Rapport fra karakterpanel A:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra karakterpanel A:"

Transkript

1 UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel A: De 5- og 6-årige profesjonsstudiene i Medisin Ernæring Odontologi Psykologi Desember 2013

2 Universitets- og høyskolerådets karakterundersøkelse 2013 for de 5- og 6-årige profesjonsstudiene Rapport fra panel A: Medisin, ernæring, odontologi og psykologi Panelet har bestått av følgende personer: Morten Erik Berge, odontologi, Universitetet i Bergen Christine Henriksen, klinisk ernæring, Universitetet i Oslo (sekretær) Bente Brokstad Herlofson, odontologi, Universitetet i Oslo Arne Tjølsen, medisin, Universitetet i Bergen Ingvar Jarle Vaage, medisin, Universitetet i Oslo (leder) Ole Åsli, psykologi, Universitetet i Tromsø 1

3 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 KONKLUSJONER... 4 INNLEDNING KARAKTERANALYSE FOR 5-ÅRSPERIODEN For samme studium ved flere institusjoner Medisin Ernæring Odontologi Psykologi For alle studiene under ett per institusjon Karakterfordeling for ulike studier ved samme institusjon Eksamener ved NTNU Eksamener ved UiB Eksamener ved UiO Eksamener ved UiT Diskusjon BRUKEN AV BESTÅTT/IKKE-BESTÅTT VERSUS KARAKTERSKALAEN (A-F) SKIKKETHETSVURDERING Vedlegg

4 SAMMENDRAG Universitets- og høyskolerådet (UHR) har organisert karakterundersøkelsen for 2013 ved å opprette paneler for de ulike fagområdene. Karakterpanel A består av fagområdene medisin, odontologi, psykologi og klinisk ernæring. Panelet har tatt for seg følgende problemstillinger: 1. Karakteranalyse for 5-årsperioden for samme studium ved flere institusjoner, for ulike studier ved samme institusjon og mellom institusjonene sett under ett. 2. Kartlegge bruken av bestått/ikke-bestått versus bruk av hele karakterskalaen (A-F) i profesjonsstudiene samt utvikle et forslag til en felles, generisk karakterbeskrivelse slik at karakteren E tilfredsstiller de krav som stilles til et bestått profesjonsstudium. 3. Drøfting av erfaringer og utfordringer knyttet til den løpende skikkethetsvurderingen, som følge av Forskrift om skikkethet i høyere utdanning. Datagrunnlaget er eksamener i løpet av 5-årsperioden. Uavhengig av profesjon har UiB den laveste strykprosenten (1,3 %) og UiT har den høyeste (6,6 %). Medisin er det største faget og bidrar mest til disse forskjellene ved alle institusjonene. Det er ikke mulig å si noe om årsakene til disse forskjellene. Det er kun forskjeller i emnenes størrelser og bruk av bokstavkarakterer vs. bestått/ikke-bestått vi har data på i denne rapporten. Bruken av bestått/ikke-bestått vs. bokstavkarakterer varierte mye mellom universitetene. Høyest andel emner med bestått/ikke-bestått hadde UiO med 91 %, mens UiB og UiT begge hadde 53 %. UiB har flere små emner sammenlignet med de øvrige universitetene. Ved medisinstudiet ved UiO, UiT, NTNU og odontologistudiet ved UiO er det bare ex.phil. som har bokstavkarakterer, hvilket ikke gir en helt meningsfull evaluering for disse. Det er relativt små forskjeller i hvordan bokstavkarakterene brukes på tvers av institusjonene. Gjennomsnittlig andel A varierer fra 12 til 17,4 % ved de fire universitetene. Av profesjonsstudiene skiller medisinstudiet ved NTNU seg ut ved å ha den høyeste andelen A (29 %). Ernæring skiller seg ut ved å ha den laveste andel A, og psykologi har høyest andel A både ved UiO og UiB. Ernæring på UiO har også lavere andel A sammenlignet med ernæring på UiB (5,7 vs. 13,5 %). Karakterskalaen brukes forskjellig på de ulike institusjonene og grensen for bestått ligger mellom 50 og 65 %. Ved flere av institusjonene pågår det en diskusjon om bruk av karakterskalaen. Panelet mener at kandidater som oppnår karakteren E («Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet»), ikke er tilfredsstillende kvalifisert. Kandidaten bør ikke få praktisere yrket hvis vedkommende har liten vurderingsevne og selvstendighet. Vi foreslår en ny formulering av bokstavkarakterene i nasjonal karakterskala der A, B, C og F beholdes som i dag. D omformuleres til «En akseptabel prestasjon med noen mangler. Kandidaten viser en tilstrekkelig grad av vurderingsevne og selvstendighet», slik at det kommer klart fram at en kandidat med karakteren D kan praktisere faget sitt. Karakteren E bør ikke brukes. Panelet er enige om at det er behov for løpende skikkethetsvurdering. Det har ikke vært reist formelle saker til institusjonenes skikkethetsutvalg enda, men det har vært utgangspunkt for bekymringsmeldinger og samtaler med studenter. 3

5 KONKLUSJONER 1. Utdanningsinstitusjonene har et stort ansvar overfor befolkningen for å sikre at de kandidater som består og som får autorisasjon har et tilstrekkelig høyt nivå. 2. Der er store forskjeller i bruk av karakterer eller bestått/ikke-bestått mellom institusjonene. 3. Hvordan karakterene brukes varier noe mellom fagfelt og mellom institusjoner. 4. Karakter (A-F) anbefales innført generelt til alle eksamener, men praksis og smågruppeundervisning kan ha bestått/ikke-bestått. 5. Karakteren E skal ikke brukes. Kandidater som oppnår denne vurderingen er ikke kvalifisert til å praktisere yrket sitt. Dersom det ikke er politisk mulig å ta bort E, presenterer panelet flere forslag om hvordan man likevel kan sikre kvalitet. 6. Karakteren D omdefineres slik at det kommer klart fram at en kandidat med denne karakter er kompetent til å praktisere faget sitt. 7. Panelet anbefaler sterkt at man har en felles nasjonal eksamen ved studieavslutning før man får autorisasjon en autorisasjonseksamen. 8. Skikkethetsvurdering bør skjerpes og konkretiseres. Før studentene får tilbud om studieplass skal både politiattest, helseattest og en egenerklæring sendes inn og godkjennes. 9. Skikkethet inneholder en rekke aspekter som for eksempel (men ikke bare): klanderverdig og usømmelig opptreden, kulturelle utfordringer, samt mentale og fysiske funksjonshemninger. Kravene vil variere noe fra profesjon til profesjon 10. Skikkethet innebærer også evne til kommunikasjon inklusive å beherske norsk skriftlig og muntlig. 4

6 INNLEDNING Universitets- og høyskolerådet har organisert karakterundersøkelsen for 2013 ved å opprette paneler for de ulike fagområdene. Det overordnede målet for karakterpanelene er å identifisere avvik i karaktergivingen innad og mellom institusjonenes programmer for 5- årsperioden, samt drøfte om det kommer fram problemstillinger som bør diskuteres i og på tvers av de nasjonale UHR-organene i Karakterpanel A består av fagområdene medisin, odontologi, psykologi og klinisk ernæring. Disse fagområdene har lange profesjonsutdanninger som leder til en autorisasjon. Utdanningene har ulik praksis i bruk av karakterskalaene, men mange av utfordringene er de samme: Når er studenten faglig kvalifisert og skikket til å utøve yrket sitt? Panelet har jobbet med følgende problemstillinger: Karakteranalyse for 5-årsperioden for samme studium ved flere institusjoner, for ulike studier ved samme institusjon og mellom institusjonene sett under ett. Kartlegge bruken av bestått/ikke-bestått versus bruk av hele karakterskalaen i profesjonsstudiene samt utvikle et forslag til en felles, generisk karakterbeskrivelse slik at karakteren E tilfredsstiller de krav som stilles til et bestått profesjonsstudium. Drøfting av erfaringer og utfordringer knyttet til den løpende skikkethetsvurderingen, som følge av Forskrift om skikkethet i høyere utdanning Datagrunnlaget er totalt eksamener ved NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø i løpet av 5-årsperioden. Dataene er samlet av Universitets- og høyskolerådet, og bearbeidet av panelet. Det er brukt deskriptiv statistikk, som er presentert i form av tekst, tabeller og figurer. Panelet har hatt 6 fysiske møter i perioden april-november 2013, samt ett møte med Statens autorisasjonskontor. Panelet har vært ledet av Ingvar Jarle Vaage og Christine Henriksen har vært sekretær. 5

7 1. KARAKTERANALYSE FOR 5-ÅRSPERIODEN For samme studium ved flere institusjoner Medisin I 5-årsperioden ble det avlagt totalt eksamener i medisinske emner ved de fire universitetene. Ex.phil. er medregnet, men norsk for utenlandske studenter er ikke med i statistikken. Tabell 1 viser fordelingen mellom eksamener som er vurdert med bokstavkarakter og eksamener som vurdert med bestått/ikke-bestått ved de ulike universitetene. Universitetet i Bergen skiller seg ut ved å ha størst antall eksamener, sannsynligvis fordi de har langt flere små emner (5-15 studiepoeng) sammenlignet med UiO. UiB skiller seg også ut ved å ha ca. 40 % emner som vurderes med bestått/ikke-bestått. En del av emnene ved UiB som vurderes med bestått/ikke-bestått utgjør deler av større fag som egentlig går over flere semestre, hvor den endelige vurderingen gis med bokstavkarakterer etter siste semester i faget. Andelen reelle emner med bestått/ikke-bestått er derfor vesentlig lavere. De øvrige universitetene har % bestått/ikke-bestått. Emnene som vurderes med bokstavkarakter ved NTNU, UiO og UiT er i hovedsak ex. phil. Tabell 1 Antall (prosent) eksamener/vurderinger i medisinske emner Bokstav- Bestått/IB Totalt karakter NTNU 1085 (19) 4501 (81) 5586 UiB (59) (41) UiO 650 (4) (96) UiT 344 (11) 2900 (89) 3244 Sum (39) (61) Tabell 2 viser karakterfordelingen ved universitetene, fordelt på emner som er vurdert med bokstavkarakter og emner som er vurdert med bestått/ikke-bestått. NTNU skiller seg ut ved å ha den høyeste andelen av A og B ved de bokstav-vurderte emnene. Når man ser på alle eksamenene under ett, skiller UiT seg ut ved å ha den høyeste andelen stryk (ikke-bestått + F). For UiO, NTNU og UiT er imidlertid bokstavkarakterene bare for ex.phil., ikke for noen medisinske fag. Tallene for UiB som gjelder emner med vurderingen bestått/ikke bestått er lite relevante, se forrige avsnitt. UiB har den laveste stryk-andelen, illustrert i figur 1. Tabell 2 Karakterfordelingen for medisin (n=59939) A B C D E F BESTÅTT NTNU 28,7 48,3 16,7 4,9 0,5 1,0 94,1 5,9 UiB 11,3 37,1 35,8 11,1 3,3 1,5 99,5 0,5 UiO 15,2 35,5 36,8 10,0 1,7 0,8 91,9 8,1 UiT 16,9 38,7 31,1 6,4 3,2 3,8 86,3 13,7 Snitt 12,3 37,6 34,9 10,7 3,1 1,5 94,9 5,1 IKKE BESTÅTT 6

8 Prosent NTNU UiB UiO UiT Figur 1 Andel stryk (ikke-bestått og F) i medisin (inklusive ex.phil.) ved de fire universitetene (n=36423) Ernæring I 5-årsperioden ble det avlagt totalt 3348 eksamener i ernæringsemner ved de to universitetene som har profesjonsstudium i klinisk ernæring. Ex.phil. er medregnet. Tabell 3 viser fordelingen mellom eksamener med bokstavkarakter og eksamener som vurderes med bestått/ikke-bestått ved de ulike universitetene. Ved UiO blir ca. 50 % av eksamenene vurdert med bestått/ikke-bestått, mens det tilsvarende tallet for UiB er 30 %. Tabell 3. Antall (prosent) eksamener i ernæringsemner ved de to universitetene som har profesjonsstudium i klinisk ernæring Bokstav- Bestått/IB Totalt karakter UiB 1407 (70) 596 (30) 2003 UiO 666 (50) 679 (50) 1345 Sum 2073 (62) 1275 (38) 3348 Tabell 4 viser karakterfordelingen ved de to universitetene. UiB har høyere andel A ved de karaktervurderte emnene, sammenlignet med UiO. Når vi ser alle eksamenene under ett, finner vi det samme mønsteret som for medisin: at UiB har lavere andel stryk enn UiO, se figur 2. 7

9 Tabell 4 Karakterfordelingen for ernæringsemner (n=3348) A B C D E F BESTÅT T IKKE BESTÅTT UiB 13,5 39,3 31,5 9,4 3,5 2,8 97,7 2,3 UiO 5,7 39,8 40,2 10,4 1,5 2,4 86,5 13,5 Snitt 11,0 39,5 34,3 9,7 2,8 2,7 91,7 8,3 Prosent UiB UiO Figur 2. Andel stryk (ikke-bestått og F) i ernæringsemnene (n=1275) ved UiB og UiO Odontologi I 5-årsperioden ble det avlagt totalt eksamener i odontologi ved de tre universitetene som har profesjonsstudium. Ex.phil. er medregnet. Tabell 5 viser fordelingen mellom eksamener med bokstavkarakter og eksamener som vurderes med bestått/ikke-bestått ved de ulike universitetene. Ved UiT blir 35 % av eksamenene vurdert med bestått/ikke-bestått, ved UiB er tallet 59 % og hele 95 % ved UiO. Bokstavkarakterer for UiO i Tabell 5 inneholder kun eksamen i Ex.phil. Det vil si at alle eksamener innen faget odontologi ved UiO er vurdert ved bestått/ikke-bestått. Det samme gjelder i Tabell 6 for UiO. For UiB har en f.o.m kullet bokstavkarakterer i alle fag der det avholdes skoleeksamen. De kliniske kursene vurderes fortsatt med bestått/ikke-bestått. 8

10 Tabell 5 Antall (prosent) eksamener i odontologiske emner ved de tre universitetene som har profesjonsstudium Bokstav- Bestått/IB Totalt karakter UiB 3111 (41) 4511(59) 7622 UiO 238 (5) 4786 (95) 5024 UiT 1464 (65) 786 (35) 2250 Sum 4813 (32) (68) Tabell 6 viser karakterfordelingen ved de tre universitetene. Det er ingen store forskjeller i de karaktervurderte emnene. Når vi ser alle eksamenene under ett, skiller også her UiB seg ut ved å ha den laveste andelen av stryk, mens UiO har den høyeste stryk-andelen (figur 3). Tabell 6 Karakterfordelingen for odontologiske emner ved de tre universitetene (for UiO er det bare ex.phil.) (n=14896) IKKE A B C D E F BESTÅTT BESTÅTT UiB 7,8 34,3 34,5 14,5 5,3 3,6 97,7 2,3 UiO 10,1 29,4 35,3 20,6 2,9 1,7 89,0 11,0 UiT 5,7 33,6 36,1 16,4 4,6 3,6 93,1 6,9 Snitt 7,3 33,9 35,0 15,4 4,9 3,5 93,2 6, Prosent UiB UiO UiT Figur 3 Andel stryk (ikke-bestått og F) ved odontologiske emner (n=1083) 9

11 1.1.4 Psykologi I 5-årsperioden ble det avlagt totalt eksamener i psykologi-emner ved de fire universitetene som har profesjonsstudium. Ex.phil. er medregnet. Tabell 7 viser fordelingen mellom eksamener med bokstavkarakter og eksamener som vurderes med bestått/ikke-bestått ved de ulike universitetene. Ved NTNU blir 46 % eksamenene vurdert med bestått/ikkebestått, ved UiB er det 78 %, ved UiO 90 % og ved UiT 32 %. Tabell 8 viser karakterfordelingen ved de tre universitetene. Det er ingen store forskjeller i de karaktervurderte emnene. Andelen ikke-bestått er i gjennomsnitt svært lav. Sett under ett, har UiB den laveste andelen av stryk, mens NTNU har den høyeste andelen stryk (figur 4). Tabell 7 Antall (prosent) eksamener i psykologi-emner ved de fire universitetene som har profesjonsstudium. Bokstavkarakter Bestått/IB Totalt NTNU 3726 (54) 3196 (46) 6922 UiB 3788 (22) (78) UiO 1724 (10) (90) UiT 2397 (68) 1123 (32) 3520 Sum (26) (74) Tabell 8 Karakterfordelingen for psykologi-emner (n=44508) A B C D E F BESTÅTT IKKE- BESTÅTT NTNU 14,1 38,5 33,6 10,3 2,1 1,3 94,8 5,2 UiB 18,6 41,5 28,9 8,5 1,6 0,8 99,1 0,9 UiO 20,2 42,7 28,5 6,8 1,0 0,8 98,5 1,5 UiT 15,2 36,9 32,2 11,1 2,8 1,8 96,8 3,2 Snitt 16,7 14,1 31,0 9,4 1,9 1,2 98,3 1, Prosent NTNU UiB UiO UiT Figur 4 Andel stryk (ikke-bestått og F) ved psykologi-emner (n=32873) 10

12 1.2 For alle studiene under ett per institusjon Når alle studiene ved alle universitetene sees samlet, kommer det ikke fram noen store forskjeller i de karaktervurderte emnene, se tabell 9. For emner som vurderes med bestått/ikke-bestått er det derimot store forskjeller. Tabell 9 Karakterfordeling for alle emner ved hvert av universitetene (n=122691) IKKE- A B C D E F BESTÅTT BESTÅTT NTNU 17,4 40,7 29,8 9,1 1,7 1,2 94,4 5,6 UiB 12,0 37,4 34,6 11,0 3,3 1,7 99,1 0,9 UiO 15,5 39,7 33,0 9,2 1,4 1,2 94,3 5,7 UiT 12,0 35,9 33,5 12,5 3,5 2,6 89,9 10,1 UiB skiller seg ut ved å ha lavest andel stryk (1,3 %), mens UiT har den høyeste strykandelen (6,6 %), se figur 5. Det er de medisinske emnene som bidrar mest til disse forskjellene Prosent NTNU UiB UiO UiT Figur 5. Andel stryk (ikke-bestått og F) ved de fire universitetene (n=122691) 11

13 1.3 Karakterfordeling for ulike studier ved samme institusjon Eksamener ved NTNU Figur 6 viser karakterfordelingen for medisin og psykologi ved NTNU. Det er en høy andel A og B ved begge fagene, høyest for medisin som bare har bokstavkarakterer for ex.phil. For bestått/ikke-bestått-emnene kommer det ikke frem noen forskjeller. Prosent Medisin Psykologi Figur 6 Karakterfordeling ved NTNU (n=12508) Eksamener ved UiB Figur 7 viser karakterfordelingen ved UiB. Det er overraskende små forskjeller innen institusjonen. Der er en noe større andel A ved psykologi. Andelen ikke-bestått er generelt svært lav, og det kommer ikke frem noen forskjeller mellom fagene. Prosent Medisin Ernæring Odontologi Psykologi Figur 7 Karakterfordeling ved UiB (n=63612) 12

14 1.3.3 Eksamener ved UiO Figur 8 viser karakterfordelingen ved UiO. Ernæring skiller seg ut ved å ha en lavere andel A. Psykologi har den laveste andelen ikke-bestått. Prosent Medisin Ernæring Odontologi Psykologi Figur 8. Karakterfordeling ved UiO (n= 37557) Eksamener ved UiT Figur 9 viser karakterfordelingen ved UiT. Odontologi skiller seg ut ved å ha en lavere andel A. Psykologi har igjen den laveste andelen ikke-bestått. Prosent Medisin Odontologi Psykologi Figur 9 Karakterfordeling ved UiT (n= 9014) 13

15 1.4 Diskusjon Alle profesjonene sett under ett har UiB den laveste strykprosenten på 1,3 %, og UiT den høyeste strykprosenten som var 6,6 %. Det er de medisinske emnene som bidrar mest til disse forskjellene, da medisin er det største faget ved alle institusjonene. Det er ikke mulig å mene noe sikkert om årsakene til disse forskjellene. Generelt sett kan forskjeller i karakter-resultatet skyldes ulikheter i studentgrunnlag, undervisningskvalitet, undervisningsform, størrelse på emner, antall eksamener, eksamensform, utforming av eksamensoppgaver, vurderingsform og sensur. Det er kun forskjeller i emnenes størrelser og bruk av bokstavkarakterer vs. bestått/ikke-bestått vi har data på i denne rapporten. Bruken av bestått/ikke-bestått versus bokstavkarakterer (A-F) varierte mye mellom universitetene. Høyest andel bestått/ikke-bestått hadde UiO med 91 %, mens UiB og UiT, begge hadde 53 %. Odontologi og medisin ved UiO benyttet bokstavkarakterer kun på examen philosophicum. UiB har flere emner som vurderes med bokstavkarakterer, og flere små emner, noe som kan gjøre det lettere for studentene å bestå eksamen. På den andre siden har UiT også høy bruk av bokstavkarakterer, men likevel høy strykprosent. Bruk av karakterskalaen kan derfor ikke forklare hele forskjellen. Men vi kan spekulere i om det er lettere for studentene å bestå flere små eksamener, enn færre store. Det synes åpenbart lettere å bestå med bokstavkarakter, siden en D eller E normalt ville ført til stryk ved en bestått/ikke-bestått vurdering. Ved innføring av bestått/ikke-bestått var det en forutsetning at grensen for bestått ble lagt høyere. Det er relativt små forskjeller i bruk av bokstavkarakterene på tvers av institusjonene. Gjennomsnittlig andel A varierer fra 12 til 17,4 % ved de fire universitetene. Av profesjonene skiller medisinstudiet ved NTNU seg ut ved å ha den høyeste andelen A (29 %). Ernæring skiller seg ut ved å ha en laveste andel A, og psykologi har høyest andel A både ved UiO og UiB. Ernæring på UiO har også lavere andel A sammenlignet med ernæring på UiB (5,7 vs. 13,5 %). Andel bokstavkarakterer ved medisin og odontologi på UiO er som nevnt kun ved ex.phil. 14

16 2. BRUKEN AV BESTÅTT/IKKE-BESTÅTT VERSUS KARAKTERSKALAEN (A-F) Andelen emner med bestått/ikke-bestått varierte mye mellom universitetene. Høyest andel hadde UiO med 91 %, mens UiB og UiT, begge hadde 53 % bestått/ikke-bestått (figur 10). Panelet synes det er beklagelig at der er så store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene, og vil ønske at en harmonisering kan finne sted dette er både med hensyn til studieopplegg og karaktersetting. Argumenter for karakterer er at det kan stimulere studentene til å forberede seg bedre før eksamener. Bruk av karakterer kan også spille en rolle for fremtidig arbeidsgiver. Spørsmålet er blitt mer aktuelt nå som medisin-studentene skal konkurrere om begynnerstillinger (turnusstillinger). Bruk av karakterer kan gjøre det lettere å sammenligne de som er utdannet i Norge med utenlands-studenter, og karakterer kan være et hjelpemiddel for å unngå at utseende, bekjentskap eller familierelasjon er avgjørende for å få turnus-stilling. Karakterer kan også gi viktig informasjon om søkere ved vurdering til opptak til et videre utdanningsløp slik som PhD-utdanning og spesialistutdanning. Prosent NTNU UiB UiO UiT Figur 10 Bruken av bestått/ikke-bestått som prosent av totalt antall eksamener (n=122691) I følge oppdraget vårt, vil et forslag til en fellesbeskrivelse uansett kun være rådgivende for den enkelte utdanningsinstitusjon. Men er det oppslutning om forslaget i de involverte UHRorganene, vil det kunne påvirke utviklingen i retning av en mer samordnet og rettferdig bruk av karaktersystemet på tvers av institusjonene. Panelet mener det er grunn til å anbefale bruk av A-F for emner med eksamener. Dette kan også gjennomføres på praktisk eksamen (for eksempel OSCE). Små-gruppeundervisning og praksis er mest hensiktsmessig å vurdere som deltatt/bestått (evt. ikke-bestått). Denne typen undervisning kan også defineres som obligatoriske arbeidskrav. I følge nasjonal karakterskala er beskrivelsen av en E slik: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Panelet mener at kandidater som oppnår denne vurderingen, ikke er kvalifisert til å praktisere yrket sitt. Vi har undersøkt med statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell 15

17 (SAK) om det er mulig å sette egne kriterier for autorisasjon, slik at ikke E-kandidater kan praktisere. Se eget referat fra møte med SAK (vedlagt). SAK mener at det er opp til profesjonsstudiene å bestemme hvor grensen skal gå mellom bestått eller ikke bestått. Vi foreslår derfor en ny formulering av bokstavkarakterene i nasjonal karakterskala: A, B, C og F beholdes som i dag. D: Omformuleres til En akseptabel prestasjon med noen mangler. Kandidaten viser en tilstrekkelig grad av vurderingsevne og selvstendighet, slik at det kommer klart fram at en kandidat med karakteren D kan praktisere faget sitt. E: Skal ikke brukes Beskrivelsene for nasjonal karakterskala bør revideres slik at den passer bedre med læringsutbyttebeskrivelsene som er tatt i bruk i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: kunnskap, ferdighet og kompetanse. Begrunnelsen for de foreslåtte endringene er at det i profesjonsutdanninger må tas hensyn til pasientens sikkerhet og samfunnets forventninger. Vi ser det slik at disse hensyn ikke kan ivaretas dersom studenter med karakteren E tildeles autorisasjon og begynner å praktisere. Institusjonene har et ansvar overfor befolkningen for å sikre kvaliteten på utøverne innen helseprofesjonene. Dette er for eksempel for medisin spesielt viktig siden turnustjenesten nå faller bort og kandidatene får autorisasjon når de avslutter studiet ved universitetene med bestått resultat. I diskusjonen i arbeidsgruppen kom det frem at karakterskalaen brukes forskjellig på de ulike institusjonene. Grensen for bestått ligger mellom 50 og 65 % og karakterskalaen brukes på ulike måter. Ved flere av institusjonene pågår det en diskusjon om bruk av karakterskalaen. Dersom det beregnes poengsum, og man kan regne prosenter, kan for eksempel følgende fordeling brukes: F F (tidl.e) D C B A Med denne fordelingen vil kandidaten stryke med under 50 % riktig, likevel vil bokstavkarakterene bli sammenlignbare med det som brukes ellers i universitets- og høyskolesektoren. Panelet foreslår altså primært at karakteren E ikke brukes i profesjonsstudiene. Den generelle beskrivelsen av karakteren E vurderes til ikke å være forenlig med å utøve slike yrker. Ved å utelate karakteren E, kan man bruke de vanlige, generelle beskrivelsene av de øvrige karakterene med lite tilpassing, slik at tolkningen av en gitt karakter i så stor grad som mulig tilsvarer andre universitetsstudier. Panelet ser det som en fordel å unngå å lage nye karakterbeskrivelser som avviker i stor grad fra de generelle. Dersom det ikke er politisk akseptabelt eller mulig å ta bort karakteren E, kan man tenke seg andre tiltak for å sikre kvalitet hos kandidatene. Det vil kreve endringer i regelverket for autorisasjon av helsepersonell. Det kan for eksempel stilles slike krav for tildeling av autorisasjon: 16

18 1. Gjennomsnitt eller «hovedkarakter» skal være minst C. 2. I noen store, essensielle fag skal karakteren være minst C. 3. Kandidaten skal ikke ha E i noen forhåndsdefinerte store, essensielle fag. I følge oppdraget vårt, vil et forslag til en fellesbeskrivelse uansett kun være rådgivende for den enkelte utdanningsinstitusjon. Men er det oppslutning om forslaget i de involverte UHRorganene, vil det kunne påvirke utviklingen i retning av en mer samordnet og rettferdig bruk av karaktersystemet på tvers av institusjonene. Som et tillegg til forslagene ovenfor for å kvalitetssikre kandidatene, foreslår vi etter at alle andre eksamener er bestått en avsluttende nasjonal eksamen som gir grunnlag for autorisasjon. Dette kan være en teoretisk, PC-basert multiple choice-eksamen i tillegg til en praktisk OSCE-eksamen der begge deler må være bestått med maksimum en D av de 2 eksamener (den omdefinerte D-karakteren som forslått ovenfor benyttes), dvs. kravet for å få autorisasjon er minimum en D og en C. Panelet vil anbefale at denne eksamen gjøres obligatorisk for utenlands-medisinere, -odontologer og kliniske ernæringsfysiologer, samt for leger, tannleger og kliniske ernæringsfysiologer med opprinnelse utenfor EU/EØS-området som søker norsk autorisasjon. Dette er tilsvarende amerikansk eller tysk avsluttende eksamen. Alle tidligere eksamener må være bestått før man kan gå opp til den avsluttende nasjonale eksamen. Da eksamen er på norsk, er den også en partiell språktest. Panelet anbefaler med dette at kravene til autorisasjon skjerpes. Siden dette er den eneste mulige begrensning for å få autorisasjon samtidig som helsemyndighetene og universitetene har en klar plikt å kvalitetssikre personell med utdannelse innen helseprofesjonene, så er en slik skjerpelse nødvendig. 17

19 3. SKIKKETHETSVURDERING Det er enighet i arbeidsgruppen om at det er behov for løpende skikkethetsvurdering, og at kravene som ligger til grunn bør skjerpes og konkretiseres. Det har ikke vært reist noen formelle saker til institusjonenes skikkethetsutvalg på bakgrunn av skikkethetsvurderinger enda, men det har vært utgangspunkt for bekymringsmeldinger og samtaler med studenter. Sakene hittil har hovedsakelig blitt håndtert på bakgrunn av forsvarlighetskravet i Helsepersonelloven. Arbeidsgruppen har drøftet hvilke utfordringer som faller mellom læringsutbyttebeskrivelsene og bestemmelsene i Universitets- og høyskoleloven, og hvor det derfor er behov for et regelverk om skikkethetsvurdering. Loven hjemler for utestenging/bortvisning for grovt klanderverdig eller grovt usømmelig oppførsel. Dette er som regel langt alvorligere forhold enn det vi erfarer til daglig eks. at studentene ikke tar tilbakemeldinger når de er ute i praksis. Gruppen ønsker også å peke på et annet aspekt ved skikkethet. Det gjelder studenter med kulturelle utfordringer (som for eksempel ikke kan håndhilse på og ha direkte kroppskontakt med motsatt kjønn), samt studenter med ulike former for mentale og fysiske funksjonshemninger. Kriteriene for ulike aspekter ved skikkethet må nødvendigvis variere fra profesjon til profesjon. Noe er felles, for eksempel godt utviklede kommunikasjonsferdigheter, som blant annet inkluderer at en behersker norsk skriftlig og muntlig på en adekvat måte. Skikkethetsforskriften er i utgangspunktet bra, men foreløpig er den ikke tilstrekkelig implementert i eks. vurderingskriteriene for praksis. Den manglende implementeringen kan ha flere årsaker, men det er viktig at enkeltepisoder dokumenteres, slik at de kan gi grunnlag for klargjørende presiseringer i forskriften. En bør skjerpe prosedyrene i opptaksprosessen til helsefagutdanningene. Dagens praksis innebærer at det skal leveres politiattest etter at en er tilbudt en studieplass gjennom sentralisert opptak. Vi vil anbefale at denne attesten, supplert med en helseattest fra søkers fastlege i tillegg til en egenerklæring, godkjennes før endelig tilbud om studieplass i den aktuelle profesjonsutdanningen sendes til søker. Når det gjelder vurderingen av ulike funksjonshemninger, må denne vurderingen relateres til mulighetene en ser for at søker/kandidat skal kunne nå ferdighetsmålene slik de er beskrevet i de ulike beskrivelsene av læringsutbytte på emne- og programnivå. 18

20 Vedlegg MØTEREFERAT Karakterpanel A og Statens Autorisasjonskontor (SAK) Oslo TEMA: Vedrørende bruk av karakterskala (A-F) relatert til profesjonsautorisasjon Fra Statens Autorisasjonskontor Sindre Haug, Ingrid Bjørkly Fra Nasjonalt Karakterpanel A Medisin, ernæring, odontologi og psykologi Jarle Vaage (medisin, Oslo), Bente Brokstad Herlofson (odontologi, Oslo) Følgende punkter ble tatt opp/diskutert: Jarle informerte om mulige problemer og løsninger ved autorisasjon basert på bokstavkarakterskala (A-F) og der karakteren E med definisjon «tilstrekkelig presentasjonen tilfredstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet» diskuteres ikke å utløse autorisasjon. Ansvarlig for autorisasjon o Frem til autorisasjon er gitt Statens Autorisasjonskontor, men de gir «automatisk» autorisasjon basert på endelig bestått eksamen/vitnemål. Følger EU-direktivet krever oppfylt minstekrav (eks 6år eller 5500t ved medisinstudier) o Etter autorisasjon er gitt Helsetilsynet (kan ta fra autorisasjon) o Må forholde seg til Helsepersonelloven.( Eksempel tidligere; lege som ikke bestod turnus-fikk ikke autorisasjon, endres nå når autorisasjon gis etter bestått eksamen og før «turnus») Utenlandsutdanning (EU) o Uharmoniserte utdanninger (klinisk ernæringsfyisiolog, psykolog) der kan SAK se på den enkelte sak/særskilt vurdering o Harmoniserte utdanninger (medisin, odontologi, farmasi, provisor,sykepleie) - bestått vitnemål fører til autorisasjon Følgende punkt er svært interessant: Bolognaprossen fra 1999 var ifølge Bjørly en hastesak for Norge som ønsket å være først ute (foregangsland). Dette førte trolig til at profesjonsstudiene ikke var med i prosessen (ikke fikk tid til å være med). Det vil si at ca 70% av utdanningene i Norge er forpliktet til å følge Bolognadirektivet men ifølge Bjørkly kan ikke profesjonsutdanningene være forpliktet da de ikke var med. Hun mente derfor at vi må kunne påvirke karakterdefinisjoner/skalaen. For å komme videre anbefalte hun å kontakte Per Nyborg (Hoffsveien 60B, pensjonert nå) som deltok i Bolognaarbeidet. Enige om at Jarle tar kontakt. HOD (inkl Helsepersonelloven), KD (inkl Universitets-og Høyskoleloven) og NOKUT er andre vi må samarbeide. Når det gjelder KD kan ifølge Bjørly ekspedisjonssjef Toril Johansen være en person man kan kontakte. Link til karakterskalaen: 006.html#6-1 v/bente Brokstad Herlofson 19

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Morten Erik Berge, odontologi, Universitetet i Bergen Christine Henriksen, klinisk ernæring, Universitetet i Oslo

Detaljer

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Utfordringer med de to karakterskalaene.

Utfordringer med de to karakterskalaene. Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl,

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Karakterbruk i UH-sektoren 2013 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 2 Kapitteloversikt I Innledning 1 Bakgrunn 1.1 Analysegruppen 1.2 Premisser for bruk av karakterskalaen

Detaljer

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger INVITASJON TIL ETABLERING AV PANEL G: utdanning til BARNEVERNSPEDAGOG, SOSIONOM OG VERNEPLEIER Kort om interesseorganisasjonen Universitets-

Detaljer

Rapport fra karakterpanel F:

Rapport fra karakterpanel F: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel F: Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi Desember 2013 Rapport fra karakterpanel F Ergoterapi- og fysioterapiutdanningene i Norge Denne

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

1. studenter. 3. administrativt ansatte

1. studenter. 3. administrativt ansatte Bli kjent Hvem er vi og hvem er dere? Hvor mange i salen er 1. studenter 2. forelesere/lærere 3. administrativt ansatte 4. Ingen av delene Hva er en C? Synes du at C er en 1. God karakter 2. Middels god

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge:

Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge: Utdanning til provisorfarmasøyt Utdanning til reseptarfarmasøyt Endelig rapport levert august 2013 Rapport fra

Detaljer

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika Toril Ivarsøy, rådgiver Godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge: Hvem gjør hva? NOKUT vs

Detaljer

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE Oppdatert per 8. august 2015 Barnevern 24. april 2015 Sak 6/2015. Kort diskusjon om en eller to-tre sosialarbeiderutdanninger. Forslag om uttalelse/notat om rapport fra UHR-prosjektet

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010

INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 DET PSYKOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 Det innkalles med dette til møte i fakultetsstyre onsdag 18. august, kl.11:00 på styrerommet

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS I Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAK) kan vi lett forestille oss fortvilelsen etter å ha kommet hjem til Norge med

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Nmf Trondheims spørreundersøkelse om nasjonal eksamen

Nmf Trondheims spørreundersøkelse om nasjonal eksamen Nmf Trondheims spørreundersøkelse om nasjonal eksamen Etter allmøtet 2. mars om nasjonal eksamen var det ønsket at Nmf Trondheim skulle sende ut en spørreundersøkelse om nasjonal eksamen på placebolistene.

Detaljer

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Det norske karaktersystemet og karaktersystemer i andre land Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Delrapport fra UHRs analysegruppe v/asbjørn Bjørnset Oversikt over

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI - STUDIEPLAN FOR FEMÅRIG LØP MED OPPTAK FRA INTRODUKSJONSSTUDIET I PSYKOLOGI

PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI - STUDIEPLAN FOR FEMÅRIG LØP MED OPPTAK FRA INTRODUKSJONSSTUDIET I PSYKOLOGI SIDE 470 PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI - FEMÅRIG PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI - STUDIEPLAN FOR FEMÅRIG LØP MED OPPTAK FRA INTRODUKSJONSSTUDIET I PSYKOLOGI GENERELT Profesjonsstudiet i psykologi har en

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Til: Det medisinske fakultet ved studiedekan Kristin Heggen Fra: Avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

Profesjonsstudiet i psykologi. Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø

Profesjonsstudiet i psykologi. Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø Profesjonsstudiet i psykologi Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø Programevalueringskomiteen Per Kristen Mydske, professor i statsvitenskap, SVfakultetet, UiO (leder). Anne Asheim, psykolog,

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Nytt EU-direktiv om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Seniorrådgiver Vegard Pettersen, HOD Ingeniørenes Hus, 29. oktober 2008 Generelt om direktiv 2005/36 Fastsetter når landene er forpliktet

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

Hva skjer innen medisinutdanning i Norge?

Hva skjer innen medisinutdanning i Norge? Hva skjer innen medisinutdanning i Norge? Revisjonsseminar 12.februar 2014 Inger Njølstad prodekan utdanning medisin og odontologi Av og til en følelse av.. Aktuelle tema Alle reviderer sine studieplaner

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI, SEKSÅRIG LØP MED OPPTAK FRA VIDEREGÅENDE SKOLE

PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI, SEKSÅRIG LØP MED OPPTAK FRA VIDEREGÅENDE SKOLE SDE 464 PROFESJONSSTUDET PSYKOLOG - SEKSÅRG PROFESJONSSTUDET PSYKOLOG, SEKSÅRG LØP MED OPPTAK FRA VDEREGÅENDE SKOLE GENERELT Profesjonsstudiet i har en varighet på 6 år og leder frem til graden Cand. Psychol,

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

Grunnlag for vitnemål. Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling

Grunnlag for vitnemål. Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling Grunnlag for vitnemål Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling Hovedpunkt i innlegget: Forholdet mellom Grunnlag for vitnemål/ karakterutskrift Innhold og utforming av Grunnlag for vitnemål

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng)

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emnets engelske tittel: Norwegian for interpreters (15 ECTS) Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012. Studieprogramkode: NFT Emnekode:

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE

STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE 2014/2015 STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE Studieplan og fagplanene er vedtatt ved Høgskolen i Molde i tråd med gjeldende samarbeidsavtale mellom Høgskolen

Detaljer

Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi. Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning

Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi. Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 1. Innledning... 3 2. Formål... 4 3. Læringsutbytte... 6 4. Innhold... 7 I: Basalfag (90

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter

Felles studieadministrativt tjenestesenter Felles studieadministrativt tjenestesenter Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 13.11.2015 Deres ref.: 15/129 Vår ref.: 2015/13545 Høringsuttalelse - forslag til endringer i forskrift

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE INNSTILLING TIL ENDRINGER AV PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI VED INSTITUTT FOR PSYKOLOGI, UIT- NAU.

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE INNSTILLING TIL ENDRINGER AV PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI VED INSTITUTT FOR PSYKOLOGI, UIT- NAU. HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE INNSTILLING TIL ENDRINGER AV PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI VED INSTITUTT FOR PSYKOLOGI, UIT- NAU. Studentpolitisk utvalg (SPU) i Norsk psykologforening (NPF) takker for å ha

Detaljer

Forslag til karakterbeskrivelser for masteroppgaver i matematikk

Forslag til karakterbeskrivelser for masteroppgaver i matematikk NMR ÅRSMØTE 2003 VEDLEGG SAK: Bokstavkarakter i praksis Tom Lindstrøm (revidert19/11-2002): Forslag til karakterbeskrivelser for masteroppgaver i matematikk Det er en klar stemning ved Matematisk institutt,

Detaljer

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi

Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi Forslag utarbeidet av Instituttleder Jarl Giske, UiB Instituttleder Trond Schumacher, UiO Kontorsjef Anne Høydal, UiT Saken

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede:

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede: Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede: Reidun Aambø Høgskulen i Volda Hilde Osdal, Høgskulen i Volda Ragnhild Engeset Høgskulen

Detaljer

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

St.meld. nr. 11 (2001-2002)

St.meld. nr. 11 (2001-2002) St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13.

I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13. UNIVERSITETET I BERGEN Møteinnkalling I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13. Innkalling er sendt til: Jarle

Detaljer

Leger, autorisasjon og språkkrav. Else Ryen

Leger, autorisasjon og språkkrav. Else Ryen Leger, autorisasjon og språkkrav Else Ryen Gode språkkunnskaper er ikke bare påkrevd for pasientenes og medarbeidernes skyld. Det er også viktig for å beskytte de utenlandske legene mot altfor store utfordringer,

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Arkivsak 2013/1230 1. 1) Sak 2012/5954 Klage på utvalgets vedtak om 4. eksamensforsøk bachelorstudiet i vernepleie

Arkivsak 2013/1230 1. 1) Sak 2012/5954 Klage på utvalgets vedtak om 4. eksamensforsøk bachelorstudiet i vernepleie Arkivsak 2013/1230 1 Anonymisert protokoll fra møte i Utvalget for studentsaker ved fakultet HF Møtet ble holdt 5.mars 2013 kl. 15.00 på rom L527 i Pilestredet 50. Unntatt fra offentlighet. jf. offlv 13

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013 STUDIEUTVALGET Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013 Tilstede: Inger-Åshild By (leder), Gunnar Breivik (SKS), Trine Stensrud (vara SIM), Anne Marte Pensgaard (SCP), Egil Ivar Johansen (vara

Detaljer