Rapport fra karakterpanel A:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra karakterpanel A:"

Transkript

1 UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel A: De 5- og 6-årige profesjonsstudiene i Medisin Ernæring Odontologi Psykologi Desember 2013

2 Universitets- og høyskolerådets karakterundersøkelse 2013 for de 5- og 6-årige profesjonsstudiene Rapport fra panel A: Medisin, ernæring, odontologi og psykologi Panelet har bestått av følgende personer: Morten Erik Berge, odontologi, Universitetet i Bergen Christine Henriksen, klinisk ernæring, Universitetet i Oslo (sekretær) Bente Brokstad Herlofson, odontologi, Universitetet i Oslo Arne Tjølsen, medisin, Universitetet i Bergen Ingvar Jarle Vaage, medisin, Universitetet i Oslo (leder) Ole Åsli, psykologi, Universitetet i Tromsø 1

3 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 KONKLUSJONER... 4 INNLEDNING KARAKTERANALYSE FOR 5-ÅRSPERIODEN For samme studium ved flere institusjoner Medisin Ernæring Odontologi Psykologi For alle studiene under ett per institusjon Karakterfordeling for ulike studier ved samme institusjon Eksamener ved NTNU Eksamener ved UiB Eksamener ved UiO Eksamener ved UiT Diskusjon BRUKEN AV BESTÅTT/IKKE-BESTÅTT VERSUS KARAKTERSKALAEN (A-F) SKIKKETHETSVURDERING Vedlegg

4 SAMMENDRAG Universitets- og høyskolerådet (UHR) har organisert karakterundersøkelsen for 2013 ved å opprette paneler for de ulike fagområdene. Karakterpanel A består av fagområdene medisin, odontologi, psykologi og klinisk ernæring. Panelet har tatt for seg følgende problemstillinger: 1. Karakteranalyse for 5-årsperioden for samme studium ved flere institusjoner, for ulike studier ved samme institusjon og mellom institusjonene sett under ett. 2. Kartlegge bruken av bestått/ikke-bestått versus bruk av hele karakterskalaen (A-F) i profesjonsstudiene samt utvikle et forslag til en felles, generisk karakterbeskrivelse slik at karakteren E tilfredsstiller de krav som stilles til et bestått profesjonsstudium. 3. Drøfting av erfaringer og utfordringer knyttet til den løpende skikkethetsvurderingen, som følge av Forskrift om skikkethet i høyere utdanning. Datagrunnlaget er eksamener i løpet av 5-årsperioden. Uavhengig av profesjon har UiB den laveste strykprosenten (1,3 %) og UiT har den høyeste (6,6 %). Medisin er det største faget og bidrar mest til disse forskjellene ved alle institusjonene. Det er ikke mulig å si noe om årsakene til disse forskjellene. Det er kun forskjeller i emnenes størrelser og bruk av bokstavkarakterer vs. bestått/ikke-bestått vi har data på i denne rapporten. Bruken av bestått/ikke-bestått vs. bokstavkarakterer varierte mye mellom universitetene. Høyest andel emner med bestått/ikke-bestått hadde UiO med 91 %, mens UiB og UiT begge hadde 53 %. UiB har flere små emner sammenlignet med de øvrige universitetene. Ved medisinstudiet ved UiO, UiT, NTNU og odontologistudiet ved UiO er det bare ex.phil. som har bokstavkarakterer, hvilket ikke gir en helt meningsfull evaluering for disse. Det er relativt små forskjeller i hvordan bokstavkarakterene brukes på tvers av institusjonene. Gjennomsnittlig andel A varierer fra 12 til 17,4 % ved de fire universitetene. Av profesjonsstudiene skiller medisinstudiet ved NTNU seg ut ved å ha den høyeste andelen A (29 %). Ernæring skiller seg ut ved å ha den laveste andel A, og psykologi har høyest andel A både ved UiO og UiB. Ernæring på UiO har også lavere andel A sammenlignet med ernæring på UiB (5,7 vs. 13,5 %). Karakterskalaen brukes forskjellig på de ulike institusjonene og grensen for bestått ligger mellom 50 og 65 %. Ved flere av institusjonene pågår det en diskusjon om bruk av karakterskalaen. Panelet mener at kandidater som oppnår karakteren E («Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet»), ikke er tilfredsstillende kvalifisert. Kandidaten bør ikke få praktisere yrket hvis vedkommende har liten vurderingsevne og selvstendighet. Vi foreslår en ny formulering av bokstavkarakterene i nasjonal karakterskala der A, B, C og F beholdes som i dag. D omformuleres til «En akseptabel prestasjon med noen mangler. Kandidaten viser en tilstrekkelig grad av vurderingsevne og selvstendighet», slik at det kommer klart fram at en kandidat med karakteren D kan praktisere faget sitt. Karakteren E bør ikke brukes. Panelet er enige om at det er behov for løpende skikkethetsvurdering. Det har ikke vært reist formelle saker til institusjonenes skikkethetsutvalg enda, men det har vært utgangspunkt for bekymringsmeldinger og samtaler med studenter. 3

5 KONKLUSJONER 1. Utdanningsinstitusjonene har et stort ansvar overfor befolkningen for å sikre at de kandidater som består og som får autorisasjon har et tilstrekkelig høyt nivå. 2. Der er store forskjeller i bruk av karakterer eller bestått/ikke-bestått mellom institusjonene. 3. Hvordan karakterene brukes varier noe mellom fagfelt og mellom institusjoner. 4. Karakter (A-F) anbefales innført generelt til alle eksamener, men praksis og smågruppeundervisning kan ha bestått/ikke-bestått. 5. Karakteren E skal ikke brukes. Kandidater som oppnår denne vurderingen er ikke kvalifisert til å praktisere yrket sitt. Dersom det ikke er politisk mulig å ta bort E, presenterer panelet flere forslag om hvordan man likevel kan sikre kvalitet. 6. Karakteren D omdefineres slik at det kommer klart fram at en kandidat med denne karakter er kompetent til å praktisere faget sitt. 7. Panelet anbefaler sterkt at man har en felles nasjonal eksamen ved studieavslutning før man får autorisasjon en autorisasjonseksamen. 8. Skikkethetsvurdering bør skjerpes og konkretiseres. Før studentene får tilbud om studieplass skal både politiattest, helseattest og en egenerklæring sendes inn og godkjennes. 9. Skikkethet inneholder en rekke aspekter som for eksempel (men ikke bare): klanderverdig og usømmelig opptreden, kulturelle utfordringer, samt mentale og fysiske funksjonshemninger. Kravene vil variere noe fra profesjon til profesjon 10. Skikkethet innebærer også evne til kommunikasjon inklusive å beherske norsk skriftlig og muntlig. 4

6 INNLEDNING Universitets- og høyskolerådet har organisert karakterundersøkelsen for 2013 ved å opprette paneler for de ulike fagområdene. Det overordnede målet for karakterpanelene er å identifisere avvik i karaktergivingen innad og mellom institusjonenes programmer for 5- årsperioden, samt drøfte om det kommer fram problemstillinger som bør diskuteres i og på tvers av de nasjonale UHR-organene i Karakterpanel A består av fagområdene medisin, odontologi, psykologi og klinisk ernæring. Disse fagområdene har lange profesjonsutdanninger som leder til en autorisasjon. Utdanningene har ulik praksis i bruk av karakterskalaene, men mange av utfordringene er de samme: Når er studenten faglig kvalifisert og skikket til å utøve yrket sitt? Panelet har jobbet med følgende problemstillinger: Karakteranalyse for 5-årsperioden for samme studium ved flere institusjoner, for ulike studier ved samme institusjon og mellom institusjonene sett under ett. Kartlegge bruken av bestått/ikke-bestått versus bruk av hele karakterskalaen i profesjonsstudiene samt utvikle et forslag til en felles, generisk karakterbeskrivelse slik at karakteren E tilfredsstiller de krav som stilles til et bestått profesjonsstudium. Drøfting av erfaringer og utfordringer knyttet til den løpende skikkethetsvurderingen, som følge av Forskrift om skikkethet i høyere utdanning Datagrunnlaget er totalt eksamener ved NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø i løpet av 5-årsperioden. Dataene er samlet av Universitets- og høyskolerådet, og bearbeidet av panelet. Det er brukt deskriptiv statistikk, som er presentert i form av tekst, tabeller og figurer. Panelet har hatt 6 fysiske møter i perioden april-november 2013, samt ett møte med Statens autorisasjonskontor. Panelet har vært ledet av Ingvar Jarle Vaage og Christine Henriksen har vært sekretær. 5

7 1. KARAKTERANALYSE FOR 5-ÅRSPERIODEN For samme studium ved flere institusjoner Medisin I 5-årsperioden ble det avlagt totalt eksamener i medisinske emner ved de fire universitetene. Ex.phil. er medregnet, men norsk for utenlandske studenter er ikke med i statistikken. Tabell 1 viser fordelingen mellom eksamener som er vurdert med bokstavkarakter og eksamener som vurdert med bestått/ikke-bestått ved de ulike universitetene. Universitetet i Bergen skiller seg ut ved å ha størst antall eksamener, sannsynligvis fordi de har langt flere små emner (5-15 studiepoeng) sammenlignet med UiO. UiB skiller seg også ut ved å ha ca. 40 % emner som vurderes med bestått/ikke-bestått. En del av emnene ved UiB som vurderes med bestått/ikke-bestått utgjør deler av større fag som egentlig går over flere semestre, hvor den endelige vurderingen gis med bokstavkarakterer etter siste semester i faget. Andelen reelle emner med bestått/ikke-bestått er derfor vesentlig lavere. De øvrige universitetene har % bestått/ikke-bestått. Emnene som vurderes med bokstavkarakter ved NTNU, UiO og UiT er i hovedsak ex. phil. Tabell 1 Antall (prosent) eksamener/vurderinger i medisinske emner Bokstav- Bestått/IB Totalt karakter NTNU 1085 (19) 4501 (81) 5586 UiB (59) (41) UiO 650 (4) (96) UiT 344 (11) 2900 (89) 3244 Sum (39) (61) Tabell 2 viser karakterfordelingen ved universitetene, fordelt på emner som er vurdert med bokstavkarakter og emner som er vurdert med bestått/ikke-bestått. NTNU skiller seg ut ved å ha den høyeste andelen av A og B ved de bokstav-vurderte emnene. Når man ser på alle eksamenene under ett, skiller UiT seg ut ved å ha den høyeste andelen stryk (ikke-bestått + F). For UiO, NTNU og UiT er imidlertid bokstavkarakterene bare for ex.phil., ikke for noen medisinske fag. Tallene for UiB som gjelder emner med vurderingen bestått/ikke bestått er lite relevante, se forrige avsnitt. UiB har den laveste stryk-andelen, illustrert i figur 1. Tabell 2 Karakterfordelingen for medisin (n=59939) A B C D E F BESTÅTT NTNU 28,7 48,3 16,7 4,9 0,5 1,0 94,1 5,9 UiB 11,3 37,1 35,8 11,1 3,3 1,5 99,5 0,5 UiO 15,2 35,5 36,8 10,0 1,7 0,8 91,9 8,1 UiT 16,9 38,7 31,1 6,4 3,2 3,8 86,3 13,7 Snitt 12,3 37,6 34,9 10,7 3,1 1,5 94,9 5,1 IKKE BESTÅTT 6

8 Prosent NTNU UiB UiO UiT Figur 1 Andel stryk (ikke-bestått og F) i medisin (inklusive ex.phil.) ved de fire universitetene (n=36423) Ernæring I 5-årsperioden ble det avlagt totalt 3348 eksamener i ernæringsemner ved de to universitetene som har profesjonsstudium i klinisk ernæring. Ex.phil. er medregnet. Tabell 3 viser fordelingen mellom eksamener med bokstavkarakter og eksamener som vurderes med bestått/ikke-bestått ved de ulike universitetene. Ved UiO blir ca. 50 % av eksamenene vurdert med bestått/ikke-bestått, mens det tilsvarende tallet for UiB er 30 %. Tabell 3. Antall (prosent) eksamener i ernæringsemner ved de to universitetene som har profesjonsstudium i klinisk ernæring Bokstav- Bestått/IB Totalt karakter UiB 1407 (70) 596 (30) 2003 UiO 666 (50) 679 (50) 1345 Sum 2073 (62) 1275 (38) 3348 Tabell 4 viser karakterfordelingen ved de to universitetene. UiB har høyere andel A ved de karaktervurderte emnene, sammenlignet med UiO. Når vi ser alle eksamenene under ett, finner vi det samme mønsteret som for medisin: at UiB har lavere andel stryk enn UiO, se figur 2. 7

9 Tabell 4 Karakterfordelingen for ernæringsemner (n=3348) A B C D E F BESTÅT T IKKE BESTÅTT UiB 13,5 39,3 31,5 9,4 3,5 2,8 97,7 2,3 UiO 5,7 39,8 40,2 10,4 1,5 2,4 86,5 13,5 Snitt 11,0 39,5 34,3 9,7 2,8 2,7 91,7 8,3 Prosent UiB UiO Figur 2. Andel stryk (ikke-bestått og F) i ernæringsemnene (n=1275) ved UiB og UiO Odontologi I 5-årsperioden ble det avlagt totalt eksamener i odontologi ved de tre universitetene som har profesjonsstudium. Ex.phil. er medregnet. Tabell 5 viser fordelingen mellom eksamener med bokstavkarakter og eksamener som vurderes med bestått/ikke-bestått ved de ulike universitetene. Ved UiT blir 35 % av eksamenene vurdert med bestått/ikke-bestått, ved UiB er tallet 59 % og hele 95 % ved UiO. Bokstavkarakterer for UiO i Tabell 5 inneholder kun eksamen i Ex.phil. Det vil si at alle eksamener innen faget odontologi ved UiO er vurdert ved bestått/ikke-bestått. Det samme gjelder i Tabell 6 for UiO. For UiB har en f.o.m kullet bokstavkarakterer i alle fag der det avholdes skoleeksamen. De kliniske kursene vurderes fortsatt med bestått/ikke-bestått. 8

10 Tabell 5 Antall (prosent) eksamener i odontologiske emner ved de tre universitetene som har profesjonsstudium Bokstav- Bestått/IB Totalt karakter UiB 3111 (41) 4511(59) 7622 UiO 238 (5) 4786 (95) 5024 UiT 1464 (65) 786 (35) 2250 Sum 4813 (32) (68) Tabell 6 viser karakterfordelingen ved de tre universitetene. Det er ingen store forskjeller i de karaktervurderte emnene. Når vi ser alle eksamenene under ett, skiller også her UiB seg ut ved å ha den laveste andelen av stryk, mens UiO har den høyeste stryk-andelen (figur 3). Tabell 6 Karakterfordelingen for odontologiske emner ved de tre universitetene (for UiO er det bare ex.phil.) (n=14896) IKKE A B C D E F BESTÅTT BESTÅTT UiB 7,8 34,3 34,5 14,5 5,3 3,6 97,7 2,3 UiO 10,1 29,4 35,3 20,6 2,9 1,7 89,0 11,0 UiT 5,7 33,6 36,1 16,4 4,6 3,6 93,1 6,9 Snitt 7,3 33,9 35,0 15,4 4,9 3,5 93,2 6, Prosent UiB UiO UiT Figur 3 Andel stryk (ikke-bestått og F) ved odontologiske emner (n=1083) 9

11 1.1.4 Psykologi I 5-årsperioden ble det avlagt totalt eksamener i psykologi-emner ved de fire universitetene som har profesjonsstudium. Ex.phil. er medregnet. Tabell 7 viser fordelingen mellom eksamener med bokstavkarakter og eksamener som vurderes med bestått/ikke-bestått ved de ulike universitetene. Ved NTNU blir 46 % eksamenene vurdert med bestått/ikkebestått, ved UiB er det 78 %, ved UiO 90 % og ved UiT 32 %. Tabell 8 viser karakterfordelingen ved de tre universitetene. Det er ingen store forskjeller i de karaktervurderte emnene. Andelen ikke-bestått er i gjennomsnitt svært lav. Sett under ett, har UiB den laveste andelen av stryk, mens NTNU har den høyeste andelen stryk (figur 4). Tabell 7 Antall (prosent) eksamener i psykologi-emner ved de fire universitetene som har profesjonsstudium. Bokstavkarakter Bestått/IB Totalt NTNU 3726 (54) 3196 (46) 6922 UiB 3788 (22) (78) UiO 1724 (10) (90) UiT 2397 (68) 1123 (32) 3520 Sum (26) (74) Tabell 8 Karakterfordelingen for psykologi-emner (n=44508) A B C D E F BESTÅTT IKKE- BESTÅTT NTNU 14,1 38,5 33,6 10,3 2,1 1,3 94,8 5,2 UiB 18,6 41,5 28,9 8,5 1,6 0,8 99,1 0,9 UiO 20,2 42,7 28,5 6,8 1,0 0,8 98,5 1,5 UiT 15,2 36,9 32,2 11,1 2,8 1,8 96,8 3,2 Snitt 16,7 14,1 31,0 9,4 1,9 1,2 98,3 1, Prosent NTNU UiB UiO UiT Figur 4 Andel stryk (ikke-bestått og F) ved psykologi-emner (n=32873) 10

12 1.2 For alle studiene under ett per institusjon Når alle studiene ved alle universitetene sees samlet, kommer det ikke fram noen store forskjeller i de karaktervurderte emnene, se tabell 9. For emner som vurderes med bestått/ikke-bestått er det derimot store forskjeller. Tabell 9 Karakterfordeling for alle emner ved hvert av universitetene (n=122691) IKKE- A B C D E F BESTÅTT BESTÅTT NTNU 17,4 40,7 29,8 9,1 1,7 1,2 94,4 5,6 UiB 12,0 37,4 34,6 11,0 3,3 1,7 99,1 0,9 UiO 15,5 39,7 33,0 9,2 1,4 1,2 94,3 5,7 UiT 12,0 35,9 33,5 12,5 3,5 2,6 89,9 10,1 UiB skiller seg ut ved å ha lavest andel stryk (1,3 %), mens UiT har den høyeste strykandelen (6,6 %), se figur 5. Det er de medisinske emnene som bidrar mest til disse forskjellene Prosent NTNU UiB UiO UiT Figur 5. Andel stryk (ikke-bestått og F) ved de fire universitetene (n=122691) 11

13 1.3 Karakterfordeling for ulike studier ved samme institusjon Eksamener ved NTNU Figur 6 viser karakterfordelingen for medisin og psykologi ved NTNU. Det er en høy andel A og B ved begge fagene, høyest for medisin som bare har bokstavkarakterer for ex.phil. For bestått/ikke-bestått-emnene kommer det ikke frem noen forskjeller. Prosent Medisin Psykologi Figur 6 Karakterfordeling ved NTNU (n=12508) Eksamener ved UiB Figur 7 viser karakterfordelingen ved UiB. Det er overraskende små forskjeller innen institusjonen. Der er en noe større andel A ved psykologi. Andelen ikke-bestått er generelt svært lav, og det kommer ikke frem noen forskjeller mellom fagene. Prosent Medisin Ernæring Odontologi Psykologi Figur 7 Karakterfordeling ved UiB (n=63612) 12

14 1.3.3 Eksamener ved UiO Figur 8 viser karakterfordelingen ved UiO. Ernæring skiller seg ut ved å ha en lavere andel A. Psykologi har den laveste andelen ikke-bestått. Prosent Medisin Ernæring Odontologi Psykologi Figur 8. Karakterfordeling ved UiO (n= 37557) Eksamener ved UiT Figur 9 viser karakterfordelingen ved UiT. Odontologi skiller seg ut ved å ha en lavere andel A. Psykologi har igjen den laveste andelen ikke-bestått. Prosent Medisin Odontologi Psykologi Figur 9 Karakterfordeling ved UiT (n= 9014) 13

15 1.4 Diskusjon Alle profesjonene sett under ett har UiB den laveste strykprosenten på 1,3 %, og UiT den høyeste strykprosenten som var 6,6 %. Det er de medisinske emnene som bidrar mest til disse forskjellene, da medisin er det største faget ved alle institusjonene. Det er ikke mulig å mene noe sikkert om årsakene til disse forskjellene. Generelt sett kan forskjeller i karakter-resultatet skyldes ulikheter i studentgrunnlag, undervisningskvalitet, undervisningsform, størrelse på emner, antall eksamener, eksamensform, utforming av eksamensoppgaver, vurderingsform og sensur. Det er kun forskjeller i emnenes størrelser og bruk av bokstavkarakterer vs. bestått/ikke-bestått vi har data på i denne rapporten. Bruken av bestått/ikke-bestått versus bokstavkarakterer (A-F) varierte mye mellom universitetene. Høyest andel bestått/ikke-bestått hadde UiO med 91 %, mens UiB og UiT, begge hadde 53 %. Odontologi og medisin ved UiO benyttet bokstavkarakterer kun på examen philosophicum. UiB har flere emner som vurderes med bokstavkarakterer, og flere små emner, noe som kan gjøre det lettere for studentene å bestå eksamen. På den andre siden har UiT også høy bruk av bokstavkarakterer, men likevel høy strykprosent. Bruk av karakterskalaen kan derfor ikke forklare hele forskjellen. Men vi kan spekulere i om det er lettere for studentene å bestå flere små eksamener, enn færre store. Det synes åpenbart lettere å bestå med bokstavkarakter, siden en D eller E normalt ville ført til stryk ved en bestått/ikke-bestått vurdering. Ved innføring av bestått/ikke-bestått var det en forutsetning at grensen for bestått ble lagt høyere. Det er relativt små forskjeller i bruk av bokstavkarakterene på tvers av institusjonene. Gjennomsnittlig andel A varierer fra 12 til 17,4 % ved de fire universitetene. Av profesjonene skiller medisinstudiet ved NTNU seg ut ved å ha den høyeste andelen A (29 %). Ernæring skiller seg ut ved å ha en laveste andel A, og psykologi har høyest andel A både ved UiO og UiB. Ernæring på UiO har også lavere andel A sammenlignet med ernæring på UiB (5,7 vs. 13,5 %). Andel bokstavkarakterer ved medisin og odontologi på UiO er som nevnt kun ved ex.phil. 14

16 2. BRUKEN AV BESTÅTT/IKKE-BESTÅTT VERSUS KARAKTERSKALAEN (A-F) Andelen emner med bestått/ikke-bestått varierte mye mellom universitetene. Høyest andel hadde UiO med 91 %, mens UiB og UiT, begge hadde 53 % bestått/ikke-bestått (figur 10). Panelet synes det er beklagelig at der er så store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene, og vil ønske at en harmonisering kan finne sted dette er både med hensyn til studieopplegg og karaktersetting. Argumenter for karakterer er at det kan stimulere studentene til å forberede seg bedre før eksamener. Bruk av karakterer kan også spille en rolle for fremtidig arbeidsgiver. Spørsmålet er blitt mer aktuelt nå som medisin-studentene skal konkurrere om begynnerstillinger (turnusstillinger). Bruk av karakterer kan gjøre det lettere å sammenligne de som er utdannet i Norge med utenlands-studenter, og karakterer kan være et hjelpemiddel for å unngå at utseende, bekjentskap eller familierelasjon er avgjørende for å få turnus-stilling. Karakterer kan også gi viktig informasjon om søkere ved vurdering til opptak til et videre utdanningsløp slik som PhD-utdanning og spesialistutdanning. Prosent NTNU UiB UiO UiT Figur 10 Bruken av bestått/ikke-bestått som prosent av totalt antall eksamener (n=122691) I følge oppdraget vårt, vil et forslag til en fellesbeskrivelse uansett kun være rådgivende for den enkelte utdanningsinstitusjon. Men er det oppslutning om forslaget i de involverte UHRorganene, vil det kunne påvirke utviklingen i retning av en mer samordnet og rettferdig bruk av karaktersystemet på tvers av institusjonene. Panelet mener det er grunn til å anbefale bruk av A-F for emner med eksamener. Dette kan også gjennomføres på praktisk eksamen (for eksempel OSCE). Små-gruppeundervisning og praksis er mest hensiktsmessig å vurdere som deltatt/bestått (evt. ikke-bestått). Denne typen undervisning kan også defineres som obligatoriske arbeidskrav. I følge nasjonal karakterskala er beskrivelsen av en E slik: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Panelet mener at kandidater som oppnår denne vurderingen, ikke er kvalifisert til å praktisere yrket sitt. Vi har undersøkt med statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell 15

17 (SAK) om det er mulig å sette egne kriterier for autorisasjon, slik at ikke E-kandidater kan praktisere. Se eget referat fra møte med SAK (vedlagt). SAK mener at det er opp til profesjonsstudiene å bestemme hvor grensen skal gå mellom bestått eller ikke bestått. Vi foreslår derfor en ny formulering av bokstavkarakterene i nasjonal karakterskala: A, B, C og F beholdes som i dag. D: Omformuleres til En akseptabel prestasjon med noen mangler. Kandidaten viser en tilstrekkelig grad av vurderingsevne og selvstendighet, slik at det kommer klart fram at en kandidat med karakteren D kan praktisere faget sitt. E: Skal ikke brukes Beskrivelsene for nasjonal karakterskala bør revideres slik at den passer bedre med læringsutbyttebeskrivelsene som er tatt i bruk i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: kunnskap, ferdighet og kompetanse. Begrunnelsen for de foreslåtte endringene er at det i profesjonsutdanninger må tas hensyn til pasientens sikkerhet og samfunnets forventninger. Vi ser det slik at disse hensyn ikke kan ivaretas dersom studenter med karakteren E tildeles autorisasjon og begynner å praktisere. Institusjonene har et ansvar overfor befolkningen for å sikre kvaliteten på utøverne innen helseprofesjonene. Dette er for eksempel for medisin spesielt viktig siden turnustjenesten nå faller bort og kandidatene får autorisasjon når de avslutter studiet ved universitetene med bestått resultat. I diskusjonen i arbeidsgruppen kom det frem at karakterskalaen brukes forskjellig på de ulike institusjonene. Grensen for bestått ligger mellom 50 og 65 % og karakterskalaen brukes på ulike måter. Ved flere av institusjonene pågår det en diskusjon om bruk av karakterskalaen. Dersom det beregnes poengsum, og man kan regne prosenter, kan for eksempel følgende fordeling brukes: F F (tidl.e) D C B A Med denne fordelingen vil kandidaten stryke med under 50 % riktig, likevel vil bokstavkarakterene bli sammenlignbare med det som brukes ellers i universitets- og høyskolesektoren. Panelet foreslår altså primært at karakteren E ikke brukes i profesjonsstudiene. Den generelle beskrivelsen av karakteren E vurderes til ikke å være forenlig med å utøve slike yrker. Ved å utelate karakteren E, kan man bruke de vanlige, generelle beskrivelsene av de øvrige karakterene med lite tilpassing, slik at tolkningen av en gitt karakter i så stor grad som mulig tilsvarer andre universitetsstudier. Panelet ser det som en fordel å unngå å lage nye karakterbeskrivelser som avviker i stor grad fra de generelle. Dersom det ikke er politisk akseptabelt eller mulig å ta bort karakteren E, kan man tenke seg andre tiltak for å sikre kvalitet hos kandidatene. Det vil kreve endringer i regelverket for autorisasjon av helsepersonell. Det kan for eksempel stilles slike krav for tildeling av autorisasjon: 16

18 1. Gjennomsnitt eller «hovedkarakter» skal være minst C. 2. I noen store, essensielle fag skal karakteren være minst C. 3. Kandidaten skal ikke ha E i noen forhåndsdefinerte store, essensielle fag. I følge oppdraget vårt, vil et forslag til en fellesbeskrivelse uansett kun være rådgivende for den enkelte utdanningsinstitusjon. Men er det oppslutning om forslaget i de involverte UHRorganene, vil det kunne påvirke utviklingen i retning av en mer samordnet og rettferdig bruk av karaktersystemet på tvers av institusjonene. Som et tillegg til forslagene ovenfor for å kvalitetssikre kandidatene, foreslår vi etter at alle andre eksamener er bestått en avsluttende nasjonal eksamen som gir grunnlag for autorisasjon. Dette kan være en teoretisk, PC-basert multiple choice-eksamen i tillegg til en praktisk OSCE-eksamen der begge deler må være bestått med maksimum en D av de 2 eksamener (den omdefinerte D-karakteren som forslått ovenfor benyttes), dvs. kravet for å få autorisasjon er minimum en D og en C. Panelet vil anbefale at denne eksamen gjøres obligatorisk for utenlands-medisinere, -odontologer og kliniske ernæringsfysiologer, samt for leger, tannleger og kliniske ernæringsfysiologer med opprinnelse utenfor EU/EØS-området som søker norsk autorisasjon. Dette er tilsvarende amerikansk eller tysk avsluttende eksamen. Alle tidligere eksamener må være bestått før man kan gå opp til den avsluttende nasjonale eksamen. Da eksamen er på norsk, er den også en partiell språktest. Panelet anbefaler med dette at kravene til autorisasjon skjerpes. Siden dette er den eneste mulige begrensning for å få autorisasjon samtidig som helsemyndighetene og universitetene har en klar plikt å kvalitetssikre personell med utdannelse innen helseprofesjonene, så er en slik skjerpelse nødvendig. 17

19 3. SKIKKETHETSVURDERING Det er enighet i arbeidsgruppen om at det er behov for løpende skikkethetsvurdering, og at kravene som ligger til grunn bør skjerpes og konkretiseres. Det har ikke vært reist noen formelle saker til institusjonenes skikkethetsutvalg på bakgrunn av skikkethetsvurderinger enda, men det har vært utgangspunkt for bekymringsmeldinger og samtaler med studenter. Sakene hittil har hovedsakelig blitt håndtert på bakgrunn av forsvarlighetskravet i Helsepersonelloven. Arbeidsgruppen har drøftet hvilke utfordringer som faller mellom læringsutbyttebeskrivelsene og bestemmelsene i Universitets- og høyskoleloven, og hvor det derfor er behov for et regelverk om skikkethetsvurdering. Loven hjemler for utestenging/bortvisning for grovt klanderverdig eller grovt usømmelig oppførsel. Dette er som regel langt alvorligere forhold enn det vi erfarer til daglig eks. at studentene ikke tar tilbakemeldinger når de er ute i praksis. Gruppen ønsker også å peke på et annet aspekt ved skikkethet. Det gjelder studenter med kulturelle utfordringer (som for eksempel ikke kan håndhilse på og ha direkte kroppskontakt med motsatt kjønn), samt studenter med ulike former for mentale og fysiske funksjonshemninger. Kriteriene for ulike aspekter ved skikkethet må nødvendigvis variere fra profesjon til profesjon. Noe er felles, for eksempel godt utviklede kommunikasjonsferdigheter, som blant annet inkluderer at en behersker norsk skriftlig og muntlig på en adekvat måte. Skikkethetsforskriften er i utgangspunktet bra, men foreløpig er den ikke tilstrekkelig implementert i eks. vurderingskriteriene for praksis. Den manglende implementeringen kan ha flere årsaker, men det er viktig at enkeltepisoder dokumenteres, slik at de kan gi grunnlag for klargjørende presiseringer i forskriften. En bør skjerpe prosedyrene i opptaksprosessen til helsefagutdanningene. Dagens praksis innebærer at det skal leveres politiattest etter at en er tilbudt en studieplass gjennom sentralisert opptak. Vi vil anbefale at denne attesten, supplert med en helseattest fra søkers fastlege i tillegg til en egenerklæring, godkjennes før endelig tilbud om studieplass i den aktuelle profesjonsutdanningen sendes til søker. Når det gjelder vurderingen av ulike funksjonshemninger, må denne vurderingen relateres til mulighetene en ser for at søker/kandidat skal kunne nå ferdighetsmålene slik de er beskrevet i de ulike beskrivelsene av læringsutbytte på emne- og programnivå. 18

20 Vedlegg MØTEREFERAT Karakterpanel A og Statens Autorisasjonskontor (SAK) Oslo TEMA: Vedrørende bruk av karakterskala (A-F) relatert til profesjonsautorisasjon Fra Statens Autorisasjonskontor Sindre Haug, Ingrid Bjørkly Fra Nasjonalt Karakterpanel A Medisin, ernæring, odontologi og psykologi Jarle Vaage (medisin, Oslo), Bente Brokstad Herlofson (odontologi, Oslo) Følgende punkter ble tatt opp/diskutert: Jarle informerte om mulige problemer og løsninger ved autorisasjon basert på bokstavkarakterskala (A-F) og der karakteren E med definisjon «tilstrekkelig presentasjonen tilfredstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet» diskuteres ikke å utløse autorisasjon. Ansvarlig for autorisasjon o Frem til autorisasjon er gitt Statens Autorisasjonskontor, men de gir «automatisk» autorisasjon basert på endelig bestått eksamen/vitnemål. Følger EU-direktivet krever oppfylt minstekrav (eks 6år eller 5500t ved medisinstudier) o Etter autorisasjon er gitt Helsetilsynet (kan ta fra autorisasjon) o Må forholde seg til Helsepersonelloven.( Eksempel tidligere; lege som ikke bestod turnus-fikk ikke autorisasjon, endres nå når autorisasjon gis etter bestått eksamen og før «turnus») Utenlandsutdanning (EU) o Uharmoniserte utdanninger (klinisk ernæringsfyisiolog, psykolog) der kan SAK se på den enkelte sak/særskilt vurdering o Harmoniserte utdanninger (medisin, odontologi, farmasi, provisor,sykepleie) - bestått vitnemål fører til autorisasjon Følgende punkt er svært interessant: Bolognaprossen fra 1999 var ifølge Bjørly en hastesak for Norge som ønsket å være først ute (foregangsland). Dette førte trolig til at profesjonsstudiene ikke var med i prosessen (ikke fikk tid til å være med). Det vil si at ca 70% av utdanningene i Norge er forpliktet til å følge Bolognadirektivet men ifølge Bjørkly kan ikke profesjonsutdanningene være forpliktet da de ikke var med. Hun mente derfor at vi må kunne påvirke karakterdefinisjoner/skalaen. For å komme videre anbefalte hun å kontakte Per Nyborg (Hoffsveien 60B, pensjonert nå) som deltok i Bolognaarbeidet. Enige om at Jarle tar kontakt. HOD (inkl Helsepersonelloven), KD (inkl Universitets-og Høyskoleloven) og NOKUT er andre vi må samarbeide. Når det gjelder KD kan ifølge Bjørly ekspedisjonssjef Toril Johansen være en person man kan kontakte. Link til karakterskalaen: 006.html#6-1 v/bente Brokstad Herlofson 19

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Morten Erik Berge, odontologi, Universitetet i Bergen Christine Henriksen, klinisk ernæring, Universitetet i Oslo

Detaljer

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 og noen refleksjoner over sammenhengen mellom karaktersetting og skikkethetsvurdering ved Trine Grønn seniorrådgiver, UHR

Detaljer

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen 23.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Karakterbruk i UH-sektoren 2013 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 2 Kapitteloversikt I Innledning 1 Bakgrunn 1.1 Analysegruppen 1.2 Premisser for bruk av karakterskalaen

Detaljer

Utfordringer med de to karakterskalaene.

Utfordringer med de to karakterskalaene. Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl,

Detaljer

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger INVITASJON TIL ETABLERING AV PANEL G: utdanning til BARNEVERNSPEDAGOG, SOSIONOM OG VERNEPLEIER Kort om interesseorganisasjonen Universitets-

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Studieutvalget

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Rapport fra karakterpanel F:

Rapport fra karakterpanel F: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel F: Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi Desember 2013 Rapport fra karakterpanel F Ergoterapi- og fysioterapiutdanningene i Norge Denne

Detaljer

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

Karakterpanel G. Nedsatt av UHR i 2013:

Karakterpanel G. Nedsatt av UHR i 2013: Karakterpanel G Nedsatt av UHR i 2013: Ramona Lorentsen, Studieleder HiT Oddbjørn Johansen, Studieleder HiNT Per Arne Olsen Prodekan for undervisning, HiOA Nita Ørmen, Programansvarlig, barnevern, HiØ

Detaljer

1. studenter. 3. administrativt ansatte

1. studenter. 3. administrativt ansatte Bli kjent Hvem er vi og hvem er dere? Hvor mange i salen er 1. studenter 2. forelesere/lærere 3. administrativt ansatte 4. Ingen av delene Hva er en C? Synes du at C er en 1. God karakter 2. Middels god

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. (10. juli 2009) Innledning Universitets- og høgskolerådets Utdanningsutvalg (UU) opprettet 28. februar

Detaljer

Oslo 2014: Godkjenning av revidert, overordnet studieplan for profesjonsstudiet i medisin

Oslo 2014: Godkjenning av revidert, overordnet studieplan for profesjonsstudiet i medisin Fakultetsnotat Til: Det medisinske fakultets styre Arkivsaksnummer: 2012/6411 Saksbehandler: Seniorrådgiver Ingrid M.Middelthon Møtedato:17. september 2013 Oslo 2014: Godkjenning av revidert, overordnet

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. 26. januar 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Termer

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge:

Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge: Utdanning til provisorfarmasøyt Utdanning til reseptarfarmasøyt Endelig rapport levert august 2013 Rapport fra

Detaljer

UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET. 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master

UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET. 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET Gjelder til og med 14. august 2016 Kapittel 2 Grader 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master pkt. 3 Forskerlinjen i odontologistudiet

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens

Detaljer

INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010

INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 DET PSYKOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 Det innkalles med dette til møte i fakultetsstyre onsdag 18. august, kl.11:00 på styrerommet

Detaljer

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE Oppdatert per 8. august 2015 Barnevern 24. april 2015 Sak 6/2015. Kort diskusjon om en eller to-tre sosialarbeiderutdanninger. Forslag om uttalelse/notat om rapport fra UHR-prosjektet

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

HVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK

HVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK Studiestyresak: 03/11 Saksnr.: 10/3834 Møte: 26. januar 2011 HVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK BAKGRUNN: På studiestyremøte 3. november stilte representant

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp.

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. NO EN KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. I dette emnet lærer studenten om barn og unge med spesielle behov (spesialpedagogiske prinsipp, opplæringsloven, lov om barnehager og rammeplan

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i teologi 180 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Psykisk helsearbeid - deltid

Psykisk helsearbeid - deltid NO EN Psykisk helsearbeid - deltid Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser? Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål 1 av 5 Studieavdelingen Deres dato Deres referanse Fakultetene Studenttinget Høring forslag om endringer i NTNUs studieforskrift Vi sender på høring to saker angående endringer i NTNUs studieforskrift.

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp.

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. NO EN KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. I dette emnet lærer studenten om barn og unge med spesielle behov (spesialpedagogiske prinsipp, opplæringsloven, lov om barnehager og rammeplan

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika Toril Ivarsøy, rådgiver Godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge: Hvem gjør hva? NOKUT vs

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Det norske karaktersystemet og karaktersystemer i andre land Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Delrapport fra UHRs analysegruppe v/asbjørn Bjørnset Oversikt over

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Overskriftene i ny mal for studieplan (studieprogramelementene) Ny mal

Overskriftene i ny mal for studieplan (studieprogramelementene) Ny mal Overskriftene i ny mal for studieplan (studieprogramelementene) Ny mal Overskrift Innhold Navn på studieprogrammet Navn på grad Mål og innhold Beskrivelse av mål for studiet og omfang av studiet (antall

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI - STUDIEPLAN FOR FEMÅRIG LØP MED OPPTAK FRA INTRODUKSJONSSTUDIET I PSYKOLOGI

PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI - STUDIEPLAN FOR FEMÅRIG LØP MED OPPTAK FRA INTRODUKSJONSSTUDIET I PSYKOLOGI SIDE 470 PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI - FEMÅRIG PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI - STUDIEPLAN FOR FEMÅRIG LØP MED OPPTAK FRA INTRODUKSJONSSTUDIET I PSYKOLOGI GENERELT Profesjonsstudiet i psykologi har en

Detaljer

Retningslinjer og håndtering av rusproblematikk ved Hsh. Det forventes at studenten møter rusfri til studiene ved Hsh. Aktuelle lovhjemler

Retningslinjer og håndtering av rusproblematikk ved Hsh. Det forventes at studenten møter rusfri til studiene ved Hsh. Aktuelle lovhjemler Retningslinjer og håndtering av rusproblematikk ved Hsh Det forventes at studenten møter rusfri til studiene ved Hsh. Aktuelle lovhjemler Lov om universiteter og høyskoler 4-8, 4-9 og 4-10 Lov om helsepersonell

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2008 Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Analysegruppa i 2008-09 Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen Per Manne, Norges Handelshøgskole Kirsti Margrethe

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt)

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) HØRINGSFORSLAG KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 4/1/2011 2 Contents Bakgrunn... 2 Mandat og arbeidsgruppe...

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved Helse-fak 2009-2013... 6 Bioingeniør... 8 Biomedisin... 13 Ergoterapi (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt:

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Karakterbruk i UH-sektoren http://www.uhr.no/documents/karakterrapport_sluttrapport_31 0506.pdf Karakterrapport

Detaljer

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse

Detaljer

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS I Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAK) kan vi lett forestille oss fortvilelsen etter å ha kommet hjem til Norge med

Detaljer

Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad,

Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad, Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad, Prorektor Fem innganger til kvalitetssikring av karakterbruken:

Detaljer

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) rapport for med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtatt av NRØA 12. 10. 2010 1 Innledning Høsten 2003 ble det innført

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet

Helse, miljø og sikkerhet NO EN Helse, miljø og sikkerhet Arbeidslivet er en viktig arena for folkehelsearbeid. Et trygt og godt arbeidsmiljø lønner seg både menneskelig og økonomisk. Studiet har som mål å gi deg nødvendige kunnskaper

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Tilgjengeliggjøring av poengsum ved eksamen i medisinstudiet

Tilgjengeliggjøring av poengsum ved eksamen i medisinstudiet Fakultetsnotat Til: Det medisinske fakultets styre Fra: Studiedekan Ingrid Os og faglig prosjektleder Jan Frich Saksbehandler: Administrativ prosjektleder Ingrid M. Middelthon Møtedato: 3. mars 2015 Vedlegg:

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

Hva skjer innen medisinutdanning i Norge?

Hva skjer innen medisinutdanning i Norge? Hva skjer innen medisinutdanning i Norge? Revisjonsseminar 12.februar 2014 Inger Njølstad prodekan utdanning medisin og odontologi Av og til en følelse av.. Aktuelle tema Alle reviderer sine studieplaner

Detaljer

PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI, SEKSÅRIG LØP MED OPPTAK FRA VIDEREGÅENDE SKOLE

PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI, SEKSÅRIG LØP MED OPPTAK FRA VIDEREGÅENDE SKOLE SDE 464 PROFESJONSSTUDET PSYKOLOG - SEKSÅRG PROFESJONSSTUDET PSYKOLOG, SEKSÅRG LØP MED OPPTAK FRA VDEREGÅENDE SKOLE GENERELT Profesjonsstudiet i har en varighet på 6 år og leder frem til graden Cand. Psychol,

Detaljer

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra: Sensorveiledning for eksamen Utgave: 1.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Gjelder fra: 19.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.8 Dok.type: []

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Grunnlag for vitnemål. Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling

Grunnlag for vitnemål. Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling Grunnlag for vitnemål Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling Hovedpunkt i innlegget: Forholdet mellom Grunnlag for vitnemål/ karakterutskrift Innhold og utforming av Grunnlag for vitnemål

Detaljer

Kunngjort 30. juni 2017 kl PDF-versjon 12. juli Forskrift om opptak, studier og eksamen for Kunstskolen i Rogaland

Kunngjort 30. juni 2017 kl PDF-versjon 12. juli Forskrift om opptak, studier og eksamen for Kunstskolen i Rogaland NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 30. juni 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 12. juli 2017 29.05.2017 nr. 1041 Forskrift om opptak,

Detaljer

Nytt revidert reglement for. gjennomføring og godkjenning av. spesial-/spesialistutdanning i odontologi. ved Universitetet i Bergen

Nytt revidert reglement for. gjennomføring og godkjenning av. spesial-/spesialistutdanning i odontologi. ved Universitetet i Bergen Nytt revidert reglement for gjennomføring og godkjenning av spesial-/spesialistutdanning i odontologi ved Universitetet i Bergen 1 Reglement for gjennomføring og godkjenning av spesial- /spesialistutdanning

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

KOM400 - Administrativ og pedagogisk ledelse, 15 stp

KOM400 - Administrativ og pedagogisk ledelse, 15 stp NO EN KOM400 - Administrativ og pedagogisk ledelse, 15 stp Dette studiet er for deg som arbeider i SFO, barnehage, fritidsklubber, skole eller som på annen måte har nærkontakt med barn og unge i jobben

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2011

Karakterbruk i UH-sektoren 2011 Karakterbruk i UH-sektoren 2011 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Versjon 2 justert 22.10.2012 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bokstavkarakterskalaen ble innført nasjonalt

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad

Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad Hvordan vurdere skikkethet? 2. Skikkethetsvurdering/definisjon Løpende

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig

Detaljer