Y-vei i ingeniørutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Y-vei i ingeniørutdanning"

Transkript

1 1 Y-vei i ingeniørutdanning - forslag til tilpassing etter ny rammeplan Den alternative ingeniørutdanningen Y-vei ble startet opp som forsøksordning i 2002 og godkjent som et permanent studium i Opptak til Y-vei forutsetter relevant fagbrev og praksis Y-vei er med i rammeplan for ingeniørutdanning Rammeplanen forutsetter at Y-vei er eget tilrettelagt løp innen for studieretningen. Y-veistudenter kan gis fritak i inntil 30 sp. av ingeniørutdanningen, mens nødvendige kvalifiseringsemner ikke gir studiepoeng. Det har vært stor variasjon i fritak og opplegg for oppgradering. Y-vei er kostnadskrevende og forutsetter et visst volum. Samarbeid med regionalt næringsliv er en forutsetning for en vellykket etablering særlig i relasjon til det regionale eller lokale næringslivets kompetansebehov. Gruppen påpeker at fag- /svennebrev og praksis må være relevant samt skal studentene lykkes tilsier erfaringen at karakternivå fra videregående opplæring har avgjørende betydning (snitt på fire eller bedre). Bør et karakterkrav tas inn i opptaksforskriften? Didaktikk er viktig for å motvirke frafall i utdanningen. Y-veikandidatene har ettertraktete kvalifikasjoner, både under studiet og senere i arbeidslivet. Gruppen har gått gjennom alle kommentarer fra fagmøtet og innkomne høringsuttalelser, og legger til grunn at momenter som ikke er kommentert i høring, har tilslutning fra institusjonene. Arbeidsgruppe NRT, 12. november.2013

2 2 Innhold 1. Sammendrag Innledning Den nye rammeplanen og bakgrunn for arbeidet og mandat Medlemmer og sammensetning Arbeidsform og prosess Stortingsmeldingen På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen... 8 konsekvenser for alternative veier til ingeniørutdanning Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, andre relevante stortingsmeldinger, og deres konsekvenser Y-veien fram til i dag Y-veien blir til Utviklingstrekk Oversikt over dagens tilbud og varianter Opptakstall og gjennomføring Opptakstall (ved HiT-TF) Gjennomføring ved HiT Y-veien og omgivelsene Regionale behov og samarbeid med næringslivet Y-vei som oppdragstibud Samordning med andre studietilbud og økonomi Den gode Y-veien fremover Regional forankring Innpassing av teknisk kompetanse og fritaksgrunnlag Studentenes faglige forutsetninger Organisering av kvalifiseringsundervisning i matematikk, fysikk og norsk- forslag - varianter og vurdering av konsekvenser Studentenes arbeidsmengde og sluttkompetanse Muligheter for og konsekvenser av ev. differensiering mellom studieprogram og ulike fagbrev Pedagogisk og didaktisk opplegg for Y-veien Opptaksgrunnlaget... 30

3 3 6.1 Oversikt over opptaksgrunnlag til de enkelte Y-veier Vurdering av relevante fagbrev Definisjon av og retningslinjer for vurdering av relevant praksis Forslag til faglige elementer som kan gi fritaksgrunnlag og omfang av dette Vitnemål for Y-veiutdanning Føring av fritak Føring av kvalifiseringsemner Vitnemålet Forslag til endring i Diploma Supplement Samarbeid mellom Y-veiinstitusjonene VEDLEGG 1 Samlet oversikt over opptak i 2012 og 2013 for forkurs, realfagskurs, TRESS, Y-vei og innpassing av fagskole Vedlegg Minimums læringsutbytter med retningslinjer for kvalifiseringsfagene NORSK Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse MATEMATIKK Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse FYSIKK Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Vedlegg

4 4 1. Sammendrag Ny forskrift for rammeplan for ingeniørutdanning med tilhørende retningslinjer ble fastsatt i Denne ble utformet på en ny måte med læringsutbyttebeskrivelser for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dagens alternative opptaksveier må tilpasses nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og rammeplan for ingeniørutdanning av Dette innebærer behov for endring av planverket for alternative opptaksveier til ingeniørutdanning: forkurs, realfagskurs, TRESS og Y-vei, samt innpassing av fagskoleutdanning. Arbeidsutvalget i Nasjonalt Råd for teknologisk utdanning, NRT/AU, nedsatte tre arbeidsgrupper for å legge fram forslag til tilpassing av alternative opptaksveier. Arbeidsgruppen for Y-vei til ingeniørutdanning ferdigstilte sitt forslag til høringsdokument i oktober De alternative veiene til ingeniørutdanning er avgjørende for tilstrekkelig rekruttering til ingeniørutdanningen nasjonalt. Y-veien ble startet etter et initiativ fra Høgskolen i Telemark, og satt i gang der (elektro) og ved HiØ (kjemi) i Opptakskravet var relevant fagbrev. Studieopplegget begge steder ble utviklet i nært samarbeid med industrien, og med delvis ekstern finansiering. Målet var ingeniørkandidater med både teoretisk og praktisk bakgrunn tilpasset næringslivets behov. Erfaringene fra forsøkene gjorde at Y-vei ble godkjent som opptaksvei til ingeniørutdanning landet rundt fra P.t. er det Y-veitilbud ved ni ingeniørutdanningsinstitusjoner. Særlig for elektro har resultatene vært gode. Y-veikandidatene har ettertraktete kvalifikasjoner, både under studiet og senere i arbeidslivet. Y-veistudenter kan gis fritak i inntil 30 sp. av ingeniørutdanningen, mens nødvendige kvalifiseringsfag 1 ikke gir studiepoeng. Det har vært stor variasjon i fritak og opplegg for kvalifisering. Y-vei er kostnadskrevende og forutsetter et visst volum. Samarbeid med regionalt næringsliv er en forutsetning for en vellykket etablering særlig i relasjon til det regionale eller lokale næringslivets kompetansebehov. Gruppen påpeker at fag- /svennebrev og praksis må være relevant samt skal studentene lykkes tilsier erfaringen at karakternivå fra videregående opplæring har avgjørende betydning (snitt på fire eller bedre). Kvalifiseringsfagene i matematikk og fysikk kan kjøres enten som to separate emner eller ett fellesemne. Separate eksamener gir større mulighet for å bestå, mens ett fellesemne kan gi bedre forståelse for hvordan emnene forstås i forhold til hverandre. Norskfaget i kvalifiseringen bør samordnes med nytt tilsvarende fag i forkurset. Didaktikken er svært viktig i kvalifiseringsfagene for å unngå frafall og sikre Gruppen medlem Svein Thore Hagen vil påpeke at At en her snakker om fritak og kvalifiseringsemner er språkbruk som kolliderer med idéen til Y-veien. Ved HiT så likestilles gruppene på A-veien og Y-veien slik at begge grupper har 30 sp. Forskjellig inngangspensum slik at utgangslæringsutbytte blir så likt som mulig 1

5 5 motivasjon slik at studenter med mindre teoretisk kompetanse henger med i de tekniske fagene. Belastningen på studentene i første studieår må vurderes nøye ved etablering av Y-vei, sammen med kompetansekravene i tekniske emner tidlig i studiet slik at Y-veistudentene ikke blir hengende etter. Både søkeres karakterer i Vg1 og Vg2 og relevansen i fag- /svennebrevet og praksis er avgjørende for studentene muligheter til gjennomføring av Y-veien. Gruppen anbefaler derfor at det utredes om det skal innføre karakterkrav for opptak. For institusjonene, lærere og medstudenter kan Y-veistudentene bidra til å skape et bredere læringsmiljø på grunn av sin praktiske erfaring som kan berike teoretiske disipliner og oppgaver. Det er flere muligheter til samarbeid som kan bidra til liker tilbud hva angår fritak og kvalitet. 2. Innledning 2.1 Den nye rammeplanen og bakgrunn for arbeidet og mandat NOKUT leverte sin vurdering i september Hovedkonklusjon var at utdanningen stort sett var god, men det var mange svakheter og muligheter til forbedring. Noen av forbedringene kunne gjøres via rammeplan, noen via institusjonene alene eller i fellesskap, og noen måtte departementet selv ta tak i. Departementet ønsket at norsk ingeniørutdanning i fremtiden skal ha høy kvalitet, også i internasjonal sammenheng. Et av departements tiltak var å nedsette et utvalg som fikk i oppgave å utvikle en ny rammeplan for ingeniørutdanning. Rammeplanutvalg leverte sitt forslag til ny rammeplan og nasjonale retningslinjer. Etter høring ble den nye rammeplanen fastsatt 3. februar 2011, og Universitets- og høgskolerådet (UHR) ved Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT), fikk av departementet ansvaret for å utvikle nasjonale retningslinjer for den fastsatte rammeplanen. Retningslinjene var i hovedsak på plass i juni Det som gjensto i retningslinjene, var noe mer om de alternative veiene, samt overgang til master. Det hadde Rammeplanutvalget og NRT ikke hatt god nok tid til å få ferdigstilt. Etter juni 2011 har NRT tatt tak i dette. Den nye rammeplanen og de tilhørende retningslinjene betyr større endringer i ingeniørutdanningene enn de tre foregående revisjoner av rammeplanen. En annen og betydelig endring er at forskriften beskriver ingeniørutdanningen i form av læringsutbyttebeskrivelser innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Disse beskrivelsene skal relateres til første syklus i kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning som er likt med nivå 6 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Kvalifikasjonsrammeverket betyr en ny måte å utforme rammeplaner og fagplaner på, og det krever mye av institusjonene i form av nytenkning og helhetstenkning når det gjelder utarbeiding av fagplaner for det enkelte studium og emne.

6 6 Departementet ga midler til NRT til arbeidet med implementeringen av rammeplanen, og NRT har derfor kunne avholde faglige samlinger (fagmøter). På fagmøtet om de alternative veiene der de fleste institusjonene var til stede - kom det fram at det var store variasjoner mellom institusjonene i opplegg, innhold og omfang for samme type tilbud. Skal en få til mobilitet og likeverdige nasjonale tilbud, må det tas tak i de uønskede forskjellene. Det er også endringer i videregående opplæring Kunnskapsløftet, som startet høsten 2006, medførte endringer blant annet for hva som er generell studiekompetanse og timetall i noen aktuelle fag. Læreplanen for fagene ble også revidert. Slike endringer innvirker på de alternative veiene til ingeniørutdanning. Kontakten mellom videregående opplæring og høyere utdanning bør bedres for å sikre gode overganger til høyere utdanning. Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning sier i 3 Struktur og innhold: Institusjoner som ønsker å tilby ingeniørutdanning for søkere med grunnlag i relevant fagbrev (Y-vei), jf. 3-3 i forskrift om opptak til høyere utdanning, skal utarbeide et eget tilrettelagt løp innenfor studieretningen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet skal bygges opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom Y-vei, oppnår samme læringsutbyttet som øvrige kandidater. I merknadene til 3 står det i tillegg at Institusjoner som ønsker det, kan tilby studenter som tas opp via Y-vei å følge det særskilte studieopplegget i matematikk og fysikk som er særskilt tilpasset TRESS. Institusjoner som velger en slik løsning, må imidlertid sørge for at studenter tatt opp via Y-vei også tilbys norsk som redskapsfag. 2.2 Medlemmer og sammensetning NRTs Arbeidsutvalg tok tak i alternativene etter å ha diskutert et notat som oppsummerte utfordringer og problemer. Resultatet av behandlingen så langt er at tre arbeidsgrupper er nedsatt: En for forkurs, realfagskurs og TRESS, en for Y-vei og en for fagskoleinnpassing. Gruppen for Y-vei til ingeniørutdanning fikk følgende mandat: Gruppen skal fremme forslag til et godt faglig opplegg for Y-vei. Forslaget kan differensieres avhengig av felt i ingeniørutdanningen eller fag-/svennebrev. Forslaget må ligge innenfor Rammeplanen. I departementets merknader til rammeplanen står det at Y-veis studenter kan benytte seg av TRESS-opplegget i matematikk og fysikk. En utfordring i så måte er at det kan være en forskjell på matematikkgrunnlag fra videregående opplæring på 5 uketimer om en tas opp som Y-veisstudent eller TRESSstudent. Merknaden må i alle fall forstås slik at sommertermin også kan brukes i Y-veisløp, hvis det er nødvendig. Gruppen kan derfor anvende sommertermin i gruppens forslag til Y-veier hvis den finner det formålstjenlig for å frem kvalitativt gode Y-veier.

7 7 Utarbeide en oversikt over hvilke fag- /svennebrev som bør gi opptak til de enkelte Y-veistilbud, som på nasjonalt nivå er like, innenfor handlingsrommet i Rammeplanen. Knyttet opp mot den oversikten skal det fremmes forslag til hvilke faglige elementer som gruppen anbefaler at det kan gis fritak for, og omfanget av fritaket slik at det blir en forutsigbarhet for søkerne og likebehandling uavhengig av hvor det søkes opptak. Klargjøre hva som er relevant praksis (verdiskapningsdelen i VO er også relevant praksis). Fremme forslag til hvordan fritak fra videregående opplæring føres på vitnemålet. Fremme forslag eller ideer til hvordan en avdeling som tilbyr ingeniørutdanning, kan samarbeide med lokalt/regionalt næringsliv angående Y-veistilbud og se spesielt på hvilke forutsetninger som bør være til stede i omliggende næringsliv, før et Y-veistilbud opprettes. Vurdere muligheter for samarbeid mellom Y-veistilbydere. Gruppen fikk beskjed om at dens rapporten ønskes sendt på høring før høstens rådsmøte i NRT skal behandle den 20. og 21. november. Følgende medlemmer ble oppnevnt: Svein Thore Hagen, HiT Ove Jan Kvammen, HiB Geir Kløkstad, UiA Inger Johanne Lurås, UiT (fram til juni 2013) Christine B. Østbø Munch, UiT (fra juni 2013) Stewart Håset, NSO UHR/NRT har leid inn på deltid ekstern sekretær Terje Karlsen til gruppene. I tillegg har Mette Mo Jakobsen og Ole Bernt Thorvaldsen deltatt i arbeidet. 2.3 Arbeidsform og prosess Gruppene har avholdt flere møter våren og høsten Mellom møtene har gruppens medlemmer hatt oppgaver å utføre. Det som hvert medlem har skrevet, ble lagt ut i en felles «sky» (dropbox). Alle i de tre gruppene har hatt lett tilgang til alle dokumentene. Utkast til rapport ble behandlet på to møter. For å sikre en viss sammenheng i arbeidet, ble det avholdt et fellesmøte mellom de tre gruppene 18. juni Denne rapporten sendes på høring til institusjonene og aktuelle organisasjoner før rådsmøte i NRT november, der rådet fatter sitt vedtak. Som et ledd i høringsprosessen inngår et felles fagmøte oktober, hvor høringsutkast til

8 8 innstillinger blir lagt fram. Endelig rapport ferdigstilles fra gruppenes side, basert på synspunkter, kommentarer og innspill etter fagmøtet og høringen, og utgjør rådets beslutningsgrunnlag. 2.4 Stortingsmeldingen På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen konsekvenser for alternative veier til ingeniørutdanning Under arbeidet med denne rapporten la Regjeringen fram St.meld 20 ( ) «På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Under arbeidet med meldingen var det god kontakt med de fleste interessepartene unntatt høyere utdanning og fagskoleutdanning. Meldingen tar for seg videregående opplæring med et særskilt fokus på den yrkesfaglige delen. Den gir en god analyse og inneholder mange konstruktive forslag og en meget positiv omtale av Y-veien, men også ett forslag som er vanskelig for høyere utdanning at de med fagbrev kan tas direkte opp til den ordinære ingeniørutdanningen. Det vil bety studentgrupper med svært varierende forkunnskaper, spesielt i det viktige redskapsemnet matematikk. Strykprosenten kan derfor øke formidabelt om ikke de med lite grunnlag i matematikk og fysikk får tilleggsundervisning / forlenget studietid. Forslaget om at de med bestått yrkesfaglig utdanning skal ha rett til Vg3 påbygning til generell studiekompetanse, må oppfattes som positivt. Det vil riktignok bli en konkurrent til forkurset, men ikke en særlig farlig konkurrent ettersom særkravene i matematikk og fysikk ikke ligger inne i retten eller er praktisk mulig å tilfredsstille. Spørsmålet er om de med fag-/ svennebrev vil benytte seg av forkurset når de kan tas direkte opp. Vil institusjonene tilby alternativer når de ikke er pålagt å gjøre det? Må det være øremerkede midler, eller må alternativene bidra på en eller flere måter til å styrke institusjonens økonomi? Forslaget om at de med fag-/ svennebrev kan få direkte opptak til ordinær ingeniørutdanning, vil bli en stor utfordring, med mindre det blir ekstra midler til de alternative tilbudene. Hvilke institusjoner har råd til en dyr Y- vei, og hvilke søkere vil søke på opplegg som på papiret tar lengre tid eller krever mer innsats? Stortinget rettet litt på forslaget siden flertallet ønsket at de med spesiell studiekompetanse også skulle gis rett til opptak på y-veier. Dette går mot prinsippet om at Y-veien skal være et spesielt tilrettelagt løp for personer med fagbrev. Den daværende Opposisjonen sa fra under stortingsdebatten at den ikke ville følge forslagene om de endrede opptakskravene. Opposisjonen ble etter valget posisjonen. 1.5 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, andre relevante stortingsmeldinger, og deres konsekvenser Det at vi nå har fått et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, medfører at alle planer nå skrives på en slik måte at oppnådde kvalifikasjoner i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fremgår og er i overensstemmelse med beskrivelsene på det aktuelle nasjonale og europeiske nivået.

9 9 Regjeringen la våren 2013 fram sin forskningsmelding som fokuserer sterkere enn tidligere forskningsmeldinger på samspillet mellom forskning og høyere utdanning. Kvalitet i den forskningsbaserte høyere utdanningen vektlegges i forskningsmeldingen. 3. Y-veien fram til i dag 3.1 Y-veien blir til Ingeniørutdanningen i Norge var for drøyt hundre år siden en treårig utdanning tuftet på middelskoleeksamen. Ette hvert ble det slik at flere av dem som søkte ingeniørutdanning hadde eksamen artium (nå videregående skole, studiespesialiserende program), noe som medførte at det første år av denne treårige utdanningen ble til et forkurs for søkere med yrkesfaglig bakgrunn. Tanken om en ingeniørutdanning hvor opptakskravet var relevant fagbrev, fikk i kjølvannet av Reform 94 fornyet kraft ved Høgskolen i Telemark i En søknad om en slik elektroingeniørutdanning ved HiT ble det året sendt til departementet, men departementet avslo søknaden. Søkningen til ingeniørstudier hadde fra 1990-tallet og fram til 2002 en jevn nedadgående tendens. Det resulterte i at andelen "svake" søkere fra allmennfag på videregående økte, noe som medførte enda færre uteksaminerte ingeniører. Elektrobransjen og prosessindustrien hadde med økende bekymring registrert utviklingen og sett på muligheter for å øke både antallet og kvaliteten på nye ingeniører. Det var først da NELFO (i dag Norsk Teknologi) begynte å arbeide sammen med HiT om problemstillingen med å få tatt opp søkere til elektroingeniørutdanning på grunnlag av fagbrev, at tanken fikk bredere oppslutning. I juni 2001 sendte HiT søknad til departementet om yrkesfaglig vei til ingeniørutdanning innen elektro. Inspirert av arbeidet ved HiT, sendte i desember samme år HiØ tilsvarende søknad om kjemiingeniørutdanning. Disse søknadene ble godkjent av departementet april De første yrkesfaglige studentene ble tatt opp ved HiT og HiØ høsten Det ble avholdt møter mellom HiT, HiØ, NELFO og PIL om slike studieopplegg. En viktig forskjell mellom HiT og HiØ, var at HiT valgte å gi 60 vekttall (180 studiepoeng) tilrettelagt undervisningsopplegg uten noen form for tillegg, mens HiØ gjennomførte sitt opplegg ved å kople utdanningen til tresemestermodellen (TRESS) og hadde studentene ute i undervisningsopplegg i samarbeidsbedrift en dag i uka i to år av utdanningen. Ved HiT møtte de nye studentene derfor et nytt faglig og pedagogisk tilpasset opplegg hvor man bygde på studentenes bakgrunn for å heve kvaliteten og å få utdannet elektroingeniører med både praktisk og teoretisk bakgrunn, mer tilpasset næringslivets kompetansebehov. Utdanningstilbudet omfattet høsten 2002 en 3-årig

10 10 bachelor i ingeniørutdanning innen elektro. Tilbudet hadde de samme tre studieretningene: informatikk og automatisering, elkraftteknikk og elektronikk som i den ordinære elektro utdanningen ved HiT. Søkere måtte ha eksamen fra yrkesfaglig studieretning for elektrofag, dvs. fagbrev basert på elektro grunnkurs før Kunnskapsløftet Ved HiØ gjaldt tilbudet 3-årig bachelor i ingeniørutdanning innen kjemi med profileringene bioteknologi og prosesskjemifor søkere med eksamen fra yrkesfaglig studieretning, dvs. fagbrev basert på grunnkurs i kjemi og prosessfag før Kunnskapsløftet Utviklingen av studieoppleggene ved HiT og HiØ skjedde i nært samarbeid med næringslivets organisasjoner. Forsøket ved HiT ble organisert som et prosjekt med prosjektansvarlig, prosjektleder, styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Prosjektleder ved HiT i tiden og dags dato, er professor Svein Thore Hagen. Prosjektgruppa har bestått av undervisningspersonale ved HiT. Styringsgruppa med deltagere fra Energibedriftenes Landsforening (EBL), Forsvaret Luft, Høgskolen i Telemark (HiT), bransjeforening for El- og IT-bedrifter (Telfo), Fylkesmannen i Telemark og Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) var i drift mellom 2002 og Uten ekstern finansiering hadde det ikke vært mulig å gjennomføre forsøksordningen. I tillegg til bidrag fra departementet, har organisasjonene nevnt over sammen med PIL og NHO støttet forsøksordningen. I tillegg støtter deltagerne i styringsgruppa ordningen med verdifull tid og hjelp til markedsføring. HiTs markedsføringstiltak for Y- veiprosjektet har vært internettsider, innslag i HiTs markedsføringsavis og avisannonser i lokalpressen. HiT tok opp 36 av 51 kvalifiserte søkere høsten 2002, og høsten 2003 tok HiT opp 46 av 125 kvalifiserte søkere til denne forsøksordningen. Dette viste at studiet blir sett på som attraktivt. Ved HiØ ble studieopplegget for de yrkesfaglige studentene en del av det nye opplegget for restarten av kjemiingeniørutdanningen, som hadde ligget nede et par år. Det nye kjemistudiet var blitt til gjennom et nært samarbeid med NHO, PIL og bedriftene i Østfold. Det unike med studiet var industriell integrering, dvs, at studentene hadde sine fadderbedrifter og personlige mentorer i bedriftene hvor de var en dag i uka i to av studieårene og fikk deler av en integrert opplæring der. Målet var å ta opp kun fem yrkesfaglige studenter per år, og å la studentene følge TRESSkurset i matematikk og fysikk, samt ev. å gi tilbud om engelsk. Til forskjell fra opplegget ved HiT inngikk ikke norsk i kvalfiseringsemnene. Studieopplegget ble ledet av prosjektleder Birte J. Sjursnes. Mentorordningen var meget arbeidskrevende både for ansatte på kjemi og for bedriftene, både hva gjelder drift og markedsføring. Uten tilskuddet fra departementet og den frivillige innsatsen fra ansatte og bedrifter, ville det ikke vært mulig å gjennomføre prosjektet. Det har vært lite frafall blant yrkesfaglige studenter, og de viser en motivasjon og arbeidsvilje som overgår de

11 11 ordinære studentene. Blanding av ulike studentgrupper har også gitt et positivt læringsmiljø. Lav søkning til kjemistudiet totalt har gjort at det ikke har vært årlige opptak etter de første 3 årene med forsøket ved kjemiprogrammet (både ordinært og Y-vei) vedhiø. Forsøket ved HiT ble kalt Y-VEI, som var et akronym for "Yrkesfaglig Videregående til ElektroIngeniør". I 2007 ble Y-veien utvidet ved HiT til alle studieretninger innen ingeniørfag (Bygg, Maskin og Kjemi) [HiT har ikke data]. Etter dette ble akronymet endret til å bety: "Yrkesfaglig VideregåendE til Ingeniør". Gruppen har blitt oppmerksom på at en person har registrert hos Patentstyret Y-vei som merkenavn. I januar 2007 godkjente departementet Y-veien som permanent studium ved alle bachelor ingeniørstudier i Norge med følgende regelendring: " 3-3. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til bestemte studier. Institusjoner kan ta opp søkere som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. 2-1 første ledd, og 4-1 bokstav d), nr. 4. Det forutsettes at søkerne har relevant fagbrev. Tilføyd ved forskrift 10 jan 2007 nr. 17 (i kraft fra opptak til studieåret 2007/2008)." Ved godkjenning ble det ikke gitt noen definisjon eller fastsatt noen krav til Y-vei utover det som fremgår av sitatene fra forskriften. 3.2 Utviklingstrekk I 2002 var det bare HiT og HiØ som fikk tillatelse til å starte prøveordning med Y-vei. Det viste seg at Y-veien lyktes godt ved HiT, studieprogram elektro. Ved HiØ, studieprogram kjemi, var søkningen til studiet totalt for lav slik at det ikke ble tatt opp på nytt da prøveperioden var over. Det var også skepsis hos ansatte ved HiT, men etter hvert som det ble klart at motivasjon og prestasjoner hos Y-vei-studentene var signifikant bedre enn hos de ordinære studentene, ble skepsisen avtagende. De første kandidatene ble uteksaminert i 2005 fra HiT og HiØ, og de som gikk ut i arbeidslivet, ble meget godt mottatt av sine arbeidsgivere. Flere universitet og høgskoler vurderte på denne tiden å starte Y-vei, og noen fikk tillatelse av departementet til å starte slike opplegg som prøveprosjekt. Etter at permanent tillatelse til Y-vei forelå i 2007, hadde i 2008 følgende institusjoner Y-veitilbud innen ingeniørfag: HiT, HiØ, HiN, UiA, HiG, HiÅ. I tillegg har noen høgskoler nå spesialtilpassede tilbud til fagbrevkandidater innenfor andre studier: HiAk, HiÅ, HBO og HiØ. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 2011 har tatt inn Y-vei som egen rekrutteringsvei, og dermed er Y-veien blitt permanent. Stortingsmelding 20 På rett vei fra har gitt en rekke nye signaler, bl.a. om å få Y-veisøkere inn under Samordna opptak (SO). 3.3 Oversikt over dagens tilbud og varianter Noen universiteter og høyskoler tilbyr spesielt tilrettelagte ingeniørutdanning for søkere som ikke har generell studiekompetanse, men som har relevant fagbrev.

12 12 Disse lærestedene tilbyr i studieåret 2013/2014 ett eller flere studium med Y-vei (Publisert SO 11. jan :09 - Sist endret 26. mar :23): Høgskolen i Buskerud Elektro (Kybernetikk/mekatronikk) Maskin (Vann- og miljøteknikk) 12 studieplasser 12 studieplasser Høgskolen i Gjøvik Elektro (El.nikk, Tele., Autom. og Elkrft) 10 studieplasser Data 15 studieplasser Bygg 10 stiudieplasser Maskin 10 studieplasser Høgskolen i Narvik Maskin Datateknikk Høgskulen i Sogn og Fjordane Elektro (Automatiseringsteknikk) Høgskolen Stord/Haugesund Elektro 10 studieplasser 20 studieplasser 13 studieplasset 30 studieplasser Høgskolen i Telemark Bygg (Byggdesign, Plan og infrastruktur)30 studieplasser Elektro (Elkraft, Informatikk og autom.) 50 studieplasser Kjemi (Gass- og energiteknologi) 10 studieplasser Maskin (Maskinteknisk design) 10 studieplasser Høgskolen i Østfold Data Maskin Elektro (Elkraftteknikk, Digital el.nikk) Kjemi Høgskolen i Ålesund Automatiseringsteknikk Bygg Data Produkt- og systemdesign Skipsdesign og nautikk Universitetet i Agder Bygg Data Fornybar energi, 10 studieplasser 10 studieplasser 10 studieplasser 10 studieplasser 20 studieplasser 20 studieplasser 20 studieplasser 10 studieplasser 10 studieplasser 20 studieplasser 5 studieplasser 20 studieplasser

13 13 Elektronikk Maskin Flyteknikk, Universitetet i Stavanger Elektro 5 studieplasser 15 studieplasser 5 studieplasser? studieplasser Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Prosess og gass 5 studieplasser Sikkerhet og miljø 5 studieplasser Automasjon 10 studieplasset. 3.4 Opptakstall og gjennomføring Gruppen har basert sine analyser på som den har hatt tilgang til, dersom det kommer inn flere tall etter at rapporten er sendt på høring vil de bli innarbeidet. Kapittelet slik det nå står handler om tall fra Høgskolen i Telemark (HiT), fakultet for teknologiske fag (TF) Opptakstall (ved HiT-TF) I det videre følger tall og opplysninger som gruppen har med gruppens kommentarer. For øvrig vises det til et eget vedlegg med flere tall og opplysninger Elektro ved HiT-NT Det har helt siden starten høsten 2002 vært overraskende god søkning til dette studiet. Tabell 3.1 viser primærsøkere, offisielt registrerte studenter pr samme år og antall aktive studenter i hvert årskull. Tabell 3.1 Søkning og studentutvikling ved Y-VEIEN Elektro Opptaksår Kull nr Primærsøkere Konkurransepoeng Registrerte stud. pr i opptaksåret Registrerte stud pr åpent 38,0 39,7 41,7 40,0 43,5 39,6 36,8* 41,0** 42,6*** i prosent 67 % 72 % 84 % 81 % 86 % 84 % 86 % *Konkurransepoengsum for studieretningen Informatikk og automatisering var 38,4 i 2009 ** Konkurransepoengsum for studieretningen Elkraftteknikk var 43,0 i 2010 *** Konkurransepoengsum for studieretningen Elkraftteknikk var 42,8 i 2011

14 14 Gruppen har merket seg at søkningen har stabilisert seg rundt 150 primærsøkere de tre siste årene. Søkere pr 2012 har en liten tilbakegang fra sist år.ved opptaket høst 2009 og 2010 ble Elektro redusert fra tre til to studieretninger. Det betyr at Elektronikk hadde såkalt ikke-opptak. Totalt fikk 99 (78,6 % av kvalifiserte) tilbud om studieplass høsten Av disse takket 77 ja til studieplassen (77,8 % av tilbud). Ved studiestart møtte 58 studenter i kull 11. Det betyr at hhv 41 og 19 studenter av dem som fikk tilbud/takket ja til studieplass, møtte ikke opp som studenter. Gruppen har også merket seg at ikke alle søkerne var kvalifiserte (7,4 %). For de tre første kull var fullføringsprosenten etter normert tid, som er 3 år, stabil rundt %. For kull 4-7 har fullføringsprosenten gått opp til % som er svært høyt for ingeniørstudier på bachelornivå. Tilsvarende fullføringsprosent etter normert tid er % for all ingeniørutdanning på landsbasis. Akkumulert fullføringsprosent per ser vi som vist i figur 3.1. Dette oppfattes som en positiv trend. Målet er å ha ca. 25 i hver av de to klassene. I oktober 2011 var tallene for de tre årskullene 61, 51 og 57, noe gruppen ser ligger innenfor en variasjon som kan forventes, og en kan ikke trekke noen trend ut fra dem Bygg, Gass og Maskin Når det gjelder bygg-, gass- og maskin- Y-veiene ved HiT, var måltallene for opptak henholdsvis 30, 10 og 10. Registrerte studenter per var ganske i nærheten av måltallene med tallene 31, 11 og 15. Gruppen har merket seg disse tilbudene som startet senere har en større andel av ikke- kvalifiserte søkere og at andelen av dem som fikk tilbud og startet opp ikke skiller seg vesentlig fra elektro samme år. Gruppen har merket seg at det har vært en jevn økning av søkningen til byggstudiet for hvert år og at konkurransepoengsummen ligger på et tilfredsstillende nivå. For gasstudiet er økningen i søkertallene svakere enn for bygg, men økningen ser ut til å ha en stigende trend, og kvalifikasjonene blir bedre også. Det er meget positivt at studenter er registrert i kull 4 og 5 mot to kull med svært lave studenttall. Opptaket til til Y-veien har hele tiden blitt foretatt som lokalt opptak. Gruppen har merket seg den stigende trenden m.h.t. søkningen til HiT. Første året var det knapp margin fra tillatelsen forelå i april 2002 til opptak høst Søkningen gjør et hopp etter at Y-veien ble utvidet til å gjelde alle studieretninger ved HiT. De tre siste årene har HiT ca. 3 førsteprioritetssøkere pr studieplass til Y-vei Gjennomføring ved HiT Figur 3.4 viser fullføringsgraden for 1. studieår for ni kull som har gått Y-veien innen elektro-studiene. Figuren viser at de siste sju år har fullføringsgraden i 1. studieår vært stabilt rundt 90 %. Fra og med høsten 2006 ble studieprogrammet revidert og tradisjonelt tunge fag som Fysikk og Kjemi ble flyttet til 2. studieår. Tilsvarende fullføringsgrad for ordinære 1. studieårs ingeniørstudenter ved HiT varierer fra år til år

15 15 mellom 50 og 90 %, med et gjennomsnitt på ca 70 %. Tidligere undersøkelser har vist at Y-veistudenter gjør det signifikant bedre enn ordinære studenter ved HiT-TF. For studieretningene bygg, gass og maskin er fullføringsprosenten for 1. studieår for kull 2 allerede oppe på 89 %, noe som er oppsiktsvekkende høyt. Veid karaktergjennomsnitt med stryk viser også en meget god utvikling. Dette kan tyde på en raskere forbedringstakt enn for nybrottsarbeidet med elektro Y-vei. Mulige forklaringer kan være at nedre konkurransepoengsum har økt og at barnesykdommer er reparert. En sammenligning mellom elektro og bygg, gass og maskin heller til at det kan være en forskjell i elektros favør, men trenden fortsatte ikke for kull 4. Det trengs nok derfor flere års erfaring før en kan trekke klare konklusjoner her. Tallmateriale gruppen har tilgang til, viser statistiske korrelasjon mellom konkurransepoengsum for inntak og resultatene for de samme kandidatene i 1. studieår. Korrelasjonene varierer fra lav til middels. Foreløpig er det ingen åpenbare trender. En overflatisk analyse viser at sensitiviteten til korrelasjonen er stor. Det betyr at bare én students adferd i ikke-forventet retning vil redusere korrelasjonen kraftig. 4. Y-veien og omgivelsene 4.1 Regionale behov og samarbeid med næringslivet I dag velger over 50 % av ungdomskullene i Norge et yrkesfaglig studieprogram i videregående opplæring, 55,4 % i 2009, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. Når det gjelder fullføring av yrkeskompetanse, er den klart best i de tekniske studieprogrammene i videregående opplæring, men selv i studieprogrammene er andelen av dem som oppnår yrkeskompetanse under 50 %. Innen bygg- og anleggsteknikk har årlig rundt 5000 lærlinger bestått fagprøven i de senere årene. Tilsvarende tall for teknikk og industriell produksjon er mellom 4500 og 5000, mens elektrofag har rundt I de senere år har andelen som tar påbygningsåret til generell studiekompetanse økt. Dette henger nok sammen med utvikling mot et stadig mer kompetansekrevende arbeidsliv. Et slikt arbeidsliv trenger gode muligheter for livslang læring etter og videreutdanning. Skal en oppnå gode muligheter for videreutdanning av nøkkelpersoner i arbeidsstokken til ingeniørnivå, er samarbeid og god dialog med regional og lokal næringsliv nærmest en nødvendighet. I Telemark er andelen med yrkesfagelever høyere enn landsgjennomsnittet. Telemark er et fylke med mye tradisjonell industri, og ungdommen har ofte fått gode jobber uten høyere utdanning. Slike tradisjonelle industrijobber er det blitt færre av i Norge som følge av den internasjonale utviklingen innen industrien. Etter årtusenskiftet har arbeidsledigheten i Telemark blitt større, og fokuset på høyere utdanning er derfor blitt viktigere i dette fylket også. HiTs samarbeid med lokalt

16 16 næringsliv resulterte i at opprettelsen av Y-vei. Tilbakemeldingene fra næringslivet viser at Y-veistudenter blir meget godt mottatt. Tilbakemeldinger fra de aktuelle studentene om deres muligheter på arbeidsmarkedet har vært meget positive over hele landet. Signalene så langt er at kombinasjonen fagbrev og teoretisk bachelorutdanning innen ingeniørfag slår meget godt an i en stor del av bedriftene. Dette var også var kjent fra tidligere gjennom ordningen med spesielle tilbud for fagskoleteknikere og forkurs. Med Y-vei har en fått en kortere vei - ikke lengre vei til ingeniørgrad enn for dem med studiekompetanse. At næringslivet ønsker Y-vei, finnes det mange referanser 2 om. Det finnes også nyere eksempler på artikler som viser at Y-veikandidatene blir oppfattet som superingeniører og at de har god karrièreutvikling. I kapittel 3 som omtaler opprettelsen av den første Y-vei, fremgår det at skal en få til gode Y-veier, er samarbeidet med regionalt og lokalt relevant næringsliv en forutsetning. Uten dette samarbeidet som er i Telemark, kan en anta at Y-veien der ikke hadde blitt på langt nær så vellykket. Samarbeid om å finne fram til for hvilke behov det er for studieprogram som Y-vei, er viktig. Skal en få god rekruttering, er det meget godt å ha et lokalt rekrutteringsgrunnlag. At samarbeidet med næringslivet også kan bidra til å stimulere arbeidstakerne til videreutdanning, gir også et godt bidrag til rekruttering. Når næringslivet deltar i utarbeiding av planene og gjennomføringen av studietilbudene, får en også god relevans inn i utdanningen noe som kanskje er enda viktigere for dem som er i arbeid som fagarbeidere, når de vurderer om de skal satse på mer (teoretisk) utdanning. Siden Y-veitilbud forutsetter god tilgang på søkere med fagbrev og praksis fra næringslivet, bør Y-vei etableres i nært samarbeid med regionalt næringsliv, slik det ble gjort i Telemark da Y-veien ble til. I motsatt fall vil muligheten for å lykkes være mindre. Y-veien er ingen snarvei til flere studenter. All erfaring til nå tilsier derfor at et godt samarbeid med næringen er viktig i forbindelsen med opprettelse og gjennomføring av Y-veitilbud. Får en institusjon ikke til et slikt samarbeid, kan det gi indikasjoner på at behovet for Y-vei der ikke er stort, sett i relasjon til erfaringene fra Telemark hvor den gode søkningen har vært med på å gi god gjennomføring. Der har det vært mulig å ta opp studenter som i tillegg til relevant fag- /svennebrev og praksis også har et karaktersnitt på minst 4. Telemark har kunnet anbefale/henvise søkere med karaktersnitt under 4 til forkurset og 2 Referanser som viser eksempler på at Y-veistudiet er et viktig bidrag til ingeniørstudier i Norge: Aftenposten, "Ønsker flere "y-veier"", 6. mars 2006, Eliaden 2006, "Eliaden 2006 satser på utdanning og rekruttering", 28. mars 2006,

17 17 samtidig fylle studieplassene på Y-veitilbudene. Det at søkere med svakere resultater har blitt henvist til forkurset, må ikke ses på som en nødløsning. Forholdet har nok heller gitt bidrag til at disse søkerne med det ekstra året har fått en god mulighet til å oppnå sitt utdanningsmål. I et nært samarbeid med næringslivet kan det også komme fram at den beste løsningen for arbeidstakerne som ønsker å studere, og for bedriftene, er muligheten til å kombinere deltidsarbeid og deltidsstudier. Å opprette slike tilbud forutsetter nærmest at et samarbeid eksisterer. 4.2 Y-vei som oppdragstibud Ved HiB og HiBu har det blitt gitt tilbud til kandidater med yrkesfaglig videregående om ingeniørutdanning gjennom oppdrag fra næringslivet. BKK og elkraftteknikk ved HiB startet et prosjekt høsten 2009 med å gi ingeniørutdanning til ansatte ved BKK som hadde fagbrev. Undervisningen foregikk ved samlinger og egenstudier samtidig som en var ansatt i BKK. I Kongsberg har HiBu gjort forsøk med 4-årig Y- veiutdanning der studentene er ansatt i et firma og tar studiet på deltid i løpet av 4 år. Slike nære samarbeid som resulterer i oppdragstilbud, er en god mulighet for institusjonen til å vinne erfaring samtidig som oppdragstilbudene er mindre permanente. Det kan hende at søkergrunnlaget er det som stort sett finnes i oppdragsbedriftene, og dermed er også finansieringen på plass. 4.3 Samordning med andre studietilbud og økonomi Ved alle Y-veier i Norge er det stor samordning med ordinære ingeniørstudier. Ved HiT og HiN har det tradisjonelt vært ca. 35 studiepoeng forskjell mellom Y-veien og ordinære utdanningsløp. Ved andre universiteter og høgskoler har fritaket for Y- veistudenter variert mellom 0 og 35 studiepoeng, uten at det er dokumentert faglig begrunnelse for en så stor forskjell. Etter rammeplanen av 2011 kan en gi fritak for fagutdanningen med inntil 30 studiepoeng i en Y-vei. Dersom dette ikke er nok til å sikre at Y-veistudentene oppnår samme læringsutbytte som de ordinære studentene, må aktuell institusjon tilby, og studenten ta, de nødvendige ekstra studiepoengene. Det er blant annet fra departementet påpekt muligheten til å bruke sommerterminer i kvalifikasjonsfag. Det finnes lite materiale om hvor mye Y-veien koster, men økonomien er svært avhengig av antall studenter og gjennomføringsgrad. Det er bekymringsfullt at så mange Y-veitilbud har få studieplasser. Dess færre studenter hvert tilbud har, desto vanskeligere blir det å få finansiert de nødvendige tilretteleggingstiltakene. Ofte må institusjonen finansiere emner i et omfang tilsvarende 30 studiepoeng ekstra dersom det ikke er så mange Y-veistudenter i hvert løp at antallet tilsvarer en økonomisk bærekraftig enhet for institusjonene. Dette skaper svak økonomi og sårbarhet for nedleggelse. Noe som kan lette på økonomi, er at samarbeidet med næringslivet utløser permanent økonomisk støtte til tilbudet. Er en slik ordning prinsipielt forsvarlig innen en offentlig høyere utdanning?

18 18 5. Den gode Y-veien fremover 5.1 Regional forankring Bakgrunnen for etablering av Y-vei har gjerne vært et udekket behov for ingeniører lokalt, og de første Y-veiene ble til, slik det fremgår av tidligere kapitler, som et resultat av nært samarbeid med regionalt/lokalt næringsliv.. Etablering av Y-veien gir en ny søkergruppe adgang til å ta bachelorgrad i ingeniørfag på tre år. Samtidig gir det flere ingeniører med en mer praktisk erfaring i tillegg til den forskningsbaserte utdanningen enn hva vi får gjennom studenter i ordinært løp. Høyskoler og universiteter har ansvar for å bidra til å dekke regionalt behov for kompetanse, men skal også dekke nasjonale behov. Følgende momenter bør vurderes lokalt (av utdanningsinstitusjonen og samarbeidspartnerne): Er det behov for kompetansen? Vil det lokalt/regionalt være et stort nok potensial til å få vel kvalifiserte søkere? Gir opprettelse av Y-vei i institusjonen godt nok økonomisk grunnlag? Vil samkjøring av deler av undervisning for Y-vei og ordinære studenter være nødvendig, og vil det i så fall for noen emner gi faglige og pedagogiske gevinster? Bør det settes karakterkrav for å sikre opptaksnivå? Bør det ev. settes tak på antall Y-veiplasser for å sikre et visst karakternivå? Har institusjonen et alternativt tilbud om studieplass gjennom forkurs for relevante søkere med lavere karakterer enn nødvendig til Y-vei? Bør tilbudet tilbys som heltids campusbasert utdanning eller som deltids- eller fleksibel utdanning, desentralisert eller ved utstrakt bruk av elektroniske nettverk? Oppretting av Y-vei er ingen snarvei til bedret rekruttering og økonomi. Gruppen fraråder oppretting av Y-vei utelukkende for å øke studenttall. I tillegg til arbeidet med etableringen av Y-veitilbudet, mener gruppen at samarbeidet med lokalt arbeids-/næringsliv bør gjelde flere av følgende forhold: studentrekruttering, finansiering, praksisopphold, sommerjobber, bacheloroppgaver, gjesteforelesere, II-stillinger (bistillinger) etc. Opplistingen av mulige samarbeidstiltak er ikke komplett siden institusjonene og næringslivet lokalt ofte selv kan generere andre tiltak. Dersom en institusjon vurderer å opprette en Y-vei helt uten å ha et samarbeid med næringslivet om det, bør institusjonen heller konsentrere ressursene om sine andre tilbud innen ingeniørutdanning. 5.2 Innpassing av teknisk kompetanse og fritaksgrunnlag Rammeplan for ingeniørutdanning legger til grunn at studenter som tas opp via Y- veien har bestått tekniske fag i sine yrkesfaglige utdanninger som sammen med yrkeslivspraksis kan gi fritak for inntil 30 sp. i ordinært studieløp. Slike fag finnes

19 19 både i Vg1 og Vg2 hvor timetallet i Vg2 er størst. Fritaket skal innpasses i emnegruppen valgfrie emner (inntil 20 sp). og tekniske spesialiseringsemner (inntil 20 sp.). Det kan gis fritak for hele emner eller deler av emner (f.eks. enkelte arbeidskrav eller laboratorieøvinger). Totalt skal et Y-veiløp og ordinært studieløp gi samme læringsutbytte slik det står i 2 i Rammeplanen. Relevans vurderes på grunnlag av oversikter institusjonene lager, men vil også innebære en viss grad av skjønn. Relevant fagbrev innebærer at fagbrevet ligger innenfor aktuelt fagområde, gir muligheter for å gi fritak og ellers sikrer et godt grunnlag for å kunne gjennomføre studiet. Institusjonene vurderer selv hva som er relevante fagbrev (se vedlegg). Søkere til Y-veien må også dokumentere 12 måneders relevant praksis. Som relevant regnes læretid i bedrift og eller arbeidserfaring innen yrket som fagutdanningen kvalifiserer for, eller tilsvarende i nær beslektede yrker, det vil si praksis som bygger på og er en forlengelse/fordyping av den aktuelle fagutdanningen. Det varierer hvor mange sp. tidligere utdanning og praksis gir fritak for, både mellom aktuelle fagbrev og Y-veier ved forskjellige institusjoner. Mens enkelte institusjoner gir fritak for 30 sp., gir andre ingen fritak for samme fagbrev. En slik forskjell er antagelig større enn det faglig er grunnlag for. Et annet forhold er at graden/omfanget av den spesielle tilretteleggingen i Y-veiene er så forskjellig at variasjonen i muligheten til innpassing blir stor. Ideelt sett burde studentene, der det er faglig forsvarlig, få fritak for 30 sp., slik at studiebelastningen blir 180 sp. fordelt på tre år, men å finne fritaksemner er krevende. Der det gis fritak for 30 sp., vil minst ett av fritaksemnene være et teknisk spesialiseringsemne i tillegg til eventuelle valgfag. Å gi fritak for spesialiseringsemner er utfordrende på flere plan: kompetansemessig, studieløpsmessig og for studenten selv. Med et stort nok studenttall på hvert Y- veitilbud, kan det utarbeides et egnet tilrettelagt studieløp hvilket er forutsatt i rammeplanens 3 siste ledd noe som vil muliggjøre en god innpassing som gir full uttelling for fritaket. Tanken bak å gi fritak for spesialiseringsemner, er at studentene innehar tilsvarende kvalifikasjoner gjennom fagbrevet sitt og praksisen sin. Dette vil være problemfritt i de tilfellene fagplanen er bygget opp rundt Y-veistudentens kvalifikasjoner som forutsatt i Rammeplanen, og hvor alle emner og progresjon er lagt opp etter Y- veistudentene. Et slikt opplegg vil være det ideelle, men det er ressurskrevende, og i tillegg krever det et stort volum av Y-veistudenter for at investeringen skal svare seg. For de aller fleste institusjonene som tilbyr Y-veiløp, er realitetene derimot at det egne løpet er eksisterende fagplaner som er tilpasset Y-vei gjennom ev. fritak av bl.a. spesialiseringsemner som Y-veistudentene allerede har kvalifikasjoner i. Etter ny rammeplan skal alle emner være på minst 10 sp., noe som minsker sannsynligheten for at Y-veistudenten har hatt alle deler av et emne i det ordinære studieløpet i sin yrkesutdanning. I tillegg inneholder selv tekniske spesialiseringsemner i en

20 20 forskningsbasert ingeniørutdanning en god del nødvendig teori på høyskole- /universitetsnivå, noe som helt naturlig ikke ligger inne i yrkesutdanning på videregående nivå. Enkelte emner er også nødvendige for å sikre den aktuelle sertifiseringen av studentene (f.eks. innenfor sterkstrøm), noe som i høy grad vanskeliggjør et generelt fritak, med mindre en foretar en individuell vurdering av hver enkelt students kompetanse. Det er dermed mulig at fritak for spesialiseringsemner kan ha konsekvenser for studentens endelige sluttkompetanse. I og med at opptaket skal bygge på relevant praksis som vil være individuell, tilsier det at det i opptakssammenheng må gjøres individuell vurdering. Det naturlige er at vurderingen i forbindelse med opptak gir informasjon som kan brukes senere i fritaksvurdering. Dette tilsier at opptaket til Y-vei fortsatt bør skje lokalt i det både relevans og fritak er vanskelig å vurdere av en annen institusjon. At institusjonen samarbeider om opptak til Y-vei på en praktisk måte, er noe annet enn et opptak via Y-vei. I Fritak for spesialiseringsemner kan også ha konsekvenser for selve studieløpet, men det avhenger av i hvor stor grad de ulike emnene bygger på hverandre. Dette gjelder i særlig grad svært spissede ingeniørretninger hvor de tekniske emnene i stor grad bygger på hverandre og henger sammen. Fritak for et grunnleggende spesialiseringsemne i slike studieløp, kan da medføre at Y-veistudentene mangler nødvendige forkunnskaper for påfølgende emner. Slike problemer vil være mindre innenfor ingeniørretninger som i større grad er satt sammen av enkeltstående emner som ikke i like stor grad rent faglig bygger på hverandre, men til sammen gir kvalifikasjoner til å forstå systemer. Å se emnene i sammenheng ingeniørfaglig systemtenkning må Y-veistudentene også ta i det rammeplanen ikke åpner for fritak her. For Y- veistudentene selv vil det kunne bli ekstra utfordrende og innsatskrevende å følge et studieløp som ikke er eget i fem semestre og hvor emnene i stor grad bygger på hverandre, istedenfor et løp hvor emnene er mer frittstående det vil si at de kan gå mer i bredden enn i dybden. Rammeplanen forutsetter at valgfrie emner skal bidra til faglig spesialisering enten i bredden eller dybden. Ut fra det overstående vil fritak i valgfrie «breddeemner» være lettere å gi fritak fra enn i «dybdeemner». En alternativ tankegang til den at Y-veistudentene får fritak for emner som de besitter en viss kompetanse i, kunne være å gi fritak for mer perifere emner i stedet for kjerneemner. Ut fra dagens praksis vil en gi fritak for det mest grunnleggende spesialiseringsemnet (emne1) i en portefølje av tre emner (emne1 emne 2 emne 3) som bygger på hverandre. Dersom en vrir argumentasjonen til å gi fritak for perifere emner, ville en i stedet for å gi fritak for emne1 kunne ha gitt fritak for emne 3. Da ville studenten være sikret en god grunnkvalifikasjon og breddekvalifikasjon innenfor det spesifikke området, i stedet for en skjør spesialkvalifikasjon. Følges tankegangen fra Rammeplanen hvor det åpnes for at kun det siste semesteret er likt med ordinær ingeniørutdanning, opprettes det egne tekniske

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Y-veien ved HiT. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag

Y-veien ved HiT. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag Y-veien ved HiT av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag Idé Redusere et 4-årig studium (1 års forkurs + 3 år bachelor) til spesialtilpasset 3 år bachelor uten å redusere det

Detaljer

Forkurset hva er det formelt?

Forkurset hva er det formelt? Forkurset hva er det formelt? Ikke under UH-loven Ikke under opplæringsloven (Ikke under fagskoleloven eller voksenopplæringsloven) Ingen egen forskrift fastsatt av departementet. Nevnt i opptaksforskriften

Detaljer

Fagmøte. Utviklingstrekk i rekruttering til. Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen. uhr@uhr.no www.uhr.no

Fagmøte. Utviklingstrekk i rekruttering til. Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen. uhr@uhr.no www.uhr.no Fagmøte Alternative opptaksveier Utviklingstrekk i rekruttering til ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring

Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Y-vei og tresemesterordningen Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Rapport fra arbeidsgruppe i NRT, mai 2010 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Arbeidsgruppens medlemmer/sammensetning...

Detaljer

Y-veien muligheter og erfaringer. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag

Y-veien muligheter og erfaringer. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag Y-veien muligheter og erfaringer av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag Innledning Bransjeinitiativ Behov for flere elektroingeniører med fagbrevbakgrunn Startet innen elektro

Detaljer

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Rekruttering: hva er de unge opptatt av? Konjunkturer / Utdanning som regel i motfase - Etterspørsel

Detaljer

HØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no

HØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØGSKOLEN I GJØVIK Vår dato 01.11.10 Deres dato Vår referanse Deres referanse Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad, gunn.rognstad@hig.no Rådgiver Tonje Strøm Trønnes, tonje.troennes@hig.no Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Se vedlagte adresseliste M DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENTT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sakm^^/Ot>/lYj(ZBok.m. / Arkivnr. ^ ^^ Eksp. U.off. ^7 JIiL 12010 Saksh. Deres ref Vår ref Dato 201003848-/JMB 23.07.2010

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: 2010/1036 Dato: 31.10.2010

Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: 2010/1036 Dato: 31.10.2010 Høgskolen i Telemark Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: 2010/1036 Dato: 31.10.2010 Høgskolen i Telemark - Svar på høring om forslag til ny forskrift om

Detaljer

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger:

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger: Vedlegg 4 Innspill fra Program for allmennfag, Program for bygg og miljø, Program for elektro- og datateknikk, Program for Kjemi og Materialteknikk, Program for maskinteknikk og logistikk, alle ved AFT,

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

3. Krav til læringsutbytte

3. Krav til læringsutbytte Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Alternative opptaksveier og tilpassede ingeniørutdanninger

Alternative opptaksveier og tilpassede ingeniørutdanninger Vedlegg 6 Alternative opptaksveier og tilpassede ingeniørutdanninger Opptak på grunnlag av spesiell studiekompetanse er den ordinære veien inn til 3-årig ingeniørutdanning. For å øke rekrutteringen og

Detaljer

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN)

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) Y-veinord Kirkenes Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) 1 Bakgrunn Oljeindustriens aktiviteter i Nord-Norge utvides, og det

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter

Felles studieadministrativt tjenestesenter Felles studieadministrativt tjenestesenter Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 13.11.2015 Deres ref.: 15/129 Vår ref.: 2015/13545 Høringsuttalelse - forslag til endringer i forskrift

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer

Forkurs, realfagskurs og TRESS

Forkurs, realfagskurs og TRESS 1 Forkurs, realfagskurs og TRESS - alternative veier til ingeniør- og sivilingeniørutdanning Forslag til tilpassing etter ny rammeplan Alternative opptaksveier er avgjørende for tilstrekkelig rekruttering

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Har du fagbrev? Bli ingeniør!

Har du fagbrev? Bli ingeniør! Har du fagbrev? Bli ingeniør! Nord-Norge trenger flere ingeniører! Lokale industribedrifter, oljenæringen, kommunene... alle slåss om de samme gode hodene, alle prøver å lokke til seg flere både nyutdannede

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Oppstart H2011, 1. kl.

Oppstart H2011, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2011 2015 Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Hvordan kan yrkesfag være en vei til høyere utdanning? av Svein Thore Hagen Professor, dr. ing. Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark

Hvordan kan yrkesfag være en vei til høyere utdanning? av Svein Thore Hagen Professor, dr. ing. Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark Hvordan kan yrkesfag være en vei til høyere utdanning? av Svein Thore Hagen Professor, dr. ing. Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark Innledning Bransjeinitiativ pga behov Startet innen elektro

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår:

UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår: UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår: PRAKSIS ETTER FULLFØRT HØGSKOLEUTDANNING: Type praksis: Bedrift: Tidsrom: ANDRE OPPLYSNINGER: VEDLEGG TIL SØKNADSSKJEMAET: Attesterte kopier

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Fagmøte Alternative opptaksveier

Fagmøte Alternative opptaksveier 21.10.2011 Til utdanningsinstitusjoner som gir treårig bachelorutdanning i ingeniørfag Invitasjon Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Akademikernes og Teknas notat til Meld. St. 20 På rett vei.

Akademikernes og Teknas notat til Meld. St. 20 På rett vei. Akademikernes og Teknas notat til Meld. St. 20 På rett vei. Akademikerne og Tekna er positive til mye av innholdet i stortingsmelding 20 "På rett vei". Det er en stortingsmelding som inneholder mye politikk

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Hva er teknisk fagskoleutdanning

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 3 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 06.11.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST2 06.06-15/16 Gjelder Høring om forslag til endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning - Diskusjonssak

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200604428 Vår ref.: 06/3500.2/KRH.heb Stavanger, 13.des 2006 Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Oppstart H2010, 1. kl.

Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010 2014 Industribachelor Maskin Oppstart H2010, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og I følge vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 15/2016 08.09.2015 Høringsbrev - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrift om opptak til

Detaljer

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger

Detaljer

Høgskolen i Telemark SØKERTALL 2013. Styret. 02.05.13 S-sak 32/13. Mette Venheim 2013/674

Høgskolen i Telemark SØKERTALL 2013. Styret. 02.05.13 S-sak 32/13. Mette Venheim 2013/674 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 02.05.13 S-sak 32/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2013/674 SØKERTALL 2013 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser

Detaljer

FSAT mottok høringssvar fra HiAls, HiOA, HiST, HiT, HiØ, UiS og UiT. Disse er vedlagt og diskutert i notatet..

FSAT mottok høringssvar fra HiAls, HiOA, HiST, HiT, HiØ, UiS og UiT. Disse er vedlagt og diskutert i notatet.. Felles studentsystem Telefon: 22840798 FSAT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fellesstudentsystem.no FS-15-056 OMN Til:

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: TOM 1. november 2010 Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast)

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Endringer fra fjorårets tiltaksplan er markert i gult. For å få med deg detaljene i endringene, må du konsultere originalen fra 2013. For perioden 2014 2017

Detaljer

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Kompetanseutfordringene i Nord-Norge Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Størrelse ~ 1200 studenter 17 % utenlandske studenter fra 25 ulike nasjoner (spesielt Russland og Kina) Antall ansatte:

Detaljer

3-4. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte arkitektur- og tekniske fag

3-4. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte arkitektur- og tekniske fag Vedlegg til høringsbrev av 08.09.15, ref 15/2016 Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31. januar 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innhold

Innholdsfortegnelse. Innhold 1 Innpassing av teknisk fagskoleutdanning i ingeniørutdanning - Forslag til innpassing etter ny rammeplan for ingeniørutdanning En arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT,

Detaljer

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i ingeniørfag - HiØ Maskin Industriell design UMB Maskin Prosess, Produktutvikling Energi Akvakultur i ingeniørfag

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 27.10.11 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2011/836 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011 Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT)

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) 2010 2011 Arbeidsplanen er blitt til etter en prosess hvor rådet har bestemt hvilke punkter som skal med i planen. Planen er for hele NRT og

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlemmer: Mads Nygård, leder (ankom noe senere enn møtestart) Mette Mo Jakobsen Vidar Thue-Hansen Ole-Gunnar Søgnen Bjørn Olsen Fra UHRs sekretariat: Ole Bernt

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

Montør til ingeniør. Et pilotprosjekt i samarbeid mellom BKK og Høgskolen i Bergen. EnergiNorge - HR-konferansen 2010

Montør til ingeniør. Et pilotprosjekt i samarbeid mellom BKK og Høgskolen i Bergen. EnergiNorge - HR-konferansen 2010 Montør til ingeniør Et pilotprosjekt i samarbeid mellom BKK og Høgskolen i Bergen EnergiNorge - HR-konferansen 2010 Mads E. Iversen & Birgitte Svanevik Innhold Målsetning med studiet Hovedkonseptet Investeringer

Detaljer

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK REG. NR: Å R: H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK S ø knaden sendes Hø gskolen i Gjø vik PERSONALIA: Personnummer: Mann: Kvinne: Nasjonalitet: Etternavn: Fornavn/mellomnavn: Adresse: Telefon: Postnummer:

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Innhold 2 Om fagskolen ved rektor Ketil Solbakke Hva er fagskoleutdanning Hvem er Østfold fagskole Hvem er våre studenter

Detaljer

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011.

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Steinkjer fagskole jobber aktivt med å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner Skolen har hatt ulike former for kvalitetssystem. Frem til 2010 var

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i ingeniørfag - HiØ Maskin Industriell design UMB Maskin Prosess, Produktutvikling Energi Akvakultur i ingeniørfag

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-1.Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 29.1.9 S-sak 93/9 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 28/151 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 29 Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer