KARAKTERPANEL D; BIOINGENIØRUTDANNINGENE I NORGE

Transkript

1 KARAKTERPANEL D; BIOINGENIØRUTDANNINGENE I NORGE Karakterstatistikk

2 Karakterpanel D; Bioingeniørutdanningene i Norge K A R A K T E R S TAT I S T I K K FORORD Denne rapporten er utarbeidet av representanter fra Bioingeniørutdanningene i Norge på oppdrag fra Universitets og Høgskolerådet (UHR), og inngår som en del av UHRs nasjonale karakterundersøkelser. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av data innhentet fra DBH for perioden , informasjon innhentet fra nettsidene til de respektive utdanningsinstitusjonene og fra opplysninger fremkommet på spørreskjema sendt samtlige bioingeniørutdanninger i Norge høsten Oslo, 9. januar 2014 Inger-Lise F. Neslein Førstelektor, Institutt for Farmasi og Bioingeniørfag Høgskolen i Oslo og Akershus Elin Gunby Kristensen Studieleder, Avdeling for ingeniørfag Høgskolen i Østfold 1

3 INNHOLD FORORD... 1 INNHOLD... 2 SAMMENDRAG... 3 MANDAT FRA UNIVERSITETS OG HØGSKOLERÅDET... 4 Tolkning av mandatet... 4 KARTLEGNING AV VURDERINGSFORMER... 5 VUDERINGSFORMER... 5 KARAKTERSTATISTIKK FOR BIOINGENIØRUTDANNINGENE... 6 Anatomi, fysiologi og histologi... 8 Generell og analytisk kjemi Bacheloroppgaven VURDERINGSORDNINGER OG SKIKKETHETSVURDERING FOR PRAKSISSTUDIER Innhenting av data Rammeplan for bioingeniørutdanning og forskriftens krav til praksis Organisering og vurdering av eksterne praksisstudier Kriterier for vurdering av skikkethet Informasjon om skikkethetsvurdering til studenter og veiledere Iverksatt skikkethetsvurdering Løpende skikkethetsvurdering vs særskilt skikkethetsvurdering ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING AV STUDIEPROGRAMMENE VEDLEGG Vedlegg 1: Spørreskjema sendt institutt/studieledere høsten Vedlegg 2; Emne, arbeidskrav og vurderingsformer: HiOA Vedlegg 3: Emne, arbeidskrav og vurderingsformer: HiB Vedlegg 4: Emne, arbeidskrav og vurderingsformer UiT Vedlegg 5: Emne, arbeidskrav og vurderingsformer HiØ Vedlegg 6: Emne, arbeidskrav og vurderingsformer HiST Vedlegg 7: Emne, arbeidskrav og vurderingsformer HiÅ Vedlegg 8: Emne, arbeidskrav og vurderingsformer, UiA Vedlegg 9: Læringsutbyttebeskrivelser i Anatomi, fysiologi og histologi Vedlegg 10: Læringsutbyttebeskrivelser Generell og analytisk kjemi Vedlegg 11: Læringsutbyttebeskrivelser Bacheloroppgaven

4 SAMMENDRAG Programplanene for utdanning av bioingeniører i Norge har sitt utgangspunkt i Rammeplan for bioingeniørutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. des og videre fastsatt i Forskrift 1.april Avhengig av institusjonenes rammefaktorer er studiene organisert på ulik måte, både i forhold til inndeling i emner og i omfang og gjennomføring av praksisstudier. Rammeplanen og forskriften angir detaljert innhold om teoristudiene, hvilket omfang og innhold praksisstudiene skal ha, samt krav til vurdering av praksis. Kravene til praksisvurdering legger også godt til rette for integrering av skikkethetsvurdering, både løpende og særskilt skikkethetsvurdering. I tillegg til data fra DBH har karakterpanelet innhentet opplysninger fra de institusjonene som tilbyr bioingeniørutdanning ved hjelp av et spørreskjema (vedlegg 1) og ved søk på de respektive studiestedenes nettsider. Sammenligning av karakterer i enkeltemner er mulig bare i enkelte fag, da studiemodellene / - organiseringen er svært forskjellig. Bare to av de første eksamenene studenten møter i studiet, samt bacheloroppgaven er gjenstand for analyse i denne rapporten. Resultatene er til dels svært sprikende og gir ingen ensartet konklusjon. Det som kan sies om eksamensresultatene er at vurderingen av studentenes prestasjoner er ulike ved lærestedene, og dette kan ha konsekvenser for studenter som senere søker opptak til masterstudier med krav til et gitt karakternivå fra bachelorstudiet for opptak. Alle studieprogrammene har hoveddelen av praksis integrert i studiets teoriemner, både når det gjelder de naturvitenskapelige basalfagene og de medisinske laboratorieemnene. Bare tre studieprogram har «rene» praksisemner. I henhold til svar på tilsendt spørreskjema gir alle utdanningsinstitusjonene som besvarte skjemaet klar tilbakemelding om at skikkethetsvurdering er en integrert del av vurderingen av praksisstudiene. En nasjonal diskusjon om vurdering av praksisstudier vil kunne føre til større bevissthet både blant ansatte ved høgskolene/universitetene som utdanner bioingeniører og ved de medisinske laboratoriene som mottar studentene i praksis, og dermed gi økt kvalitet på praksisstudiene og vurderingen av disse. Det er spesielt viktig å synliggjøre hvordan studenten får tilbakemelding når mestring i praksis ikke er tilfredsstillende, og ikke minst hvordan studenten følges opp for å få praksis bestått dersom praksis, i første omgang, vurderes til ikke bestått. 3

5 MANDAT FRA UNIVERSITETS OG HØGSKOLERÅDET UHR har fastsatt følgende mandat for karakterpanel D: 1. Gjøre en deskriptiv analyse av karakterstatistikken for perioden for å få frem likheter og forskjeller i bruken av de to karakterskalaene (A-F og bestått/ikke bestått) mellom program i samme utdanningsgruppe på tvers av UH-institusjoner, og på tvers av flere utdanningsgrupper i samme institusjon, der det er aktuelt. Data er hentet fra DBH. 2. Innhente opplysninger om vurderingsgrunnlaget og kriteriene for bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått for veiledede praksisperioder, og skikkethetsvurderingens plass og rolle i vurderingen til bestått/ikke bestått for en gitt praksisperiode. Tolkning av mandatet Arbeidsgruppen for Panel D er et av flere karakterpanel nedsatt av UHR for de utdanningsprogrammene som omfattes av Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS). Da kun bioingeniørutdanningene omfattes av denne rapporten vil kun data fra disse studieprogrammene presenteres. Arbeidsgruppen har tolket mandatet ut fra UHRs foreslåtte problemstillinger, hvor man blir bedt om å arbeide med følgende to hovedtema: 1. Analyse av karakterstatistikk på tvers av utdanningsinstitusjonene. a. Analyse av karaktersettingen på emnenivå og på bacheloroppgaver b. Innhenting av oversikter fra institusjonene for å få frem statistikk og oversikter over fordelingen av vurdering til bestått/ikke bestått for de praksisperiodene i studiet som er underlagt en slik formell vurdering. Målet med denne analysen var å se etter vesentlige avvik innad i hvert utdanningsprogram. 2. Innhenting og systematisering av informasjon om vurderingsordningene for praksisstudiene i bioingeniørutdanningene. a. Analyse av grunnlaget og kriteriene for vurdering til bestått/ikke bestått i en gitt praksisperiode. b. Drøfting av hvorvidt og hvordan lovens krav om løpende skikkethetsvurdering og behov for særskilt skikkethetsvurdering, er inkludert i kriteriene for vurderingen til bestått/ikke bestått for praksisperiodene. 4

6 KARTLEGNING AV VURDERINGSFORMER Utdanning av bioingeniører ved landets høgskoler og universiteter er basert på Rammeplan for bioingeniørutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember Rammeplanen setter mål for utdanningen, samt omfang og innhold for teori- og praksisstudier. I tillegg gis det retningslinjer for organisering, arbeidsmåter og vurderingsordninger. Den er forpliktende for institusjonene, de ansatte, studentene og representantene for praksisopplæringen og skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av institusjon. Med utgangspunkt i rammeplanen utarbeider institusjonene egne program- / studieplaner som beskriver studiets organisering, læringsutbytte, arbeidskrav, praksis og vurderingsformer. Til tross for at alle utdanningsinstitusjonene tilbyr bioingeniørutdanning basert på samme rammeplan, er organiseringen av studieprogrammene som tilbys svært ulike. Det er derfor vanskelig å sammenligne alle fagvurderingene. Der fagene er sammenfallende er karakterstatistikkene sammenlignet. Bioingeniørutdanning tilbys ved følgende syv institusjoner i landet: Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Østfold (HiØ) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Universitetet i Agder (UiA) Norges arktiske universitet (UiT) VUDERINGSFORMER Karakterpanelet har innhentet informasjon om alle emner som undervises ved de lærestedene som tilbyr bioingeniørutdanning, både vurderinger i løpet av emnet (arbeidskrav) og sluttvurderinger av hvert emne (vedlegg 2-8). Rammeplanen fastsetter at praksisstudiene skal vurderes til Bestått/Ikke bestått (B/IB), og at de skal ha et omfang på minimum 60 studiepoeng (sp), hvorav minimum 20 sp skal være ekstern praksis i medisinske laboratorier. Hvordan de øvrige emnene vurderes varierer fra institusjon til institusjon. Alle institusjonene benytter B/IB til vurdering av andre emner i tillegg praksisvurderingen, men omfanget varierer fra institusjon til institusjon, og innen institusjonene over tid. Noen benytter ikke (HiST), eller i liten grad (UiA) B/IB, mens andre vurderer en til dels betydelig andel av studiets til sammen 180 sp på denne måten (tabell1). 5

7 Tabell 1: Bruk av karakterskalaen B/IB som sluttevalueringsform i emner i antall studiepoeng. Antallet studiepoeng inkluderer ikke de 60 sp som Rammeplanen for bioingeniørutdanning krever at skal vurderes på denne måten. Institusjon/ år HiOA HiB UiT HiØ HiST HiÅ UiA KARAKTERSTATISTIKK FOR BIOINGENIØRUTDANNINGENE Rammeplanen for bioingeniører fastsetter i sin utdanningsspesifikke del at studiet skal inneholde 75 sp innen naturvitenskapelige emner, og de fleste utdanningsinstitusjonene tilbyr en del av disse emnene som entydige fag i tilnærmet samme omfang. Spesielt gjelder dette Generell og analytisk kjem, som de fleste underviser som en enhet på 10 eller 15 sp. Det samme gjelder Anatomi, fysiologi og histologi, som er fastsatt til i rammeplanen, og som undervises som en enhet ved de fleste institusjonene. Flere institusjoner har funnet det hensiktsmessig å undervise noen av de naturvitenskapelige basalfagene som fellesfag for flere studieprogram, mens andre institusjoner underviser basalfagene separat for bioingeniørstudenter. Det ble i perioden uteksaminert 919 bioingeniører ved landets syv institusjoner som tilbyr Bachelor i bioingeniørfag. Antallet kandidater pr studiested varierer fra 237 ved HiST til 69 ved UiT. HiST har, i tillegg til høyest, også jevnest kandidatproduksjon; kandidater pr år. HiO/HiOA varierer mest; fra 20 til 54 kandidater pr år (fig. 1) U I T U I A H I Å H I Ø H I S T H I O A H I B Fig. 1: Antall uteksaminerte bioingeniører pr år pr institusjon i perioden , n= 919 6

8 Det ble i samme periode avlagt eksamener ved institusjonene som tilbyr bioingeniørutdanning. Antallet eksamener og antall studiepoeng pr eksamen varierer betydelig for hvert studieprogram. Noen institusjoner har mange og mindre eksamener på 5- pr eksamen i undersøkelsesperioden, mens andre har hatt færre og mer omfangsrike eksamener på opptil 45 sp. En gjennomgang av studieplanene for studieåret viser at de fleste institusjonene nå har emner på sp. Få og store eksamener kan være mindre ressurskrevende å gjennomføre enn flere og mindre omfattende eksamener, men de stiller ofte større krav til studentenes kunnskaper og ferdigheter, slik at studentgjennomstrømningen kan bli noe redusert. Institusjonene som hadde de store eksamenene kan muligens ha valgt å øke antallet eksamener ved å dele de store emnene opp mindre enheter for å få flere studenter gjennom studiet. Dette kan være styrt av institusjonenes rammefaktorer. Institusjonen med høyest studentgjennomføring i undersøkelsesperioden (HiST) er også den institusjonen med høyest antall avlagte eksamener i perioden (fig. 2). UiA 16 % HiOA 14 % HiÅ 8 % HiB 16 % UiT 4 % HiST 36 % HiØ 6 % Fig. 2: Fordeling av antall eksamener avlagt ved de ulike institusjonene som tilbyr bioingeniørutdanning i perioden N= Karakterfordelingen mellom de ulike institusjonene er svært varierende. Alle institusjonene, bortsett fra HiOA, har klart høyest forekomst av C. HiOA har like mange kandidater med C som B (henholdsvis 23,9 % og 24,0 %) hele studiet og perioden sett under ett. Dette til tross for at HiOA har høyest andel studenter med F på flere eksamener første studieår (fig. 3). 7

9 HiOA HiB UiT HiØ HiST HiÅ UiA A B C D E F Fig. 3: Resultat for samtlige eksamener avlagt i perioden ved universiteter og høyskoler som tilbyr bioingeniørutdanning. N= Da fagorganiseringen er svært ulik ved de forskjellige institusjonene har karakterpanelet kun valgt å analysere karakterstatistikker fra de fagene som umiddelbart er sammenlignbare. Det gjelder to av de naturvitenskapelige basalfagene undervist første studieår og bacheloroppgaven på slutten av tredje studieår. For de øvrige fagene er forskjellene mellom institusjonene for stor til at en sammenligning blir riktig. Anatomi, fysiologi og histologi Anatomi, fysiologi og histologi undervises som eget fag ved alle institusjonene som tilbyr bioingeniørutdanning, og i de fleste tilfellene som et emne på. Noen institusjoner har valgt å legge histologidelen til andre fag, og underviser i «ren» anatomi og fysiologi. Samtlige institusjoner benytter karakterskalaen A-F i vurderingen av faget. Figur 4 viser karakterfordelingen i dette faget for samtlige kandidater i perioden (n=1.675). Andelen kandidater som fikk karakteren A varierte fra 2% ved HiOA til 24% ved HiB. I den andre enden av skalaen finner man at 35% av studentene ved HiOA får karakteren F, mens bare 6% får denne karakteren ved UiA i undersøkelsesperioden. Til tross for ulikheter i formulering av emnenes læringsutbytte, har faget tilnærmet samme innhold ved alle institusjonene, og de aller fleste benytter samme pensumlitteratur. Læringsutbyttebeskrivelsene har gjennomgående mangelfull beskrivelse av hvilket nivå kunnskaper, ferdigheter og generell 8

10 kompetanse som forventes hos studentene etter gjennomføring av emnet (vedlegg 9). Variasjonen i vurderingen av studentenes prestasjoner er betydelig. Det er vanskelig å si noe konkret om årsakene til disse forskjellene uten inngående kjennskap til undervisningsplaner, nivå på eksamensoppgavene og hvilke vurderingskriterier som legges til grunn ved hver institusjon A B C D E F HiOA HiB UiT HiØ HiST HiÅ UiA Fig. 4: Prosentfordeling av karakterene A-F i faget Anatomi, fysiologi og histologi for samtlige bioingeniørstudenter som avla eksamenen i perioden (n=1.675). Karakterpanelets anbefaling: Harmonisering av læringsutbyttebeskrivelser, eksamensform og vurderingskriterier. 9

11 Generell og analytisk kjemi Rammeplanen for Bioingeniører fastsetter at studiet skal inneholde 15 sp generell og analytisk kjemi. Det har vært noe variasjon i hvordan dette tema har vært ivaretatt på de ulike institusjonene i perioden Noen har delt tema på flere fag, mens andre har valgt å undervise emnet i en enhet på 15 sp. De fleste institusjonene underviser kjemi som generell og analytisk kjemi i enheter på første studieår, og fordeler de resterende 5 sp på andre fag senere i studiet (vedlegg 2-6). Karakterpanelet har valgt å benytte eksamensresultatene i generell og analytisk kjemi i den videre analysen av data. 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 HiOA HiB UiT HiØ HiST HiÅ UiA A B C D E F Fig. 5: Prosentfordeling av karakterene A-F i generell og analytisk kjemi for samtlige bioingeniørstudenter som avla eksamenen i perioden (n=1.728). Figur 5 viser karakterfordelingen i generell kjemi for samtlige kandidater i perioden (n=1.728). Andelen kandidater som fikk karakteren A varierte fra 2,9 % ved Høgskolen i Bergen til 13,4 % ved Høgskolen i Ålesund. I den andre enden av skalaen er Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Tromsø med henholdsvis 33,9 % og 35,2 % hvor kandidatene får karakteren F. Høgskolen i Ålesund har altså høyest andel kandidater med A og lavest andel kandidater med F i undersøkelsesperioden. 10

12 Variasjonen i pensumlitteratur er betydelig større i kjemifaget enn for anatomi-, fysiologi- og histologifaget, til tross for at innholdet i faget på de ulike lærestedene er svært sammenfallende. Dette kan ha betydning for vektlegning av de ulike temaene i pensum og for valg av eksamensform og innhold. Læringsutbyttebeskrivelsene varierer betydelig i form, og har gjennomgående mangelfull beskrivelse av nivå på forventede kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studentene etter gjennomført emne (vedlegg 10). Karakterpanelets anbefaling: Harmonisering av læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier. Bacheloroppgaven Alle institusjonene har en avsluttende større prosjektoppgave på studiepoeng i siste semester av studiet. Vitenskapsteori og arbeidsmetode er implementert i bachelorprosjektet ved alle institusjonene, men i varierende grad. Det er stor variasjon i hva som legges til grunn for vurdering av oppgaven. Enkelte institusjoner oppgir at de kun vurderer studentenes sluttprodukt(er) og prosjektfremlegg, mens andre i tillegg vektlegger flere elementer av prosessen, f.eks. gruppedynamikk og refleksjonsnotat. Tabell 2 under viser hvilke vurderingsuttrykk som benyttes, antall studenter pr gruppe, antall studiepoeng og hvilke elementer som inngår i prosjektoppgaven, antall timer som gis til veiledning og hvordan oppgaven vurderes. Tabell 2: Vurderingsuttrykk, antall studenter pr gruppe, antall studiepoeng, elementer som inngår o prosjektoppgaven, antall tiler til veiledning av studentene, samt elementer som inngår i vurderingen i tillegg til selve prosjektoppgaven. HiOA HiB UiT HiØ HiST HiÅ UiA Vurderingsuttrykk B/IB B/IB A-F B/IB B/IB A-F A-F Hvis B/IB; nivå for B C C - E C-D - - Antall studenter pr gruppe Antall studiepoeng 15* 18* * 20 * Timer til veiledning - Intern oppgave - Ekstern oppgave ** 40** Eksamen/vurdering - Muntlig presentasjon - Skriftlig rapport - Poster Ja Ja - Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja*** - Ja Ja - Ja Ja Ja Ja Ja - * Vitenskapsteori og forskningsmetode del av prosjektet ** Inkl. sensurering av en annen bacheloroppgave *** Som alternativ til standard rapport kan studentene levere en vitenskapelig artikkel 11

13 Læringsutbyttebeskrivelsene er varierende i form, og beskriver i ulik grad forventet nivå på kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter gjennomført prosjektarbeid (vedlegg 11). Fire av institusjonene benytter karakterene Bestått/Ikke bestått i vurdering av prosjektoppgaven, de resterende tre benytter karakterene A-F i HiOA har skiftet skala i perioden, fra A-F i til B/IB fra UiA benyttet B/IB i årene 2009 og 2010, men har benyttet A-F resten av perioden. For de øvrige institusjonene har det ikke vært endringer i perioden A B C D E F HiOA HiST UiA HiÅls Fig. 6: Prosentfordeling av karakterene A-F for bacheloroppgaven for de bioingeniørutdanningene som benytter skalaen A-F som vurderingsnorm i perioden Alle institusjonene benyttet hyppigst øvre 2/3 av karakterskalaen, og de fleste bacheloroppgavene ble vurdert til C eller bedre. Bare HiST og HiÅ benyttet karakteren E, mens bare HiOA benyttet karakteren F i sin vurdering. 12

14 VURDERINGSORDNINGER OG SKIKKETHETSVURDERING FOR PRAKSISSTUDIER Innhenting av data Nødvendige data for å besvare mandatets problemstillinger om vurdering av praksisstudier og skikkethet ble innhentet ved bruk av et spørreskjema, utarbeidet av karakterpanelets deltakere (vedlegg 1). Spørreskjema ble sendt alle institusjonene som tilbyr bachelorprogram i bioingeniørfag, seks institusjoner besvarte spørsmålene. Rammeplan for bioingeniørutdanning og forskriftens krav til praksis Rammeplan for bioingeniørutdanning pkt. 3.5b fastsetter organisering og omfang av praksisstudiene på følgende måte: Alle hovedemner kan danne utgangspunkt for obligatoriske praksisstudier. Praksis skal utgjøre minimum 60 sp hvorav minimum 20 sp skal være ekstern praksis i medisinske laboratorier Forskriftens 5 omhandler praksisvurdering: Vurdering skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen. Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått. Organisering og vurdering av eksterne praksisstudier Organiseringen av de eksterne praksisstudiene er avhengig av hvilken studiemodell/-organisering institusjonene har valgt, samt hvilke avtaler institusjonene har med helseforetakene og andre medisinske laboratorier som mottar studenter i praksis. Som det fremgår av Forskrift for rammeplan for bioingeniørutdanning 3, er utdanningsinstitusjonen ansvarlig for gjennomføring av praksisstudiene og derved også for vurdering av disse. I perioden fra 2008 til 2012 kan det ha vært gjort endringer i institusjonenes studiemodell / - organisering, noe som kan ha ført til endringer i gjennomføringen av ekstern praksis uten at dette nødvendigvis kommer frem i data fra DBH. Det kan gjelde omfang og innhold av praksisperioden(e), samt tidspunkt for når disse finner sted i løpet av studiet. 13

15 En gjennomgang av studieplaner for studieåret viser følgende hovedtrekk når det gjelder organisering av de eksterne praksisstudiene: Tre institusjoner, UiA, HiØ og HiÅ, har eget fag/emne for ekstern praksis på henholdsvis 10 og 15 studiepoeng, samt et varierende antall studiepoeng ekstern praksis integrert i studiemodellens øvrige fag/emner. De resterende fire institusjonene har all ekstern praksis integrert i studiemodellenes fag/emner. Som en følge av ulik organisering og hvordan praksisstudiene er integrert i fag/emner varierer grunnlaget/kriteriene for vurdering av praksisperiodene innen studieprogrammene og mellom institusjonene. Rammeplanens pkt. 3.5b setter krav til samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt og vurdering av studentens mestring i praksisstudier: Det skal utarbeides gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Avtalene skal sikre tilstrekkelig tilgang til egnede og kvalitativt gode praksisplasser og beskrive oppgaver, roller og ansvarsfordeling. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for at studentens mestring i praksis vurderes, og praksisstudiene og ferdighetstreningen skal organiseres slik at faglig progresjon fremmes. Tilbakemeldingene fra fire av landets bioingeniørutdanninger er tydelige på at skikkethetsvurdering er implementert i vurderingskriteriene for praksisstudiene. De resterende er ikke like tydelig på dette. Det er imidlertid grunn til å tro at alle bioingeniørutdanningene har dette integrert i den løpende skikkethetsvurderingen med utgangspunkt i rammeplanens pkt. 3.5b: Laboratorieundervisningen skal være del av en helhet der teori underbygger det praktiske arbeidet. Laboratorietekniske ferdigheter og grunnleggende forståelse for laboratoriemetoder og analyseinstrumenter videreutvikles i praksisstudier i medisinske laboratorier. Praksisstudiene i yrkesfeltet skal organiseres slik at studentene får delta i sentrale deler av bioingeniørfaglig arbeid. Dette kan foregå i ulike former, fra kortvarige observasjonsstudier til lengre sammenhengende praksisperioder. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Praksisstudiene skal være planlagte og målrettede, og det skal legges til rette for læring blant annet gjennom tilrettelagt veiledning. Veileder må være kompetent og fortrinnsvis bioingeniør. Forskriftens 5 (se tidligere) beskriver tilbakemeldingen til studenten når praksisstudiene ikke er tilfredsstillende gjennomført. For alle studiestedene gjennomføres vurderingen av praksisstudier av både institusjonens lærere og praksisveiledere i fellesskap. Det er svært få studenter som ikke består ekstern praksis (tabell 3). Bare UiT, HiST og UiA har rapportert om tilfeller der ekstern praksis ikke har vært bestått i undersøkelsesperioden. Årsakene til dette lave antallet kan være flere. De aller fleste institusjonene har vurderingssamtaler med studentene midtveis i de lengre praksisperiodene. Her skal studentene få advarsel om at de står vi fare for å få ikke bestått / ikke godkjent (ved arbeidskrav) praksis dersom det er aktuelt. De aller fleste vil da rette seg etter denne 14

16 advarselen, og dermed unngå karakteren Ikke bestått. En annen årsak kan være at praksisveilederne kvier seg for å stryke en student i praksis, og vise til rammeplanens bestemmelser om at det er utdanningsinstitusjonene som er ansvarlig for gjennomføring av praksisstudiene, og derved også for vurdering av denne (Forskriften 3). Tabell 3: Antall studenter som har fått karakteren «Ikke bestått» i ekstern praksis i perioden for alle landets institusjoner som tilbyr Bachelorgrad i bioingeniørfag. Utdanningsinstitusjon / År UiA HiB HiO HiST 0-5% for hele perioden UiT HiØ HiÅ Kriterier for vurdering av skikkethet Fem av institusjonene oppgir å ha implementert skikkethetsvurdering i sin vurdering av studentene i både intern og ekstern praksis. I emner hvor ekstern praksis inngår som del av emnet angis dette som arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen, og er dermed en del av vurderingen for emnet som helhet. I «rene praksisemner» vurderes praksis til bestått i henhold til fag- og emnebeskrivelsene og vurderingsform. Informasjon om skikkethetsvurdering til studenter og veil edere Alle institusjonene gir informasjon om skikkethetsvurdering til studenter som skal i ekstern praksis og til veilederne som har ansvar for studentene mens de er der, men hvor mange ganger og på hvilken måte informasjonen gis varierer. Ved alle institusjonene får studenten informasjon, skriftlig og/eller muntlig, om at de blir vurdert med hensyn på skikkethet for yrket i tillegg til fagvurdering i løpet av studiet. Omfang og hyppighet er ulik, noen orienterer kun ved studiestart, andre ved oppstart av hvert studieår, og noen orienterer i forkant av hver praksisperiode. Informasjon om skikkethetsvurdering formidles ulikt til veiledere i ekstern praksis. Noen orienteres både skriftlig og muntlig, mens andre orienteres bare muntlig. Ved noen institusjoner har jevnlige møter og seminarer med deltakere fra praksisfeltet hvor skikkethet og vurdering av skikkethet tas opp spesielt. To av institusjonene oppgir at skikkethetsvurdering er tema i veilederkurs som tilbys praksisveiledere. 15

17 Iverksatt skikkethetsvurdering Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 2 skiller mellom to typer skikkethetsvurdering; Løpende skikkethetsvurdering og særskilt skikkethetsvurdering. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, ved eksamen, undervisning, praksis, oppgaveløsning, studentsamtaler o.a. Særskilt skikkethetsvurdering iverksettes dersom det, til tross for tilbakemeldinger til studenten, oppstår tvil om skikkethet. Særskilt skikkethetsvurdering foretas med utgangspunkt i en begrunnet tvilsmelding. Det er rapportert om to tilfeller om mulig ikke-skikkethet i perioden , begge ved HiOA. Institusjonsansvarlig behandlet i perioden to tvilsmeldinger, en av sakene ble behandlet i skikkethetsnemda og førte til vedtak om ikke-skikkethet og om utestengning fra studiet. Den andre saken ble henlagt. Løpende skikkethetsvurdering vs særskilt skikkethetsvurdering Det er grunn til å tro at den løpende vurderingen av studentenes praksisstudier gjennom hele studiet og tilbakemeldingsordningene til studentene funger, men en bedre samhandling mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet kan øke kvaliteten. Det er ikke innhentet opplysninger om de studentene som ikke har bestått praksis etter ett eller flere nye forsøk. Karakterpanelets anbefaling: En nasjonal diskusjon om løpende vurdering av praksis inkl. skikkethetsvurdering Harmonisering av generelle kriterier for løpende vurdering av praksisstudier 16

18 ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING AV STUDIEPROGRAMMENE I henhold til Kvalifikasjonsrammeverket er det utarbeidet læringsutbytte for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse for alle studieprogram (sluttkompetanse). De fleste studieprogrammene har også utarbeidet læringsutbytte for hvert enkelt emne. Prosessen har vært krevende, men bevisstgjørende, og gjør det enklere å sammenligne utdanningene, både nasjonalt og internasjonalt. Følgende punkter foreslås for videre utvikling av studieprogrammene: Med utgangspunkt i studieprogrammenes beskrivelse av sluttkompetanse bør det diskuteres om det kan utarbeides en likelydende sluttkompetanse for studiet Bachelor i bioingeniørfag Legge til rette for en nasjonal diskusjon, i samarbeid med praksisfeltet, om gjennomføring og vurdering av praksisstudier Sammenligne norsk Bachelor i bioingeniørfag med andre tilsvarende nordiske studieprogram Arrangere fagmøter med mål om harmonisering av læringsutbytter, arbeidskrav og vurderingsformer for basis- og medisinske laboratorieemner For å sikre «en rød tråd» i studiet, fra sluttkompetanse til emner, bør studieprogrammene gjennomgå emnebeskrivelsene med fokus på sammenheng mellom læringsutbytte, arbeidskrav og vurderingsform 17

19 VEDLEGG Karakterpanel D; Bioingeniørutdanningene i Norge Vedlegg 1: Spørreskjema sendt institutt/studieledere høsten Til institutt- / studieleder / studiekoordinator ved Bioingeniørutdanningen UHR har nedsatt et karakterpanel for bioingeniør- og radiografutdanninger. Karakterpanelet har to hovedoppgaver: Analyse av karakterstatistikk innad og på tvers av utdanningsgruppene Vurderingsgrunnlaget for eksterne praksisperioder og skikkethetsvurderingens rolle og betydning for vurderingsordningen Karakterpanelet skal bruke data fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) i sitt arbeid. I tillegg ønsker vi med denne henvendelsen å få svar på spørsmål, knyttet til begrunnelse for karakterbruk, praksisstudier og bacheloroppgaven, som grunnlag for analysearbeidet. Karakterpanelets arbeid vil konsentrere seg om fag / emner som er felles for både bioingeniør- og radiografutdanninger. Rapport fra karakterpanelets arbeid skal ferdigstilles innen 1.desember. Vi er derfor takknemlig for svar som kan bidra til vår analyse så snart som mulig, og senest innen Bacheloroppgaven 1.1 Er bacheloroppgaven vurdert etter karakterskala A-F eller Bestått \ Ikke Bestått? Dersom karakterskala Bestått / Ikke bestått hvor ligger nivået for bestått? 1.2 Hvilke kriterier er satt for vurdering av bacheloroppgaven? 1.3. Hvilket fag- / emnenummer og antall studiepoeng har bacheloroppgaven på din utdanning? 18

20 1.4 Hvor mange timer er avsatt til veiledning i bacheloroppgaven, for høgskolens lærer, dersom oppdragsgiver er sykehus eller annen ekstern institusjon? Karakterpanel D; Bioingeniørutdanningene i Norge 1.5 Hvor mange timer er avsatt til veiledning i bacheloroppgaven, for høgskolens lærer, dersom høgskolen selv er oppdragsgiver? 2. Praksis 2.1 Hvilke vurderingskriterier inngår i studiets praksisperioder for godkjent / bestått praksis? 2.2 Er vurderingskriterier avhengig av hvilken praksisperiode studentene er i? 2.3 Hvor mange studenter har fått Ikke godkjent / Ikke Bestått i praksis? 2008 = 2009 = 2010= 2011= 2012= 3. Skikkethet 3.1 Er vurderingskriteriene for helse- og sosialfagutdanningene en del av vurderingskriteriene i praksis? Hvis ja, på hvilken måte inngår de i vurderingskriteriene? 3.2 Hvordan får studenter og praksisveiledere informasjon om skikkethetsvurdering? 3.3 Hvor ofte har din utdanning iverksatt skikkethetsvurdering (i antall)? 2008 = 2009= 2010= 2011= 2012= 3.5 Kan du kort begrunne hvorfor skikkethetsvurderingen ble iverksatt? - på bakgrunn av adferd/ holdninger? - på bakgrunn av manglende kompetans? - annet? 19

21 4. Karakterer 4.1 I hvilke fag / emner benyttes karakterskala Bestått / Ikke bestått, og hvor settes grensen for Bestått / Ikke bestått i forhold til karakterskala A-F? 4.2 Er det ønske om endring i bruk av karakterskala i noen fag / emner på din utdanning? Angi i så fall hvilke fag / emner og antall studiepoeng. 4.3 Hva ser utdanningen som viktigste begrunnelse for å benytte karakterskala Bestått/ Ikke Bestått? Oppgaven / fagets art avgjør 5.0 Sensorveiledning 5.1 Er det krav om utarbeidelse av sensorveiledning / retteguide? Ja 5.2 Er det utarbeidet krav til innhold i sensorveiledningen / retteguide? 5.3 Gir sensorveiledningen / retteguiden veiledning for karakterfastsettelse? Sensor selv bestemmer 6. Eventuelle ytterligere kommentarer til bruk av karakterskala 7. Eventuelle ytterligere kommentarer til bruk av skikkethetsvurdering Svar på spørsmålene bes sendt elin.g.kristensen@hiof.no På forhånd takk for hjelpen! Med vennlig hilsen Inger-Lise Neslein og Elin Gunby Kristensen bioingeniørutdanningens representanter i UHRs karakterpanel 20

22 Vedlegg 2; Emne, arbeidskrav og vurderingsformer: HiOA Karakterpanel D; Bioingeniørutdanningene i Norge Emnekode, tittel Antall studiepoeng (sp) BIO1000 Helseprofesjonenes grunnlag,. BIO1100 Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri, Semester Arbeidskrav /Langsgående vurdering Sluttvurdering, karakterskala 1 Godkjent deltakelse i gruppearbeid Muntlig gruppeeksamen, 5-6 studenter inntil 50 min. Bestått/Ikke bestått 1 Godkjent laboratoriekurs og deltakelse i gruppearbeid og seminarer Skriftlig eksamen, 4 t. Gradert skala A-F BIO1200 Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi, BIO1300 Cellebiologi og biokjemi, 20 sp BIO1400 Hematologi og immunologi, BIO2000 Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk 15 sp BIOPRA1 Praksis i medisinsk biokjemi 15 sp BIO2100 Histopatologi og cytologi BIO2200 Medisinsk mikrobiologi og immunologi, 1 Godkjent laboratoriekurs og deltakelse i gruppearbeid og seminarer 2 Godkjent laboratoriekurs og deltakelse i gruppearbeid og seminarer 2 Godkjent laboratoriekurs og deltakelse i gruppearbeid og seminarer 3 el. 4 Godkjent laboratoriekurs og deltakelse i gruppearbeid og seminarer 3 el. 4 Godkjent praksis og deltakelse i prosjektarbeid. 3 el. 4 Godkjent laboratoriekurs og deltakelse i gruppearbeid og seminarer 3 el. 4 Godkjent laboratoriekurs og deltakelse i gruppearbeid og seminarer BIO2300 Statistikk, 4 Godkjent laboratoriekurs og deltakelse i gruppearbeid og seminarer BIO3000 International Public Health (valgbart emne, alt. 1) 10 sp BIO3010 Nukleærmedisin (valgbart emne, alt, 2) BIO3100 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi, 10 sp BIO3200 Molekylær genetikk, 10 sp Godkjent deltakelse i gruppearbeid og seminarer Godkjent laboratoriekurs og deltakelse i gruppearbeid og seminarer Godkjent laboratoriekurs og deltakelse i gruppearbeid og seminarer Godkjent laboratoriekurs og deltakelse i gruppearbeid og seminarer 6 Godkjent praksis og deltakelse på seminarer BIOPRA2 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp BIO3900 Bacheloroppgave, 15 sp 6 Godkjent tilstedeværelse på seminarer. Skriftlig eksamen, 3 t. Gradert skala A-F Skriftlig eksamen, 4 t. Gradert skala A-F Skriftlig eksamen, 4 t. Gradert skala A-F Skriftlig eksamen, 4 t. Gradert skala A-F Todelt skriftlig hjemmeeksamen: 1. individuell oppgave fra praksis, ord. 2. Grupperapport ord. Bestått/Ikke bestått Muntlig eksamen inntil 30 min. Gradert skala A-F Muntlig eksamen inntil 30 min. Gradert skala A-F Todelt eksamen: 1. 2 skriftlige rapporter, ord 2. Skriftlig eksamen 2 t Muntlig eksamen inntil 20 min. Gradert skala A-F Skriftlig eksamen, 4 t. Gradert skala A-F Skriftlig eksamen, 4 t. Gradert skala A-F Skriftlig eksamen, 4 t. Gradert skala A-F Hjemmeeksamen. Bestått/Ikke bestått Rapport ord, og presentasjon inntil 30 min i gruppe på 3-4 studenter Bestått/Ikke bestått 21

23 Vedlegg 3: Emne, arbeidskrav og vurderingsformer: HiB Karakterpanel D; Bioingeniørutdanningene i Norge Emnekode, tittel Antall studiepoeng (sp) BIO121 - Anatomi, fysiologi og histologi BIO120 Matematikk 5 sp KJE100 Generell kjemi Semester Langsgående vurdering 1 Laboratorieøvelser samt demonstrasjoner og prosjektoppgaver utført alene eller i grupper 1 Individuelle labøvelser og deltakelse på obligatorisk undervisning 1 Laboratorierapporter/resultatark fra 7 laboratorieøvelser. Sluttvurdering, karakterskala Skriftlig eksamen, 4 timer. Bokstavkarakter. Skriftlig eksamen, 3 t. Gradert skala, A-F Skriftlig midtsemestereksamen (flervalgstest), 2 timer. Denne er frivillig. Den kan bare avlegges, og telle med i sluttkarakter første gang en tar dette faget. Skriftlig slutteksamen, 4 timer. BIO123 Statistikk 5 sp BIO124 Organisk kjemi for bioingeniører 5 sp BIO125 Molekylærbiologi BIO127 Anvendt bioinformatikk 5 sp Bokstavkarakter settes på grunnlag av følgende: Dersom midtsemestereksamen ikke er avlagt beregnes bokstavkarakter ut fra slutteksamen. Dersom midtsemestereksamen er avlagt men resultatene fra denne er prosentvis dårligere enn resultatet på slutteksamen, beregnes bokstavkarakter ut fra slutteksamen. Dersom midtsemestereksamen er avlagt og resultatene fra denne er prosentvis bedre enn resultatet på slutteksamen, beregnes bokstavkarakter på følgende måte: Midtsemestereksamen teller 25% og slutteksamen teller 75%. Tillatte hjelpemidler: Enkel kalkulator. 2 3 teoriøvinger og 3 dataøvinger 4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter Tillatte hjelpemidler: Enkel kalkulator: Casio fx-82-es 2 Individuell 4 timers skriftlig eksamen Tillatte hjelpemidler: Det periodiske system og molekylbyggesett uten veiledning. Karakterskala? 2 Fire timers skriftlig eksamen vurderes med bokstavkarakter. 3 Dataøvelser Praktisk eksamen, 3 timer. Bestått /ikke bestått Tillatte hjelpemidler: PC med tilgang til internett. 22

24 BIO128 Immunologi 5 sp BIO129 Biokjemi BIO122 Etikk og kommunikasjon 1 5 sp BIO135 Etikk og kommunikasjon 2 5 sp BIO126 Medisinsk laboratorieteknologi I 10sp Karakterpanel D; Bioingeniørutdanningene i Norge 3 Skriftlig eksamen, 3 timer. Bokstavkarakter. 3 5 laboratorieøvelser 4 timers skriftlig eksamen med bokstavkarakter. 1 Forprøve i Kommunikasjon (uke 42) Muntlig eksamen basert på og i Etikk (uke 43) individuell semesteroppgave. Oppgaven må være godkjent for å kunne fremstille seg for eksamen. Tillatte hjelpemidler: Medbrakt semesteroppgave 5 Forprøve i Samhandling og konflikthåndtering (uke 37, felles med AHS) Et refleksjonsnotat 2 8 laboratorieøvinger, 2 rapporter, 2 prosjektarbeid og 1 times flervalgstest Praksisstudium i sykehuslaboratorium eller primærhelsetjenesten. Det vil bli gitt tilbakemeldinger i muntlig eller skriftlig form på kvaliteten av innleverte arbeider. 4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter 2 timers praktisk eksamen med etterfølgende muntlig eksaminasjon. Vurdert som bestått / ikke bestått. Tillatte hjelpemidler: kalkulator BIO130 Hematologi og hemostase 3 Skriftlig eksamen. 4 timer Karakterskala? BIO131 Mikrobiologi 4 Loggbok og en rapport fra internt laboratoriekurs, samt vurdering av Skriftlig eksamen, 4 timer. Bokstavkarakter. ekstern praksis Vurdering av ekstern praksis vil innebære godkjenning av praktisk arbeid pluss en rapport, et framlegg og skriftlige teorioppgaver. BIO132 Transfusjonsmedisin 4 Laboratoriekurs inneholdende ABOog Rh-typing, screening og identifisering (indirekte antiglobulin test), forlik, fenotyping av røde blodceller og mor-barn icterus undersøkelser. Ekstern praksis inneholdende prosedyrer ved innkalling og tapping av blodgivere, fremstilling og frigivning av blodprodukter, pretransfusjonsundersøkelser, innføring i organisering og drift av blodbanking, kjennskap til kontrollrutiner, kvalitetssikring, lover og retningslinjer for transfusjonstjenesten i Norge. Skriftlig eksamen, 4 timer. Bokstavkarakter. 23

25 BIO133 Medisinsk laboratorieteknologi II 4 Obligatoriske arbeidskrav spesifiseres i starten av semesteret. Mappevurdering. Alle obligatoriske arbeid i studiemappen må være godkjent før studenten kan få en vurdering i faget. BIO134 Medisinsk laboratorieteknologi III 5 Obligatoriske arbeidskrav spesifiseres ved semesterstart. Studentens studiemappe skal ved endt semester inneholde følgende antall obligatoriske innleveringer: 1-2 oppgavesett 1 praksisrapport 3-6 laboratorierapporter Etter endt undervisning skal studenten velge hvilke av sine arbeider hun/han ønsker å presentere i en vurderingsmappe. Vurderingsmappen skal inneholde: 2 laboratorier og 1 praksisrapport eller 3 laboratorierapporter Minst en av laboratorierapportene i vurderingsmappen må være et individuelt arbeid. Arbeidene i vurderingsmappen blir vurdert og det settes en bokstavkarakter for emnet. Mappevurdering. Alle obligatoriske arbeid i studiemappen må være godkjent før studenten kan få en vurdering i faget. Studentens studiemappe skal ved endt semester inneholde følgende antall obligatoriske innleveringer: 1-2 oppgavesett 1 gruppearbeid 6-8 laboratorierapporter Etter endt undervisning skal studenten velge hvilke av sine arbeider hun/han ønsker å presentere i en vurderingsmappe. Vurderingsmappen skal inneholde: 2 laboratorier og 1 gruppearbeid eller 3 laboratorierapporter Minst en av laboratorierapportene i vurderingsmappen må være individuelle arbeid. Arbeidene i vurderingsmappen blir vurdert og det settes en bokstavkarakter for emnet. BIO137 Patologi 5 og 6 To rapporter og vurdering fra Skriftlig eksamen, 4 timer. 24

26 ekstern praksis må være godkjent for å ta eksamen i emnet. BIO136 Medisisnsk biokjemi med 5 og 6 5 rapporter fra internt klinisk farmakologi og laboratoriekurs og prosjektoppgave endokrinologi må være godkjent før studenten får 17 sp påbegynne ekstern praksisperiode. Ekstern praksis med tilhørende rapporter må være bestått for å kunne avlegge eksamen. BIO160 Bacheloroppgave 17 sp 6 1 artikkelanalyse (Høst) 1 underveis presentasjon (Vår). Enkelte obligatoriske forelesninger som vil bli oppgitt ved studiestart. Bokstavkarakter. Fem timers skriftlig eksamen vurderes med bokstavkarakter. Mappe, vurdert mot gitte sett av kriterier. Bestått/Ikke bestått Basert på prosjektdagbok, skriftlig tilbakemelding fra veileder og muntlig presentasjon, kan deltakere i samme gruppe gis ulik karakter. Mappeinnhold: Prosjektplan (gruppe) 1 underveis presentasjon 3 skriftlige statusrapporter (gruppe) Prosjektdagbok (gruppe) Læringsutbytte (individuelt) Sluttrapport (gruppe) Presentasjon av prosjektresultat kombinert med muntlig eksaminasjon Detaljerte retningslinjer og frister kunngjøres ved oppstart for Bachelorprosjektet. Deler av mappens innleveringer kan kreves innlevert/presentert som elektroniske dokumenter/nettsider. 25

27 Vedlegg 4: Emne, arbeidskrav og vurderingsformer UiT Karakterpanel D; Bioingeniørutdanningene i Norge Emnekode, tittel Antall studiepoeng (sp) MBI-1101 Generell og analytisk kjemi MBI-1102 Bioikjemi, organisk kjemi og biokjemiske analysemetoder 20 sp MBI-1103 Medisinsk laboratorieteknologi HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet 10sp BIOIN-101 Fysiologi, anatomi og histologi BIOIN-107-B Medisinsk mikrobiologi 18 sp BIOIN-108 Immunologi og transfusjonsmedisin 15 sp BIOIN-104 Molekylærbiologi 14 sp BIOIN-105 Hematologi Semester vurdering Arbeidskrav/Langsgående 1 Individuell skriftlig innlevering av fire arbeider på maksimalt 10 sider hver (studiemappe), besvarelse av fire sett oppgaver og godkjent intern laboratoriepraksis. 2 Individuell skriftlig innlevering av fem arbeider på maksimalt 15 sider hver (studiemappe), og intern laboratoriepraksis. 1 Innlevering av tre individuelle skriftlige arbeider (laboratorierapporter og prosjektarbeid), og godkjent intern og ekstern laboratoriepraksis. Godkjent intern og ekstern laboratoriepraksis. 2 1) Gruppeinnlegg i læringssti om informasjonskompetanse etter definerte retningslinjer 2) Gjennomføring av skriftlig test om plagiering 3) Gjennomføre nettbasert læringssti om akademisk skriving med deltakelse i forum på nett etter gitte retningslinjer 4a) Gruppediskusjon og seminar basert på praksisbesøk og samtale med pasient eller 4b) To innlegg i gruppediskusjoner på nett knyttet til emne om kommunikasjon og to innlegg i gruppediskusjoner på nett i emnet etikk etter definerte retningslinjer 5) Refleksjonsnotat om egen læring i emnet. 1 Labjournaler Intern laboratoriepraksis 3 og 4 Individuell skriftlig innlevering av tre arbeider på maksimalt 10 sider hver (studiemappe) Godkjent intern og ekstern praksis. 4 Ingen tilgjengelig informasjon 3 Laboratorierapporter og prosjektarbeid, innlevering av to individuelle skriftlige arbeider. Intern og ekstern laboratoriepraksis. 3 Laboratorierapporter og prosjektarbeid. Laboratoriepraksis Sluttvurdering, karakterskala Mappeeksamen med to obligatoriske arbeider samt en tre timers skriftlig eksamen som bedømmes med bokstavkarakterene A-F. Mappeeksamen med to obligatoriske arbeider samt en seks timers skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk A-F. Skriftlig skoleeksamen (4t) som bedømmes med bokstavkarakter A-F. Skriftlig hjemmeeksamen. Karakterskala Bestått / ikke bestått Skriftlig skoleeksamen (4 t) som bedømmes med bokstavkarakter A-F. Mappeeksamen med to obligatoriske arbeider samt fire timers skriftlig eksamen (før den skriftlige eksamen er et laboratoriekurs) vurderingsuttrykk A-F Seks timers skriftlig eksamen som bedømmes med bokstavkarakter A-F. Muntlig eksamen som bedømmes med bokstavkarakterene A-F. 26

28 BIOIN-111 Medisinsk biokjemi, nukleærmedisin og farmakologi 25 sp BIOIN-112 Avsluttende fordypningsoppgave 13 sp BIOIN-110 Patologi med histopatologi og cytologi 12 sp BIOIN-109 Statistikk 5 og 6 5 individuelle skriftlige arbeider på maksimalt 15 sider (studiemappe) intern og ekstern laboratoriepraksis. 6 Skriftlig rapport etterfulgt av postersesjon. 5 Individuell skriftlig innlevering av 2 arbeider (laboratorierapporter) Intern og ekstern laboratoriepraksis. 5 Skriftlig individuell innlevering av oppgaveløsninger på to sett med gitte oppgaver. Mappeeksamen med to obligatoriske arbeider og muntlig individuell eksamen, vurderingsuttrykk A-F. Skriftlig hjemme gruppeeksamen og individuell muntlig høring, vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått Fem timers individuell skriftlig eksamen med bokstavkarakter A-F. Skriftlig individuell hjemmeeksamen, varighet en uke, og tre timer skriftlig skoleeksamen, bokstavkarakterer A-F. 27

29 Vedlegg 5: Emne, arbeidskrav og vurderingsformer HiØ Karakterpanel D; Bioingeniørutdanningene i Norge Emnekode, tittel Antall studiepoeng (sp) Semester Arbeidskrav/Langsgående vurdering Sluttvurdering, karakterskala HSFEL12 Innføring i profesjonell kommunikasjon, tverrprofesjonell samhandling og etikk IRK10012 Generell kjemi HSB1105 Fysiologi, anatomi og histologi HSB1209 Biomedisinsk analyse 15 sp 1 og 2 Deltakelse i arbeidet med gruppeoppgavene Deltakelse i seminarer og basisgruppeveiledning 1 Laboratoriekurs med rapporter Øvingsopplegg med innleveringer 1 Laboratorieøvelser Delta med innlegg og i diskusjon på seminarer Kunnskapstester Blodprøvetaking 1 og 2 Laboratorieøvelser Oppgaver Praktisk prøve Blodprøvetaking på medstudenter Emnet har to deleksamener: To skriftlige gruppeoppgaver. Deleksamen 1: Skriftlig gruppeoppgave med fokus på etikk. Deleksamen 2: Skriftlig gruppeoppgave med fokus på kommunikasjon. Besvarelsene vurderes til Bestått / Ikke bestått. Begge besvarelsene må vurderes til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter, Bestått / Ikke bestått. 4 timers individuell skriftlig skoleeksamen. Tillatte hjelpemidler: Book of Data (formelsamling) og godkjent kalkulator. Bokstavkarakterskala A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. 4 timer skriftlig eksamen. Ingen tillatte hjelpemidler. Det benyttes bokstavkarakterer A - F. 4 timer individuell skriftlig eksamen Tillatt hjelpemiddel: Godkjent kalkulator Det benyttes bokstavkarakterer A - F. HSB1309 Biokjemi 15 sp 2 Laboratorieøvelser Individuell 4 timers skriftlig eksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. Det benyttes bokstavkarakterer A - F. HSB2005 Cellebiologi 15 sp 3 Laboratorieøvelser Blodprøvetaking på medstudenter Individuell 4 timers skriftlig eksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. Det benyttes bokstavkarakterer A - F IRBIO22013 Statistikk og analytisk kvalitetsovervåking 3 Tema A - Statistikk: øvinger Tema B - Analytisk kvalitetsovervåking: 3 timer individuell skriftlig eksamen i Tema A: Statistikk. Tillatte hjelpemidler: Løvås, G 28

30 skriftlige oppgaver og en skriftlig prøve (2004). Statistikk for universiteter og høgskoler, to interne notater, godkjente formelsamlinger og kalkulator. Det benyttes bokstavkarakter fra A til F. IRBIO20011 Medisinske laboratorieemner 1 (immunologi, transfusjonsmedisin, hematologi og kvalitetsutvikling) 15 sp IRBIO21012 Medisinske laboratorieemner 2 (patologi og medisinsk biokjemi) 20 sp IRBIO30012 Medisisnske laboratorieemner 3 (medisinsk mikrobiologi og cytologi) IRBIO31012 Medisinske laboratorieemner 4 (medisinsk biokjemi og nukleærmedisin) 20 sp 3 og 4 Laboratorieøvelser med rapport Blodprøvetaking av medstudenter Deltagelse i seminar Muntlige fremlegg og deltagelse i diskusjoner Praktisk prøve Skriftlig prøve i immunologi Praksis: Laboratoriearbeid og blodprøvetaking internt i høgskolens laboratorier. Ekstern praksis: Laboratoriearbeid og blodprøvetaking i medisinske laboratorier - en uke på Blodbanken og en uke på Hematologigruppen, Medisinsk biokjemi. 4 Laboratorieøvelser. Praksis: Blodprøvetaking på medstudenter i høgskolens laboratorier og/eller på pasienter i sykehus. 5 Cytologi: Skriftlig og praktisk prøve Laboratorieøvelser Medisinsk mikrobiologi: Planlegge og gjennomføre foredrag om virus på klasseseminar. Utarbeide en grupperapport om resistensproblematikk. Gjennomføre laboratorieøvelsene i henhold til undervisningsplan. Praksis: Laboratorieøvelser internt i høgskolens laboratorier. Ekstern praksis: 1 uke på Avdeling for mikrobiologi eller Avdeling for patologi, og blodprøvetaking på sykehus etter oppsatt plan. 5 og 6 Laboratorieøvelser med rapporter og presentasjoner. Muntlige fremlegg og diskusjoner. Skriftlige oppgaver. Blodprøvetaking av pasienter Vurdering i Tema B: Analytisk kvalitetsovervåking dekkes av obligatoriske arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent. 4 timer skriftlig eksamen Tillatte hjelpemidler: ingen Det benyttes karakterregel A-F Individuell 4 timers skriftlig eksamen. Hjelpemiddel tillatt: Godkjent kalkulator. Karakterregel A-F. Individuell 3 timers skriftlig eksamen. Ingen hjelpemidler. Det benyttes bokstavkarakterer A til F. 4 timer individuell skriftlig eksamen. Tillatte hjelpemidler: Godkjent kalkulator. Bokstavkarakterer A - F. 29