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØGSKOLEN I GJØVIK Vår dato 01.11.10 Deres dato Vår referanse Deres referanse Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad, gunn.rognstad@hig.no Rådgiver Tonje Strøm Trønnes, tonje.troennes@hig.no Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi Fører til

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi Fører til

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Y-veien ved HiT. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag

Y-veien ved HiT. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag Y-veien ved HiT av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag Idé Redusere et 4-årig studium (1 års forkurs + 3 år bachelor) til spesialtilpasset 3 år bachelor uten å redusere det

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: TOM 1. november 2010 Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning 1 Kunnskapsdepartementet Universitets- og høgskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Saksbehandler Dato 201003848-/JMB HiVe 2008/645 Anne Kari Botnmark 21.10.2010 Utkast til forskrift

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon

Detaljer

Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: 2010/1036 Dato: 31.10.2010

Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: 2010/1036 Dato: 31.10.2010 Høgskolen i Telemark Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: 2010/1036 Dato: 31.10.2010 Høgskolen i Telemark - Svar på høring om forslag til ny forskrift om

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Introduksjon: Overordnet mål for treårig bachelor

Detaljer

Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig

Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi Fører

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet for

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Studiekatalog ved HLT Versjon 9. mars 2016

Studiekatalog ved HLT Versjon 9. mars 2016 Studieprogram Studieplan bachelor i teologi og ledelse HLT tilbyr bachelor i teologi og ledelse. Studieprogrammet er på 180 studiepoeng/ects og består av følgende moduler: 1. år Grunnstudium Grunnstudium

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Introduksjon: Overordnet mål for

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F / Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F / Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen: Gjeldende fom. sommeren 2014 3-SEMESTERSORDNINGEN 3-semestersordningen (også kalt TRESS) er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Introduksjon:

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Høringsuttalelse - forskrift om ny rammeplan for ingeniørutdanning

Høringsuttalelse - forskrift om ny rammeplan for ingeniørutdanning Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo Telefon 21 02 34 00 Telefaks 21 02 34 01 Besøksadresse Tollbugata 35 Kontingentkonto 8380 08 68621 Bankkonto annet 8380 08 68605

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for konstruksjonsteknikk

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for konstruksjonsteknikk

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag Heltid/deltid:

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Offshoreteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Offshoreteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Studieprogram M-OFFSH5, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:20 Offshoreteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Forkurset hva er det formelt?

Forkurset hva er det formelt? Forkurset hva er det formelt? Ikke under UH-loven Ikke under opplæringsloven (Ikke under fagskoleloven eller voksenopplæringsloven) Ingen egen forskrift fastsatt av departementet. Nevnt i opptaksforskriften

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Studieprogram M-INFTE5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av:

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

Offentlig saksbehandling Modul 1: Prosjektadministrasjon og prosjektledelse (10 stp)

Offentlig saksbehandling Modul 1: Prosjektadministrasjon og prosjektledelse (10 stp) Kommunal Kompetanse inviterer til studiet Offentlig saksbehandling Modul 1: Prosjektadministrasjon og prosjektledelse (10 stp) Har du en viss erfaring fra offentlig saksbehandling? Ønsker du kompetanseheving

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk

Detaljer

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Bachelor i Ingeniørfag Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Utarbeidet av: Bjørn Godager INSTITUTT FOR INGENIØR- OG Utgave 26.03.07 ALLMENNFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2. STUDIETS FAGLIGE GRUNNLAG OG IDÉGRUNNLAG...

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:53 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag

Detaljer

DEL 1 Høringsuttalelse fra Høgskolen i Oslo til utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

DEL 1 Høringsuttalelse fra Høgskolen i Oslo til utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene C,, høgskolen i oslo www.o.no hi Kunnskapsdepartementet Ref: Universitets- og høyskoleavdelingen 201003848-/JMB Postboks 81 19 Dep 0032 OSLO Vår ref: 10/2326-008 Saksbeh.: Anne Løken 2245 3002 Dato: 1.

Detaljer

Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Anbefalte endringer av Forskriften ( & Retningslinjene)

Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Anbefalte endringer av Forskriften ( & Retningslinjene) Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Anbefalte endringer av Forskriften ( & Retningslinjene) A) Innledning Bakgrunn KD fastsatte ny Forskrift om Rammeplan for Ingeniørutdanning

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. 300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Studieprogram M-INFTE5, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:09 Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning

Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning 12/05 2017 Trondheim Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Prof. Dr.Techn. Mads Nygård 1 Leder av UHR-MNTs Evalueringsarbeid Bakgrunn KD fastsatte ny Forskrift om Rammeplan for

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 21 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.

Detaljer

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Det femårige masterstudiet

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU).

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU). SIDE 504 FORSKRIFT OM OPPTAK FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU). Fastsatt av styret ved NTNU 7. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.

Detaljer

Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) i utkast til rammeplan

Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) i utkast til rammeplan Deres dato: 23.07.2010 Deres referanse: 201003848-/JMB Vår dato: 29.10.2010 Vår referanse: 2010/535 Vår saksbehandler: Anne Fængsrud Anne.Fengsrud@hive.no Svar på Høring - utkast til forskrift om rammeplan

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-KJEMIL, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:50 Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2016 HØST, versjon 05.feb.2016 03:02:16 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-BYGG, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid

Detaljer