Forkurs, realfagskurs og TRESS

Transkript

1 1 Forkurs, realfagskurs og TRESS - alternative veier til ingeniør- og sivilingeniørutdanning Forslag til tilpassing etter ny rammeplan Alternative opptaksveier er avgjørende for tilstrekkelig rekruttering til ingeniørutdanning og enkelte sivilingeniørutdanninger. Dagens alternative opptaksveier må tilpasses nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av En arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT, har utarbeidet Forslag til tilpassing etter ny rammeplan. Viktige anbefalinger: Forkurset bør gis nytt navn: Ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fat etter nasjonal plan fastsatt av Universitets- og høgskolerådet, og spisses mot slik utdanning. Forkurs, realfagskurs og TRESS bør harmoniseres og kvalitetssikres gjennom nye planer med læringsutbytte, sensorpool, forkurssekretariat og forpliktende samarbeid/sak. Den nye gjeldende plan for forkurs må følges. Engelskemnet i forkurset tas ut og omfanget av regnetrening økes. Didaktikken i alternative opptaksveier er viktig for å motvirke frafall i utdanningen. Fullt forkurs og realfagskurs må gi mulighet for fullt lån og stipend. Det utarbeides felles mal for vitnemål for bestått forkurs og realfagskurs. De framlagte forslagene for forkurs, realfagskurs og TRESS bør primært implementeres fra høsten Gruppen har gått gjennom alle kommentarer fra fagmøtet og innkomne høringsuttalelser, og legger til grunn at momenter som ikke er kommentert i høring, har tilslutning fra institusjonene. Arbeidsgruppe NRT, 14. november 2013

2 2 Innhold 1. Sammendrag og anbefalinger Innledning Den nye rammeplanen og bakgrunn for arbeidet og mandat Medlemmer og mandat Arbeidsform og prosess Stortingsmeldingen «På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen» konsekvenser for alternative veier til ingeniørutdanning Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, andre relevante stortingsmeldinger, og deres konsekvenser Forkurs, realfagskurs og TRESS utvikling, variasjon og status Betydningen av alternative veier regionalt og nasjonalt Forkurset før og nå innhold, opptak og gjennomføring Realfagskurset videregående opplæring eller halvt forkurs? TRESS utvikling og variasjon Samarbeid om de ulike veiene til ingeniørutdanning Nasjonalt forkurs en inngangsvei til hva? Bør vi ha et forkurs i framtiden, eller noe annet? Forkurset som vei til alle MNT-tilbud eller kun til teknologiutdanning? muligheter og konsekvenser Forholdet mellom forkurs og VG3 (studiespesialisering) samordning eller ulike veier? Hvilke læringsutbytte bør forkurs, realfagskurs og TRESS ha? Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Struktur i det nye forkurset... 22

3 3 5. Kvalitet i forkurs, realfagskurs og TRESS Hvordan utvikle en ny nasjonal plan og samarbeidsformer om innhold og vurdering? Hvordan sikre godkjenningsordning slik at forkurs og realfagskurs gir kandidatene mobilitetsgarantier? Hvordan håndtere mobilitet for TRESS? Opptakskriterier til forkurs, realfagskurs og TRESS Opptak til forkurset Opptak til realfagskurs og TRESS Kvoteordning ved opptak til ingeniørutdanning Plan for forkurs, realfagskurs og TRESS Konsekvenser av ny rammeplan for ingeniørutdanning og endring til læringsutbytte Mangfoldet i matematikkemner i Kunnskapsløftet hvordan skape gode overgangsordninger? Navn på forkurset Finansieringsordning og vitnemål for forkurs og realfagskurs Arbeidsbelastning og forhold til Lånekassen Vurdering av arbeidsbelastning for forkurs, realfagskurs og TRESS, og forslag til deskriptorer for arbeidsbelastning i ulike emner og kurs Vurdering av gruppens forslag opp mot Lånekassens regler og forslag til veivalg SAK samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Vedllgg 1 Samlet oversikt over opptak i for forkurs, realfagskurs, TRESS, Y-vei og innpassing av fagskole Vedlegg 2 Tall for forkurs Vedlegg 3 Læringsutbytte med retningslinjer for de framtidige forkursfagene KOMMUNIKASJON OG NORSK Kunnskap... 41

4 4 Ferdigheter Generell kompetanse MATEMATIKK Kunnskap: Ferdigheter: Generell kompetanse: Om detaljer i faget FYSIKK Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Om detaljer i faget TEKNOLOGI OG SAMFUNN Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse... 49

5 5 1. Sammendrag og anbefalinger Alternative opptaksveier er avgjørende for tilstrekkelig rekruttering til ingeniørutdanning og enkelte sivilingeniørutdanninger. Ny forskrift for rammeplan for ingeniørutdanning med tilhørende retningslinjer ble fastsatt i Denne ble utformet på en ny måte med læringsutbyttebeskrivelser for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dagens alternative opptaksveier må tilpasses nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og rammeplan for ingeniørutdanning av Dette innebærer behov for endring av planverket for alternative opptaksveier til ingeniørutdanning: forkurs, realfagskurs, TRESS og Y- vei, samt innpassing av fagskoleutdanning. Arbeidsutvalget i Nasjonalt Råd for teknologisk utdanning, NRT/AU, nedsatte tre arbeidsgrupper for å legge fram forslag til tilpassing av alternative opptaksveier. Det har vært gjennomført en evaluering (2010) og et fagmøte for alternative opptaksveier (2011). Konklusjonen fra både evalueringsutvalget for Y-vei og TRESS og fagmøtet for alternative opptaksveier var krystallklar: Det er behov for harmonisering og kvalitetssikring av faglig innhold og vurderingsordningene. Fagmøtet om alternative opptaksveier påpekte de gode erfaringene med et forkurssamarbeid, og nødvendigheten av at det også ble sørget for en mer enhetlig profil og kvalitetssikring av tilbudene for de andre alternative opptaksveiene, slik at kravene til opptak og nivå blir det samme landet rundt. Arbeidsgruppen for forkurs, realfagskurs og TRESS ferdigstilte sitt forslag til høringsdokument i oktober De alternative opptaksveiene er avgjørende for tilstrekkelig rekruttering til ingeniørutdanningen nasjonalt. Etter at forkurset ble høgskolenes ansvar, la et forkursutvalg i 2002 fram planer for forkurset slik det er i dag. Departementet forutsetter at forkurskandidater kan søke opptak ved alle ingeniørutdanninger/integrerte masterutdanninger i teknologi, og anbefalte at forkursinstitusjonene samarbeider om faglig innhold og eksamensopplegg. Mens forkurset primært er rettet mot søkere med yrkesfaglig utdanning, er realfagskurset et halvårig løp for personer med generell studiekompetanse. Ved TRESSordningen tas søkere med generell studiekompetanse direkte opp til ingeniørutdanning via sommerkurs og tilleggsundervisning i realfag første studieår. Y-veien er en spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning for søkere med fag- / svennebrev og praksis. Arbeidsgruppen for forkurs, realfagskurs og TRESS anbefaler en harmonisering mellom innholdet i disse, og fremmer forslag til læringsutbyttebeskrivelser og tilrår et forpliktende samarbeid mellom institusjonene for å sikre kvaliteten. Ordningen med et forkurssekretariat bør fortsette, og det bør stimuleres til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, SAK. Særlig viktig er å bygge opp en felles sensorpool for å sikre lik forståelse og karakternivå. Sensorene skal brukes både som tilsynssensor og i vurderingen av studentenes prestasjoner. Både forkurset og de andre alternative veiene må sikres finansielt. Forkurset er ettårig og bør optimaliseres i forhold til teknologisk utdanning, og inneholde fagene: matematikk, kommunikasjon og norsk, fysikk, og teknologi og

6 6 samfunn. Engelskfaget i forkurset kan tas ut som eget fag siden søkere med yrkesfaglig utdanning i h.h.t. ny forskrift oppfyller kravene. Elementer fra engelskfaget tas inn i faget Kommunikasjon og norsk. Frigjort tid brukes til regnetrening, noe som vil medføre at flere består og fullfører For at de som fullfører forkurset skal ha mulighet til å skifte utdanningssted etter forkurset, må institusjonene følge gjeldende plan for forkurs følges og delta i samarbeidet om vurdering. En kvoteordning for opptak til ingeniørutdanning for søkere med fullt forkurs, bør fortsette. Forkurset bør rettes mot søkere med yrkesfaglig bakgrunn, mens søkere med generell studiekompetanse bør henvises til realfagskurset eller TRESS. Forkurset gir formelt opptaksgrunnlag til integrerte masterutdanninger i teknologi, noe også realfagskurset bør gjøre. Didaktikken i emnene i de alternative opptaksveiene er spesielt viktig for å hindre frafall. Mangfoldet i matematikkemner i Kunnskapsløftet i videregående opplæring gir institusjonene en didaktisk utfordring med å bidra til at alle studentgrupper har likeverdige kvalifikasjoner i matematikk når de starter på selve teknologistudiet. For å sikre forkursets posisjon i utdanningssystemet, bør forkurset gis nytt navn i opptaksforskriften: Ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter nasjonal plan fastsatt av Universitets- og høgskolerådet. Forkurs og realfagskurs må gi mulighet for fullt lån og stipend i Lånekassen. Det utarbeides en felles mal for vitnemål for bestått forkurs. Som karakterskala på emnene i de alternative opptaksveiene, anbefales bokstavkarakterer som ellers i UH-systemet. De framlagte forslagene for forkurs, realfagskurs og TRESS bør implementeres fra høsten Gruppen vil anbefale at det må gis anledning til å innvilge søknad om utsettelse av oppstart til høsten 2015 for de institusjoner som har behov for slik utsettelse. 2. Innledning 2.1 Den nye rammeplanen og bakgrunn for arbeidet og mandat Departementet bestilte i juli 2006 en evaluering av ingeniørutdanning fra NOKUT. NOKUT leverte sin vurdering i september Hovedkonklusjon var at utdanningen stort sett var god, men det var mange svakheter og muligheter til forbedring. Noen av forbedringene kunne gjøres via rammeplan, noen via institusjonene alene eller i fellesskap, og noen måtte departementet selv ta tak i. Departementet ønsket at norsk ingeniørutdanning i fremtiden skal ha høy kvalitet, også i internasjonal sammenheng. Et av departements tiltak var å nedsette et utvalg som fikk i oppgave å utvikle en ny rammeplan for ingeniørutdanning. Rammeplanutvalg leverte sitt forslag til ny rammeplan og nasjonale retningslinjer. Etter høring ble den nye rammeplanen fastsatt 3. februar 2011, og Universitets- og høgskolerådet (UHR) ved Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT), fikk av departementet ansvaret for å utvikle nasjonale retningslinjer for den fastsatte

7 7 rammeplanen. Retningslinjene var i hovedsak på plass i juni Det som gjensto i retningslinjene, var noe mer om de alternative veiene, samt overgang til master. Det hadde Rammeplanutvalget og NRT ikke hatt god nok tid til å få ferdigstilt. Etter juni 2011 har NRT tatt tak i dette. Den nye rammeplanen og de tilhørende retningslinjene betyr større endringer i ingeniørutdanningene enn de tre foregående revisjoner av rammeplanen. En annen og betydelig endring er at forskriften beskriver ingeniørutdanningen i form av læringsutbyttebeskrivelser innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Disse beskrivelsene skal relateres til første syklus i kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning som er likt med nivå 6 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Kvalifikasjonsrammeverket betyr en ny måte å utforme rammeplaner og fagplaner på, og det krever mye av institusjonene i form av nytenkning og helhetstenkning når det gjelder utarbeiding av fagplaner for det enkelte studium og emne. Departementet ga midler til NRT til arbeidet med implementeringen av rammeplanen, og NRT har derfor kunne avholde faglige samlinger (fagmøter). På fagmøtet om de alternative veiene der de fleste institusjonene var til stede - kom det fram at det var store variasjoner mellom institusjonene i opplegg, innhold og omfang for samme type tilbud. Skal en få til mobilitet og likeverdige nasjonale tilbud, må det tas tak i de uønskede forskjellene. Det er også endringer i videregående opplæring Kunnskapsløftet, som startet høsten 2006, medførte endringer blant annet for hva som er generell studiekompetanse og timetall i noen aktuelle fag. Læreplanen for fagene ble også revidert. Slike endringer innvirker på de alternative veiene til ingeniørutdanning. Kontakten mellom videregående opplæring og høyere utdanning bør bedres for å sikre gode overganger til høyere utdanning. 2.2 Medlemmer og mandat NRTs Arbeidsutvalg tok tak i alternativene etter å ha diskutert et notat som oppsummerte utfordringer og problemer. Resultatet av behandlingen så langt er at tre arbeidsgrupper er nedsatt: En for forkurs, realfagskurs og TRESS, en for Y-vei og en for fagskoleinnpassing. Gruppen for forkurs, realfagskurs og TRESS fikk følgende mandat: Vurdere om det er hensiktsmessig med et nasjonalt forkurs for alle MNT-tilbudene i høyere utdanning. Fremme forslag til hvordan en kan kvalitetssikre forkursene og realfagskursene, herunder hvordan en kan samarbeide om vurderingen av de faglige elementene nasjonalt. [TRESS er høyere utdanning og derfor gjelder UH-lovens krav til kvalitetssikring.] Vurdere de faglige oppleggene for forkurs, realfagskurs og TRESS og foreslå eventuelle endringer slik at de er i overensstemmelse med Kunnskapsløftet og den nye rammeplanen og nyere pedagogiske-/fagdidaktiske tenkemåter angående innhold, omfang og form.

8 8 Vurdere hva en bør gjøre med dagens forkursplan hva gjelder norsk som andrespråk og engelsk for å harmonisere med Kunnskapsløftet og eventuelle overgangsordninger for søkere med eldre utdanning fra videregående skole. Foreslå løsninger for matematikken i realfagskurset (og TRESS) som tar hensyn til mangfoldet av matematikkemner i Kunnskapsløftet og behovet for en eventuell overgangsordning for søkere med R94. Med utgangspunkt i gruppens forslag synliggjøre forskjeller og likheter mellom de foreslåtte fagene som inngår i forkurset, realfagskurset og kvalifiseringsemnene i TRESS, både seg i mellom og mellom Kunnskapsløftets tilsvarende fag. For matematikk må vurderingen skje opp mot 1P, 2P, 1T, 2T, S1, S2, R1, R2 og X. I tillegg kommer matematikkvariantene i yrkesfag og mulig påbygning. Gå gjennom opptakskriteriene og fremme forslag som institusjonene kan bruke når institusjonene skal fastsette sine forskrifter. Av forhold som ønskes behandlet er: Foreslå nødvendige endringer som er en direkte følge av Kunnskapsløftet Vurdere om det fortsatt bør være tre søkergruppene til forkurset, eller om gruppen med generell studiekompetanse skal overføres til realfagskurset eller TRESS, eventuelt at slike søkere skal gis lavest prioritet Vurdere om kravet om Vg2 er riktig, eller om det bør det erstattes av Vg1 og norsk og eventuelt engelsk fra de yrkesfaglige programmene på Vg2-nivå Vurdere om det for realfagskurset og TRESS skal være krav om generell studiekompetanse eller fullført og bestått utdanningsprogrammet for studiespesialisering (allmennfaglig studieretning). Hvis det siste velges, må gruppen også vurdere hva en slik ordning har av konsekvenser Foreslå regler for realkompetansevurdering for både opptak og fritak, herunder hvor gamle de som søker om realkompetansevurdering må være for at vurdering kan foretas Gi tilbakemelding på om kvoteordningen slik den er i dag, fungerer etter sin hensikt, eller om den bør endres, og i tilfelle hvordan. Vurdere om navnet på forkurset er egnet på grunn av endringene i opptaksforskriften til høyere utdanning og hva en navneendring kan bety for organiseringen av samarbeidet om forkurset, herunder også samarbeidet om realfagskurset og TRESS. Vurdere forholdet mellom fullt forkurs (gruppens forslag til innhold i forkurset) og Vg3 påbygning til generell studiekompetanse. Drøfte sine forslag i relasjon til muligheten for god studentmobilitet og SAK. Hvis noen av de foreslåtte endringene medfører opplegg som gjør at studentene får en arbeidsbelastning ut over en normal studieuke, skal gruppen belyse hvilke konsekvenser det har for studiemiljøet og studentene. Vurdere gruppens løsninger og forslag opp mot Lånekassens krav for å gi støtte. Hvis gruppen ønsker det, kan den også fremme forslag til hvilke deler av forkurset som kan være aktuelle for opptak til maritim sertifikatutdanning i høyere utdanning (ikke ingeniørutdanningen) for dem som mangler generell studiekompetanse. Gruppen fikk beskjed om at dens rapport ønskes sendt på høring før høstens rådsmøte i NRT skal behandle den 20. og 21. november.

9 9 Følgende medlemmer ble oppnevnt: Marianne Bevum, NITO Inger Christin Borge, UiO Inger Johanne Lurås, UiT Tomas Syrstad Ruud, HiOA Tore A. Kro, HiØ Ida Birgitte Ranes, NTNU Studentrepresentant i NRT/AU i studieåret 2012/13 har fått møtereferater løpende. UHR/NRT har leid inn på deltid ekstern sekretær til gruppene, Terje Karlsen, Høgskolen i Østfold. I tillegg har Mette Mo Jakobsen og Ole Bernt Thorvaldsen deltatt i arbeidet. 2.3 Arbeidsform og prosess Gruppene har avholdt flere møter våren og høsten Mellom møtene har gruppens medlemmer hatt oppgaver å utføre. Det som hvert medlem har skrevet, ble lagt ut i en felles «sky» (dropbox). Alle i de tre gruppene har hatt lett tilgang til alle dokumentene. Utkast til rapport ble behandlet på to møter. For å sikre en viss sammenheng i arbeidet, ble det avholdt et fellesmøte mellom de tre gruppene 18. juni Denne rapporten ble sendt på høring til institusjonene og aktuelle organisasjoner før rådsmøte i NRT november, der rådet fatter sitt vedtak. Som et ledd i høringsprosessen inngår et felles fagmøte oktober, hvor høringsutkast til innstillinger blir lagt fram. Endelig rapport ferdigstilles fra gruppenes side, basert på synspunkter, kommentarer og innspill etter fagmøtet og høringen, og utgjør rådets beslutningsgrunnlag. 2.4 Stortingsmeldingen «På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen» - konsekvenser for alternative veier til ingeniørutdanning Under arbeidet med denne rapporten la Regjeringen fram St.meld 20 ( ) «På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Under arbeidet med meldingen var det god kontakt med de fleste interessepartene unntatt høyere utdanning og fagskoleutdanning. Meldingen tar for seg videregående opplæring med et særskilt fokus på den yrkesfaglige delen. Den gir en god analyse og inneholder mange konstruktive forslag og en meget positiv omtale av Y-veien, men også ett forslag som er vanskelig for høyere utdanning at de med fagbrev kan tas direkte opp til den ordinære ingeniørutdanningen. Det vil bety studentgrupper med svært varierende forkunnskaper, spesielt i det viktige redskapsfaget matematikk. Strykprosenten kan derfor øke formidabelt om ikke de med lite grunnlag i matematikk og fysikk får tilleggsundervisning / forlenget studietid. Forslaget om at de med bestått yrkesfaglig utdanning skal ha rett til Vg3 påbygning til generell studiekompetanse, må oppfattes som positivt. Det vil riktignok bli en konkurrent til forkurset, men ikke en særlig farlig konkurrent ettersom særkravene i

10 10 matematikk og fysikk ikke ligger inne i retten eller er praktisk mulig å tilfredsstille. Spørsmålet er om de med fag-/ svennebrev vil benytte seg av forkurset når de kan tas direkte opp. Vil institusjonene tilby alternativer når de ikke er pålagt å gjøre det? Må det være øremerkede midler, eller må alternativene bidra på en eller flere måter til å styrke institusjonens økonomi? Forslaget om at de med fag-/ svennebrev kan få direkte opptak til ordinær ingeniørutdanning, vil bli en stor utfordring, med mindre det blir ekstra midler til de alternative tilbudene. Hvilke institusjoner har råd til en dyr Y-vei, og hvilke søkere vil søke på opplegg som på papiret tar lengre tid eller krever mer innsats? Stortinget rettet litt på forslaget siden flertallet ønsket at de med spesiell studiekompetanse også skulle gis rett til opptak på y-veier. Dette går mot prinsippet om at Y-veien skal være et spesielt tilrettelagt løp for personer med fagbrev. Den daværende Opposisjonen sa fra under stortingsdebatten at den ikke ville følge forslagene om de endrede opptakskravene. Opposisjonen ble etter valget posisjonen. 2.5 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, andre relevante stortingsmeldinger, og deres konsekvenser Det at vi nå har fått et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, medfører at alle planer nå skrives på en slik måte at oppnådde kvalifikasjoner i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fremgår og er i overensstemmelse med beskrivelsene på det aktuelle nasjonale og europeiske nivået. Regjeringen la våren 2013 fram sin forskningsmelding som fokuserer sterkere enn tidligere forskningsmeldinger på samspillet mellom forskning og høyere utdanning. Kvalitet i den forskningsbaserte høyere utdanningen vektlegges i forskningsmeldingen. 3. Forkurs, realfagskurs og TRESS utvikling, variasjon og status 3.1 Betydningen av alternative veier regionalt og nasjonalt Søkningen til ingeniørutdanningstilbudene i Norge har tradisjonelt vist svingninger i takt med konjunkturer og etterspørselen etter denne typen arbeidskraft i industrien. Siden ingeniørstudier i utgangspunktet forutsetter generell studiekompetanse med fordyping i matematikk og fysikk, har søkergrunnlaget i mange år vært magert fordi mange elever i videregående skole velger bort realfag. Dette har en prøvd å bøte på ved å gi tilleggspoeng for realfag, men heller ikke det har gitt store uttellinger. Når ingeniørutdanningene (på bachelornivå) må konkurrere med andre MNT-utdanninger og masterutdanninger i teknologi, har det ført til at det er blitt utdannet for få ingeniører i forhold til behovet i samfunnet. Det er derfor også ønskelig å styrke opptaket til ingeniørutdanning med personer som har en yrkesfaglig utdanning. For å sikre samfunnet ingeniørkompetanse, har forkurset i mange år, for en del utdanningsinstitusjoner, vært den største kilden til rekruttering av ingeniørstudenter. I 2009 ble 1400 studenter tatt opp til forkurset i Norge ved 15

11 11 institusjoner. Forkurset utgjør imidlertid et ekstra studieår, og det er derfor de senere årene kommet alternativer som gjør det mulig å bli kvalifisert for ingeniørutdanning på kortere tid: Tresemesterordningen (TRESS) for søkere med generell studiekompetanse, Yrkesfaglig vei til ingeniørutdanning (Y-vei) for søkere med relevant fagbrev og praksis, og Realfagskurset som er et tilbud for de som har generell studiekompetanse, men mangler nødvendig fordyping i matematikk og fysikk. Realfagskurset er i omfang et halvårig kurs i matematikk og fysikk på fulltid, og i 2009 var det til sammen sju institusjoner som tok opp 860 søkere. Evalueringen av Y-vei og TRESS som ble gjennomført i 2010 av en gruppe nedsatt av UHR, konkluderer med at Y-vei og TRESS er avgjørende for et bærekraftig opptak til ingeniørutdanning for flere institusjoner, og at dette opptaket utgjør en økende andel av det totale opptaket til ingeniørutdanning. Høsten 2009 utgjorde opptaket til Y-veien 9 % av søkertallet nasjonalt, og til TRESS 13 %. For 9 av 12 ingeniørutdanningsinstitusjoner utgjør Y-vei og TRESS over 40 % av opptaket (med en variasjon på 9 70 % av opptaket ved de enkelte institusjoner) iflg evalueringen. Det er spesielt de små og mellomstore ingeniørutdanningene som tilbyr Y-vei og TRESS, og for disse er slike tilbud avgjørende. Dersom slike tilbud, og forkurset, ikke var der, ville totalantallet uteksaminerte ingeniører i Norge gå ned. Gjennomføringsgraden for forkurset synes å ligge på samme nivå som den ordinære ingeniørutdanningen iflg. undersøkelser. En har ikke noen tilsvarende undersøkelser for Realfagskurset og TRESS. Når det gjelder Y-veien har en for lite statistikk nasjonalt til å trekke konklusjoner, men tilbakemeldingene fra flere institusjoner vitner om godt motiverte studenter. For eksempel har HiT en statistikk over Y-veikandidater som viser gode resultater. 3.2 Kort om forkursordninger i Sverige og Danmark I 2005 ble det av RENATE og forkurssekretariatet ved HiØ utarbeidet en evalueringsrapport om forkurs til ingeniørstudier. Forfattere var Odd Lauritzen og Terje Karlsen. Opplysningene nedenfor er hentet fra denne og forsøkt oppdatert. Sverige I Sverige kan kandidater med generell studiekompetanse velge et såkalt basår. Det gir tilstrekkelig realfaglig kompetanse til å innfri særkravene til studier innenfor realfag og teknologi. Det finnes to «linjer», en for ingeniør- og sivilingeniørutdanning og en for naturvitenskap, med to parallelle tilbud; ett knyttet opp mot universiteter og høgskoler (UH-bas) og ett mot Komvux (K-bas) som er kommunenes tilbud til dem som ønsker å ta fordypning innen realfag på videregående skoles nivå. Fagene som tilbys er matematikk, fysikk, kjemi og eventuelt biologi tilsvarende de samme kursene på NT-programmet (naturvetenskapsprogrammet) i gymnasskolan (svensk videregående skole). Den svenske regjeringen har valgt å satse stort på basårsordningen med bakgrunn i ønsket om å få flere til å studere MNT-fagene og samtidig bedre kvinnerekrutteringen til disse fagområdene. I 2005 var det over 8000 helårs

12 12 studieplasser totalt i basårsordningen fordelt med 3600 (1996/97) på UH-bas og 4800 (1997/98) på K-bas. Høsten 2000 ble et nytt teknikkprogram for den ordinære svenske gymnasieskolan innført for å øke søkningen til slike studier og utvikle samarbeidet mellom skole og næringsliv. Programmet har et valgbart teoretisk ambisjonsnivå, og arbeidsformen tar utgangspunkt i en teknikkutviklingssyklus: behov ide design konstruksjon produksjon distribusjon salg. Teknikkprogrammet er blitt det tredje største programmet i et svenske gymnaset med ca elever hvorav 10 % jenter. Programmet har 6 hovedlinjer samt et stort antall lokale varianter. Danmark I Danmark har en noe som kalles «adgangskursus» til danske tekniske universitet tilsvarende norsk forkurs. Det er ca studieplasser per år knyttet til adgangskursene som blir gitt ved 7 ulike steder der Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og Aalborgs Universitet (AAU) er de to største. Det er organisert et samarbeid i eksamenssammenheng mellom de ulike studiestedene for å sikre lik faglig standard, og for at kursene gir allmenn rett til videre studier i Danmark. Det blir undervist primært i 5 emner: Matematikk (høyeste nivå A), Fysikk (nivå B), Kjemi (nivå C), Dansk (nivå A) og Engelsk (nivå B). Emnene blir tilbudt etter en rekke studiemodeller (ulike fagsammensetninger) med ulike starttidspunkt og studielengde fra ½ til 1½ år. Det gis også anledning til å ta enkeltkurs. Enkeltkurs tilbys også som sommersuppleringskurs, såkalte turbokurs. Turbokursene har hatt en kraftig vekst i søkertallene. Ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) tar 170 elever hele kurset (alle de 5 emnene; Matematikk, Fysikk, Kjemi, Dansk og Engelsk), men bare 30 % fullfører, og av disse studerer 80 % videre ved DTU. Aalborgs Universitet (AAU) har hatt en vedvarende økning i søkertallene for sine adgangskurs og ligger nå på ca. 370 grunnet turbokurs. AAU har vært et «annerledes» universitet preget av en undervisningsform med prosjektarbeid i grupper (Aalborg-modellen). Denne modellen anvendes også for adgangskurets del og gir svært gode resultater. Hele 80 % av de som begynner ved adgangskurset gjennomfører og består. 90 % av disse starter studier ved AAU. Undersøkelser i Danmark viser at de elevene som rekrutteres via adgangskurs oppnår bedre resultater i sine videre studier og har høyere gjennomføringsprosent enn de som kommer direkte fra gymnaset med en fagkrets som kvalifiserer til teknologiske studier. Som i Sverige (men ikke i Norge) er det teknisk videregående skole på «gymnasnivå». Ved HTX, som er Danmarks tekniske gymnas, er dette en av de tre danske gymnaslinjer som finnes. (I tillegg kommer ervervsutdanninger). De andre to er allmennfag og økonomi. En viktig motivasjonsfaktor for å etablere HTX var å styrke rekrutteringen til høyere utdanning innen MNT-fag i Danmark. Av de som fullfører HTX går ca. 70 % videre til høyere utdanning, størsteparten til ingeniørutdanning. I størrelsesorden 20 % av alle som studerer teknologi i Danmark kommer fra HTX.

13 Forkurset før og nå innhold, opptak og gjennomføring Den tekniske skolen i Norge var fra 1930-tallet treårig, og fra begynnelsen av 1960-tallet basert på realskoleeksamen. I tillegg var det et krav om praksis for å kunne ta ingeniørutdanning. Etter hvert ble det mange med examen artium som søkte ingeniørutdanning. Utdanningen ble derfor tilpasset dette ved at første år av ingeniørutdanningen ble omgjort til et år med basisemner for personer uten realfagsartium (tilsv. videregående skole, studiespesialiserende med fordyping i realfag), mens de to neste årene inneholdt selve ingeniørutdanningen som derfor ble toårig. Departementet utarbeidet i 1963 fagplaner for innholdet i basisåret, og det ble gjort noen små endringer i Innholdet var spesielt tilpasset ingeniørstudiet, og ga kun adgang til slike studier, ikke andre. Disse fagplanene eksisterte fram til 1992 da det kom krav om at forkurset (basisåret) mer skulle tilpasses innhold og emner i den videregående skolen ut fra at det også burde kunne gi generell studiekompetanse. Ingeniørutdanningen ble for øvrig på tallet utvidet til en treårig høgskoleingeniørutdanning. Planen av 1992 for forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fjernet tysk som emne. Samfunnsfag ble skilt ut fra norskemnet som nå skulle inneholde norsk sidemål. Matematikkemnet fikk noe økt timetall og fysikkemnet ble noe redusert. Kjemi og engelsk var omtrent som tidligere. Tross disse endringene konkluderte immatrikuleringsutvalget med at forkurset ikke ga generell studiekompetanse. NTH og NLH åpnet likevel for opptak til sine studier innen teknologi på bakgrunn av forkurs for ingeniørutdanning. Utdanningsdirektoratet for videregående opplæring frasa seg ansvaret og utgiftene for eksamensavviklingen i forkursemnene norsk, matematikk og fysikk, konkluderte departementet i 2001 med at det skulle settes ned et utvalg for å utvikle nye planer for forkurs for ingeniørutdanning. Høgskolen i Østfold ble av UHR bedt om å lede og koordinere arbeidet i et forkursutvalg med representanter fra forkursinstitusjoner. I denne perioden og fram til ny plan var gjort gjeldende, fungerte HiØ også som nasjonal eksamenskoordinator for forkursemnene norsk, matematikk og fysikk, basert på spleiselag mellom forkursinstitusjonene. Forkursutvalget la fram sitt forslag til nytt forkurs i 2002, og etter en høringsrunde og enkelte justeringer, ble denne planen anbefalt av departementet, som nå ikke hadde hjemmel til å fastsette planen. Den gamle forkursplanen av 1992 ble opphevet f.o.m. studieåret 2003/2004. I brev av til UHR sier departementet blant annet dette: Institusjonene har selv ansvar for det faglige innholdet i studiene de tilbyr, og dette bør også gjelde forkurs Departementet forutsetter at uteksaminerte forkurskandidater kan søke opptak til ingeniørutdanning ved et hvilket som helst lærested som tar opp søkere med forkurs Institusjoner som tilbyr forkurs bør derfor samarbeide om et felles faglig innhold i forkursene og ha et felles eksamensopplegg for forkursene NRT ga våren 2003 enstemmig uttrykk for at forkursinstitusjonene bør samarbeide nasjonalt både om forkursets innhold, eksamensoppgaver og finansiering.

14 14 Flertallet av forkursinstitusjonene gikk med i en full samarbeidspakke (eksamen, hjemmeside og database), mens et mindretall selv ønsket å utarbeide egne eksamensoppgaver, men ble med i øvrig samarbeid. HiØ ble av NRT bedt om fortsatt å fungere som forkurssekretariat. En rekke endringer i regelverk og ansvarsforhold for høyskoleutdanning og ellers i skoleverket, bl.a. Kvalitetsreformen og Kunnskapsløftet, og dessuten at fagskoleutdanning fikk en ny lov, medførte at det ble behov for en viss revisjon av forkursplanen av En arbeidsgruppe fremmet i 2008 forslag til en revidert forkursplan som ble formulert noe i tråd med det kommende kvalifikasjonsrammeverket. Viktigste endring var at emnet kjemi ble tatt ut og erstattet med Teknologi og samfunn som hadde et bredere innhold og delvis var utformet i tråd med det valgbare programemnet Teknologi og forskningslære i den videregående skolen. Mål og innhold i de øvrige emnene i forkurset ble noe justert. Denne planen ble behandlet av NRT og gjort gjeldende f.o.m. studieåret 2009/2010 og gjelder fortsatt. Planen har følgende hovedemner: Norsk 8 h/uke (Norsk som andrespråk 10 h/uke) Matematikk 10 Fysikk 7 Engelsk 4 Teknologi og samfunn 4 Sum 33 h/uke (35 h/uke med Norsk som andrespr.) Opptakskravene til forkurset bygger i dag stort sett på forkunnskaper i allmennfagene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram eller tilsvarende, men åpner også for personer med hel eller ufullstendig videregående opplæring i studieretninger som gir generell studiekompetanse, samt personer over 23 år med minst fem års yrkeserfaring. Inntil 20 % av studieplassene i norsk ingeniørutdanning reserveres for kandidater med fullt forkurs. Karakterskalaen som nå brukes ved forkurset er den samme som i UH-systemet, og med en konverteringsskala til vgs-systemet for poengberegning. En evalueringsrapport av 2005 laget av RENATE og forkurssekretariatet HiØ, inneholdt også en supplerende spørreundersøkelse hos et utvalg forkursinstitusjoner, HiOA, HiST, HiT (UiT) og HiØ for perioden 2000 til Denne undersøkelsen viste at av opptatte forkursstudenter fullfører ca. halvparten av de som ble tatt opp. Siden ikke alle opptatte møter, er derfor trolig fullføringsprosenten gjennomgående høyere enn halvparten. De fleste av disse begynner trolig på ingeniørutdanning eller integrerte masterutdanninger i teknologi. Vi har ikke tall som viser dette siden slikt ikke registreres ved SO. En arbeidsgruppe under NRT hadde som oppgave i 2009 å se på kvalitetssikringen i Y-vei og TRESS og fikk også som oppgave å innhente tall for forkurset. Det vises til tabellen i vedlegg 2 fra denne gruppens rapport. Tabellen viser at ca. 41 % bestod, mens ca. 27 % av kullet som startet på forkurset startet på bachelorgradsstudiet i ingeniørfag. Tallene viser ikke hvor mange som startet på integrert mastergradsstudier i teknologi.

15 Realfagskurset videregående opplæring eller halvt forkurs? Forkurs for ingeniørutdanning er primært rettet mot personer som har yrkesfaglig bakgrunn og praksis, men er også åpent for personer som har tatt hel eller ufullstendig videregående opplæring i studieforberedende program. Den enkelte høgskole kan regulere opptaket mellom ulike søkergrupper. Personer som har generell studiekompetanse har kunnet søke fritak i tilsvarende forkursemner. Dette har medført at de har kunnet følge bare matematikk og fysikk, dvs. 17 av 33 uketimer (fullt forkurs). Disse har da hatt omtrent halv studiedag sammenliknet med de andre på forkurset, og har ofte vært mye i arbeid i tillegg til å ta matematikk og fysikk på ett år. For mange har denne studiesituasjonen ikke vært hensiktsmessig, og noen institusjoner begynte derfor ved årtusenskiftet å tilby halvårige kurs i matematikk og fysikk på fulltid, der kandidatene gikk opp til ordinære eksamener i videregående skole i 3MX (R2 i LK06) og 2FY(FY1 i LK06). Enkelte institusjoner valgte også å la disse kandidatene gå opp til vanlig forkurseksamen i matematikk og fysikk. Fra 2000 tok HiST opp ca. 30 elever årlig til slike kurs, og HiB og HiO fulgte etter med større opptak fra HiO forlot senere ordningen. I 2009 ble 860 tatt opp til realfagskurs på landsbasis. Per i dag har følgende institusjoner kommet til som tilbydere av realfagskurs: HiG, UiA, UiS, HiVe, HSH og HiØ. Et flertall av institusjonene som tilbyr realfagskurs synes nå å følge forkurspensumet og forkurseksamen i matematikk og fysikk. Realfagskurset må derfor kunne betraktes som et halvt forkurs. 3.5 TRESS utvikling og variasjon Tresemesterordning (TRESS) ble etablert tidlig på 1990-tallet som et tiltak for å gjøre det mulig for personer med generell studiekompetanse å bli kvalifisert til å begynne på ingeniørutdanning. Gjennom å ta sommerkurs og tilleggsundervisning første studieår, samt sommerkurs påfølgende sommer, skulle studentene være på linje med de ordinære ingeniørstudentene ved oppstart av 2. studieår. Etter hvert søkte de fleste av ingeniørutdanningsinstitusjonene om en slik ordning. De siste ti årene har det vært over 1000 søkere årlig til denne type ingeniørutdanning, og ca. 500 tas opp årlig på landsbasis. TRESS gir dermed et betydelig rekrutteringstilskudd til ingeniørutdanningen, men det synes å være sprik mellom søkertall og opptakstall mange steder. Dette kan skyldes at TRESS-søkere som ikke finner det tilbudet de primært ønsker i sitt nærmiljø, søker flere andre steder. Siden det er lokalt opptak, vil det være dobbeltsøkning, dvs. at det er antall søknader og ikke antall søkere som kan finnes på landsbasis. Pensumet i TRESS-emnene skal tilsvare det som gis på forkurset i matematikk og fysikk, dvs. et halvt års realfagsstudier på fulltid. Etter hvert har dette bildet endret seg og blitt mangfoldig. Tilleggsundervisningen første studieår har blitt mer konsentrert og sommersemesteret den andre sommeren er falt bort. Enkelte institusjoner har bare hatt tilbud om 4-6 ukers sommerkurs første sommer, og så gitt et frivillig tilbud om tilleggsundervisning i matematikk og fysikk første år, uten at

16 16 det har vært krav om eksamen i dette. Høsten 2013 tilbyr også en institusjon TRESS som to ukers sommerundervisning og fire helgesamlinger i løpet av første studieår. Konklusjonen fra både evalueringsutvalget av 2010 for Y-vei og TRESS og fagmøtet for alternative opptaksveier høsten 2011 var krystallklar: Det er behov for kvalitetssikring av faglig innhold og vurderingsordningene. 3.6 Samarbeid om de ulike veiene til ingeniørutdanning For å sikre samfunnet tilstrekkelig teknologisk kompetanse på ingeniørnivå i framtiden, er det helt nødvendig å ha alternative veier til ingeniørutdanning. Ingeniører med fagbrev er også en spesiell ressurs. Totalt utgjør de alternative veiene ca. halvparten av ingeniørstudentene, og utenom de store byene er andelen størst. Alternative veier er derfor også med på å øke teknologikompetansen i distriktene og dermed bidra til vekst i næringsliv, sysselsetting og bosetting. Utviklingen og de mange variantene av faglige opplegg og vurderingsordninger som en har fått for slike kurs, spesielt Y-veien og TRESS, har gjort at det er økt behov for å finne systemer som sikrer kvaliteten på alternative veier slik forskriften om rammeplan gjør det for selve ingeniørutdanningen. Forkurset, og dermed også realfagskurset, har hatt en nasjonal plan og vurderingsform gjennom samarbeid om eksamen. En forutsetning for studentmobilitet og opptak forutsetter likeverdige veier til utdanningen og samme kvalitet. I motsatt fall ender en opp med A- og B- ingeniører, og dermed også A- og B-institusjoner. Forkurssekretariatet tok i 2001 initiativ til å revidere planen for forkurs siden forkurset ikke lenger var en del av videregående opplæring, og UHR/NRT nedsatte et utvalg for å revidere forkursplanen. Planen ble behandlet og anbefalt av NRT som oversendte den til departementet som i brev til UHR ga sin hovedføring for det faglige innholdet i forkursene om at sluttkompetansen for kandidater som er tatt opp til ingeniørutdanning eller maritim høgskoleutdanning på grunnlag av forkurs, skal tilsvare sluttkompetansen til kandidater som er tatt opp på annet grunnlag. Departementet forutsatte også at en student som har bestått forkurs på ett lærested skal kunne søke opptak til ingeniørutdanning på et hvilket som helst annet lærested. Departementet framholdt videre at institusjonene som tilbyr forkurs og de institusjonene som tar opp søkere med forkurs, bør samarbeide om et felles faglig innhold og ha et felles eksamensopplegg for forkursene. Disse forutsetningene ble også lagt til grunn ved revisjonen av forkurset 2008/2009, og tatt inn som merknad til opptaksforskriften i Realfagskurset undervises av mange institusjoner i tråd med forkursplanen, og samme kvalitetskrav bør gjelde for dette. TRESS skal iflg. Den nye rammeplanforskriften kvalifisere kandidatene som er tatt opp direkte til ett ingeniørprogram det samme grunnlaget i matematikk og fysikk i løpet av første studieår som de som er tatt opp ordinært, dvs. tilsvarende R1, R2

17 17 og FY1. Institusjonene synes å ha svært ulike tilbud for disse studentene. Det eksisterer ingen felles plan og heller ingen vurderingsordning som stiller bestemte kvalitetskrav, og det er svært ulikt omfang på undervisningen. For Y-veien eksisterer heller ingen felles plan for fag som ikke gir studiepoeng men skal gi nødvendig grunnlag i matematikk, fysikk og norsk slik rammeplanforskriften krever. Behovet for en felles lest er derfor til stede også her dersom en vil unngå ulik behandling av studentene og sikre kvaliteten. Både i RENATE-rapporten fra 2005, i evalueringsrapporten for Y-vei og TRESS av 2009 og på fagmøtet om alternative opptaksveier høsten 2011 understrekes behovet for samarbeid om en felles lest for alternative opptaksveier til ingeniørutdanning, og samordning mellom de ulike veiene. Institusjonene må samles om en felles plan og felles læringsutbytte for de ulike alternative veiene slik at det skapes forutsigbarhet for studentene, og slik at de ulike veiene ikke utvikler seg til å ha ulike nivåer rundt om i landet. Det er verken studentene eller samfunnet tjent med. Et konstruktivt samarbeid kan gi innsparte ressurser. 4. Nasjonalt forkurs en inngangsvei til hva? 4.1 Bør vi ha et forkurs i framtiden, eller noe annet? Formålet med forkurset, realfagskurset og TRESS er å gi mulighet for dem som mangler nødvendige kvalifikasjoner for å komme inn på og å gjennomføre en teknologisk utdanning. Det første spørsmålet en må stille, er om dette behovet vil fortsette å eksistere i framtiden. Deretter må en avgjøre om bruk av forkurs er den beste måten å dekke et slikt behov på. Først av alt: Hvem har behovet? Ønsket om å videreutdanne seg vil alltid være et ønske for noen av dem som har fagutdanning. At elever velger feil program eller fag i videregående opplæring eller at de endrer utdanningsplaner, vil nok fortsatt forekomme. I fremtiden vil potensielle søkere til teknologiutdanningene uten spesiell studiekompetanse ha et behov for kvalifiserende utdanning. Næringslivet ser nytten i å ha teknologer med ulik bakgrunn, Erfaringen som en fagutdanning gir sammen med en forskningsbasert teknisk utdanning, tilfører næringslivet attraktive ingeniører. Sett fra utdanningsinstitusjonene sin side, er forkurset nyttig fordi det gir et utvidet rekrutteringsgrunnlag. Men rekruttering er ikke bare et spørsmål om antall. Både institusjoner og studentene selv ser nytten i å ha studentgrupper med en variert bakgrunn, som ulike erfaringer fra relevant næringsliv. En ordning for denne type kvalifiserende utdanning vil derfor trolig være etterspurt i framtiden. Lengden på høyere utdanning i Norge er nå 3 år til bachelor og 5 år totalt til master. Dette er også er vanlig i mange europeiske land. Norske teknologibedrifter konkurrer i et internasjonalt marked hvor kvalifikasjonene til de ansatte minst må være på høyde med kvalifikasjonene til ansatte hos konkurrentene. Internasjonalt bygger høyere teknologiske utdanninger på høyt inntaksnivå i

18 18 matematikk og fysikk. Kravet i Norge kan derfor ikke senkes i disse fagene og søkere som mangler nødvendige kvalifikasjoner må derfor gis tilbud utenom bachelorgrads- eller mastergradsutdanningene. Konklusjonen er derfor med at det også i fremtiden vil være behov for kvalifiserende tilbud. I var det 6329 søknader til 1210 plasser i forkurset tilsvarende tall for realfagskurset er 447 og 245, mens det til TRESS ble mottatt 2484 søknader til 557 plasser. Tall som gruppen til nå har mottatt, angående 2013 viser økning til dels god økning i antall søknader mens antall plasser øker bare litt. Kvalifiserende tilbud skal gi dem som fullfører og består kvalifikasjoner som gjør at de er like skikket til å starte på teknologiske studier som de studentene som tilfredsstiller inntakskravet på ordinært vis. Dette vil alltid medføre en ganske stor mengde arbeid for de vordene studentene. Dermed vil det også være ønskelig at forkurset har en form som gjør kandidatene best mulig kvalifisert og motivert for de videre studiene. Samtidig må de som tar forkurs kunne få støtte fra Lånekassen. Matematikk, fysikk, kommunikasjon og norsk, samt samfunnsforståelse vil være viktig for dem som skal begynne på høyere teknologisk utdanning. I og med at de med fag- /svennebrev vil få rett til å ta Vg3 påbygning, men ikke (R1+R2) og FYS1, er det ikke så aktuelt å ha et forkurs som er mest mulig likt Vg3. Det som trengs, er forkurs som er optimalisert i forhold til videre teknologiske studier. Omfanget av påbygningsåret og (R1+R2) og FYS1 er noe over ett år. Antakelig vil det derfor være behov for et ettårig kurs med omtrent de fag og et totalt omfang som i dag. Behovet er også der for justeringer i dagens forkurs, det være seg i emnene, emnenes omfang, lærings- og arbeidsmetoder og samspillet mellom emnene. I og med at mange av dem som i dag allerede har generell studiekompetanse, og det kan antas at flere vil få det i fremtiden i og de med fag-/ svennebrev får rett til påbygningsåret, er behovet for et realfagskurs et viktig element. Her må institusjonene også tenke nytt i forhold til å tilby det som fleksibel utdanning. I og med det er vanskelig å få opplegg eller tilbud som muliggjør å ta Vg3 påbygning og (R1+R2) og FYS 1 på ett år, vil forkurset for de med fag-/ svennebrev og som ønsker en teknologisk høyere utdanning, være likestilt i forhold til påbygningsåret når det gjelder rettigheter. Dermed følger det også at en må sikre forkursene den nødvendige finansieringen. Om det bør skje med egne tildelinger eller ved at departementet synliggjør hva som ligger av ressurser til forkurset i grunnbevilgningen, er det ikke tatt standpunkt til her. 4.2 Forkurset som vei til alle MNT-tilbud eller kun til teknologiutdanning? -muligheter og konsekvenser Det er mange studier tilgjengelig i dag på bachelornivå som har likheter med ingeniørprogrammene i innhold, men som ikke munner ut i en bachelorgrad i ingeniørfag. Disse studiene kan være noe teknologisk rettet, men er ikke nødvendigvis profesjonsrettet, f.eks. en bachelor i informasjonsteknologi, eller mer matematisk-naturvitenskapelige studier slik som mange realfagsstudier er. Disse har ofte lignende inntakskrav, enten generell studiekompetanse, eller med tillegg

19 19 av ekstra krav til matematikk og realfag. Det finnes også andre studier hvor det i tillegg til generell studiekompetanse, er krav om naturfag og/eller matematikk for eksempel innenfor fagfeltene økonomi, medisin og odontologi. Antagelig vil en med forkurset som er likestilt med generell studiekompetanse og matematikk (R1+R2) og Fysikk 1for opptak til teknologiske studier, også være omtrent like godt kvalifisert til å studere f.eks. oseanografi eller fysikk. Det er imidlertid en anselig mengde MNT-utdanninger tilgjengelig i Norge i dag, og stadig flere tverrfaglige utdanningsløp som visker ut grensene. Det vil være et stort arbeid å få fram et faglig innhold som et like optimalisert for alle disse tilbudene. I tillegg vil det være vanskelig å vedlikeholde et forkurssystem som skal kunne garantere kvalifisering for alle mulige MNT-studier. Det er mange endringer i fagog studieplaner i tillegg til endringer i eventuelle rammeplaner, noe som stadig vil utløse nye behov for å se gjennom forkurset. Av statistikk som arbeidsgruppen har att tilgang til viser at gjennomføringsprosent for forkurset varierer fra år til år og fra institusjon til institusjon. Ut fra de tall arbeidsgruppen har hatt tilgang til, tyder på at gjennomføringsprosenten ligger mellom 40 % og 55 %. Videre tyder tallene på at av de som består, begynner 2 av 3 på ingeniørutdanningen. Gruppen vil understreke at tallmaterialet kunne vært bedre. Likevel vil gruppen påpeke at når enkelte tall viser at ca. 1 av 4 som begynner på forkurset, fullfører og deretter begynner på ingeniørutdanning. Det er nødvendig å få gjort noen endringer som fører til at flere består og at flere begynner på en høyere teknologisk utdanning. Det er derfor formålstjenlig å definere klart hva forkurset innebærer et tilbud som er optimalisert i forhold til teknologisk utdanning. Gruppen tror at dette vil bidra til et bedre forkurs som også vil være mer motiverende på studenter. Det t må være opp til dem med ansvar for andre typer studier å vurdere hvorvidt forkursets læringsutbytte dekker de egenskaper som en ønsker studentene som tas opp til slike andre studier, skal ha. I denne sammenheng er det svært viktig at det er klarhet i nøyaktig hvordan fagene i forkurset skiller seg fra tilsvarende kursene på videregående skole. Forkurset skal baseres på gode planer/dokumentasjon som viser hvordan emnene gjør kandidatene skikket for sitt studium og hvilket læringsutbytte de har oppnådd. En slik dokumentasjon må også være velegnet i forhold til realkompetansevurdering. Forkurset sitt opprinnelige samfunnsoppdrag var å gjøre studenter i stand til å starte på ingeniørstudier. Etter hvert skulle forkurset også kvalifisere for maritim høyere utdanning. I den maritim høyere utdanning er nå kravene til realfagskvalifikasjoner i relasjon til opptak senket. Et kvalifiserende forkurs for teknologiutdanning må være en vei inn til bachelor i ingeniørfag og integrerte sivilingeniørutdanninger. Innhold og opplegg bør optimaliseres for det målet. Med den kommende rett til Vg3-påbygning, bør en kunne se bort fra at forkurset også skal tilfredsstille opptakskrav til andre typer studier. En viktig vurdering er hvor spisset emnene og opplegget i forkurset skal være. Fag som fysikk og norsk er i utgangspunktet ganske vide, og å lage fag som er så rettet mot teknologrollen at de ikke er relevante i forhold til MNT-utdanninger, kan gå ut over selve egenarten til disse fagene. Et forkurs skal også gi den nødvendige bredden i utdanningen og

20 20 forståelsen av fagenes betydning, ut over den rette teknologiske anvendelsen. En fullstendig spesialisering vil lett føre til at fagene får et innhold som har en del felles med emner i selve ingeniørstudiet. Derfor har gruppen arbeidet fram forslag til endringer i forkurset som medfører at forkurset er mer spisset mot målet, men innenfor en ramme som sikrer de aktuelle fagenes egenart. 4.3 Forholdet mellom forkurs og VG3 (studiespesialisering) -samordning eller ulike veier? Det å ta forkurset skal gjøre studentene (minst) like egnet til å studere teknologifag som om de hadde hatt VG3 og nødvendig realfagsfordypning. Derfor må en alltid forholde seg til hva som skjer i videregående skole. Endringer i emnene i videregående opplæring kan bety at høyere utdanningsinstitusjoner må endre sine begynneremner. Dersom en i relasjon til forkurs, realfagskurs og TRESS ikke følger med i endringene i de aktuelle emnene i videregående opplæring, kan en få utilsiktede forskjeller i startgrunnlaget til de forskjellige studentgruppene. Som nevnt tidligere er det også nyttig å ha en oversikt over forskjellen mellom de to løpene for at andre aktører i utdannings-norge lett skal kunne forstå hva det innebærer å ha et kvalifiserende forkurs, for eksempel i forbindelse med realkompetansevurdering. Dette medfører at denne dokumentasjonen må ajourføres når det skjer endringer i videregående opplæring. Den enkleste måten å gjøre de to løpene ekvivalente der det er ønskelig, er selvfølgelig å utarbeide forkurset slik at læringsutbytte blir mest mulig likt på de aktuelle områder. Da kan en ta utgangspunkt i læringsutbytte fra videregående skole og gjøre de nødvendige bearbeidinger i relasjon til forkurset. Det nåværende forkursemnet «Teknologi og Samfunn» har ikke en direkte parallell i generell studiekompetanse, og på noen punkter er det her overlapp med ny forskrift om rammeplanen i relasjon til «innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder». Det bør ses spesielt på dette. De som underviser på ingeniørprogrammene trenger å kunne finne ut hva studentene har av forkunnskaper uavhengig av opptaksvei, og forandring av pensum på videregående må følges opp av en vurdering av om en bør gjøre tilsvarende grep i kvalifiserende forkurs. Med stortingsmelding 20 går gruppen ut fra at de som oppnår fag- /svennebrev eller yrkeskompetanse i nær fremtid får rett til påbygningsåret. All erfaring tilsier at det vil være meget vanskelig for dem som tar påbygningsåret å få tatt R1 + R2 og FYS1 i løpet av dette skoleåret. Forkurset vil derfor fortsatt være godt ettårig alternativ for dem med yrkesutdanning å kvalifisere seg for høyere teknologisk utdanning. Gruppen vil foreslå at NRT arbeider for at forkurset kan være et alternativt tilbud for å ta ut retten til påbygning. 4.4 Hvilke læringsutbytte bør forkurs, realfagskurs og TRESS ha? Gruppen vil foreslå følgende læringsutbytte: Læringsutbytte i nytt forkurs, realfagskurs og kvalifiseringsdelen av TRESS