Rapport fra karakterpanel E:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra karakterpanel E:"

Transkript

1 UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel E: Audiografutdanningen Optometriutdanningen Ortopediingeniørutdanningen Tannteknikerutdanningen Desember 2013

2 UHR Sluttrapporten fra karakterpanel E Oslo, 1.desember 2013 Karakterpanel E leverer sin rapport på oppdrag fra UHR. Rapporten er utarbeidet av Arne Vik Audiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Bente Monica Aakre Optometriutdanningen ved Høgskolen i Buskerud Mona Dahl Ortopediingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Trude Myhrer Tannteknikerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Innhold 1. Noen fakta om utdanningene og deres størrelse Audiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Optometriutdanningen ved Høgskolen i Buskerud Ortopediingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo Tannteknikerutdanningen ved Høgskolen i Oslo Oversikt over hvordan de fire utdanningene bruker karakterer Valg og begrunnelser for å benytte A-F/bestått-ikke bestått Studentenes karakteroppnåelse Karaktervekting ved masteropptak Hvordan vurderes skikkethet i utdanningene Løpende skikkethet Anvendelse av vurderingskriterier som vektlegger skikkethet i forbindelse med ekstern praksis Andre felles problemstillinger for audiograf-, ortopediingeniør-, optometri- og tannteknikerutdanningen Vedlegg til rapporten Vedlegg 1 Tabeller over karakterbruk i perioden Vedlegg 2 Eksempler på fagspesifikke vurderingskriterier Vedlegg 3 - Praksisvurderingsskjemaer Vedlegg 4 - Kostnadskategoriene for

3 Mandat og kort beskrivelse av hver av de fire utdanningene i panel E Denne rapporten er en bestilling fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) som del av «karakterundersøkelsen 2013». Panel E består av fire nasjonale 3-årige bachelorutdanninger. Materialet i panelets rapport er samlet inn fra audiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, optometriutdanningen ved Høgskolen i Buskerud, ortopediingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og tannteknikerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Karakterundersøkelsen 2013 har denne gangen tre hovedelementer som har vært panelets mandat: Det skal gjøres en deskriptiv analyse av karakterstatistikk for perioden for å få fram likheter og forskjeller i bruken av de to karakterskalaene (A-F og bestått/ ikke bestått) mellom de fire programmene. Data er hentet fra DBH. For bachelorstudiene er fokuset denne gangen rettet mot vurderingsgrunnlaget og kriteriene for bruken av karakterskalaen bestått/ ikke bestått for veiledete praksisperioder, og skikkethetsvurderingens plass og rolle i vurderingen til bestått/ikke bestått for en gitt praksisperiode. Rapporten er en oppsummering av panelets arbeid. Den identifiserer, sammenstiller og drøfter variasjoner i måten de fire nasjonale utdanningene forstår og praktiserer vurderingsordningene og karaktergivingen på og hvordan dette ser ut for perioden Rapporten inneholder også refleksjoner omkring spesielle utfordringer små nasjonale studier har både økonomisk og organisatorisk. 2

4 1. Noen fakta om utdanningene og deres størrelse 1.1 Audiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Tilsatte (heltidsekvivalenter): Antall Stilling Heltidsekvivalenter 1 Professor 0,2 1 Førsteamanuensis 1,0 4 Høgskolelektorer 3,8 3 Høgskolelærere 3,0 Totalt 8,0 Studenter: I dag er det 97 studenter totalt (Ramme: 111). Dårlig søkning. Tidligere redusert inntak pga. lav inntakskvalitet og stort frafall våren På grunn av en feil fra opptakskontoret ble det et større inntak høsten 2013 (56). Markedet: Har merket større økning i etterspørselen etter audiografer. EMNEOVERSIKT med vurderingsordning - Audiografutdanning AHS - HiST Emner Studie poeng Eksamensform Vurdering HAUD 1001 Audiologisk utredning HAUD 101P Praksisstudier audiologisk utredning HAUD 2001 Audiologisk rehabilitering HAUD 201P Praksisstudier audiologisk rehabilitering HAUD 3001 Forskningsmetoder 3A5FOME-3A6FOME HAUD 3002 Bacheloroppgave 3A6BAOP 50 Hjemmeeksamen 50% Skoleeksamen 50% - Individuell A-F 10 B/IB 48 Hjemmeeksamen 50% Skoleeksamen 50% - Individuell 12 Faglig vurdering - Individuell Hjemmeeksamen - Gruppe Hjemmeeksamen - Gruppe A_F Bestått/ Ikke bestått Bestått/ Ikke bestått A-F To valgfrie emner 5. semester, eller 30 (Australia) HAUD 3101 Fordypningsemne Hørselsmålinger 6A5HØMÅ HAUD 3105 Fordypningsemne Hørselstekniske hjelpemidler 6A5TEHJ HAUD 3112 Fordypningsemne barneaudiologi Flinders University, Australia HAUD 3114 Fordypningsemne Eget valgt emne 6A5VALG HAUD 3113 Fordypningsemne Klinikk APD (Auditive Prosesseringsvansker) 6A5KLAP HAUD 3104 Fordypningsemne Klinikk Arbeidsrelatert rehabilitering 6A5KLAR HAUD 3108 Fordypningsemne Klinikk CI (Cochleære Implantater) 6A5KLCI 10 Skoleeksamen - Individuell A-F 10 Skoleeksamen - Individuell 30 3 delt praktisk-teoretisk eksamen Australia/Norge 10 Hjemmeeksamen Individuell 10 Hjemmeeksamen Individuell 10 Hjemmeeksamen Individuell 10 Hjemmeeksamen Individuell A-F Annen A-F A-F A-F A-F 3

5 HAUD 3102 Fordypningsemne Klinikk Høreapparat 6A5KLHA 10 Hjemmeeksamen Individuell HAUD 3109 Fordypningsemne Klinikk Hørselshjelpemidler 6A5KLHJ 10 Hjemmeeksamen Individuell HAUD 3110 Fordypningsemne Klinikk 10 Hjemmeeksamen Individuell Store og kompliserte hørselstap 6A5KLSH HAUD 3103 Fordypningsemne Klinikk - Tinnitus 6A5KLTI 10 Hjemmeeksamen Individuell HAUD 3111 Fordypningsemne Klinikk - Utredning 6A5KLUT 10 Hjemmeeksamen Individuell A-F A-F A-F A-F A-F 1.2 Optometriutdanningen ved Høgskolen i Buskerud Tilsatte (heltidsekvivalenter): Antall Stilling Heltidsekvivalenter 2 Professorer 2,0 1 Dosent 1,0 7 Førsteamanuenser 6,8 2 Førstelektorer 1,6 4 Høgskolelektorer 3,9 4 Overingeniører 3,4 1 Konsulent 0,5 Eksterne, stipendiater, studentassistenter 2,0 Totalt 21,2 Alle tilsatte, både i vitenskapelige og administrative stillinger, bidrar inn i alle aktiviteter ved instituttet. Ressursbruken i hver aktivitet er som vist i tabellen nedenfor: undervisning og administrasjon av Heltidsekvivalenter Bachelorprogrammet 12,8 Masterprogrammet 5,3 Utleie av ansatte 1,6 Etter- og videreutdanning 1,5 Totalt 21,2 Studenter: Det tas opp studenter hvert år. Måltallet er 66. Det tas opp omkring 85 studenter første år. Per august 2013 er det 82 studenter registrert i første studieår. I 2011 og 2012 var søknaden til studiet lav, og i andre og tredje studieår er det per i dag hhv. 55 og 43 studenter. 4

6 Markedet: Vi får tilbakemeldinger på at det er for få optikere. Det er beregnet et behov for ca kandidater hvert år. I dag tilsettes en del optikere fra Danmark. EMNEOVERSIKT med vurderingsordning Optometriutdanningen - HiBu Emner Studiepoeng Eksamensformform Vurdering OGOP Geometrisk optikk 5 Skriftlig eksamen A-F OBIO Generell anatomi, fysiologi og biokjemi 12 Skriftlig eksamen A-F ROMA Matematikk og fysikk 13 Mappe A-F OOTE Oftalmisk optikk og optoteknikk 12 Mappe A-F OOBI Okulær anatomi og fysiologi 1 5 Eksamen A-F OREF Refraksjon 1 5 Skriftlig eksamen A-F OOPT Grunnleggende optometri 8 Skriftlig eksamen A-F TOTALT 60 OVIS Visuell persepsjon 7 Skriftlig eksamen A-F OUSM Undersøkelsesmetoder 1 6 Skriftlig eksamen A-F OSAM Samfunnsoptometri 5 Mappe A-F OOBI Okulær anatomi og fysiologi 2 5 Skriftlig eksamen A-F OBIN Binokulært syn 8 Skriftlig eksamen A-F OKOP Klinisk optometrisk praksis 1 9 Mappe A-F OBST2012- Biostatistikk 5 Skriftlig eksamen A-F OKLI Kontaktlinser 1 5 Skriftlig eksamen A-F OFGP Farmakologi og patologi 10 Skriftlig eksamen A-F TOTALT 60 OPED Grunnleggende ortoptikk og pediatri 7 Skriftlig eksamen A-F OUSM3012 Undersøkelsesmetoder 2 6 Skriftlig eksamen A-F OSVE3013 Synsrehabilitering og visuell ergonomi 5 Mappe A-F OKLI3013 Kontaktlinser 2 10 Skriftlig eksamen A-F OOPA3013 Okulær patologi 10 Skriftlig eksamen A-F OKOP3013 Klinisk optometrisk praksis 2 22 Mappe A-F TOTALT 60 Større emner (> 9 sp) går over to semestre. Det vil da ikke være avsluttende eksamen i desember, men deleksamen kan gis. De fleste emnene har skriftlig eksamen, men enkelte emner har i tillegg praktisk eksamen og/eller praktiske innleveringsoppgaver og/eller krav om loggføring av praksis. Emnene i studiet bygger på hverandre. Derfor må alle emner hvert studieår bestås for å ha rett til å gå opp til eksamen i emnene som går påfølgende år. Underveisvurderinger i form av oppgaveinnleveringer og kliniske tester kan telle inn i sluttkarakteren i enkelte emner. Kliniske tester kan også inngå i mappevurdering. Nærmere informasjon er gitt i hver emnebeskrivelse. 5

7 1.3 Ortopediingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo Tilsatte (heltidsekvivalenter): Antall Stilling Heltidsekvivalenter 1 Professor 0,2 2 Førsteamanuensis 2,0 2 Høgskolelektorer 1,55 1 Ortopeditekniker 1,0 Totalt 4,75 Studenter: Aktivitetstall er (dvs. opptak hvert andre år). Utdanningen tar fra 2013 opp Markedet: Alle nyutdannede får jobb. Det tilsettes også nyutdannede fra den svenske utdanningen i Jönkjöping for å dekke det norske markedet. EMNEOVERSIKT med vurderingsordning Ortopediingeniørutdanningen - HiOA Emner Studie-poeng Eksamensform Vurdering ORTO1000 Ortopediingeniør-fagets grunnlag ORTO1100 Anatomi og fysiologi 15 Individuell mappeeksamen Gradert skala A-F 15 Individuell muntlig eksamen Gradert skala A-F ORTO1200 Biomekanikk ORTO 1300 Underekstremitetsproteser 1 ORTOPRA1 Praksis 1 ORTO2000 Underekstremitetsproteser 2 ORTO2100 Fottøy og fotortoser ORTOPRA2 Praksis 2 ORTO2200 Overekstremitetsproteser og ortoser ORTO3000 International Public Health ORTO3100 Underekstremitets- og trunkusortoser ORTO3200 Materialer, design og innovasjon 10 Individuell skriftlig eksamen Gradert skala A-F 10 Hjemme-eksamen i gruppe Gradert skala A-F 10 Faglig vurdering av praksis, individuell Bestått/ikke bestått 15 Individuell muntlig eksamen Gradert skala A-F 15 Individuell hjemme-eksamen Gradert skala A-F 10 Faglig vurdering av praksis, individuell Bestått/ikke bestått 20 Individuell skriftlig eksamen Gradert skala A-F 5 Individuell muntlig eksamen Gradert skala A-F 15 Individuell skriftlig eksamen Gradert skala A-F 15 Skriftlig prosjektoppgave i gruppe Gradert skala A-F ORTOPRA3 Praksis 3 10 Faglig vurdering av praksis, individuell Bestått/ikke bestått ORTO3300 Bacheloroppgave 15 Skriftlig oppgave, individuell eller 2 studenter sammen Gradert skala A-F 6

8 1.4 Tannteknikerutdanningen ved Høgskolen i Oslo Tilsatte (heltidsekvivalenter): Antall Stilling Heltidsekvivalenter 1 Førsteamanuensis 0,2 2 Høgskolelektorer 2,0 2 Høgskolelærere 2,0 1 Førstekonsulent 0,5 1 Seniorkonsulent 1,0 Totalt 5,7 Studenter: Det tas opp studenter 2 av 3 år = totalt 48 studenter til enhver tid. Markedet: Det er beregnet et behov for ca kandidater hvert år. Høsten 2013 er det totalt 34 studenter i de to kullene til sammen. EMNEOVERSIKT med vurderingsordning Tannteknikerutdanningen - HiOA Emner Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag Emne 2 Tannmorfologi og biologi Emne 3 Kjemi og dentale materialer Emne 4 Protetikk 1 Emne 5 Materialers interaksjon med oralt vev Emne 6 Protetikk 2 Emne 7 Næringsdrift Emne 8A Fast protetikk eller emne 8 B Avtakbar protetikk Emne 9 A Praksis i fast protetikk) eller emne 9 B Praksis i avtakbar protetikk Emne 10 Avansert protetikk Studie poeng Eksamensform Vurdering 10 Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min Bestått/ikke bestått 15 Individuell mappe med 2-3 praktiske arbeider og teoretiske oppgaver, samlet omfang ca. 28 sider Bestått/ikke bestått 10 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer, og rapport fra materialtesting Gradert skala A-F 25 Eksamen: Individuell mappe med 2-3 praktiske arbeider og teoretiske oppgaver samlet omfang 5500 ord 10 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer, og 2 rapporter fra materialtesting 20 3-delt eksamen: 1) Prosjektoppgave i gruppe på 3 stud., omfang ca 9000 ord 2) 2 individuelle praktiske arbeider 3) Individuell muntlig høring, inntil 20 min delt eksamen: 1) Skriftlig oppgave i gruppe på 3 stud., ord 2) Muntlig gruppefremlegg, 3 stud., inntil 30 min. Gradert skala A-F Bestått/ikke bestått Gradert skala A-F Bestått/ikke bestått 20 Praktiske arbeider og prosessbok Bestått/ikke bestått 30 Individuell mappe med 1-3 praktiske arbeider, teoretisk oppgave, inntil ca 1000 ord og prosessbok 15 Individuell mappe med 1-2 praktiske arbeider og skriftlige oppgaver, med samlet omfang inntil 5000 ord Gradert skala A-F Bestått/ikke bestått Emne 11 Bacheloroppgave Bachelor Assignment 15 3-delt eksamen: 1) Prosjektoppgave i gruppe, 2-3 stud., inntil 9000 ord 2) Studieretning A: Individuelt: 10 enheter eller tilsvarende 2) Studieretning B: Individuelt: 4 proteser eller tilsvarende 3) Individuell muntlig høring, inntil 20 min. Gradert skala A-F 7

9 2. Oversikt over hvordan de fire utdanningene bruker karakterer Fire tabeller som viser hvordan karakterene A-F og bestått/ikke bestått er fordelt på alle eksamener for de fire utdanningene denne rapporten omhandler finnes i vedlegg 1. Eksempler på hvordan fagspesifikke vurderinger kommer til uttrykk finnes i vedlegg 2 Ved analyse og sammenligning ser en at tannteknikerutdanningen (HiOA) benytter vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått ved flere eksamener enn de andre. Ved optometriutdanningen (HiBu) benyttes vurderingsuttrykket A-F ved samtlige eksamener i bachelorstudiet Valg og begrunnelser for å benytte A-F/bestått-ikke bestått Tabellen under viser den generelle beskrivelsen av vurdering for karakterene A-F (http://www.lovdata.no/dokument/sf/forskrift/ ). Symbol Betegnelse A Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. For teoretiske oppgaver og eksamener forholder alle fire utdanningene seg til denne skalaen når vurderingsuttrykket er A-F. Tabellen er derfor styrende for alle utdanningene. Ved audiografutdanningen brukes fagspesifikke vurderingskriterier bare ved B/IB ved forprøver og deleksamen. Innen de ulike temaer og ferdigheter er det utarbeidet detaljerte beskrivelser over hva som forventes av studenten. Ved tannteknikerutdanningen benyttes mer fagspesifikke vurderingskriterier for å sette endelig karakter for bacheloroppgaven. Ortopediingeniørutdanningen og optometri er i prosess på å utvikle fagspesifikke kriterier i flere teoretiske oppgaver og eksamener. Tannteknikk og optometri har fagspesifikke beskrivelser for praktiske emner / oppgaver. Det angis spesifikke momenter med ulik vekting. Momentene angir det som har betydning for et optimalt resultat. De viktigste momentene har høyest vekting (Se vedlegg 2 for eksempler). 8

10 Studiepoeng B/IB A-F Optometri Audiograf Ortopediing. Tanntekniker Figur 1: Fordeling av karakteren A-F og bestått / ikke bestått for sluttvurderinger i 2013 i forhold til antall studiepoeng. Ved gjennomgang av de fire studieprogrammene ser en at vurderingsuttrykkene ved eksamener varierer mye. Tannteknikk er det studiet som benytter bestått/ikke bestått mest av de fire. Eksamener med karakter A-F utgjør 100 studiepoeng mens eksamener med vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått utgjør 80 studiepoeng. Vurderingsformen og sammenhengen mellom eksamener, studiepoeng og vurderingsuttrykk er historisk begrunnet gjennom føringer fra egen institusjon på at det skulle være en viss balanse mellom andel eksamener med vurderingsuttrykk B/IB og A-F i studiet. Det arbeides med å endre programplanen og legge om til mer bruk av karakterskalaen A-F. Dette anses som viktig for å tydeliggjøre nivået bedre, samtidig legges det bedre til rette for en reell vurdering av kandidatene for arbeidslivet, og for opptak til en eventuell master etter bachelor. Gjennom arbeidet i panelet har vi ikke sikkert kunnet identifisere hvilket nivå karakteren «bestått» ligger på. Det varierer mellom studiene og også innen enkeltemner. Det kan se ut som bestått ligger omkring nivået C / D. Vurderingsuttrykket bestått/ ikke bestått har i hovedsak vært benyttet for ekstern praksis for alle fire utdanninger. Begrunnelsen for dette er at det er enklere for praksisfeltet å vurdere om studenten er på et tilfredsstillende nivå enn å skulle gradere. Praksisveiledere kan vurdere litt forskjellig og B/IB sikrer at det blir mest mulig rettferdig for alle studentene. Det krever stor grad av kalibrering av veiledere om A-F skal benyttes, og oppleves dermed unødig komplisert og ressurskrevende. Det er praksisveilederne «ute» som skal vurdere, og interne praksisveiledere reiser i liten grad ut til praksisstedene. B/IB er enklere fordi man definerer et minimumsnivå for bestått. Alle fire utdanninger ønsker å gradere studentene fordi en er kjent med at de fleste studenter ønsker å vite hvilket nivå de ligger på/oppnår. En mulig løsning kan være å gå inn for en 3-delt skala for praksisstudiene med «bestått meget tilfredsstillende» «bestått» «ikke bestått». Dette er en parallell til svensk tredelt skala. På den måten kan en belønne de som gjør det meget bra, noe som ikke er mulig med den to- 9

11 delte skalaen B/IB i dag. I perioden ble praksisemnet ved optometri vurdert til bestått/ ikke bestått. I dag benyttes A-F i alle emner, men praksisperioden, som nå er en del av et større emne (OKOP3013 Klinisk optometrisk praksis), betraktes som et arbeidskrav og vurderes til å være godkjent / ikke godkjent. Emnet som helhet mappevurderes, og kasuistikker, rapporter og praktisk/kliniske ferdighetsprøver karaktersettes og inngår i mappen. Ved eksamen etter intern ferdighetstrening, eller praktiske eksamener som arrangeres internt ved utdanningsstedet, gis det i større grad A-F. Det anses bedre kvalitetssikret at undervisningspersonalet og/eller ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Dette sikrer lik og mer rettferdig vurdering. Når karakterene A-F skal benyttes krever dette tydelige, detaljerte og spesifiserte vurderingskriterier. Tabellene 1-4 i vedlegg 1 viser bruken av karakterskalaen A-F og bestått/ikke bestått i hver av de fire utdanningene. Figur 2 og 3 oppsummerer dataene for alle fire utdanninger i hele perioden % 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% OPTOMETRI AUDIOGRAF ORTOPED TANNTEKNIKER % 5% 0% A B C D E F Figur 2: Fordeling av karakterer A-F for alle eksamener i perioden

12 120% 100% 80% OPTOMETRI % 40% AUDIOGRAF ORTOPED TANNTEKNIKER % 0% Bestått Ikke bestått Figur 3: Fordeling av karakterer B/IB for alle eksamener i perioden De studiene som benytter gradert skala mest er optometri og ortopediingeniørfag. I perioden det rapporteres for her vurderes eksamen med karakterskalaen A-F for 150 studiepoeng ved optometri, og kun to emner tilsvarende 30 studiepoeng til bestått / ikke bestått. Fra høsten 2013 bruker optometri kun A-F fordi B/IB ikke angir gradert nivå, noe som er ønskelig ved opptak til master og for arbeidslivet. Ortopedingeniørutdanning har i sine programplaner fram til 2011 brukt karakterskalaen A-F som vurderingsuttrykk i alle sine emner. Flere av emnene har vært store og det har vært et eller flere studiekrav med vurdering bestått/ikke bestått i de største emnene. Praksis har vært del av større emner som benyttet A-F som sluttvurdering. Praksis har da vært et studiekrav som måtte bestås for å kunne framstille seg til eksamen i de aktuelle emnene, hvor studentene fikk en samlet vurdering. I ny programplan fra 2013 har alle 3 praksisperiodene blitt gjort om til egne emner med vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått. Argumentasjonen for å endre har vært at emnene har vært for store og at det har vært opplevd uhensiktsmessig å skulle vurdere elementer av praksis «to» ganger. Gjennom årene har det vært forskjellige føringer fra egen institusjon på andel bestått/ikke bestått ved et studieprogram og om praksis skulle være del av et emne eller vurderes som eget emne. Det at man nå har valgt å ha vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått i praksisemnene ved ortopediingeniørutdanningen argumenteres med at det forenkler vurderingen for 11

13 praksisfeltet. Studentene selv ønsker i størst mulig grad at det brukes karakterskala A-F på øvrige eksamen for å kunne få en tydelig tilbakemelding om hvor de står. Karakterskalaen A-F oppleves som god å forholde seg til ved karakteroppnåelse på tilfredsstillende nivå eller høyere, altså karakterene A-C. Det er karakterene D og E som anses som problematiske. Grunnen er at måloppnåelsen i disse to karakterene er på et nivå som egentlig ikke kan aksepteres for de fire fagenes profesjonsutøvelse. Karakteren D viser til «En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.» På bakgrunn av dette burde ikke karakteren D kunne gi autorisasjon. En autorisert helsefagarbeider skal kunne jobbe helt selvstendig. Det settes spørsmålstegn ved om forsvarlighetsprinsippet opprettholdes når en kandidat kun oppnår karakteren D. Alle de fire studiene anser det som et pålegg å bruke hele karakterskalaen. Måten dette blir løst på er likevel ulik. Særlig gjelder dette bruken av karakteren E. Den benyttes i liten grad av alle fire. Optometri er den utdanningen som benytter karakteren E mest av de fire. De løser dette ved bruk av en del fagspesifikke krav for karakteren E i praktiske emner. I årene oppnådde 17 % karakteren E. Til sammenligning oppnådde 1 % ved tannteknikerutdanningen-, 7 % ved ortopediingeniørutdanningen- og 6 % ved audiografutdanningen karakteren E i samme periode. E er en karakter som beskriver en lav måloppnåelse som regnes som godt under det nivået en profesjonsutøver bør ha. Dette kan være grunnen til at tannteknikerutdanningen knapt benytter denne karakteren. Likevel ser vi at det enkelte emnets egenart har betydning for hvor akseptabel en E vil være. De studiene som omtales i denne rapporten skal ikke bare gis en grad, men en autorisasjon. Profesjonsutøverne våre må jobbe selvstendig, jobber ofte alene / i små enheter fra dag én i arbeidslivet. I kravet til en E står det «Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.» Dette er ikke tilstrekkelig for å utøve et av våre profesjonsfag. Av den grunn bør heller ikke karakteren E gis. Alle fire utdanninger har et «anstrengt» forhold til karakteren E, og det anses som lite ansvarlig å gi autorisasjon etter endt utdanning hvis en kandidat ikke oppnår en høyere karakter enn E på sin slutteksamen/bacheloroppgave. Optometri benytter hele skalaen i større grad enn de tre andre utdanningene. C er den mest brukte karakteren for alle utdanningene, men optometri har nesten like stor andel D. Dette bunner nok i at karakterskalaen er blitt betraktet som en lineær skala. For mastergraden ved institutt for optometri og synsvitenskap er intervallet for karakteren C nå større enn for A, B, D og E. Dette prinsippet vil overføres til bachelorgraden fra studieåret Studentenes karakteroppnåelse For audiograf er det flere studenter som stryker i de eksamener der en benytter B/IB enn der en benytter A-F. Dette er historisk knyttet til flervalgsprøver, som tidligere utgjorde den 12

14 eneste vurderingen innen et emne. Disse flervalgsprøvene er nå omgjort til forprøver og fungerer som «terskelprøve» i de grunnleggende kunnskapsfagene som gjennomføres tidlig i studiet. Studenter som ikke består ny prøve sammenfaller stort sett med de som personalet vurderer vil få problemer med å gjennomføre studiet. Ekstern praksis har B/IB som vurderingsform, men det er få som får «ikke bestått» i dette emnet. Gjennom perioden ble karakteren A gitt i 6 % og B i 26 % av eksamenene totalt sett. Optometri har lavere strykprosent når karakterskalaen B/IB benyttes. Når perioden 2008 til 2012 slås sammen, er ikke forskjellen så stor (14 % F vs. 10 % IB), men om året 2012 utelates, er det kun 0 3 % som får karakteren IB, mens 9 22 % får karakteren F. Skalaen B/IB ble som nevnt benyttet ved ekstern praksis. Ekstern praksis ble tidligere gjennomført ved optometri i 2. studieår, men er nå flyttet til 3. studieår. Det er generelt liten strykprosent i dette emnet. Det gjennomføres en tett oppfølging, og studentene veiledes fram til bestått. I prinsippet betyr det at delprøver «kontes» underveis. Totalt for studiet ble karakteren A gitt i 6 % -, og karakteren B i 26 % av alle eksamener. For ortopediingeniør er det generelt meget lav strykprosent når karakterskalaen A-F benyttes (0 5 %), og når skalaen B/IB benyttes er strykprosenten 0. En ser også at det er flere som oppnår karakter A (10 %) og B (27 %) ved ortopediingeniørstudiet. Panelet antar at det kan ha med inntakskvalitet og motivasjon for studie å gjøre, men gruppestørrelsen kan også ha en betydning ved at det i stor grad kreves deltagelse av alle for å kunne gjennomføre undervisningsopplegget. For å kunne si noe sikkert om årsakene må en inn på individuelt nivå for å gjøre en analyse. Tannteknikerutdanningen er den utdanningen med flest F (19 %) og færrest A (4 %). Også de eksamener som har vurderingsuttrykk B/IB har høy strykprosent (20 %). Om vi legger sammen andelen som har fått E og F utgjør dette 20 %. Frafall fra studiet har gjennom flere år har vært høyt, og med få studenter i utgangspunktet blir det et høyt prosentantall selv med noen få studenter i frafall. Det er også det samme forholdet når en ser på karakterene. Har man 20 studenter i kullet så vil fire personer utgjøre 20 %. For å kunne gi et kvalifisert svar på hvorfor andelen F eller «ikke bestått» er såpass høyt ved tannteknikerutdanningen måtte vi ha gjort en grundig analyse på individnivå. En gjør samtidig oppmerksom på at prosenten her regnes av små tall. Realfaglige emner som kjemi og dentale materialer er de som har størst andel stryk, sammen med tannmorfologi som også er et krevende emne. Alle disse emnene er konsentrert i studiets første halvdel, og i de statistiske analysene er også «kontene» medregnet. Flere studenter klarer ikke å gjennomføre studiet på grunn av de tidlige eksamenene, og en antar at svak inntakskvalitet er noe av årsaken. Andelen studenter med annen bakgrunn en norsk kan også spille inn på de svakere resultatene i studiets første del. I studiets siste halvdel er resultatene bedre. Når en ser på andelen som har oppnådd karakterene A og B så utgjør det 20 % til sammen. 13

15 2.2 Karaktervekting ved masteropptak Panelet har forsøkt å innhente opplysninger ved egne institusjoner for rutiner og regler for opptak til masterstudier. Utregning av snittkarakter viser seg å ha ulik praksis ved de forskjellige institusjonene. Ved Høgskolen i Buskerud, studiested Kongsberg, brukes snittkarakteren som FS beregner ved opptak til master. FS utelater emner med karakter bestått / ikke bestått i beregningen av snittkarakter. Ved samtale med opptakskontoret for masterstudier ved HiOA blir det opplyst at for opptak til master regnes søkernes karakterer ut ved gjennomsnitt av A-F karakterene fra bachelor vitnemål, pluss emner/fag med eksamensform bestått/ikke bestått der bestått vektes til en C. I tillegg ser en på antall studiepoeng som utløses for den enkelte eksamen/karakter. Et stort emne vil derfor vektes tyngre enn et lite emne. Ut fra disse faktorene regnes det ut gjennomsnittskarakter. Ved NTNU, som er det mest aktuelle studiestedet for audiografkandidatene, opplyses det at bestått/ikke bestått sees bort fra og bare graderte karakterer legges til grunn ved opptak til master. Siden tannteknikerstudiet er den utdanningen med flest eksamener med vurderingsuttrykket B/IB er det innhentet snittkarakter for alle bachelor kandidater fra kullene , , I denne tabellen er vurderingsuttrykket «bestått» satt til karakteren C. (A=1, B=2, C=3, D=4, E=5) Kull Eksamener med vurderingsuttrykk bestått/ ikke bestått = 80 studiepoeng Eksamener med karakter A-F = 100 studiepoeng Snitt for kullet utregnet med tallkarakter = 180 studiepoeng Antall studenter eksamener 3 eksamener 2, eksamener 5 eksamener 3, eksamener 5 eksamener 2,75 19 Hvis en ser bort fra de eksamener som har vurderingsformen bestått/ikke bestått vil en søker med bakgrunn fra tannteknikerstudiet kun bli vurdert ut fra 100 studiepoeng fra sitt studium hvis det er riktig at FS ikke beregner bestått/ikke bestått inn i gjennomsnittskarakteren. Samtidig kan det være et problem å beregne en «bestått» som en C. Tidligere har vi pekt på at det ikke har vært mulig å si noe sikkert om nivået på karakteren «bestått», men at det er sannsynlig at den ligger på nivået mellom C og D. I og med at 80 studiepoeng har B/IB i tannteknikerstudiet vil det knyttes usikkerhet til om disse kandidatene er kvalifisert som reelle C-kandidater ved opptak til en master. Panelet er også usikre på hvor mye individuell vurdering som legges til grunn for opptak til master generelt. Hva skjer hvis snittet blir på 3,1-3,2 når 3,0 er inntakskravet (= C)? De fleste masterstudier ønsker flest mulig studenter til sine mastere og søkertallene for flere er lave. 14

16 Egne mastere kan bli vanskelig for små fagområder/små profesjonsfag i fremtiden fordi det er små miljøer på nasjonal basis og derfor vil det være få potensielle studenter/fagpersoner som ønsker en master. For å kunne tilby studenter på små nasjonale utdanninger 5 årige utdanningsløp (3+2) som nå er trenden innen flere fag, vil det derfor være viktig å samkjøre mastertilbud for disse utdanningene med andre masterstudier. Dette kan skje ved at det etableres egne fagspesifikke fordypningsemner, og at vitenskapsteori, vitenskapsmetode og valgbare emner samkjøres med andre masterprogram. 15

17 3. Hvordan vurderes skikkethet i utdanningene Ut fra diskusjoner i panelet har vi kommet fram til en felles forståelse av hvordan de fire studiene praktiserer skikkethetsvurderinger generelt, både gjennom løpende skikkethetsvurderinger og gjennom praksisstudier. Som vedlegg 3 til denne rapporten ligger skjemaer for vurderinger av ekstern praksis der også skikkethet er med i vurderingen. 3.1 Løpende skikkethet Alle de fire utdanningene praktiserer løpende skikkethet, men på noe ulikt vis. Løpende skikkethet er satt mest i system ved HiOA. Her er det faste rutiner for hvordan løpende skikkethet observeres og dokumenters, og hvordan tvilsmeldinger og rapportering foregår. Når en sak går over fra løpende skikkethet til en særskilt skikkethetssak følges helt spesifikke prosedyrer. Veiledere, lærere og andre tilsatte plikter å sende tvilsmelding ved uakseptabel atferd, enten i enkelthendelser eller over tid. Studenter kan også melde inn tvilsmelding på medstudenter. For løpende skikkethetsvurdering gjennom studiet registres uakseptabel handling/atferd. Uakseptabel handling eller atferd kan være en eller flere av følgende forhold: tar ikke veiledning deltar ikke i studentgruppearbeid viser liten interesse for studiet/tar for lett på studiet viser truende atferd setter andre mennesker i fare ved sin atferd manglende oppfølging og bruk av prosedyrer ved anvendelse av maskiner og utstyr manglende oppfølging av pasienter/brukere pålagte oppgaver blir ikke fulgt opp gjennom studiet Alt som ikke kan måles i karakterer og eksamen, som oppmøte, deltakelse og interesse inngår som ledd i skikkethetsvurderingen. Gjennom faste rutiner ved alle fire utdanninger registreres uakseptabel atferd. Disse rutinene kan være loggføring ved studentgruppearbeid (ikke 100 % gjennomført på optometri), undervisere dokumenterer og fører notater om hendelser, lagrer e-poster og SMS er, undervisere fører fravær fra obligatorisk undervisning, registrerer sene innleveringer og forsinket oppmøte som har konsekvens for medstudenter. Ved overføring av kull fra årsansvarlig til årsansvarlig diskuteres også studenter som har en spesiell portefølje i forhold til skikkethet. Ved alle fire studier er det først og fremst den som er emneansvarlig som «ser» og dokumenterer skikkethet. Alle emneansvarlige i samme studieår har, ved behov, møter der en diskuterer studenter som er «under oppsyn» pga. mulig tvil om skikkethet. Uakseptabel atferd blir forsøkt løst på lavest mulig plan ved den enkelte utdanning, før en anser det nødvendig å melde den inn som en tvilsmelding/ skikkethetssak. Der hvor løpende skikkethetsvurdering går over til en tvilsmelding skjer det vanligvis etter gjentatte forsøk på å korrigere ved veiledningssamtaler og observasjoner. I 16

18 noen få tilfeller er saken av en slik art og grad at det sendes tvilsmelding umiddelbart, selv etter en enkelthendelse. Dette skjer kun hvis en students adferd er totalt uakseptabel. I de fleste tilfeller sendes en tvilsmelding først etter gjentatte veiledningsmøter hvor studenten ikke endrer adferd. Da går saken over til en særskilt skikkethetsvurdering. Alle de fire utdanningene forholder seg til forskrift om skikkethet: 3.2 Anvendelse av vurderingskriterier som vektlegger skikkethet i forbindelse med ekstern praksis Alle fire utdanninger har spørsmål om skikkethet i sine vurderingskriterier for bestått ekstern praksis. Likevel har alle utdanningene mest fokus på faglige ferdigheter i sine vurderinger av bestått/ikke bestått ekstern praksis. Vurderingskriteriene som følger vedlagt denne rapporten forsøker å tydeliggjøre hva som forventes av studentene etter endt praksis. For å kvalitetssikre praksis inviteres veilederne årlig på praksisveilederseminarer/kurs ved utdanningsstedet. Disse seminarene er ikke obligatoriske, det er ikke mulig å kreve at veilederne prioriterer å delta. Reise og opphold dekkes i ulik grad ved de fire studiene. Praksisveilederne evaluerer praksisperioder og gjennomgår praksishåndboken/ prosessboken der også skikkethet inngår. Det er viktig at praksisperiodene diskuteres for å sikre at veilederne er trygge i sin oppgave. Diskusjoner muliggjør også at veilederne kalibrers i forhold til hverandre. Gruppeoppgaver og kurs innen veiledningsproblematikk og/eller skikkethet inngår i seminarene. Audiograf-, tanntekniker- og ortopediingeniørutdanningen sender studenter til ekstern praksis i hele Norge. Ortopediingeniørutdanningen har i perioder vært nødt til å begrense bruk at praksisplasser til Østlandsregionen pga. økonomi. Dette faller ikke i god jord hos bransjen nasjonalt. På den ene siden belastes da virksomheter i Osloregionnen mest, på den andre siden kan dette bidra til dårligere rekruttering til andre virksomheter nasjonalt. Optometri har praksisplasser nærmere studiested og/eller der studentene selv kan skaffe praksisplass. Alle utdanningene besøker per i dag praksisstedene ved behov, for eksempel ved skikkethetssaker eller konflikter. Telefonisk kontakt eller Skype benyttes. Skypemøter er ofte veldig nyttig og gir mulighet for å ha flere deltakere med i møtet. Både veileder, student eller lærerkontakt kan be om at det gjennomføres praksisbesøk dersom der foreligger særskilte årsaker. Det er også ønskelig at det gjennomføres praksisbesøk når studenten er ute i sin første praksisperiode. Ortopediingeniørutdanningen avlegger praksisbesøk dersom det er et nytt praksissted eller en ny veileder. Ved vurdering av nye praksissteder i tannteknikk bes praksisstedet å dokumentere hva de kan tilby av utstyr og hva slags profil praksisstedet har i forhold til 17

19 hvilke hjelpemidler og produkter som tilbys, og hvilke teknikker som benyttes for fremstilling av disse. Ved audiografutdanningen har ansvaret for vurderingen av studentens skikkethet i de senere år i mindre grad blitt overlatt til praksisstedene. Utdanningen har tatt større ansvar for den løpende skikkethetsvurderingen internt og gitt praksisstedene tydeligere kriterier for vurderingen eksternt. Ved de andre tre utdanningene settes skikkethetsvurderingen i samråd med lærerkontakter internt. Disse deltar på midtveis- og sluttvurderingen enten i form av telefonsamtaler eller ved praksisbesøk. Selv om alle utdanningene følger studentene tett i forhold til løpende skikkethetsvurderinger ser vi at det er vanskelig å avdekke saker som kvalifiserer for tvilsmeldinger når studentene er inne på utdanninger. Tvilsom atferd blir gjerne mer synlig i mer sammensatte og komplekse praksissettinger. Det kan på grunn av dette se ut til å være en overhyppighet av tvilsmeldinger når studentene kommer ut i praksis. Det er positivt at skikkethet får fokus både internt ved utdanningen og i eksterne praksisperioder. Det er enklere å rapportere tvilsom atferd for praksisstedene når det er satt i system, og studenter som er uegnet for fagene kan veiledes ut. Graden av fokus på skikkethet varierer mellom studiene. Ved optometriutdanningen for eksempel har fokuset vært på tilstrekkelig antall godkjente oppgaver som er utført i praksisperioden, og ikke i like stor grad på om læringsmålene er nådd. Dette er endret i ny praksishåndbok. Refleksjonsnotat utarbeides av studentene ved alle de fire utdanningene som del av å føre praksisbok/prosessbok. Refleksjonsnotatet oppsummerer praksisperioden og studenten vurderer selv i hvilken grad læringsmålene er nådd. I denne vurderingen inngår også punkter om skikkethet. Alle utdanningene gjennomfører en avslutningssamtale (muntlig pr. tlf.) mellom praksisveileder og praksisunderviser (ved studieprogrammet), der praksisperioden til studenten oppsummeres og eventuelle bekymringer blir videreformidlet. Skikkethetsvurdering både internt ved utdanningene, og i ekstern praksis er bra. Det oppleves å være mange gode systemer og kriterier for dette, men at det krever et godt klima, et trygt læringsmiljø og tett oppfølging for at både lærere, veileder og medstudenter skal kunne bruke dette effektivt. Tydeligere nasjonal føringer for hva som skal inngå i kriteriene kan allikevel være hensiktsmessig for å sikre mer likeverdige vurderinger. Skikkethetsvurdering virker som en ekstra kvalitetssikring og bør opprettholdes. Panelet anser den som en viktig del av profesjonsutøverens kompetanse. Vi ser viktigheten av bedre og tydeligere kriterier og utdanningene har endret, og kommer til å endre disse etter hvert. 18

20 4. Andre felles problemstillinger for audiograf-, ortopediingeniør-, optometri- og tannteknikerutdanningen Finansiering og økonomi. Bevilgningene fra departementet står ikke i forhold til hva de koster å utdanne studenter ved små nasjonale utdanninger. Alle fire utdanninger har gjennom år blitt kryssfinansiert av andre studier/utdanningstilbud under samme avdeling/institutt/fakultet. I tillegg har det også i noe grad kommet tilleggsbevilgninger sentralt fra institusjonene for å klare driften. Alle fire utdanningene har erfaringer med at det er lite forståelse for å kryssfinansiere små dyre utdanninger på samme institusjon, hos de store utdanningene som høster stordriftsfordeler av å ha mange studenter. De store utdanningene ønsker å benytte tildelte midler på egen utdanning, på FOU og fagutvikling, snarere enn å være med på finansiering av små og kostnadskrevende utdanninger. Det er helt nødvendig for å utdanne kvalifiserte kandidater innen disse fire studiene at det finnes godt, funksjonelt og moderne utstyr. Dette er dyrt både i innkjøp, ved bruk og ved vedlikehold. Krav til utstyr, sikkerhet og klinikk/laboratorieplasser/verkstedplasser tilpasset den enkelte student tilsier at det ikke lar seg gjøre å ha store studentkull. Muligheten for overopptak for å hindre at det utdannes for få kandidater i forhold til måltallet er derfor begrenset. Nye HMS krav har også gitt ekstra utfordringer som krever mer ressurser. For å fremstille hjelpemidler for forbedring av funksjon, som inngår i de respektive studier; for eksempel proteser og ortoser, høreapparattilbehør, briller og linser, tannerstatninger og tannproteser, benyttes mange ulike og til dels dyre materialer. Det er vesentlig at det benyttes tilsvarende materialer under studiet, som benyttes i fagfeltene for å sikre at studentene innehar relevant kompetanse når de kommer ut i jobb. Tidligere skulle ressursene ved de fire utdanningene primært brukes som undervisningsressurs. I dag kreves det også at stabene skal avsette tid til FOU, noe som er av stor betydning for å sikre forskningsbasert undervisning og utvikling innen disse fagene. På små staber blir dette en utfordring å få til med de økonomiske rammene som tildeles pr i dag. Alle de fire studiene vurderes å være plassert i feil finansieringskategori når en ser på budsjett og regnskap fra år tilbake. De faktiske utgiftene for hver av de fire utdanningene overskrider tildelt basisfinansiering og kategori fra KD. Ingen av utdanningene har mulighet til å drive forsvarlig drift med den rammetildelingen som i dag bevilges den enkelte utdanning. De fire utdanningene er i dag plassert i følgende kategorier: Audiograf kategori D (forfordelt på avdelingsnivå gjennom «smådriftstillegg») Optometri kategori E (har nylig søkt om å bli plassert i kategori C) 19

21 Ortopedi kategori B (beregninger viser at kategori A vil være riktig) Tannteknikk kategori D (beregninger viser at kategori B vil være riktig) Det er en stor utfordring at det pr i dag ikke eksisterer noen finansieringsordning for praksisstudier i private virksomheter hvor hovedtyngden av studentene i disse fire utdanningene har sin praksis. Ansvar for finansiering av praksis blir ytterligere komplisert når flere departement er involvert. Både Helse og Omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet er involverte oppdragsgivere og det er vanskelig å fremforhandle løsninger og finansieringsordninger som gir praksisfeltet kompensasjon for veiledning av studenter i praksis. Dette har vært forsøkt flere ganger i forhold til ortopediingeniørutdanningen, men har hver gang blitt avslått etter runder mellom flere departement. Det gis pr i dag ingen kompensasjon til bedrifter som tar imot studentene fra de fire studiene verken fra utdanningene selv eller annen offentlig bevilgning. Helseforetakene er forpliktet til å ta imot studenter i ekstern praksis og får tilskudd for å drive opplæring og veiledning. Dette er ikke tilfelle i privat virksomhet der audiograf-, optometri-, ortopediingeniør- og tannteknikerstudenter har sin naturlige praksisarena. En form for økonomisk kompensasjon til private praksisbedrifter er nødvendig for å motivere bedrifter til å ta imot studenter og gi dem den oppfølging de har behov for, og krav på. Med dagens stramme økonomi/tildeling har ikke disse små studiene økonomiske forutsetninger for å gi denne form for kompensasjon til praksisbedriftene over eget budsjett. Det er en forventning fra bransjen at nasjonale utdanninger benytter praksisplasser over hele landet for både å spre kostnadene som tilbyr praksis og for å lettere rekruttere arbeidskraft til alle landsdeler. Utdanningene har noe ulik praksis når det gjelder å dekke studenters utgifter ved ekstern praksis i studiet. Avhengig av hvor studentene får praksisplass, benyttes tilskudd til reise og opphold/hybelutgifter. Dette er tilleggskostnader som andre store utdanninger ikke har ettersom de kan ha et mer lokalt fokus i sine praksisperioder. Det har vært forsøkt å forhandle noen av de fire utdanningene opp i høyere kategorier, men dette har blitt avslått i Kunnskapsdepartementet med begrunnelse om at dette må institusjonene løse innenfor egne rammer. Inntak og frafall fra studiene. Det er et generelt problem innen høyere utdanning i Norge i dag at en del studenter ikke fullfører studiene sine. Dette er også tilfelle innen tre av de fire utdanningene denne rapporten omhandler. Frafall er nærmest ukjent for ortopediingeniørstudiet der studentene har vist stor gjennomføringsevne gjennom mange år med unntak av et av de inneværende kullene. Det kan være mange årsaker til frafall fra studiene. Det kan være inntakskvalitet, feilvalg av studium, forventningsbrist, for krevende studium osv. Studiene for audiograf, optometri, ortopediingeniør og tannteknikk har ikke mulighet til å ta inn mange studenter, 20

22 og blir derfor ekstra sårbare for frafall på grunn av dette. Selv ved frafall av kun noen få studenter vil dette utgjøre en stor prosentandel når studenttallet i utgangspunktet er lavt. Dette vil igjen påvirke studiepoengsproduksjonen og finansieringen i negativ forstand fordi denne produksjonen er med i regnestykket når studier skal finansieres og tildeles driftsmidler fra departementet. De økonomiske konsekvensene av frafall kan derfor bli fatale for små utdanninger. Verkstedeller laboratorieplasser er tilpasset måltallet og gjør det så å si umulig for disse små utdanningene å gi tilbud til flere studenter enn måltallet ved opptak av nye studenter. Siden laboratoriene/verkstedene er dimensjonert etter måltallet blir dette i tilfelle svært ressurskrevende. Den eneste muligheten for å gjennomføre undervisning for flere studenter enn det er laboratorie-/verkstedplasser til, er å kjøre samme undervisningen flere ganger og man blir nødt til å drive kveldsundervisning ved verkstedene/laboratoriene. Dette gjør igjen at lønns- og materialkostnader øker, som igjen begrenser den økonomiske gevinsten ved overopptak. Undervisningspersonalet For små nasjonale utdanninger er det vanskelig å ha fast tilsatt undervisningspersonale som dekker alle emner i et 3-årige bachelorløp. Det brukes mye tid og ressurser for å innhente fagpersoner med den rette kompetansen, timelærere, sensorer osv. Dette gjelder både audiograf, tannteknikk og ortopediingeniørstudiet fordi fagmiljøene i Norge er så små. Utdanningene har små staber som skal dekke både undervisning og FOU. FOU tar ca 25-30% av en UF-stab. Da blir det lite igjen til undervisningsoppgaver når staben allerede er liten. I tillegg skal også stabene ha administrativ tid, samt tid til verv og deltagelse i diverse utvalg. Stort fokus på ferdighetstrening internt betyr en stor utfordring for hver av de fire studiene. Alle de fire utdanningene er meget sårbare hva gjelder sykdom, permisjoner, kompetanseheving med studietid for tilsatte eller forskertermin/permisjon i den faste staben. Sykdom fører ofte til overtid og ekstra belastning for kollegaer og det er ikke enkelt å erstatte spisskompetanse. Som følge av små fagmiljøer i Norge finnes det forholdsvis lite faglitteratur på norsk, men også på engelsk når det gjelder noen av fagene. Utdanningsmiljøene bruker derfor mye tid på å lage kompendier til studentene. Selv om det finnes faglitteratur på engelsk så bør ethvert studium også tilby faglitteratur på norsk, når undervisningen går på norsk. Ved innledende ferdighetstrening er man nødt til å benytte tett oppfølging og veiledning. Dette er svært ressurskrevende. Det er helt nødvendig med tett oppfølging av sikkerhetsmessige grunner når det gjelder å ta vare på dyrt og avansert utstyr, og fordi feil bruk av utstyr og maskiner kan medføre at studentene skader seg. Få studenter pr instruktør/lærer/veileder ved ferdighetstrening i startfasen er også nødvendig for å hindre at studenten påfører seg skader ved å bruke farlige stoffer, eller håndterer materialer, kjemikaler eller medikamenter på feil måte. Ved klinisk praksis har studentene vanlige pasienter. I slike pasientnære situasjoner er det helt nødvendig å bruke ekstra ressurser til 21

23 veiledning av studentene for å sikre riktig behandling, og for oppfølging av pasient/bruker etter behandling. Selv med små kull er dette fag som krever ekstra lærertetthet. Det brukes også mye tid i forhold til antall tilsatte på å finne de rette pasientene tilpasset studiets ulike kasusbehov og for å arrangere eksamen innen (kliniske) praksisemner. Det er ikke mulig å tenke seg at all ferdighetstreningen kan læres ute i ekstern praksis. Til det er praksisstedene for ulike, og det er nødvendig at studentene får en grundig og nøyaktig innøvelse av de praktiske ferdighetene med tett oppfølging av veileder, gjerne en-til-en i visse krevende situasjoner/behandlinger/prosesser. Det er viktig å sikre at alle studentene får lik gjennomgang av nødvendige undersøkelser/prosesser ved hjelp av riktige prosedyrer. Dette sikres best gjennom undervisning på skolen. Gjennom undervisning på skolen legges det også til rette for at studentene tilegner seg teoretisk kunnskap knyttet til de ulike behandlinger/undersøkelser /prosesser samtidig. Felles for de fire utdanningene i denne rapporten er at studentene må lære å mestre et profesjonsfag med design og konstruksjon, materialvalg og materialteknologi til individuelt tilpasset medisinsk utstyr eller medisinske hjelpemidler. I tillegg må de lære seg å ta hånd om pasienter ved profesjonell behandling på et klinisk akseptabelt nivå. Da blir vektlegging av kvalitet i utdanningen og god samfunnsrelevans ekstra viktig. Etter tre års studium får kandidater fra 3 av utdanningene autorisasjon som selvstendig profesjonsutøver. Ortopediingeniørene har to års turnustjeneste etter bachelorutdanningen før de kan søke om autorisasjon. Praksis må i større grad sees som en naturlig del av utdanningsløpet og hvor veilederressursene i praksis teller med som undervisningspersonale. Det er ikke opplevelsen i dag så lenge det ikke foreligger finansiering fra noe departement til praksisstudiene for disse fire utdanningene. Fra politisk hold er det fastholdt at høgskoler og universiteter i Norge ikke skal betale for praksisplasser for sine studenter. Det er inngått avtaler mellom helseforetakene og utdanningsinstitusjonene som ansvarliggjør helseforetakene i forhold til veiledning av studenter i ekstern praksis, og pålegger dem å ta imot studenter i praksis uten å motta ytelser fra utdanningsinstitusjonene. Det er ikke like enkelt å pålegge privat virksomhet tilsvarende ansvar uten ytelser fra det offentlige. Økonomisk kompensasjon for å gi veiledning og oppfølging bør gis av offentlige midler utenom høgskolenes budsjetter. I dag gis det ingen kompensasjon til private bedrifter som tar imot studenter fra audiograf-, ortopediingeniør-, optometri- eller tannteknikerstudiene. Det er vanskelig å skaffe tilstrekkelig mange praksisplasser, blant annet på grunn av at dette. En målsetting må være at det blir lik tildeling av økonomiske midler fra det offentlige enten praksisplassen befinner seg i en privat virksomhet eller et offentlig foretak så lenge utdanning av disse nasjonale studiene er et offentlig ansvar. Det er også et paradoks at høreapparat og benproteser er gratis for pasienter/brukere, mens pasienten/brukeren som trenger briller eller tannerstatninger må betale for tjenesten. 22

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Utfordringer med de to karakterskalaene.

Utfordringer med de to karakterskalaene. Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl,

Detaljer

Rapport fra karakterpanel F:

Rapport fra karakterpanel F: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel F: Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi Desember 2013 Rapport fra karakterpanel F Ergoterapi- og fysioterapiutdanningene i Norge Denne

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Studieplan. studieår 2013-2016. Bachelorgrad i optometri. kull 2013-2016

Studieplan. studieår 2013-2016. Bachelorgrad i optometri. kull 2013-2016 HiBu - Fakultet for helsevitenskap Bachelor i Optometri 2013-2016 Side 1/7 Studieplan studieår 2013-2016 Bachelorgrad i optometri kull 2013-2016 Høgskolen i Buskerud Fakultet for Helsevitenskap Institutt

Detaljer

Studieplan. studieårene 2014-2017. Bachelorgrad i optometri. kull 2014

Studieplan. studieårene 2014-2017. Bachelorgrad i optometri. kull 2014 Studieplan studieårene 2014-2017 Bachelorgrad i optometri kull 2014 HBV: Høgskolen i Buskerud og Vestfold Fakultet for Helsevitenskap Institutt for optometri og synsvitenskap Frogsvei 41, 3611 Kongsberg

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger INVITASJON TIL ETABLERING AV PANEL G: utdanning til BARNEVERNSPEDAGOG, SOSIONOM OG VERNEPLEIER Kort om interesseorganisasjonen Universitets-

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet Fastsatt av studiesjef 08.08.2014 ved Det teologiske Menighetsfakultet med hjemmel i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG Til fakultetsstyret Dato: 13.10.2011 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF11/2011 Journalnr.: 2006/1242 Saksbehandler: Hege Nedberg REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

STUDIEPLAN. 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT

STUDIEPLAN. 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT februar 2006 Sist revidert august 2012 Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk, del 1 Innledende del

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

KARAKTERPANEL D; BIOINGENIØRUTDANNINGENE I NORGE

KARAKTERPANEL D; BIOINGENIØRUTDANNINGENE I NORGE KARAKTERPANEL D; BIOINGENIØRUTDANNINGENE I NORGE Karakterstatistikk 2008-2012 Karakterpanel D; Bioingeniørutdanningene i Norge K A R A K T E R S TAT I S T I K K 2 008-2012 FORORD Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET 1 UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Utdanningsutvalget 23.03.2006 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 07.12.2005 45. Endringer vedtatt

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

UHRs karakterundersøkelse 2013:

UHRs karakterundersøkelse 2013: UHRs karakterundersøkelse 2013: RAPPORT FRA PANEL G: - utdanning til barnevern - utdanning til sosialt arbeid - utdanning til vernepleie - utdanning til velferdsfag Levert 11.februar 2014 UHRs karakterundersøkelse

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk 2

Studieplan. Spesialpedagogikk 2 dmmh.no Studieplan Spesialpedagogikk 2 Språkvansker og sosiale og emosjonelle vansker Studiet kan inngå som del av Master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i. Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i. Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng Studieplan for videreutdanning i Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS 29.september 2006 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn STUDIEPLAN Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT mai 2009 Sist revidert februar 2014 Kull 14-15

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Anestesisykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Anestesisykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Anestesisykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Karakterbruk i UH-sektoren 2013 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 2 Kapitteloversikt I Innledning 1 Bakgrunn 1.1 Analysegruppen 1.2 Premisser for bruk av karakterskalaen

Detaljer

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV)

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) Studieplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold og organisering av studieprogrammer.

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE

Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE 0 Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE Karakterstatistikk 2008-2012 1 Karakterpanel D; Radiografutdanningene i Norge Karakterstatistikk 2008 2012 FORORD Universitets-

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI.

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI. Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI. Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. 1. Definisjoner 1.1

Detaljer

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST.

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. INTERNT NOTAT Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. Risikovurderinger Kunnskapsdepartementet (KD) har pålagt alle underliggende enheter å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Rapport fra karakterpanel A:

Rapport fra karakterpanel A: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel A: De 5- og 6-årige profesjonsstudiene i Medisin Ernæring Odontologi Psykologi Desember 2013 Universitets- og høyskolerådets karakterundersøkelse

Detaljer

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Morten Erik Berge, odontologi, Universitetet i Bergen Christine Henriksen, klinisk ernæring, Universitetet i Oslo

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA)

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) Retningslinjer for: Tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene Godkjent Juli-15 Retningslinjer for

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Norsk hotellhøgskole er en av de eldste hotellskolene i verden. Hotell,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer