Sensurveiledning. Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Semester: høst. Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 trinn og 5-10 trinn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sensurveiledning. Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Semester: høst. Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 trinn og 5-10 trinn"

Transkript

1 Sensurveiledning Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Semester: høst År: 2015 Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 trinn og 5-10 trinn Eksamenstype: Individuell skriftlig, 6 timer. 4 av 6 kortsvarsoppgaver i del 1 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. I del 2 skal du velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst. DEL 1 Kortsvarsoppgaver 1. I artikkelen Læreren og eleven av Drugli og Nordahl (2010) står det følgende: «En læringsfremmende relasjon er basert på at læreren viser respekt, toleranse, empati og interesse for elevene». Hvilke positive konsekvenser har en positiv og læringsfremmende lærer-elev relasjon? Her bør kandidaten i første omgang redegjøre for hva som ligger i en læringsfremmende lærer elev-relasjon med utgangspunkt i forklaringen i den aktuelle artikkelen. En slik relasjon er basert på at læreren viser respekt og interesse for eleven, og at han anerkjenner elevens potensial for utvikling og læring. Videre skal studenten forklare ulike positive konsekvenser en slik relasjon har. Noen mulige momenter (ikke uttømmende): økt motivasjon, mindre atferdsproblemer, økt læring. Her aksepteres det ulike vektlegginger og fokus fra kandidatene. En meget god besvarelse kommer også inn hvordan gode relasjoner fungerer som en selvforsterkende spiral. Drugli, M. B., & Nordahl, T. (2010). Læreren og eleven. I S. Lillejord, T. Manger & T. Nordahl, Livet i skolen 2: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet (s ). Bergen: Fagbokforlaget.

2 2. Hva ligger i begrepet mestringsforventning? Forklar hvorfor det er viktig å legge til rette for gode mestringsopplevelser i skolen. Her forventes det en presis redegjørelse for begrepet mestringsforventning. Kandidaten må få frem at dette handler om elevens forventninger om å få til en spesifikk oppgave. Det bør presiseres at mestringsforventningen (self-efficacy) avhenger av ulike forhold, for eksempel tilgjengelige hjelpemidler og tid. En mestringsforventning er således oppgave- og situasjonsspesfikk (Skaalvik & Skaalvik, 2014). Kandidaten bør også vise til at denne teorien har utgangspunkt i sosial-kognitiv teori (Bandura). Videre etterspør oppgaven en forklaring på hvorfor det er viktig å tilrettelegge for gode mestringsopplevelser i skolen. Her kan kandidaten med fordel ta utgangspunkt i Skaalvik & Skaalvik (2014) sin figur (s.22). Figuren viser til at betydningen av mestringserfaringer er en sirkulær prosess. «Det er opplevelse av mestring som i neste omgang er en kilde til forventning om mestring av tilsvarende oppgaver og utfordringer. Forventing om mestring øker motivasjonen, konsentrasjonen, innsatsen og utholdenheten». Studentene kan også kort komme innpå hvordan skolen kan legge til rette for gode mestringsopplevelser. Begrepet «human agency» kan også trekkes inn, men er ikke nødvendig for å få en god karakter. Skaalvik, E.M., & Skaalvik, S. (2015). Motivasjon for læring: teori og praksis. Universitetsforlaget. Karlsdottir, R., & Lysø, I. H. (red.). (2013). Læring utvikling læringsmiljø: en innføring i pedagogisk psykologi. Akademika forlag. Kap. 7, 8, 9, 10 og Beskriv kort ulike typer målorientering og hvilken betydning disse har for elevens læringsatferd i skolen. Teori om målorientering handler om at elever har ulike grunner til å jobbe med skolearbeid, og til å yte innsats. Vi skiller mellom oppgave-orientering (læringsorientering), og ego-orientering (prestasjonsorientering). Kandidaten må få

3 tydelig frem forskjellen mellom disse to, og at det i sin essens handler om eleven ønsker å fremstå flink, eller faktisk være flink. En oppgaveorientert elev vil være opptatt av å lære og utvikle seg, i kontrast til et fokus på å demonstrere kompetanse. En god besvarelse forklarer også hvordan elevers målorientering har sammenheng med elevers attribusjonsmønster. Skaalvik, E.M., & Skaalvik, S. (2015). Motivasjon for læring: teori og praksis. Universitetsforlaget. 4. Hva mener LK06 med grunnleggende ferdigheter? Forklar teoretisk med utgangspunkt i literacy-begrepet. Her ønskes det at studenten redegjør for hva som menes med at disse ferdighetene er grunnleggende, og beskriver hvordan de er gjeldende i alle fag og på alle trinn i grunnskolen. Her bør kandidaten tydelig få frem at det ikke handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men ferdigheter som er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag. Kandidaten bør således få frem at det ikke bare handler om ferdigheter i en skolekontekst, men også læring for resten av livet (livslang læring), ta del i demokratiet og mestring av dagliglivet Videre bør kandidaten redegjøre for literacy begrepet «literacy inkluderer alle de meningsskapende aktiviteten vi inngår i der vi skaper mening i og med tekster, og det dekker den innflytelsen skriftkyndigheten har på vår måte å tenke på (Traavik, 2009, s.20). Videre bør det teoretisk sett begrunnes opp mot Vygotsky og hans vektlegging av språket som medierende verktøy, og betydningen av å beherske fagets diskurser. Besvarelser som unngår å greie ut om den teoretiske begrunnelsen, kan ikke få deloppgaven vurdert til bedre enn karakteren D. De ulike ferdighetene bør nevnes, men oppgaven etterspør ikke en redegjørelse for hva som ligger i de fem ulike ferdighetene. Traavik, H., Hallås, O., & Ørvig, A. (red.). (2009). Grunnleggende ferdigheter i alle fag.

4 5. Hva ligger i teori om operant betinging? Forklar hvordan du som lærer kan benytte prinsippene innenfor denne teorien til å tilrettelegge for læring i skolen. Her bør kandiaten gi en generell beskrivelse av behavioristisk læringsteori, med fokus på hva som ligger i operant betinging. Operant betinging handler om forming av atferd, og læring blir et resultat av beløning eller straff som følger en frivillig handling.. Stimulus-respons-modellen bør beskrives sammen med sentrale begreper som forsterking, belønning og straff. Videre skal kandidatene benytte de teoretiske begrepene som utgangspunkt for å forklare hvordan man som lærer kan nyttiggjøre seg prinsippene innenfor operant betinging. Her vektlegges det om kandidaten beskriver relevante eksempler, og at disse eksemplene er forklart ut fra teori. Eksempler: ros, smil fra lærer, karakterer, dataspill, belønningssystemer. Gode besvarelser kommer også inn på ulike prinsipper ved bruk av belønning, som «shaping» og extinguishing». Karlsdottir, R., & Lysø, I. H. (red.). (2013). Læring utvikling læringsmiljø: en innføring i pedagogisk psykologi. Akademika forlag. Lyngsnes, K. M., & Rismark, M. (2014). Didaktisk arbeid. (3. utg.). Oslo: Gyldendal. 6. Forklar kort begrepet didaktikk. Vis deretter hvordan den didaktiske relasjonsmodellen kan ses på som et nyttig planleggingsverktøy i en lærers hverdag. Didaktikk er et vidt begrep uten en entydig definisjon (Lyngsnes & Rismark, 2014). Studentene kan velge å ta utgangspunkt i den vide- og brede didaktikkforståelsen for å forklare begrepet. Begrepet kan også forklares ved å sammenligne det med f.eks yrkesdidaktikk og generell didaktikk Her bør det også komme frem at de ulike kategoriene har gjensidig påvirkningsforhjold. Neste del av oppgaven er åpen, og man må her akseptere ulike vektlegginger og fokus. Her bør studenten uansett få frem på hvilken måte læreren benytter didaktisk tenking i planlegging av, men også i gjennomføring og analyse av undervisning. Gode besvarelser beskriver praktiske eksempler med utgangspunkt i det didaktiske begrepsapparatet.

5 Lyngsnes, K. M., & Rismark, M. (2014). Didaktisk arbeid. (3. utg.). Oslo: Gyldendal. Kap. 1, 2, 4, 5 og 7. DEL 2 Langsvarsoppgave Svar på én av de to langsvarsoppgavene Generelt: Begge langsvarsoppgavene er åpne i den forstand at kandidaten kan velge ulike vektlegginger og fokusområder. Kandidater som begrunner sine valg (og bortvalg) vil honoreres for dette. Videre vil kandidater som viser selvstendighet og kreativitet honoreres, i kontrast til å bare reprodusere kunnskap uten refleksjoner og drøftinger. Besvarelser som er kritiske og evner å presentere praktiske eksempler fra undervisning og skole vil også honoreres. I vurderingen vektlegges det også i hvilken grad, og hvor presist, kandidatene definerer og benytter aktuelle fagbegreper. Kandidatene må altså underbygge innhold og synspunkter, slik at de ikke kommer med unyanserte og ukritiske påstander. Oppgaven bør også ha en logisk struktur og fremstilling med en hensiktsmessig innledning og avslutning. Oppgave 1) I vurderingsforksriften 3-1 Rett til vurdering står det blant annet: Elevar i offentleg grunnskoleopplæring (..) har rett til vurdering (..). Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering ( ). I 3-2 står det Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, Drøft og diskuter sammenhengen mellom ulike vurderingspraksiser og elevenes motivasjon for læring En besvarelse skal presentere ulike vurderingspraksiser, og beskrivelser av disse bør relateres til eller reflektere en forståelse for hvordan læreren skal jobbe med vurdering i grunnskolen. De vurderingspraksiser eller aspekter ved vurderingspraksiser kandidaten velger å fokusere på skal drøftes i lys av elevenes motivasjon for læring. Koblingen mellom vurdering og motivasjon for læring kan synliggjøres og drøftes med utgangspunkt i flere ulike teorier om vurdering, motivasjon og læring.

6 De motivasjons- og læringsteoretiske redskapene begrepene kandidaten velger å anvende må kunne drøftes og diskuteres i lys av definerte vurderingspraksiser på en måte som uttrykker praktisk og teoretisk forståelse for den aktuelle diskursen. Dette kan innebære å anvende elementer fra motivasjonsteori, læringsteori, læreplanforståelse og juridiske føringer for vurdering i skolen i dagsaktuell drøfting og diskusjon. Noen sentrale begreper bør beskrives, men kandidaten velger hvor hovedfokus skal settes inn. Her er noen eksempler på teori om motivasjon og/eller læring som kan drøftes og diskuteres i lys av vurdering og vurderingsrelevante begreper som mål- og individrelatert vurdering, summativ og formativ vurdering, kompetansemål, nasjonale prøver, hverandrevurdering, egenvurdering, kriterier for måloppnåelse, halvårsvurdering, underveisvurdering, sluttvurdering osv.: Formativ og summativ vurdering kan drøftes og diskuteres i lys av for eksempel behaviorisme (f.eks. Skinner sin operant betinging) og sosiokulturell teori (Vygotsky sin teori om nærmeste utviklingssone) og disse teorienes vektlegging av motivasjon. Videre kan ulike måter å praktisere formativ vurdering på drøftes og diskuteres i lys av utvalgte aspekter ved både sosiokulturell teori, sosial-kognitiv teori og kognitiv konstruktivisme. Ulike vurderingspraksiser kan også drøftes og diskuteres med hovedvekt på målorientering, og hvordan ulike målstrukturer kan påvirke elevenes motivasjon for læring. I denne koblingen vil det også være naturlig å trekke inn aspekter ved andre relevante motivasjonsteorier, som for eksempel attribusjonsteori og forventninger om mestring. Kandidaten kan også velge å drøfte måter å praktisere vurdering på i lys av humanistiske teorier om motivasjon eller prestasjonsmotivasjon. Oppgave 2) I Stortingsmelding 16 og ingen stod igjen, står det blant annet: «Tilpasset opplæring er (..) et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene». Drøft med utgangspunkt i sitatet over hvordan læreren kan tilpasse opplæringen i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring.

7 En besvarelse skal med støtte i sitatet fra St.mld.16 drøfte tilpasset opplæring i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring. Besvarelsen skal redegjøre for begrepet tilpasset opplæring.kandidaten må gjøre rede for sentrale begreper knyttet til oppgavens tema, altså tilpasset opplæring og aktuell læringsteori. Videre er det nødvendig at læringsteoriene sine konsekvenser for tilpasset opplæring blir beskrevet og drøftet med utgangspunkt i relevant begrepsapparat. Det kan være aktuelt å trekke inn blant annet hvordan dette er et prinsipp i læringsplakaten, at det er beskrevet i opplæringsloven, redegjøre for en smal og vid forståelse av tilpasset opplæring, trekke inn komplementaritetsteorien, samt peke på måter å differensiere undervisningen på, og problematisere i lys av inkludering når kandidaten skal anvende begrepet tilpasset opplæring i sosiokulturell og kognitiv konstruktivistisk sammenheng. Besvarelsen skal redegjøre for de to synene på læring, og sentrale begreper innenfor de to teoriene skal redegjøres for og anvendes i forklaring på og drøfting av hvordan opplæringen kan tilpasses i lys av hvordan læring skjer i de to teoriene. Kandidatens valg av fokus og retning i besvarelsen åpner for å trekke inn elementer fra andre hovedområder innenfor pensum for å etablere en solid teoretisk støtte for valg av argumentasjon i drøfting. Ved eksamen benyttes følgende karakterskala: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og manglende selvstendighet Truls Tangen Dato/sted Faglærer/oppgavegiver/-et

Sensurveiledning. Del 1 kortsvar: Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU Svar på 4 av 6 kortsvarsoppgaver.

Sensurveiledning. Del 1 kortsvar: Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU Svar på 4 av 6 kortsvarsoppgaver. Sensurveiledning Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap1, 1-7- og 5-10 trinn Semester: Høst Annen informasjon: År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig 4 av 6 kortsvarsoppgaver

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

SENSURVEILEDNING. EMNEKODE OG NAVN: PEL1 GLU5-10 LGU51001 og GLU 1-7, 11001. Høst 2013, ordinær, skriftlig individuell eksamen 6 timer

SENSURVEILEDNING. EMNEKODE OG NAVN: PEL1 GLU5-10 LGU51001 og GLU 1-7, 11001. Høst 2013, ordinær, skriftlig individuell eksamen 6 timer SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN: PEL1 GLU5-10 LGU51001 og GLU 1-7, 11001 Høst 2013, ordinær, skriftlig individuell eksamen 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og

Detaljer

Emnenavn: Emne 1: Lesing, litteraturarbeid og kunnskap om språk og tekst Semester: høst År: 2016 Eksamenstype: skriftlig

Emnenavn: Emne 1: Lesing, litteraturarbeid og kunnskap om språk og tekst Semester: høst År: 2016 Eksamenstype: skriftlig Sensurveiledning Emnekode: LGU510013 Emnenavn: Emne 1: Lesing, litteraturarbeid og kunnskap om språk og tekst Semester: høst År: 2016 Eksamenstype: skriftlig Oppgaveteksten: Eksamen består av to deler.

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene

Detaljer

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene

Detaljer

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:48 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Vurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen.

Vurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen. Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2017 Bodil og Øyvind Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra: Sensorveiledning for eksamen Utgave: 1.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Gjelder fra: 19.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.8 Dok.type: []

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011 Vurdering for læring Lillehammer mars 2011 Gode skoler og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det? Hva kjennetegner gode skoler? Skolene har fokus på læring

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Ingrid Steen Rostad Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 29.5.2013 Eksamenstid

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Rammen om faglig inkludering... 13 Prinsipper for opplæring... 13 Bakgrunn for prinsippet om en inkluderende skole... 14 Inkludering som fenomen... 16 Dimensjoner av inkludering...

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2017 SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 Sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Sluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering?

Sluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering? Sluttvurdering Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar 2014 Hva er sluttvurdering? 06.02.2014 2 1 Mestre utfordringer i faget som helhet Standpunktkarakter er Eksamen Sluttvurdering Underveisvurdering

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter

Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen Veiledning Våren 2011 Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter Grunnskolen 2 Innledning Denne veiledningen er en innføring i de

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

PENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING. Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET

PENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING. Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Treårig yrkesfaglærerutdanning

Detaljer

Fagdag med vurdering av norskeksamen Lillehammer Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet

Fagdag med vurdering av norskeksamen Lillehammer Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet Fagdag med vurdering av norskeksamen Lillehammer 01.11.2017 Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet Er du interessert i skole og opplæring? Læreplanene skal fornyes! mer relevante for framtiden.. mer relevant

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne

Detaljer

Skoleåret 2015/2016 1

Skoleåret 2015/2016 1 1 Skoleåret 2015/2016 INNHOLD REGLER FOR SLUTTVURDERING I FAG... 1 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til Opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3:... 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering

Detaljer

Vurdering i musikkfaget

Vurdering i musikkfaget Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående

Detaljer

Treningslære 1 IDR2011. Felles programfag Vg2 Idrettsfag

Treningslære 1 IDR2011. Felles programfag Vg2 Idrettsfag UTDANNING Vurderingsveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen Treningslære 1 IDR2011 Felles programfag Vg2 Idrettsfag Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen august 2015 Innholdsfortegnelse 1. FELLESINFORMASJON

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt

Detaljer

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan, årsenhet idrett Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3

Detaljer

Sensorveiledning master i fag- og yrkesdidaktikk, estetiske fag (kunstfag)

Sensorveiledning master i fag- og yrkesdidaktikk, estetiske fag (kunstfag) Sensorveiledning master i fag- og yrkesdidaktikk, estetiske fag (kunstfag) 1. Mål med masterprogrammet Masterstudiet i estetiske fags didaktikk ligger under en paraply som heter 2-årig master i fagog yrkesdidaktikk.

Detaljer

Skoleåret 2016/2017 1

Skoleåret 2016/2017 1 1 Skoleåret 2016/2017 INNHOLD REGLER FOR SLUTTVURDERING I FAG... 1 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til Opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3:... 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering

Detaljer

Klasseledelse som motivasjonsfaktor

Klasseledelse som motivasjonsfaktor Klasseledelse som motivasjonsfaktor Hva slags motivasjonsklima er det i din klasse? Taran Aure Regler og rutiner Pedagogisk struktur - Rammer og strukturer for læringsløp Organisatorisk struktur - Læringsrommets

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Studieplan; årsenhet idrett

Studieplan; årsenhet idrett Studieplan; årsenhet idrett Campus Tromsø 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan; årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Engelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor? (6. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap.

Engelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor? (6. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2017 2018 Samla sidetal: Ca 1060 Sist oppdatert: 06.07.2017

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG Skoleåret 2015/2016 Innhold Regler for sluttvurdering Fastsettelse

Detaljer

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd

Detaljer

Pensumliste. Bøker: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10

Pensumliste. Bøker: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Pensumliste Emnekode Emnenamn: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2016-2017 Samla sidetal: Ca 1035 Sist oppdatert:

Detaljer

Matematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem

Matematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem Matematikkeksamen i grunnskolen Norsk matematikkråd 15.09.2016 Svein Anders Heggem Hva er målet for matematikkundervisningen i skolen? Hva fremmer en helhetlig matematikkompetanse? I hvor stor grad skal

Detaljer

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014 Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

PEL 1. år ( trinn) ; Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år ( trinn) ; Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU1100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 PEL 1. år ( 1. - 7. trinn) ; Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU1100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Muntlig eksamen GLU Uke

Muntlig eksamen GLU Uke Muntlig eksamen GLU 5-10 Uke 24 2016 Fra emneplanen Individuell muntlig framføring/samtale Dette er en muntlig eksamen som er todelt, der ca. halve tiden brukes til en presentasjon styrt av studenten.

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode

Detaljer

SENSURVEILEDNING EKSAMENSKRAV

SENSURVEILEDNING EKSAMENSKRAV SENSURVEILEDNING EMNEKODE: SA2-230E Skriftlig 6.timers eksamen OPPGAVER Oppgave 1. (Maks 1/3 side for hver deloppgave) Gjør rede for disse begrepene og personene a) Det Osmanske rike b) Sionisme c) Mandatområde

Detaljer

Kvalitetsplan

Kvalitetsplan Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Oppgave:

SENSURVEILEDNING. Oppgave: SENSURVEILEDNING Emnekode og navn: PED3009 Fordypning i forskningsmetode Historiske og tekstanalytiske metoder Semester / År / Eksamenstype: Høst 2014/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Gjør rede for

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Fremmedspråk nivå I og II Nynorsk/Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag ENG1005/ENG1006 Engelsk for døve og sterkt tunghørte For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål ENG1002/1003

Detaljer

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Saknr. 1318/09 Ark.nr.. Saksbehandler: Gro Lindgaard Aresvik HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt MÅL Vi vil: Være en skole med kultur for læring Være en skole med gode arbeids- og læringsmiljø VISJON læring for framtida VERDIER Vårt arbeid skal preges av: Respekt Engasjement PEDAGOGISK PLATTFORM Læringsarbeidet

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Individuell vurdering

Individuell vurdering Individuell vurdering Kursprogram for lærere i grunnskolen Skoleåret 2009 / 2010 Bergen kommune Fagavdeling for barnehage og skole Velkommen til kursprogram! Tema: Individuell vurdering 6 Samlinger fordelt

Detaljer

SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv

SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv SV-136 1 Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1607 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV-136 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....

Detaljer

MAPPEMODELLEN FOR LÆRLINGER OG LÆREKANDIDATER

MAPPEMODELLEN FOR LÆRLINGER OG LÆREKANDIDATER MAPPEMODELLEN FOR LÆRLINGER OG LÆREKANDIDATER metode og system for opplæring og vurdering Skulpturlandskap Nordland, Lødingen "Øye i stein" 2 Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 24. november 2016 DRA 2007 Teater i perspektiv 2 Programområde: Musikk, dans, drama Eksamensdato: 25. november 2016 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 NOR1211 NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elever med samisk som andrespråk Elever og privatister

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Vurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag september 2017

Vurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag september 2017 Vurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag 2 22. september 2017 Mål for dagen Økt forståelse for sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering En liten påminnelse Many people talk

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2017 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?

Detaljer