Organ Møtested Møtedato og -tid Profesjonsråd for designutdanning Kunsthøgskolen i Oslo, Fossveien 24

Transkript

1 REFERAT Organ Møtested Møtedato og -tid Profesjonsråd for designutdanning Kunsthøgskolen i Oslo, Fossveien kl Tilstede: Representanter: HiAk: HiBu: HiG: HiO HiVolda AHO: KHiO: KHiB: NTNU: NTNU: NSO: Petter Øyan (råds- og møteleder) Målfrid Hagen (for Theo Sikkes) Ole Lund (nestleder) Inger Anne Utvåg Aud Folkestad Steinar Killi Stein Rokseth Einar Wiig (frem til ca. kl ) Jon Rismoen Bjørn Baggerud Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen NSO: Observatører: UHR: Grafill: NID: NIL: Norsk Form Norsk Designråd: Forfall: AHO: HiØ: Trond Dagsland Holgersen Guri Bakken Wanda Grimsgaard (for Rachel Troye) Jørgen Solstad Ellen Klingenberg Lennart Johansson Knut Lindholm (for Benedicte Wildhagen) Jonathan Romm Wenke Fossen Referent: Arild Berg, HiAk (referatet ble bearbeidet før utsendelse av Sigrid Wolf) [Program fra kl , rådsmøte fra kl ] AGENDA Sak 11/10 Godkjenning av referat fra møtet 16. april 2010 Saksdokument: Utkast til referat fra møtet Sak 12/10 Valg av ny ledergruppe for profesjonsrådet på vårmøtet 2011 v/ leder for profesjonsrådet Sak 13/10 Sak 14/10 Status i samarbeids- og fusjonsprosesser Designfaglig utviklingsarbeid status Saksdokument: Brev fra profesjonsrådet til KD av Saksdokument: Svarbrev fra KD av Saksdokument: Oppfølgingsnotat v/leder for profesjonsrådet av Saksdokument: Interne FoU-poengsystemer v/hivo og HiO Sak 15/10 Nasjonale utstillinger innenfor designfaget på Norsk arkitektur- og designsenter (DogA) orientering fra møtet mellom leder for profesjonsrådet og DogA v/ leder for profesjonsrådet Saksdokument: Utkast til referat fra møtet Sak 16/10 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning erfaringsutveksling og diskusjon v/ representant fra NTNU Saksdokument: Brev fra KD av 20. mars 2009 Saksdokument: Oppfølgingsskriv fra UHR av Saksdokument: Invitasjon til og program for konferanse om ph.d.-utdanningene og kvalifikasjonsrammeverket Sak 17/10 Nominering av publikasjonskanaler til nivå 2 for 2011

2 Sak 18/10 Sak 19/10 REFERAT Sak 11/10 Sak 12/10 Saksdokument: Brev fra UHR av UHRs karaktersamling og sensurkonferanse oktober 2010 orientering v/ leder for profesjonsrådet Saksdokument: Invitasjon og program Eventuelt Godkjenning av referat fra møtet 16. april 2010 Vedtak: Møtereferatet er godkjent. Valg av ny ledergruppe for profesjonsrådet på vårmøtet 2011 v/ leder for profesjonsrådet Profesjonsrådet tar orienteringen om valg av leder for profesjonsrådet på vårmøtet 8. april 2011 til etterretning. Valg av nestleder på samme tidspunkt vurderes. Den nye lederperioden vil vare fra 1. mai 2011 til 30. april Profesjonsrådet ber sine medlemsinstitusjoner om å fremme forslag til kandidater. Det ble samtidig fremmet forslag om å kombinere neste rådsmøte våren 2011 med en studietur til Storbritannia der man kunne besøke en institusjon som scorer høyt på nasjonale evalueringer av designutdanninger: bl.a. Loughborough og Reading (hvordan lykkes de i å kombinere designpraksis og forskning?). HiAk utreder muligheten for en slik studietur. Sak 13/10 Status i samarbeids- og fusjonsprosesser Det var en gjensidig informasjonsrunde og erfaringsutveksling fra pågående og mulige samarbeids- og fusjonsprosesser: Høgskolen i Buskerud /Målfrid Hagen: HiBu og Høgskolen i Vestfold går inn for å fusjoneres og venter på Høgskolen i Østfold som skal fatte vedtak i november. Om designutdanningene vil gå sammen i en flercampus-modell, vil bli diskutert (designutdanningene har kun bachelorstudier). For HiBu vil det kunne være en styrke at designmiljøet blir større. 1 HiO+HiAk /Inger Anne Utvåg: Det er styremøter på HiAk og HiO 9. desember vedr. sammenslåing av høgskolene. Dersom det blir fusjon, regner man med at det blir fire til fem fakulteter der ingeniørutdanningen fra HiO, produktdesign fra HiAk og avdeling for estetiske fag fra HiO sannsynligvis vil bli organisert i samme fakultet. Departementet støtter vedtak om fusjon, og nye studieplasser er tildelt bl.a. for å bidra til fusjonsprosessen. 2 AHO / Steinar Killi: Etter Stjernøutvalgets anbefalinger har det vært diskusjoner om å etablere et estetisk universitet bestående av Kunsthøgskolen i Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Musikkhøgskolen og Idrettshøgskolen. Arkitektavdelingene ved 1 Styrevedtaket på HiØ fra : Styret anbefaler at Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold går videre i samarbeidet med sikte på sammenslåing til én institusjon fra 1. januar Styrevedtak om fusjon mellom HiO og HiAk med fusjonstidspunkt 1. august 2011 ble fattet Det ble vedtatt fire fakulteter der designutdanningene inngår i ovennevnte fakultet.

3 AHO ser at møtepunktene er først og fremst for design. Det er vedtatt i styret å lage en utredning på dette, og det er satt av penger til det. Men det er ulike synspunkter på samarbeid. Det viser seg i følge Killi at studentene ikke vil ha alternative utdanninger, men at de ønsker å oppnå drømmen om å jobbe som formgiver. En alumniundersøkelse viser at mange av designstudentene jobber i andre yrker, men likevel bruker sin designkompetanse, mens arkitektene har et mer begrenset arbeidsfelt. KHiO / Stein Rokseth: Også på KHiO er det satt av penger til utredning om nærmere samarbeid og bruk av konsulenter i arbeidet. Idrettshøgskolen er inne i dette, og det går særlig på administrativt samarbeid. Men det foreligger ikke noe styrevedtak om fusjon. På KHiOs designavdeling dokumenteres et pågående samarbeid mellom design og Musikkhøgskolen i et prosjekt på Centre Pompidou Paris. Ang. utdanning som dekker behov i markedet: Det er en diskusjon om skolene skal føre an i nytenkning om hva som kommer, i stedet for å møte behovet som er der når studentene starter. Det kan være akterutseilt når studenten er ferdig. Høgskulen i Volda / Aud Folkestad: HVO har allerede faglig samarbeid med mange høgskoler og satser på samarbeid framfor fusjon. Det er et politisk ønske om et Møreuniversitet for høgskolene i Volda, Ålesund og Molde, men styret ved HVO ønsker at HVO skal satse på å forbli en selvstendig høgskole med vekt på solid grunnutdanning i stedet for å bli del av et universitet. Høgskolene deltar i Mørealliansen som handler om utredning av ulike typer samarbeid og møtepunkter. Simulatorer innen skipsindustrien er et eksempel på samarbeidsområder. Høgskolen i Bergen har ønsket at alle skal gå sammen i et profesjonsuniversitet, men det har de andre høgskolene sagt nei til. HVO ønsker incentiver til samarbeid framfor å fremme konkurranseaspektet. Høgskolen i Gjøvik / Ole Lund: Det er et samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer, men prosessen har stagnert noe. Etter informasjonsrunden ble det diskusjon rundt konsekvenser av slike samarbeids- og fusjonsprosesser, både med tanke på profesjonsrådet som sådan og dens rolle, samt for designutdanningene generelt. Leder for profesjonsrådet problematiserte den fremtidige sammensettingen av rådet hvis det oppstår noen få svært store designinstitusjoner og noen mindre avdelinger rundt i landet. Når målestokken forandrer seg kan konsekvensen bli at stemmene blir fordelt annerledes. Dette vil bli noe av agendaen for profesjonsrådet framover. Det ble også stilt spørsmål om hva slags rolle profesjonsrådet kan ha i slike prosesser og i forbindelse med (organisering og styrking av) designutdanningene som sådan. UHR orienterte kort om profesjonsrådenes funksjon generelt som går ut på at rådet skal ha en funksjon for det fagstrategiske utviklingsarbeidet. UHR har ingen myndighet til å gå inn på hvordan hver enkelt designutdanning organiserer seg. Ifølge loven er institusjonen helt autonome på faglig organisering. Profesjonsrådet kan ikke beordre institusjoner om noe, men kan gi råd i pene og forsiktige former. For UHR er det viktig at rådene eksisterer og drar nytte av kunnskap fra møtene, og fra referatene. Profesjonsrådet holder dem i levende kontakt med designmiljøene. UHR orienterte også om at reglementet skal justeres og tilpasses dagens situasjon i løpet av høsten. Ang. fusjoner og sammensetning i Profesjonsrådet blir det først berørt når situasjonen er der.

4 Leder for profesjonsrådet utdypet dette nærmere ved å forklare at profesjonsrådet ikke har noe mulighet til å beslutte for andre, men at rådet kan synliggjøre erfaringer og dele kunnskap som vil kunne påvirke beslutningsprosesser. Et utenlandsbesøk kan være verdifullt, samt innspill og erfaringer fra de ulike institusjoner. Referatene vil være en type rapporter som kan videreformidles til de enkelte styrer. Flere ønsket å rette søkelyset mot hvilken rolle designeren skal ha i samfunnet og yrkeslivet, hvilke kompetansebehov som er etterspurt. Grafills representant ser for eksempel større muligheter for å jobbe målrettet med designutdanningene gjennom fusjons- og omorganiseringsprosesser (se designutdanningen som en helhet). NIDs medlemmer mener at det utdannes for mange av en type designere og gir uttrykk for at det ikke er behov for de konsulenttjenestene som de har utdannet seg til (hvem utdanner designere som blir designsjef på for eksempel Akershus Universitetssykehus?), og konkluderer med at man må se på flere muligheter i andre områder enn de tradisjonelle designerrollene. Flere trakk frem utdanningen i grafisk design som et eksempel. Det er stort behov for grafiske designere og mange utdannes i utlandet. Positivt at det opprettes nye studieplasser i grafisk design i Norge (KHiB har for eksempel økt opptaket fra 14 til 24 studenter) og samarbeidet mellom de utdannende institusjonene er bra. Gjennom fusjoner kan det komme nye muligheter innen designutdanningen som for eksempel i forbindelse med fusjonen HiAk-HiO. Det ble kommentert at myten om designerrollen ikke nødvendigvis samsvarer med virkeligheten og det behov som er der ute etter studiene. Norsk Forms observatør ser at det også er behov for designkompetanse, ikke bare utøvende designere. Sak 14/10 Designfaglig utviklingsarbeid status Einar Wiig, KHiB, orienterte om indikator for nasjonalt stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid som er lagt til KHiB: Det er etablert og vedtatt en ny nasjonal finansieringskilde for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det utarbeides styrer i dette, og det skal lanseres en kick-off 26. januar 2011 på Musikkhøgskolen i Oslo, 13. januar i Bergen, og senere i Tromsø. Første året har de 2 millioner, og så 4 millioner kroner til fordeling i neste år. Dette vil utvikle seg. Programstyret for stipendiatordningen skal utvikle retningslinjer for dette. Institusjonene står for gjennomføring av prosjekter. Alle som er representert i profesjonsrådet kan søke her. Det skal dekke flere områder. Arkitektur- og designhøgskolen er ikke i dette programmet. I den nye ordningen er terskelen lavere enn i stipendiatordningen, og sannsynligvis vil alle som deltar i Profesjonsrådet kunne søke. Begrepet som brukes er kunstnerisk utviklingsarbeid, noe som i praksis per i dag dekker designfaglig utviklingsarbeid. Det var positive tilbakemeldinger på dette, men enkelte av representantene uttrykte at stipendiatprogrammet for kunstnerisk uviklingsarbeid ikke er spesielt godt egnet for

5 deres institusjon / utdanning og ønsker at fagfellevurderinger av kunstnerisk utviklingsarbeid anerkjennes innenfor det offisielle tellekantsystemet for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på universiteter og høgskoler. Sak 15/10 Nasjonale utstillinger innenfor designfaget på Norsk arkitektur- og designsenter (DogA) Leder for profesjonsrådet refererte fra møtet med DogA v/ Anne Hammer og Benedicte Sunde vedr. nasjonale studentutstillinger innenfor designfaget. Det er blitt laget en skisse for et nytt utstillingskonsept. DogA vurderer å åpne for korte studentutstillinger. Dette kan være fleksible utstillingsløsninger som kan realiseres på kort varsel. Studentene må involveres i en slik organisering / utstilling, noe som vil ha en pedagogisk funksjon. DogAs tilbakemelding av 11. oktober pr e-post til Petter Øyan: DogA og profesjonsrådet innleder for øyeblikket en prøvefase med mindre mønstringer allokert i atriet f.o.m Hvis det skal realiseres en større mønstring på DogA er det ønskelig at det settes sammen en kvalifisert jury ledet av DogA og en person oppnevnt av profesjonsrådet. DogA skal godkjenne alle utstillingsplaner. Det ble påpekt at også studentene bør tas inn i en slik jury. Juryordningen vil bli tatt opp til diskusjon på DogA. Det ble også påpekt at deltakelsen må juryeres i forhold til at det utstilles studentarbeider. Norsk Forms observatør informerte om at den store hallen er ledig i perioder og at den kan brukes kostnadsfritt noe som kunne være av interesse dersom det er flere institusjoner som ønsker en fellesutstilling. KHiOs representant informerte om kunststudentenes nye galleri på KHiO. Profesjonsrådet anbefaler sine medlemsinstitusjoner å utvikle et samarbeid med DogA og hverandre om felles utstillinger. Sak 16/10 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning erfaringsutveksling og diskusjon Bjørn Baggerud innledet i diskusjonen om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Temaet ble ivrig diskutert. Det var bla. diskusjon om begrepene som brukes i kvalifikasjonsrammeverket, og medlemsinstitusjonene følte at de står overfor mye av de samme utfordringene. Diskusjonen er referert som følger: Studentrepresentanten anså det som positivt å få vite hva som skiller de forskjellige designutdanningene. I tillegg mener studenten at en arbeidsgiver bør kunne se på læringsutbyttebeskrivelsene og så se i hvilken grad studenten har oppnådd dette. Utfordringene med læringsutbyttebeskrivelsene ligger delvis begrunnet i fagenes egenart (for eksempel design billedkunst). I tillegg er man bekymret for at det humanistiske danningsaspektet marginaliseres.

6 Det ble også stilt spørsmål vedr. detaljeringsnivået i beskrivelsene som noen mente at ikke bør være for høyt. Man må heller passe på å ha overordnete termer. Læringsutbyttebeskrivelsene legger også press på studentene for at de tar ansvar for å lære dette. De må jobbe for å øke sin kompetanse. Det å definere sin profil kommer gjennom arbeidet (det handler ikke om hva man underviser i, men hva studenten kan etter fullført utdanning). Studentrepresentanten ser det som positivt at læringsutbytteformuleringene legger mye press på studentene og institusjonene som må reflektere over den udanningen de gir og hvordan den kan måles. Læringsutbytteformuleringene må være et minimum, men man kan ha det i ulike graderinger. Norsk Forms observatør mente at det ute i felten er ganske klare oppfatninger om hva som er styrken på de forskjellige designutdanningene ved KHiO, NTNU osv. I disse beskrivelsene kan man kanskje si hva som er styrken. Videre ble formuleringsmåten i beskrivelsene diskutert. Som UHR påpeker skal læringsutbyttebeskrivelsene beskrive hva alle studentene skal forventes å kunne, men beskrivelsen i seg selv skal være verdinøytral, noe som kan være en utfordring. En annen fordel med læringsutbytteprosessen er at beskrivelsene også er viktige i forbindelse med utveksling at det vil bli lettere å se hvordan designutdanninger i andre land ser ut/er bygd opp. Flere konstaterte at det er viktig å samarbeide. NTNU foreslo å invitere til arbeidsmøter i forbindelse med læringsutbytteprosessen for å hjelpe og lære av hverandre. Sak 17/10 Nominering av publikasjonskanaler til nivå 2 for 2011 Vedtak: Forslag til nivå 1 sendes av den enkelte (institusjon). Det er ingen forslag til endringer på nivå 2. Sak 18/10 UHRs karaktersamling og sensurkonferanse oktober 2010 orientering v/ leder for profesjonsrådet v/uhr Vedtak: Flere av medlemsinstitusjonene vil være representert med egne representanter. Man anså det derfor som ikke nødvendig å utpeke en egen representant fra profesjonsrådet. Sak 19/10 Eventuelt Ingen saker.