Integrere beregninger på datamaskin gjennom hele bachelor-studiet? UiO er ledende

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Integrere beregninger på datamaskin gjennom hele bachelor-studiet? UiO er ledende"

Transkript

1 Integrere beregninger på datamaskin gjennom hele bachelor-studiet? UiO er ledende

2 Mange realistiske spørsmål kan vi ikke svare på uten å bruke beregninger: Hva vil havnivået være om 30 år? Hvordan kan jeg vite effekten av reklamen jeg har på Google? Hvilken rute bør en hjemmesykepleier følge for å rekke flest mulig besøk i løpet av en arbeidsdag? Hvordan skal mitt nye hjemmekinoanlegget innstilles for at lyden i min stue skal bli best mulig? Hvordan bør en finansinstitusjon plassere sin kapital for å minimere sin risiko, men samtidig ha gode muligheter for stabil avkastning?

3 Fra første dag får studenter innblikk i hva som skjer på forskningsfronten Ved UiO tar nå begynnerstudentene i bruk beregninger på datamaskin. Andre universiteter venter med å introdusere numeriske metoder til en langt senere del av studiet. Gjennom prosjektetet Computing in Science Education (CSE) lærer studentene å løse matematiske problemer ved hjelp av datamaskin fra starten av bachelorstudiet i matematikktunge realfag. Ved hjelp av beregninger kan studentene løse realistiske problemstillinger hvor de også kan eksperimentere med den virkeligheten de er opptatt av. Slik blir studiet levende og relevant fra første dag og de unngår en lang teoretisk periode i startfasen som gjør at mange mister motivasjonen.

4 Hvorfor beregninger? Et grunnleggende fellestrekk ved naturvitenskap og ingeniørfag er at sammenhenger kan beskrives i et matematisk språk. Utviklingen av datamaskiner og programvare har de siste tiårene gjort matematisk problemløsning på datamaskiner beregninger svært tilgjengelig. Dette har endret fagene og deres anvendelser, og gjort at beregninger har blitt en integrert og sentral del av forskning og utvikling, samt et grunnleggende verktøy i næringsliv og industri. Dette er i liten grad reflektert i elementærutdanningen ved de fleste universiteter og høgskoler. Tradisjonelt har studentene blitt presentert for et begrenset spekter av realistiske problemstillinger tidlig i studiet av den enkle grunn at de ikke har hatt tilgang på matematiske metoder for å løse slike problemer. Når beregninger integreres i utdanningen allerede fra første semester, gjør dette det mulig for studentene å studere realistiske problemstillinger gjennom hele utdanningen.

5 Eksempler på gevinster av nytt opplegg Tidlig erfaring med beregningsmetoder. Studentene skjønner relevansen av metodene i arbeidslivet. Veien fra metodefag til realistiske anvendelser blir kortere. Økt beregningskompetanse gjør det mulig å inkludere eksempler der den fullstendige teorien først kommer senere. Ideen bak en numerisk løsningsmetode er ofte enkel og intuitiv og kan ha en fysisk tolkning når den anvendes på et fysisk problem. Ved at beregningsmetoder integreres i de fleste fag gjennom hele studiet, blir dette operasjonell kunnskap som kan utnyttes i arbeid med mange typer av problemstillinger.

6 Beregningsmetodene kan tilpasses ulike fag Beregninger er først og fremst knyttet til naturvitenskap og ingeniørfag. Men de kan også anvendes innen samfunnsfagene. Eksempler er markedsføring, forskning om sosiale nettverk eller innenfor miljøregnskap. Bør en entreprenør inngå en avtale med pukkverk A eller pukkverk B i forbindelse med en større veiutbygging, når miljøhensyn tillegges størst vekt? Kan man benytte informasjon fra e-postsystemet til et firma og dermed identifisere og kategorisere bedriftskulturen ved hjelp av kvantitative analysemetoder? I fag som statistikk, de matematiske delene av informatikk, fysikkfagene og teoretisk kjemi er matematikk og matematisk modellering, og dermed beregninger, et svært sentralt verktøy. De mindre matematiske realfagene omfatter geografi, geologi, biologi og deler av kjemi og farmasi. I den tradisjonelle utøvelsen av disse fagene er matematisk modellering langt mindre utbredt enn i de matematikktunge fagene. Men dette endrer seg raskt i takt med suksessen som modellering har hatt i andre fag. Derfor er det viktig å gi også disse studentene en relevant utdanning i beregningsorientert modellering.

7 Målene for reformen Ved å innføre et helhetlig beregningsperspektiv i utdanningen skal studentene få kunnskap om relevante beregningsmetoder, deres egenskaper og begrensninger og deres anvendelser i ulike fag. Derfor er det viktig at beregningsperspektivet kommer inn som et faglig grunnlag, helst i første semester. Et annet mål er at studentene selv skal programmere sentrale metoder. Det å eksperimentere med programmer som andre har skrevet har også sin plass, men blir lett passiviserende og lite motiverende. De numeriske løsningsmetodene bør dessuten knyttes til teorien som undervises i de første matematikkemnene og brukes til å løse realistiske problemer i relevante anvendte fag som tas parallelt.

8 Kontaktopplysninger Knut Mørken, professor, Institutt for informatikk/center for mathematics for applications, Øyvind Ryan, forsker, Matematisk Institutt, Hanne Sølna, seksjonssjef, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet,

Senter for Fremragende Utdanning i grunnleggende realfagsutdanning

Senter for Fremragende Utdanning i grunnleggende realfagsutdanning Senter for Fremragende Utdanning i grunnleggende realfagsutdanning Knut Mørken 1,2, Morten Hjorth-Jensen 3,2, Hans Petter Langtangen 5,1 og Anders Malthe-Sørenssen 3,4 1 Institutt for Informatikk, Universitetet

Detaljer

Status for CSE-prosjektet

Status for CSE-prosjektet Status for CSE-prosjektet CSE = Computing in Science Education Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo Nasjonalt forum for realfag Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Beregningsperspektiv i ingeniørutdanningen? Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo

Beregningsperspektiv i ingeniørutdanningen? Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo Beregningsperspektiv i ingeniørutdanningen? Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo Fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag, NTNU, 25/10-2011

Detaljer

Beregninger i ingeniørutdanningen

Beregninger i ingeniørutdanningen Beregninger i ingeniørutdanningen John Haugan, Høyskolen i Oslo og Akershus Knut Mørken, Universitetet i Oslo Dette notatet oppsummerer Knuts innlegg om hva vi mener med beregninger og Johns innlegg om

Detaljer

Computers in Science Education. Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo

Computers in Science Education. Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo Computers in Science Education Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo Viktige bidrag Morten Hjorth-Jensen, fysikk Hans Petter Langtangen, informatikk

Detaljer

Fagmøte i kjemi 7/11-2011

Fagmøte i kjemi 7/11-2011 Fagmøte i kjemi 7/11-2011 7. november 2011 Computing in Science Education CSE vil bidra til at laveregradsstudenter lettere kan bruke kombinasjonen av programmering og matematikk. Denne ideen har vært

Detaljer

Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk

Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk og teknologi (MIT) Tabell 1 Revidert versjon av Matematikk, informatikk og teknologi Programnavn: Vertsinstitutt: Navn

Detaljer

Emnebeskrivelse og emneinnhold

Emnebeskrivelse og emneinnhold Emnebeskrivelse og emneinnhold Knut STUT 11. mars 2016 MAT-INF1100 Kort om emnet Naturlige tall, induksjon og løkker, reelle tall, representasjon av tall i datamaskiner, numerisk og analytisk løsning av

Detaljer

Høstseminar, Terminus Hvem er studentene våre? Hvodan finner vi dem, og hvordan beholder vi dem?

Høstseminar, Terminus Hvem er studentene våre? Hvodan finner vi dem, og hvordan beholder vi dem? Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Høstseminar, Terminus 2014 Hvem er studentene våre? Hvodan finner vi dem, og hvordan beholder vi dem? Prodekan Harald Walderhaug Studiesjef Eli Høye Grunnlagsmateriale:

Detaljer

Fra CSE til InterAct: USITs rolle?

Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Knut Mørken! Matematisk institutt Det matematisk naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo USIT 7. november 2013 Fra Computing in Science Education til generell

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken

Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken 1. Før læringsutbyttebeskrivelsene står det noen setninger

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 22/14 Møtedato: 13.10.14 Notatdato: 29.09.14 Saksbehandler: A. L. S. Hansen

Detaljer

Velkommen til BIOS1100

Velkommen til BIOS1100 Velkommen til BIOS1100 Innføring i beregningsmodeller for biovitenskap 21. August 2017 Lex Nederbragt https://www.youtube.com/watch?v=nerytl8o- 0Y Aftenposten 16. august 2017 Software Carpentry

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Beregningsperspektivet for datastudenter

Beregningsperspektivet for datastudenter Beregningsperspektivet for datastudenter Fra et forsøk ved HiB Jon Eivind Vatne Høgskolen i Bergen 27. oktober 2011 TOD065 - Diskret matematisk programmering Et førstesemestersemne på 5 stp. Obligatorisk

Detaljer

En ny verden: Datamaskinen, beregninger og realfagsundervisning

En ny verden: Datamaskinen, beregninger og realfagsundervisning 36 Uniped, årgang 28, 3/2005, side 36-43 En ny verden: Datamaskinen, beregninger og realfagsundervisning Av Njål Foldnes, Knut Mørken og Arnt Inge Vistnes Njål Foldnes Dr. scient., Centre of Mathematics

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Integrert profesjonell kompetanse

Integrert profesjonell kompetanse Integrert profesjonell kompetanse Rapport fra arbeidsgruppe ved Knut Mørken MN-utdanningsseminar Soria Moria, 7. 8. mai 2015 Utdanningsmodell Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

Vitnemål og kompetansebevis

Vitnemål og kompetansebevis Vitnemål og kompetansebevis Vitnemål får du etter tre år med VGS. Alle fag må være fullført og bestått. Kompetansebevis får du hvis du har IV eller karakteren 1 i ett eller flere fag, eller mangler fag.

Detaljer

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, 4. 5. okt 2011 1 / 23 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23 Kjennetegn og

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist

biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist NO EN Grunnstudium Mangler du de nødvendige realfagene for å begynne på naturvitenskapelige studier? Grunnstudium er en innfallsport for videre studier, enten du mangler realfag eller du ikke har bestemt

Detaljer

Anvendt matematikk. - Hvordan brukes realfag i det virkelige liv? Vegard Vinje Simula Research Laboratory

Anvendt matematikk. - Hvordan brukes realfag i det virkelige liv? Vegard Vinje Simula Research Laboratory Anvendt matematikk - Hvordan brukes realfag i det virkelige liv? Vegard Vinje Simula Research Laboratory Kort om meg MSc. Anvendt matematikk og mekanikk (UiO) PhD-student ved Simula Research Laboratory

Detaljer

Fra program til emner

Fra program til emner Fra program til emner Knut Mørken Seminar for emne- og semesterkomiteer 29. mars 2016 Utfordringer Testing av undervisningsformer i hytt og Ikke oppdatert undervisningsmateriell pine? Sammenheng mellom

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100

VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100 VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100 1 Foreleser Knut Mørken, Institutt for informatikk Kontor nr. 155 i Forskningsparken I (flytter snart til 10. etg. i Abels hus) Email: knutm@ifi.uio.no Arbeider med numerisk

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-INF1105. Knut Mørken Rom Ø368, Fysikkbygget

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-INF1105. Knut Mørken Rom Ø368, Fysikkbygget VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-INF1105 Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom Ø368, Fysikkbygget Lærere Knut Mørken og Martin Reimers, Matematisk institutt Arbeider med beregningsorientert matematikk. En anvendelse

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Matematisk institutt Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

MEDIER OG KOMMUNIKASJON

MEDIER OG KOMMUNIKASJON Hvilke positive forandringer ser vi i endringen til studieforberedende? - Fagene (fellesfagene og programfagene) er jevnere fordelt over tre år. - Vi unngår det teoritunge Vg3-året som medier og kommunikasjon

Detaljer

En ny interaktiv realfagsundervisning med bruk av ekte målinger

En ny interaktiv realfagsundervisning med bruk av ekte målinger Morven Muilwijk Masterstudent fysisk oseanografi morven.muilwijk@student.uib.no Helge Drange Professor fysisk oseanografi Elisabeth Engum Lektor Amalie Skram VGS Elisabeth.Engum@hfk.no En ny interaktiv

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 Foreleser Knut Mørken, Institutt for informatikk, CMA Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider med numerisk analyse og representasjon av geometri.

Detaljer

matematikk? Arne B. Sletsjøe Gyldendal 04.11.2010 Universitetet i Oslo Trenger man digitale verktøy for å lære matematikk? A.B.

matematikk? Arne B. Sletsjøe Gyldendal 04.11.2010 Universitetet i Oslo Trenger man digitale verktøy for å lære matematikk? A.B. Trenger man Det er mange mulige forklaringer på hvorfor begynnerstudentene på universiteter og høgskoler har dårligere basisferdigheter i matematikk nå enn tidligere. Vi ser på denne problemstillingen

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Påmelding til undervisning for nye studenter høsten 2014 IGANG. Frist: 26.

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Påmelding til undervisning for nye studenter høsten 2014 IGANG. Frist: 26. UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Påmelding til undervisning for nye studenter høsten 2014 IGANG Frist: 26. juli IGANG-påmeldingen gjelder for studenter som har fått tilbud

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". MATEMATIKK

Detaljer

Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Grunnprinsipper for rekruttering til bachelorutdanningene ved Det matematisknaturvitenskapelige

Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Grunnprinsipper for rekruttering til bachelorutdanningene ved Det matematisknaturvitenskapelige Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Grunnprinsipper for rekruttering til bachelorutdanningene ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen En god handlingsplan forutsetter en

Detaljer

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 Grunnleggende prinsipper 1. Baklengsdesign Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt På fakultetet, instituttene, programmene,

Detaljer

Kunnskapsinnhold i praktiske undervisningsprosjekter. Berit Bungum Skolelaboratoriet NTNU

Kunnskapsinnhold i praktiske undervisningsprosjekter. Berit Bungum Skolelaboratoriet NTNU Kunnskapsinnhold i praktiske undervisningsprosjekter Berit Bungum Skolelaboratoriet NTNU Hva slags kunnskap er involvert i praktiske teknologiprosjekter? Vindturbin med generator «Det er jo veldig mye

Detaljer

Forholdet mellom bachelor- og masterutdanning

Forholdet mellom bachelor- og masterutdanning Forholdet mellom bachelor- og masterutdanning Knut Studieutvalget 18. januar 2017 Utfordringer Hva skal studentene kunne etter et masterstudium? Hva skal studentene kunne etter et bachelorstudium? Hva

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet

Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet kultur for læring Fakultetsledelsen, instituttledere og utdanningsledere MN- fakultetet står foran en grunnleggende fornyelse av sine studieprogrammer.

Detaljer

Beregningsorientert utdanning. En veileder for universiteter og høgskoler i Norge

Beregningsorientert utdanning. En veileder for universiteter og høgskoler i Norge Beregningsorientert utdanning En veileder for universiteter og høgskoler i Norge Innhold 1 Bakgrunn 5 1.1 Arbeidsgruppens oppnevning, mandat og arbeid 5 1.2 Annet pågående arbeid 7 1.3 Videre arbeid for

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Bachelor i matematiske fag

Bachelor i matematiske fag Bachelor i matematiske fag Bachelorprogrammet i matematiske fag er en 3-årig utdanning med 180 studiepoeng. Målgruppen for programmet er studenter med allmenn interesse for matematikk, statistikk, fysikk

Detaljer

Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre

Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Generelt Fakultetet har i 2015 en liten reduksjon i søkertallet på 3 %. Fortsatt er imidlertid det samlede søkertall på

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk

Detaljer

PIL-prosjektet Utvikling og forskning

PIL-prosjektet Utvikling og forskning 1 2 PIL-prosjektet Utvikling og forskning Karin Ingimundar, Blussuvoll skole, PLU Kjersti Wæge, PLU 2 3 Praksis som integrerende element i lærerutdanningen (PIL) 3 3 Praksis som integrerende element i

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". Det

Detaljer

Computers in Technology Education

Computers in Technology Education Computers in Technology Education Beregningsorientert matematikk ved Høgskolen i Oslo Skisse til samlet innhold i MAT1 og MAT2 JOHN HAUGAN Både NTNU og UiO har en god del repetisjon av videregående skoles

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer med

Detaljer

Det juridiske fakultet Antall. Antall Navn. 2009/10 møtt 2007

Det juridiske fakultet Antall. Antall Navn. 2009/10 møtt 2007 Det juridiske fakultet Rettsvitenskap, integrert master 100 127 134 127 Master of Laws in Law of the Sea 10 5 10 Det kunstfaglige fakultet Faglærerutdanning i musikk, bachelor Ikke satt 11 9 8 Fagstudium

Detaljer

UiB hva er det? By-universitet. Seks fakultet Kantine, lesesaler, forelesningssaler, pc-saler, bibliotek. Internasjonalt universitet

UiB hva er det? By-universitet. Seks fakultet Kantine, lesesaler, forelesningssaler, pc-saler, bibliotek. Internasjonalt universitet UiB hva er det? By-universitet Universitetsområdet i Bergen sentrum Seks fakultet Kantine, lesesaler, forelesningssaler, pc-saler, bibliotek Internasjonalt universitet Studenter fra 70 land 400 samarbeidsuniversitet

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Med en mastergrad

Detaljer

STK1100 våren Generell introduksjon. Omhandler delvis stoffet i avsnitt 1.1 i læreboka (resten av kapittel 1 blir gjennomgått ved behov)

STK1100 våren Generell introduksjon. Omhandler delvis stoffet i avsnitt 1.1 i læreboka (resten av kapittel 1 blir gjennomgått ved behov) STK1100 våren 2017 Generell introduksjon Omhandler delvis stoffet i avsnitt 1.1 i læreboka (resten av kapittel 1 blir gjennomgått ved behov) Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 «Overalt»

Detaljer

Matematikk - veilednings- og støttemateriell

Matematikk - veilednings- og støttemateriell Matematikk - veilednings- og Veilednings-/ Veiledning til læreplanene i matematikk fellesfag Veiledning 16.08. 21.08. 0,- Lærer på videregående Veiledningen gir praktiske eksempler på hvordan lærer kan

Detaljer

Overordnet beskrivelse av programmet i Matematikk

Overordnet beskrivelse av programmet i Matematikk Overordnet beskrivelse av programmet i Matematikk Masterprogrammet i Matematikk bygger på læringsutbyttet fra bachelorstudiene i Matematikk, informatikk og teknologi og Matematikk og økonomi. Masterstudiet

Detaljer

Flerfaglighet og spesialisering: kan det kombineres?

Flerfaglighet og spesialisering: kan det kombineres? Flerfaglighet og spesialisering: kan det kombineres? Jahn Petter Johnsen Innlegg holdt på seminar om revisjon av fiskerikandidatstudiet 6. og 7. september 2010. Grand Hotell Tromsø. Flerfaglighet og tverrfaglighet

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGIFORMIDLING (Foreløpig vedtak om grad: Master med lektorkompetanse)

MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGIFORMIDLING (Foreløpig vedtak om grad: Master med lektorkompetanse) 284 MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGIFORMIDLING (Foreløpig vedtak om grad: Master med lektorkompetanse) Studiet er en nyskapning som NTNU med sin unike fagsammensetning er i stand til å tilby. Valgmulighetene

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Studiehåndbok. Bachelor- og masterprogram i realfag. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Studiehåndbok. Bachelor- og masterprogram i realfag. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Realfag passer for mange, mange fler!

Realfag passer for mange, mange fler! MNT-konferansen: 12.- 13. mars 2013 Rica Nidelven Hotell, Trondheim Realfag passer for mange, mange fler! Norge trenger mange flere realister og ingeniører, men er i en situasjon hvor de unge velger vekk

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Vilje-con-valg: EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Ellen K. Henriksen, Fysisk institutt, UiO TIMSS-seminar, høsten 2010 TIMSS forteller oss om hva elevene kan. Men hva VIL de? Hvordan kan vi øke kvantitet

Detaljer

Til Studiestyret ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet. Rapport fra. Arbeidsgruppen for brukertilpasset tilbud i matematikk, 12.

Til Studiestyret ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet. Rapport fra. Arbeidsgruppen for brukertilpasset tilbud i matematikk, 12. Til Studiestyret ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet Rapport fra Arbeidsgruppen for brukertilpasset tilbud i matematikk, 12. januar 2012 Oppsummering og anbefalinger Arbeidsgruppens vurderinger

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag Heltid/deltid:

Detaljer

Undervisningsreformen 2016. Allmøte 5.2.2015

Undervisningsreformen 2016. Allmøte 5.2.2015 Undervisningsreformen 2016 Allmøte 5.2.2015 Program 14.15 Velkommen (Knut L) 14.20 Hva skal være Ifis visjon? (Knut L) 14.30 Hva har skjedd og hva vil skje videre? (Dag L) 14.45 Hva er gode læringsmål?

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Vedlegg 1: Studieprogramtabell med opptaksrammer og måltall for studieåret 2013/2014

Vedlegg 1: Studieprogramtabell med opptaksrammer og måltall for studieåret 2013/2014 Vedlegg 1: Studieprogramtabell med opptaksrammer og måltall for studieåret Forklaring til studieprogramtabellen Felt Forklaring semesterregistrerte Totalt antall semesterregistrerte med aktiv studentstatus

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Institutt for informatikk Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Institutt for informatikk Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Undervisningsutvalget Dato: 7. desember 2015 Referat fra møte 1 i Undervisningsutvalget 26. mars 2015. Tilstede: Stian Løvold, Dag

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Forelesere Knut Mørken og Martin Reimers, Matematisk institutt, 10. etg i Niels Henrik Abels hus Arbeider med

Detaljer

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt 13. mai 2014 å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare løsningsmetoder - gjennomføre å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt tolke resultater kunne gå tilbake og gjøre nye

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Professoropprykk, vårmøte NFmR ved UiA

Professoropprykk, vårmøte NFmR ved UiA KB1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiB Professoropprykk, vårmøte NFmR ved UiA 15 mai 2014 Bjørn Åge Tømmerås Lysbilde 1 KB1 Burde hatt bilde av IFT

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100

VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100 VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100 1 Forelesere Geir Pedersen, Matematisk institutt, avd. for mekanikk Rom nr. 918 i Niels Henrik Abels hus E-post: geirkp@math.uio.no Arbeider med havbølger og numerisk analyse

Detaljer

Vi som skal undervise. MAT1030 Diskret matematikk. Hva er diskret matematikk? Hva er innholdet i MAT1030?

Vi som skal undervise. MAT1030 Diskret matematikk. Hva er diskret matematikk? Hva er innholdet i MAT1030? Vi som skal undervise MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 1: Algoritmer, pseudokoder og kontrollstrukturer Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 14. januar 2008 Dag Normann Roger Antonsen

Detaljer