Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Transkript

1 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Til Medlemmer av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Observatører i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Kopi til Varamedlemmer i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning UHRs sekretariat NB: Møtet var delvis felles med NFmR og saker som var felles fremgår i kursiv i sakslisten. Referat fra UHRs Nasjonalt råd for teknologisk utdanning mai 2013 (NRT-møte 1/13) Tid: Fra kl tirsdag 14. mai til kl onsdag 15. mai 2013 Sted: Ordresalen, Krigsskolen, Tollbodgaten 10, 0152 Oslo NRT-sak 1/13 NRT-sak 2/13 NRT-sak 3/13 Saksliste Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra NRT-møte 2/12 ( oktober 2012 i Ålesund, HiÅ) Samfunnssikkerhet, realfag og teknologi Hvor sårbare er vi? Innledninger ved: Kjetil Nilsen, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet Morten Dæhlen, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Olav Lysne, Simula Research Laboratory Morten Irgens, Høgskolen i Gjøvik I en debatt etter innledningene er politikere utfordret til å delta: Tord Lien, andre nestleder Stortingets KUF-komite, Frp Anne Tingelstad Wøien, medlem av Stortingets KUF-komite, Sp Henning Warloe, medlem av Stortingets KUF-komite, H Tor Bremer, medlem av Stortingets KUF-komite, Ap NRT-sak 4/13 NRT-sak 5/13 NRT-sak 6/13 Debattleder og leder av seminaret: Nina Kristiansen, redaktør, forskning.no Bedrifters behov for teknologikompetanse/utvikling fremover. Silvija Seres, TechnoRocks Tilstandsrapport MNT Steinar Johannessen, Kunnskapsdepartemetet Forskningsmeldingen og MNT-feltet Hanne Monclair, Kunnskapsdepartementet

2 NRT-sak 7/13 NRT-sak 8/13 NRT-sak 9/13 NRT-sak 10/13 NRT-sak 11/13 NRT-sak 12/13 NRT-sak 13/13 NRT-sak 14/13 NRT-sak 15/13 NRT-sak 16/13 NRT-sak 17/13 NRT-sak 18/13 NRT-sak 19/13 NRT-sak 20/13 NRT-sak 21/13 Ny tilsynsmodell og arbeidet med utdanningskvalitet Terje Mørland, NOKUT Prosjektene: MNT-SAK og Gjennomstrømming Bjørn Hafskjold og Mette Mo Jakobsen Hva betyr dagenes innlegg for MNT-feltet? Åpen diskusjon Diskusjon vil bli ledet av Mads Nygård og Morten Hald Overgang til master Legges frem av medlemmer i arbeidsgruppen SAK-rapportering til Kunnskapsdepartementet Mette Mo Jakobsen NRTs strategiske arbeid og viktige konklusjoner fra gruppediskusjonene Debatten ledes av Mads Nygård Valg av valgkomité Mette Mo Jakobsen Suppleringsvalg til AU Mads Nygård Rapportering fra Arbeidsutvalget Orientering om arbeidet med de alternative opptaksveiene Legges frem av medlemmer i gruppene Siste nytt fra studentene Studentrepresentantene Siste nytt fra RENATE-senteret Borghild Lundeby Siste nytt fra Forskningsrådet Harald H. Simonsen Siste nytt fra Kunnskapsdepartementet Lene Oftedal Eventuelt 2

3 1/13 Godkjenning av innkalling og saksliste Rådets medlemmer, varamedlemmer og observatører ble varslet om møtet på forrige rådsmøte, NRT-2/12. Påminnelse med overordnet program ble sendt på e-post 23. mars og 3. april 2013, med lenke til påmelding, og påmeldingsfrist 9. april. Innkallingen og sakspapirene ble lagt ut på UHRs hjemmeside og måtte lastes ned av hver enkelt. Alle rådsmedlemmer, varamedlemmer og observatører fikk tilgang til dokumentene ved bruk av brukernavn og passord oppgitt i utsendt e-post. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner innkalling og saksliste. 2/13 Referat fra NRT-møte 2/12 ( oktober 2012, Ålesund) Utkast til referat fra NRT-møte 2/12 ble sendt ut for kommentar 19. november 2012, med svarfrist 3. desember Innkommende merknader er innarbeidet og referatet er dermed godkjent. Referatet er lagt ut på UHRs hjemmesider: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar til etterretning at referatet fra møte nr. 2/12 er godkjent og lagt ut på hjemmesidene. 3/13 Seminar i samarbeid med NFmR: Samfunnssikkerhet, realfag og teknologi Hvor sårbare er vi? Mennesker lager teknologi og teknologi endrer verden. I stadig økende fart utvikler verden seg - hvis man ikke er i forkant av utviklingen er det lett å bli forbigått. Hverdagen til både hvert enkelt menneske og hele samfunnet har høyteknologi i grunnpilarene. Selvangivelsen på internett; digitalt nødnett for redningsetatene; hacking-angrep på elektrisitetsnettet eller en tekstmelding fra barnehagen til mobiltelefonen i lomma når ungen er syk. Vi er avhengige av teknologi - og med avhengighet følger sårbarhet. Hvor sårbare er vi og hva risikerer vi? Matematiske, real- og teknologifag er avgjørende for samfunnssikkerheten - samfunnets evne til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. (Se definisjon Samfunnssikkerhet Dagens utfordringer i samfunnet har medført økt behov for å få synliggjort at utdanningene og forskningen i MNT-fagene har viktige roller, oppgaver og muligheter i relasjon til sikkerhet. 3

4 Miniseminaret med samfunnssikkerhet (i vid forstand) som tema, satt fokus på realfagenesog teknologifagenes rolle, rammebetingelser, muligheter og ansvar i forhold utdanning og forskning på dette viktige feltet. Program for seminaret og presentasjonene som ble holdt er lagt ut på UHRs hjemmesider. Nasjonalt fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for innledningene og debattinnleggene og ønsker at MNT-fagenes rolle, oppgaver, muligheter og rammebetingelser i forhold til samfunnssikkerhet gjøres kjent både for politikere, ansatte, studenter og befolkningen generelt. Nasjonalt fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning vil begge sammen og hver for seg følge opp innspill som fremkom under seminaret. 4/13 Bedrifters behov for teknologikompetanse/utvikling fremover. Silvija Seres, TechnoRocks Silvija Seres har mastergrad i Computer Science fra UiO, PhD i Mathematical Sciences fra Oxford University og MBA fra INSEAD. Hun har erfaring fra lederstillinger i FAST og Microsoft, og en internasjonal akademisk karriere ved Oxford og i Silicon Valley. Hun har bred erfaring innen teknologi, fra utvikling til ledelse, strategi og salg, samt som styremedlem i en rekke bedrifter. Silvija Seres ble nominert blant annet som en av topp 10 mest innflytelsesrike kvinner i teknologi i Norge i Hennes innledning ga viktige synspunkter på næringslivets behov for og bruk av MNTkvalifikasjoner. Nasjonalt fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for et inspirerende foredrag og for påpekning av viktige utfordringer for medlemmene fremover. 5/13 Tilstandsrapport MNT Steinar Johannessen, Kunnskapsdepartementet NRT og NFmR ønsker i fellesskap å samarbeide med ulike samfunnsaktører og nå målgrupper med påvirkningskraft på sektorens og fagfeltenes rammebetingelser. Dette er også i tråd med UHRs strategi. Finansieringsnotatet som arbeidsutvalgene i fellesskap arbeider med, er et dokument i prosess. Det skal være et levende dokument som skal gi grunnlag for kommunikasjon med ulike målgrupper, også internt i institusjonene. Fra Kunnskapsdepartementets side er institusjonenes eget ansvar for å prioritere MNT-fagene i sine interne prioriteringer tydelige i tildelingsbrevet: 4

5 «Innenfor de langsiktige sektormålene legger regjeringen i 2013 særskilt vekt på at sektoren prioriterer: Økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene Departementet legger til grunn at universitetene og høyskolene fyller studieplassene som er opprettet og møter regionale og nasjonale behov på områder der det er særlige behov, som innenfor lærerutdanningene, MNT-fag og helse og sosialfagene. Økt forskningsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag Departementet legger til grunn at institusjonene tar hensyn til behovet for styrket forskningsinnsats på disse fagområdene ved behandlingen av intern ressursallokering, og i arbeidet for å øke institusjonens eksterne finansiering. Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Universitets- og høyskolesektoren skal være profilert, robust og mangfoldig. Dette forutsetter at den enkelte institusjon forsterker det faglige og administrative samarbeidet for å oppnå tydeligere arbeidsdeling og faglig konsentrasjon på områder som kan bidra til økt kvalitet og/eller effektivitet ved virksomheten.» Finansieringsnotatet er under bearbeiding for å få en strammere struktur, og noe utdyping slik at dette kan bli en helhetlig dokumentasjon av status, muligheter og utfordringer for MNTfeltet. En del av dokumentet er å oppfatte som en tilstandsrapport for MNT. Til denne faktadelen har Kunnskapsdepartementet ved Steinar Johannessen bidratt. Deler av dette tallmaterialet ble lagt frem. Mange opplever i dag at grunnfinansiering av MNT er for lav og at den interne prioriteringen ikke helt ut følger opp føringene i KDs tildelingsbrev, spesielt de eksperimentelle utdanningene sliter med dårlig finansiering. Argumentasjon for å bedre dette har ofte blitt gjort basert på historien se bakover - istedenfor på det som må gjøres for å nå frem: å tydeliggjøre fremtidige mål og muligheter for MNT-feltet som bærebjelker i et kunnskapsbasert velferdssamfunn se fremover. Dette tas med i videre i arbeid med finansieringsnotatet i tillegg til at det inneholder en tilstandsrapport for MNT. Her er ekstern kommunikasjon viktig. Pågående felles møter for NFmR og NRT er planlagt som et nav i en kommunikasjonsplan.. Gjennom flere planlagte tiltak søkes det å nå målgrupper med påvirkningskraft på sektorens rammebetingelser. Et slikt tiltak er å få ut kronikker som kobler samfunnssikkerhet og MNTfag for å skape en positiv omdømmeeffekt for fagkretsen, som ofte ikke sees i denne viktige samfunnskonteksten. Møtet påpekte at alle rådets- og fakultetsmøtes deltakere bidrar til positiv kommunikasjon og synliggjøring av feltet i samfunnsdebatten, samt med konkrete bidrag til det pågående arbeidet med å sette fokus på MNT-feltets fremtidige mål og muligheter. Hans innledning ga viktige synspunkter på MNT-feltets ressurssituasjon. Nasjonalt fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for godt utført arbeid, og oppfordrer sine medlemmer til å bidra aktivt med både intern og ekstern kommunikasjon for å synliggjøre MNT-feltets fremtidige mål og muligheter. 5

6 Begge rådenes arbeidsutvalg vil fortsette å arbeide med å få frem god argumentasjon som kan brukes både eksternt og internt i institusjonene, for å få frem betydningen av MNT-fag og deres økonomiske situasjon. 6/13 Forskningsmeldingen og MNT-feltet Hanne Monclair, Kunnskapsdepartementet Statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen presenterte de viktigste punktene i den nye forskningsmeldingen ved Universitetet i Bergen den 8. mars, samme dag som denne ble lagt frem. NRT og NFmR ved arbeidsutvalgene utarbeidet et felles innspill til den nye forskningsmeldingen, der det ble argumentert for at realfag og teknologi er bærebjelker i kunnskapssamfunnet. Arbeidsutvalgene har diskutert meldingen slik den er fremlagt, i forhold til de innspillene som ble sendt inn. Diskusjonen resulterte i et ønske om at følgende punkter belyses i en presentasjon med utgangspunkt i den nye forskningsmeldingen: Viktige punkter for realfag og teknologi Kobling forskning- utdanning Langtidsplan for forskning Næringsrettet forskning Hva forskningsmeldingen i praksis betyr for institusjonene Innstegsstillinger Innledningen kom innpå hvilke muligheter MNT-felt har og hvilken plass det er gitt i meldingen og ga viktige synspunkter på MNT-feltets muligheter og utfordringer i forhold til forskning. Nasjonalt fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for et nyttig foredrag og for påpekning av viktige utfordringer for rådets medlemmer fremover. 7/13 Forslag til ny tilsynsmodell og styrking av arbeidet med utdanningskvalitet Terje Mørland, NOKUT NOKUTs Direktør Terje Mørland presenterte NOKUTs utvikling og fremtidsplaner og arbeidet med utdanningskvalitet. Lenke til dokumentet «Forslag om nasjonal strategi for utdanningskvalitet og ny modell for tilsyn med høyere utdanning» - NOKUTs innspill til Kunnskapsdepartementet desember 2012: 6

7 g_om_nasjonal_strategi_for_utdanningskvalitet_og_ny_modell_for_tilsyn_med_h%c3%b8ye reutdanning_2012.pdf Hans innledning ga viktige synspunkter på utdanningskvalitet og fremtidig arbeid med dette. Nasjonalt fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for et nyttig foredrag og for påpekning av viktige utfordringer for møtets og rådets medlemmer fremover i relasjon til arbeidet med å sette fokus på utdanningskvalitet og relevans. 8/13 Prosjektene: MNT-SAK og Gjennomstrømming Universitets- og høgskolerådet (UHR) er tildelt midler for å koordinere og gjennomføre en nasjonal aktivitetsplan for SAK i ingeniørutdanning, gjennomstrømning i realfag og teknologi samt midler til MNT-SAK. UHR er den formelle forvalter av de tildelte midlene (prosjekteier). Den reelle gjennomføringen står den fagstrategiske enheten Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) for. NRT samarbeider aktivt med Det nasjonale fakultetsmøte for realfag (NFmR). Arbeidsutvalgene er styringsgruppe og NRTs og MFmRs medlemmer er prosjektdeltakere. NRT og NFmR samarbeider også aktivt med RENATE-senteret, nasjonalt senter for realfagsrekruttering, om å samordne, styrke og utvikle disse viktige fagfeltene. UHR er ansvarlig for at departementet får nødvendige rapporter, både om økonomi og resultater. Den rent faglige delen av rapporten er det NRT, og der det er naturlig- i samarbeid med NFmR, som står for utarbeidingen av. Grunnlaget for rapportene er aktivitetene i prosjektet. Det som gjøres av institusjonene vil være deler av et større hele. MNT-SAK Dette prosjektet fokuserer på IKT på mastergradsnivå og på begynnerundervisningen i matematikk sett i forhold til overgangen mellom studiespesialisering i videregående opplæring og matematikk i høyere utdanning. En spørreundersøkelse til institusjonene i relasjon til dette er utarbeidet. I forbindelse med MNT-SAK har det vist seg en del problemstillinger knyttet til nasjonal mobilitet; hindringer for dette og mangel på insentiver for nasjonal mobilitet som et viktig fundament for SAK. Dette er brakt inn som sak på møte i UHRs utdanningsutvalg, og rapportert i delrapport fra MNT-SAK til Kunnskapsdepartementet (vedlagt). Gjennomstrømning Kunnskapsdepartementet har tildelt UHR 3,3 mill. kroner for å koordinere et nasjonalt treårig prosjekt. Prosjektets formål er å bidra til økt gjennomstrømming og redusert frafall i teknologi- og realfagsutdanningene. Slik det gikk fram av tildelingen, er det utarbeidet et forslag til mål, framdrift og organisering av prosjektet som ble sendt Kunnskapsdepartementet innen fristen 15. mars Prosjektet skal bidra til bedre kunnskapsoversikt over institusjonenes arbeid, ny kunnskap om forhold som har betydning for frafall, samt erfaringer om hvordan tiltak tilpasset ulike målgrupper og systematisk arbeid kan bidra til bedre gjennomstrømming og redusert frafall. Det skal legges til rette for erfarings, idéutveksling- og læringsarena mellom alle 7

8 universitetene og høyskolene som tilbyr teknologi- og realfag med det klare mål å bedre gjennomføringen. Bedre gjennomstrømning medfører økning av finansiering basert på studiepoengproduksjon, slik at dersom prosjektet lykkes vil dette føre til økt finansiering av MNT-utdanninger. Arbeidsutvalgene har diskutert den innsendte planen med fokus på gjennomføring av denne. Kartleggingsfasen skal bidra til å skape inspirasjon og engasjement for videre arbeid i prosjektet. Den må gi oversikt over arbeid med gjennomstrømming ved institusjonene - tiltak og erfaringer fra disse. Erfaringsdeling er utgangspunktet for dette arbeidet. En nasjonal læringsarena må tilstrebes, ikke bare nasjonal erfaringsutvekslingsarena. I kartleggingsfasen stilles det spørsmål til institusjonene. Kartleggingen baseres på spørsmål til institusjonene og deres svar på disse. Videre skal institusjonenes behov for videre arbeid identifiseres. Det ble gitt en kort orientering om status for NRTs og NFmRs felles prosjekter. Nasjonalt fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen og ber de enkelte medlemmene om å bidra aktivt inn i prosjektene. 9/13 Hva betyr dagenes innlegg for MNT-feltet? Åpen diskusjon. På grunn av tidspress ble dette punktet kortet ned. Mange synspunkter var kommet frem i tilknytting til de enkelte innledningene. Morten Hald foretok en oppsummering av møtet og det ble gitt tilslutning til denne oppsummeringen. Nasjonalt fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning ber om at arbeidsutvalgene og medlemmene arbeider videre med MNT-feltets relevans, kvalitet, synlighet og rammebetingelser. 10/13 Overgang til master Siden NRT-møte 2/12 har Arbeidsgruppen som ser på overgang til master fra 3-årig ingeniørutdanning fortsatt sitt arbeid på grunnlag av det vedtaket som NRT fattet. Undergrupper for fysikk, matematikk og statistikk er opprettet. På fagmøtet som ble avholdt 4. og 5. april ble undergruppenes forslag presentert i plenum og diskutert gruppevis. Undergruppene bearbeidet sine forslag på grunnlag av diskusjonene på fagmøtet. På fagmøtet ble det også lagt frem forslag til hva som karakteriserer en sivilingeniørutdanning. Hva som karakteriserer en sivilingeniørutdanning, skal ikke inn i retningslinjene for ingeniørutdanningene. 8

9 Arbeidsgruppen har på møte 23. april ferdigstilt fire dokumenter som er sendt ut på høring: Forslag til læringsutbytte og tekst fysikk Forslag til læringsutbytte og tekst matematikk Forslag til læringsutbytte og tekst statistikk Hva som karakteriserer en sivilingeniørutdanning Høringsfristen var satt til tidlig om morgen mandag 6. mai. Arbeidsgruppen gjennomgikk alle høringssvarene i sitt møte tirsdag 7. mai og ferdigstilte et forslag til NRT. Arbeidsgruppen var klar over at dette var en meget kort høringsfrist, men så det som eneste mulighet for at alt angående overgang skal kunne komme på plass innen vårsemesteret 2013 er slutt. Høringssvarene ble sendt NRT sammen med Arbeidsgruppens endelige forslag. I tillegg vil det bli utarbeidet en generell innledende tekst i kapittelet om overgang i retningslinjene. Denne teksten skal bygge på NRTs vedtak på rådsmøtet i Ålesund og vil ikke inneholde noe prinsipielt nytt. NRT takker Arbeidsgruppene og undergruppene for godt utført arbeid og gir sin tilslutning til forslagene med følgende kommentarer til hva som karakteriserer en sivilingeniørutdanning: Profesjonsutdanningen sivilingeniør er et mastergradsstudium enten etter 3+2 modellen hvor bachelorgraden er en grad i ingeniørfag etter rammeplanen eller annen likeverdig utdanning som sammen med mastergraden oppfyller omfanget av de faglige kravene eller som et femårig integrert studium. 11/13 SAK-rapporteringen til Kunnskapsdepartementet Rapportering av SAK i ingeniørutdanning ble diskutert på NRT-AU Rapporten skal være en milepælsrapport som inneholder status på hvor vi er, samtidig som den ser fremover og gir innspill til videre fremdrift. Det er konstatert et behov for og et ønske om å videreføre prosjektet SAK i ingeniørutdanning og rapporten må anbefale en videre satsning på dette. Basert på vedtak på møte i arbeidsutvalget har det blitt sendt inn en søknad til Kunnskapsdepartementet om videreføring av prosjektet SAK i ingeniørutdanning via UHRs sekretariat. Søknaden er vedlagt. Tidligere utsendt nyhetsbrev samt eksempel på fagmøte og deltakere fra fagfeltet maskin var lagt ved søknaden, og det ble referert til at statusrapport kommer den 1. juni, slik tildelingsbrevet forutsetter. Arbeidet med SAK i ingeniørutdanning er omfattende og krevende. Først høsten 2013 ble ny rammeplan implementert i full bredde, og mange av elementene er fortsatt under planlegging. Denne implementeringsprosessen er også en del av prosjektet som skal rapporteres. Det har vist seg at skal en lykkes med SAK er det nødvendig å bygge opp et fungerende nettverk mellom de aktuelle fagmiljøene. Fagmøtene er det viktigste redskap i så måte. I møte i NRT/AU-2-13 ble det poengtert og diskutert følgende: Rapporten vil være en milepælsrapport i et arbeid som vi vil anbefale en videre satsning på. 9

10 Det er behov for å få fagmøtene til å gå videre. Det felles nettstedet som er under utvikling må finansieres og driftes. Et annet spørsmål er hvordan finansiere og dele et felles emne som «ingeniørfaglig systemtenkning» etter at dette i fellesskap er utviklet som en del av prosjektet. Det er et ønske om at SAK-arbeidet skal bære frukter på lang sikt. Prosessen har kommet godt i gang, men det er behov for videreføring av denne. Det er viktig å dokumentere for Kunnskapsdepartementet at det et behov for insentiver for nasjonal mobilitet, og for at hindringer for dette reduseres. En større nasjonal mobilitet er en forutsetning for at SAK blir vellykket. Rapportens målgrupper, omfang, form og innhold ble diskutert på arbeidsutvalgets møte. Den bør inneholde status på hvor vi er og se fremover og gi innspill til videre fremdrift. Følgende deler ble foreslått: Del 1: Overordnet del, Del 2: dette er planlagt - dette har vi fått til. Del 3: Veien videre Rådet påpekte viktigheten av rapporten og at de som har hatt ansvar for delaktiviteter må gi rapportering på disse. Videre må NRTs medlemmer være pådrivere for å få inn det nødvendige grunnlagsstoffet som ennå ikke er kommet inn.. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning ber om at Arbeidsutvalget ferdigstiller rapport om Implementering av ny rammeplan, SAK i ingeniørutdanning og CSE - Computing in Science Education, til Kunnskapsdepartementet innen fristen 1. juni. Det enkelte medlem sender umiddelbart etter rådsmøtet inn skriftlige innspill til tekst som bør med, fra eget implementeringsarbeid og SAK-prosjekter institusjonens medarbeidere har ansvar for. Innspillene sendes NRTs sekretariat. Innspillene vurderes samlet, sammen med rådets innspill på møtet, og leder gis fullmakt til endelig godkjenning og innsending av rapport. 12/13 NRTs strategiske arbeid og viktige konklusjoner fra gruppediskusjonene NRTs arbeidsutvalg har ønske om at sakene som behandles i arbeidsutvalget og rådet skal være færre, større og mer prinsipielle saker. Kunnskapsdepartementets føringer for sektoren gir overordnede rammer for hva som bør velges som strategiske saker. Arbeidsplanen slik den foreligger gir også en god ramme for NRTs strategiske arbeid. Under saksfremlegget for saksnr NRT 5/13 er de langsiktige sektormålene som regjeringen i 2013 legger særskilt vekt på at sektoren prioriterer gjengitt. Sammen med arbeidsplanen danner disse grunnlag for NRTs strategiske arbeid. Viktige strategiske saker i 2013 er på dette grunnlaget: SAK Fra årets tildelingsbrev: «Rapportering om SAK Vi ber om at styret i Rapport og planer ( ) gir en helhetlig vurdering av SAKarbeidet ved institusjonen. Det må gjøres rede for oppnådde resultater relatert til formålet om tydeligere samarbeid, arbeidsdeling og økt konsentrasjon. Vi ber også om at det redegjøres for hvilke utfordringer institusjonen har møtt i arbeidet med å oppnå målene med SAK-arbeidet, og hvilke ambisjoner og mål institusjonene har for det videre SAKarbeidet. De institusjonene som har mottatt særskilt SAK-bevilgning skal i tillegg rapportere i samsvar med kravene i tildelingsbrev.» 10

11 Disse forventningene til prioriteringer ved den enkelte institusjon fordrer at AU og NRT som nasjonalt organ styrker sitt engasjement i forbindelse med SAK. UHR ved NRT er ansvarlig for en felles rapportering for SAK i ingeniørutdanning. Det er viktig at det utarbeides en god rapport som er mer enn en oppsummering av aktiviteter og hvordan midlene er brukt. Utdanningskvalitet En annen strategisk viktig sak er utdanningskvalitet med fokus på pedagogikk og fagdidaktikk, knyttet til innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for utdanningene, samt arbeid med gjennomstrømning i realfag og teknologi. Om arbeidet med arbeidsplanen På rådsmøtet høsten 2011 hadde NRT en første diskusjon av Arbeidsplanen for På grunnlag av denne har AU utarbeidet foreliggende arbeidsplan. På rådsmøtet 1/12 var det gruppearbeid i tilknytting til rådsmøtet. Erfaringen med gruppearbeid i tilknytting til arbeidsplanen på rådsmøtene har vært positive. Det har til nå vist seg å være det opplegget som involver rådet og institusjonene mest. AU har diskutert rapportene fra gruppearbeidet og AUs og NRTs videre arbeid med planen. AU har vedtatt å følge opp fremdriften med arbeidsplanene i hvert møte. I tillegg til at AU arbeider med å oppfylle målene i planen må også rådet, institusjonene og organisasjonene ta sin del av arbeidet. Gruppediskusjoner Det er lagt opp til arbeid i grupper denne gangen også, med mål om å bidra med konkrete innspill til rapporten som skal gi en samlet og helhetlig vurdering av det arbeidet NRT har koordinert for å legge til rette for SAK og innføring av ny rammeplan i ingeniørutdanningen, samt til andre pågående aktiviteter. Diskusjonene gjøres basert på punktene i arbeidsplanen. Konklusjoner fra diskusjonene legges frem i plenum. Gruppene vil bli ledet av AUmedlemmer som vil ta diskusjonen med seg direkte inn i AU. Rådets medlemmer ble bedt om å fordele seg slik at de deltok på den gruppen hvor de hadde mest å bidra med. I relasjon til punkter i arbeidsplanen ble gruppene gitt konkrete tema som skulle diskuteres og rapporteres: Samarbeid, Arbeidsdeling og Faglig konsentrasjon o Beskriv opplevelsen av status for SAK i ingeniørutdanning sett fra institusjonenes synspunkt. o Gi anbefalinger for videre arbeid med SAK i ingeniørutdanning. Hvordan gjøre studiene/ studiemiljøet og senere arbeidsmiljøet attraktivt for kvinner o Beskriv hvordan institusjonene jobber aktivt med utdanningskvalitet, og spesielt hvordan de arbeider med ulike lærings- og vurderingsformer slik at de tilrettelegger studiene for personer med ulike preferanser for læring. o Gi anbefalinger til videre arbeid med utdanningskvalitet. Høyere teknologisk utdanning for fremtiden - Kjennetegn og indikatorer o Beskriv hvordan kjennetegn og indikatorer er benyttet under arbeidet med utvikling av studiene etter den nye rammeplanen for ingeniørutdanning. o Gi anbefalinger til Kunnskapsdepartementet i forhold til å videreutvikle bruken av kjennetegn og indikatorer. Rekruttering, gjennomføring og frafall 11

12 o Sett opp spørsmål som må stilles den enkelte institusjon for å få en god nasjonal oversikt over institusjonens arbeid med gjennomstrømning o Sett opp forventninger til institusjoner som vil være en aktiv bidragsyter på en nasjonal læringsarena. Relasjoner til næringslivet (praksis, forelesere m. m.) o Beskriv relasjoner til næringslivet som går utover samarbeid om bacheloroppgaver og masteroppgaver. o Gi anbefalinger til videre arbeid med relevans i studiene. Finansiering av høyere teknologisk utdanning o Beskriv hvordan de teknologiske instituttene/fakultetene/avdelingene aktivt påvirker institusjonenes interne prioriteringer i forhold til fagfeltets behov for bedre finansiering. o Gi anbefalinger i forhold til behov for finansiering av utstyr for å utnytte teknologiområdets fremtidsrettede muligheter. Gruppenes arbeid ble rapportert i plenum, og notater fra diskusjonene skulle sendes inn elektronisk som grunnlag for rapport og videre arbeid i NRTs regi. NRT var fornøyd med arbeidet i gruppene. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning ber om at Arbeidsutvalget tar med rådets konkrete innspill til pågående strategiske arbeid når rapport til Kunnskapsdepartementet ferdigstilles innen fristen 1. juni, samt til andre pågående prosjekter og aktiviteter. Rådets medlemmer leverer skriftlig dokumentasjon av resultatene fra gruppediskusjonene. 13/13 Valg av valgkomité Leder og nestleder er valgt for to år. Valg av leder og nestleder for neste to-årsperiode velges på rådsmøtet høsten Det er nødvendig med en valgkomité for å forberede sak til høstens møte. Ved flere av institusjonene er det dekanskifte i AU la frem sitt forslag på medlemmer i valgkomiteen. Forslaget fikk enstemmig tilslutning. NRT oppnevner følgende personer som valgkomité og ber dem forberede valget som skal foretas på rådets møte høsten 2013: Geir Anton Johansen, UiB Eli Nummedal, HiSF Marianne Bevum, NITO Jon Mikkel Haugen, NSO 14/13 Suppleringsvalg til AU Universitetet i Oslo, UiO, har nylig ansatt nye ledere på matematisk-naturvitenskapelig fakultet. Det innebærer at UiO har nytt medlem og varamedlem i NRT. UiOs faste medlem satt også i NRTs arbeidsutvalg. 12

13 NRTs nye medlem fra UiO er villig til også å gå inn som medlem av arbeidsutvalget for resten av perioden ( ), inntil nytt arbeidsutvalg skal velges. UiOs representant i NRT Solveig Kristensen går inn som medlem i NRTs arbeidsutvalg. 15/13 Rapportering fra Arbeidsutvalget Leder ga en orientering om saker som leder, arbeidsutvalget, grupper og administrasjonen har arbeidet med siden siste rådsmøte og som ikke har vært tatt opp som egne saker på rådsmøtet. NRT takker for orienteringen. 16/13 Orientering om arbeidet med de alternative opptaksveiene og alternative ingeniørutdanningene På bakgrunn av tidligere vedtak er det opprettet tre arbeidsgrupper som skal gjennomgå de ulike alternative opptaksveiene til ingeniørutdanning og samordne og styrke disse. Alle gruppene har hatt to møter og er godt i gang med sitt arbeid. Det planlegges et fellesmøte mellom gruppene i siste halvdel av juni og det skal være et fagmøte i høstsemesteret slik at saken kan behandles på NRT Det ble gitt en orientering om arbeidet. Vedtak Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen og tar saken til etterretning. 17/13 Siste nytt fra studentene Studentene i fellesskap ga en kort orientering om siste nytt fra studentene hva de arbeidet med og hvilke saker som særlig opptok dem og som er aktuelle for NRT. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen og tar saken til etterretning. 18/13 Siste nytt fra RENATE-senteret Borghild Lundeby, leder av RENATE-senteret, ga en kort orientering fra Nasjonalt senter for realfagsrekruttering sitt arbeid. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen og tar saken til etterretning. 13

14 19/13 Siste nytt fra Forskningsrådet Harald H. Simonsen, forskningsrådets observatør på NRT-møtet ga en kort orientering om siste nytt fra forskningsrådet som er aktuelt for NRT. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen og tar saken til etterretning. 20/13 Siste nytt fra Kunnskapsdepartementet Det ble meldt forfall fra Kunnskapsdepartementets observatør i Rådet i siste øyeblikk, og det ble derfor ikke gitt den planlagte orienteringen om siste nytt som er aktuelt for NRT fra Kunnskapsdepartementet. Saken utgikk. 21/13 Eventuelt Ved utsendelse forelå det ingen saker under eventuelt. Det enkelte medlem ble bedt om å melde saker som ønskes behandlet under eventuelt, senest under godkjenningen av sakslisten. Leder ba om at det ble gjort en evaluering av møtet under eventuelt. Rådet opplevde møtet som interessant og godt gjennomført, og uttrykte tilfredshet med dette. Det ble i tillegg gitt en oppfordring til alle om å vurdere deltakelse på det planlagte kurset i ingeniørdidaktikk. Innen fristen var det ikke meldt på tilstrekkelig antall deltakere til at kurset kunne gjennomføres. Oppstart ble vedtatt utsatt til den planlagte 2. samlingen, og påmeldingsfristen ble forlenget. Endelig frist sendes ut fra NTNU. Neste Rådsmøte i NRT Høgskulen i Stord-Haugesund er vertskap for neste rådsmøte i NRT. Møtet blir 20. og 21. november. Tidspunktet er flyttet etter rådsmøtet pga. at tidligere fastsatte datoer kolliderte med NOKUT-konferanse. 14

15 Deltagerliste NRT 1/13 Institusjon Representant Merknad Høgskolen i Bergen Ove Jan Kvammen Høgskolen i Buskerud Arvid Siqveland Høgskolen i Gjøvik Anne Grethe Syversen Høgskolen i Narvik Bjørn Solvang Høgskolen i Oslo Sturla Rolfsen Høgskulen i Sogn og Fjordane Brit Julbø Høgskolen Stord/Haugesund Monika Metallinou Log Høgskolen i Sør-Trøndelag Rolf Edvard Petersen Høgskolen i Telemark Morten Chr. Melaaen Høgskolen i Vestfold Roy Rasmussen Høgskolen i Østfold Elin Gunby Kristensen Høgskolen i Ålesund Geirmund Oltedal Sjøkrigsskolen Ellen Krätzig-Berle NTNU Mads Nygård Leder NTNU Geir Øien Fellesdelen NTNU Svein Remseth Dag 2 NTNU Bjørn Hafskjold UMB Øystein B. Dick Universitetet i Agder forfall Universitetet i Bergen Geir Anton Johansen Universitetet i Oslo Solveig Kristensen Universitetet i Stavanger Ole Ringdal Universitetet i Tromsø Inger Johanne Lurås Norsk studentorganisasjon Jon Mikkel Haugen Norsk studentorganisasjon Ingrid Ruud Norsk studentorganisasjon Øystein Grøndahl Norsk studentorganisasjon Steward Håseth Dag 2 NITO Marianne Bevum Tekna Terje Olav Moen Dag 1 NHO Jørn Sundt-Henriksen Dag 1 Kunnskapsdepartementet forfall Observatør Norges forskningsråd Harald H. Simonsen Observatør Krigsskolen Arne Opperud Observatør Krigsskolen Brede Hertzenberg Krigsskolen Erlend Sjøberg RENATE-senteret Borghild Lundeby Observatør NITO Studentene Lasse Bjerke Observatør Tekna Studentene Kim Allgot Observatør Høgskolen i Østfold Anna-Lena Kjøniksen Observatør Oslofjord alliansen Anne-Kari Botnmark Gjest UHRs sekretariat Seniorrådgiver Mette Mo Jakobsen UHRs sekretariat Seniorrådgiver Ole B Thorvaldsen 15