Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?"

Transkript

1 Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki. I stedet vil jeg gi en presisering av hva anarkisme etter min mening bør være, og en diskusjon om hvilke argumenter innenfor den anarkistiske teorien, der er bedre for realiseringen av det anarkistiske samfunnet. Anarkismen er - som alle politiske filosofier - en teori om hvordan samfunnet best kan organiseres: Hvordan mennesker best kan leve sammen og samarbeide om de felles problemer og behov. Ettersom anarkismen mener, at samfunnet bør organiseres uten stat - det vil si uten sentralisert autoritet og makt - da er spørsmålet om samarbeide ekstra viktig. Jeg vil derfor definere anarkismen som en ideologi, der ønsker frivillig samarbeide mellom likeverdige mennesker - altså hvor alle har like mye makt og innflytelse på beslutningsprosessen. Anarkisme er altså ikke bare avvisningen av staten eller av politisk autoritet, men også en positiv idé om et samfunn uten politisk hierarki. Hvis anarkismen ikke har en teori om hvordan et sådant samfunn kan fungere og løse de felles behov, da har dens kritikk av staten ikke mye praktisk verdi. Min påstand er derfor, at der er anarkistiske teorier, som er bedre end andre. Man kan nemlig gi kritikk av staten, som aldri kommer lengre end det. De blir stående som en ren teoretisk kritikk, uten en positiv samfunnsvisjon om livet uten staten. En kritikk av staten som ikke også gjør det sannsynlig at mennesker kan samarbeide uten staten, får os ikke tettere på noe anarkistisk samfunn. Individualistisk kritikk av staten Et eksempel på en sånn teori, er det der ofte kalles filosofisk anarkisme. Alle politiske teorier er naturligvis mer eller mindre filosofiske, men i den moderne akademiske filosofien henviser dette til de teoriene, som avviser statens rent teoretiske legitimitet, uten ellers å ha noe konstruktivt å si om praktiske forhold.

2 Disse tar ofte utgangspunkt i den liberale teorien og det liberale menneskesynet. For liberalismen er personlig frihet - også kalt autonomi - en sentral verdi. Utgangspunktet for liberalismen er jo, at alle er født frie og like. Først etter fødselen kan ulikheten og ufriheten sette ind. Dette er et problem for den liberalistiske teorien, og har vært det fra starten. Den ønsker at bevare den personlige friheten, samtidig med at den ønsker å forsvare statens autoritet. Men hvordan kan man si, at du er fri til å gjøre hva du vil, og at enhver har samme rett til frihet, samtidig med at du er forpliktet til at adlyde de politiske herskerne? Der er et dilemma her! Jeg skal ikke gå i detaljer med hvordan liberalistene historisk har løst dette problemet. Det er et problem de stadig kjemper med, og kanskje er det uløselig. Det er i hvert fall hva de filosofiske anarkistene mener. De tar utgangspunkt i det liberale dilemmaet mellom stat og frihet, autoritet og autonomi - og velger den personlige friheten. Et eksempel fra nyere tid er filosofen Robert Paul Wolff. Han mener, at enhver er moralsk forpliktet til å forbli autonom: Bare hvis man selv vurderer hva man bør gjøre i enhver situasjon kan man være ansvarlig for sin handling. Man bør altså aldri gjøre noe, bare fordi andre krever det - enhver må være årsaken til sine egne handlinger og gjøre hva man selv mener er moralsk nødvendig. Men staten krever jo, at man gjør hva den befaler. Og ikke nok med det - den krever at man gjør det, fordi den befaler det. Det er det, som er politisk autoritet: At andre er forpliktet til å adlyde autoriteten. En moralsk legitim autoritet er én som andre er moralsk forpliktet til at anerkjenne - at andre sir ja, vi må gjøre det, fordi han sier det, og han har rett til å fortelle os hva vi må gjøre. Men hvis man anerkjenner en sånn forpliktelse, da har man oppgitt sin egen autonomi. Da er det ikke lengre en selv, som vurderer hva man bør gjøre. Man har latt en annen bestemme, og da er man ikke lengre selvstyrende og dermed ikke moralsk ansvarlig. Wolff mener derfor, at det er en feil å anerkjenne statens autoritet, og mener derfor, at den ikke har moralsk legitimitet. Vi er ikke forpliktet til å adlyde andre end vor egen samvittighet, og statens autoritet er derfor umulig. Dette er jo egentlig et veldig sterkt argument imot staten. Men likesom i sjakk kan man i den politiske teorien komme til å gjøre et trekk, som først ser veldig bra ut, og som gjør vondt på motstanderen, men som betyr at man ikke kan få plassert sine brikker i den posisjonen man gjerne vil hen til.

3 For hvis man er mer end bare filosofisk anarkist og også ønsker den praktiske realiseringen av et anarkistisk samfunn, da er det jo ikke nok at erklære, at statens legitimitet ikke har noe teoretisk grunnlag. Anarkisme er mer end bare avvisningen av statens legitimitet. Skal den være en praktisk politisk teori, da må den også kunne gjøre det sannsynlig at et samfunn uten staten er mulig. Det vil si: at mennesker kan samarbeide om å løse felles problemer uten den statlige organisasjonsformen. Forpliktelse er nødvendig i et anarkistisk samfunn Hvorfor kan den individualistiske autoritetskritikk ikke hjelpe os med dette? Fordi den ikke egentlig er en kritikk av autoritet og hierarki men først og fremst av forpliktelse. Den baserer sig på idéen om, at jeg - det autonome individ - må til enhver tid være fri til å treffe mine egne beslutninger, uten påvirkning fra andre og uten på forhånd at føle mig forpliktet til en bestemt handling. Jeg skylder ikke noen noe, og har alltid alle muligheter åpne. Dermed er jeg naturligvis ikke forpliktet til noen stat, men heller ikke til noen andre. Dette er ikke noe bra utgangspunkt for et samfunn - og særlig ikke for et anarkistisk samfunn. Hvis du har gitt et løfte til noen, da har du en forpliktelse. Da er alle muligheter ikke like åpne for deg, og du har altså ikke samme frihet. Radikale individualister har akseptert dette, og mener derfor at det er en moralsk feil å avgi et løfte, fordi man dermed har oppgitt en del av sin autonomi. Men et anarkistisk samfunn, som ikke fungerer med tvang og autoritet, er i ennå høyere grad avhengig av frivillige avtaler og at folk holder sine løfter - at man kan stole på at folk gjør hva de har lovet, så man kan samarbeide om felles prosjekter. Staten kan fungere med vold og makt, men et anarkistisk samfunn er avhengig av at folk kan forplikte sig. Forpliktelser er ikke bare noe man får ved en aktiv og frivillig handling, som når man avgir et løfte. Når man er en del av et fellesskap, hvor medlemmene er gjensidig avhengige av hinannen, da har man en vis forpliktelse til de andre - om man vil det eller ikke. Den radikale individualismen kan ikke akseptere et sånn forpliktelse. Hvis man starter med en teori, hvor man ser ethvert menneske som et isolert og autonomt individ, da er samfunnet og forpliktende fellesskaper en forhindring for det frie individs utfoldelse - i stedet for et vilkår for menneskenes felles velferd.

4 Men et anarkistisk samfunn må bestå av mennesker, som anerkjenner at vi alle er avhengige av hinannen, og er gjensidig forpliktede til å sikre vor felles velferd og frihet. Staten kan være tilfreds så lenge vi blot føler os forpliktede til å anerkjenne dens autoritet - de felles behov tar den sig av. I en stat trenger man ikke å forholde sig direkte til sin nabo - man trenger ikke å løse problemer sammen, for man kan blot henvende sig til staten. Men hvis vi ikke ønsker en stat, da må vi forplikte os til hinannen, for å få samfunnet til å fungere. Det vil si, at vi ikke bare er isolerte og autonome individer. Samarbeide krever forpliktelse. Et sådant menneskesyn gjør altså et velfungerende anarkistisk samfunn sterkt usannsynlig. Derfor har det da også nettopp vært det klassiske argumentet for statens nødvendighet. Individualisme som argument for staten Helt tilbake til Thomas Hobbes - som kanskje er grunnleggeren til den moderne politiske filosofien - har den radikale individualisme fungert som legitimasjon for statens autoritet. Hobbes mente at livet før staten var en slags naturtilstand. Enhver var bare interessert i sin egen overlevelse og velferd - det var alles krig mot alle. Der var ingen fellesskaper, bare isolerte individer, som kjempet mod hinannen. Dette var en uholdbar og grusom situasjon, og det ville være best for alle, hvis man kunne bli enige om et samfunn med felles regler og orden. Men hvordan kunne noen stole på hinannen når der blot var isolerte individer som ikke kjente til forpliktelse? Det kunne de ikke, hvis ikke der blev opprettet en maktfull institusjon, som hadde autoritet til å straffe de, som ikke overholdt reglene til samfunnet. Denne institusjon blev staten, og den skulle ha så mye makt at den kunne forhindre enhver konflikt. Staten blev nødvendig i Hobbes teori, fordi hans utgangspunkt i en abstrakt individualisme gjorte samarbeide teoretisk umulig. Det er ikke mange i dag som argumenterer med utgangspunkt i en fiktiv naturtilstand, men Hobbes argument er stadig populært. For eksempel i mye av den nyliberale teorien, som argumenterer for at felleseie er umulig fordi alle er egoistiske individer, som ikke kan samarbeide. Et eksempel er Garrett Hardin som skrev teksten The Tragedy of the Commons.

5 Her brukte han som eksempel en gressmark, hvor bønder kan sette ut fe eller sauer. Alle er interessert i 2 motstridende ting: At sætte ut så mange som mulig av sine dyr, og at marken ikke blir ødelagt av overgresning. Men ettersom overgresning er et felles problem, mens jeg personlig får hele gleden ved å ha så mange som mulig av mine dyr på marken, da vinder min kortsiktige egeninteresse. Det jeg egentlig vil, er at alle andre viser hensyn, mens jeg selv får maksimalt utbytte. Ettersom alle tenker på samme måte er resultatet, at alle utbytter marken maksimalt og den derfor blir utpint og ødelagt - hvilket ikke var i noens interesse. Dette er ifølge Hardin og mange andre innenfor den moderne økonomiske og politiske teorien et universelt problem ved offentlig tilgjengelige ressurser. Ifølge denne dogmatikk er der kun 2 løsninger: Enten at privatisere ressursen, så kun den der eier den kan anvende den, eller - hvis det ikke kan la sig gjøre - å la staten kontrollere og regulere forbruket av den. Igjen ser vi altså, at staten blir nødvendig, fordi teorien antar, at mennesker er isolerte individer, som bare tenker på sig selv og ikke kan samarbeide. Staten blir legitimert som den institusjonen, der skal tvinge folk til å samarbeide om det, der egentlig er til deres eget beste. Den individualismen, som påstår at vi alle er isolerte og autonome individer, som ikke kan forplikte sig overfor andre, er altså ikke noen god strategi, hvis ens mål er et samfunn uten staten. Tvert imot har den historisk været et argument for hvorfor staten er nødvendig. Vi er sosiale vesener Dette foredraget er ikke noe forsvar for staten. Autoritet og sentralisert makt ville være nødvendig, hvis ikke mennesker av egen fri vilje kunne samarbeide, forplikte sig til hinannen og løse felles problemer. Men det kan de jo! Den abstrakte individualismen er et absurd syn på mennesket. Et menneske er ikke et autonomt individ, som har skapt sig selv og valgt sine egne verdier og interesser. Vi får våre verdier fra de fellesskaper vi vokser op i - vi lærer av de sosiale praksisser som finnes omkring os. Likesom man ikke kan vokse op isolert og lære et språk, trenger man sosialt samvær for å lære verdier. Vi er altså avhengige av andre mennesker uansett om vi ønsker det eller ikke. Uten andre ville vi ikke overleve og vi ville ikke være de personer, som vi er. Når vi vokser opp kan vi lære hva det vil si å avgi et løfte, vi kan lære å forplikte os til våre fellesskaper og føle omsorg for andre. Vi er ikke nødvendigvis rent egoistiske individer som ikke bryr sig om andre.

6 Hvilket da også illustreres av at menneskene har levd sammen i samfunn fra tidenes morgen. Mennesket er et sosialt vesen - vi lever i flokke, og det har vi alltid gjort siden før vi var mennesker - og lenge før staten blev oppfunnet som organisasjon. Staten er en relativt ny ting i menneskehetens historie, men likevel har mennesker alltid kunne samarbeide om å løse felles behov, og vi har alltid organisert os i forpliktende fellesskaper. Som sosialt vesen, der kan lære sin adferd, har vi forskjellige potensialer. Vi kan strebe etter å dominere andre og vi kan forsøke å arbeide sammen som likeverdige. Vi kan være egoistiske og vi kan være altruistiske - og alt midt i mellom. Mennesket har ikke én fast og uforanderlig natur. Vi er et sosialt vesen som lærer sosial adferd fra de sosiale omgivelser. Sosiale vesener krever sosiale analyser Det betyr at enhver snak om at menneskets natur gjør staten nødvendig må forkastes. Det eneste vi kjenner i dag er mennesket som lever under staten. Men vi vet ikke hvordan mennesket vil være uten staten, for staten er i sig selv en sosial struktur som endrer menneskets adferd. Staten er en institusjon som sentraliserer beslutninger og fremmedgjør menneskene fra hinannen. Den medierer våre interne forhold og tvinger os til å forholde os til hinannen i gjennom den. Den skaper hierarkier, så noen tror de er mer verd end andre, og den skaper tro på autoritet som gjør at folk ikke tenker selv. For å få sin makt har staten tradisjonelt vært nødt til å ødelegge de sosiale fellesskaper som eksisterte før den. Og den dag i dag er statens representanter stadig bekymrede for såkalte parallell-samfunn, hvor medlemmene føler en forpliktelse som de ikke føler for staten. Det må være klart, at disse ting er noe som påvirker menneskenes adferd og verdier. Livet under staten er et sosialt vilkår som skaper andre mennesker, end andre sosiale strukturer gjør. Staten institusjonaliserer våre sosiale relasjoner og erstatter sosial forpliktelse med politisk adlydelse. Dermed ødelegger den faktisk vilkårene for samarbeide - den er altså ikke løsningen på problemet om samarbeide, men kanskje faktisk årsaken til det. Ved å ødelegge sosiale fellesskaper, og institusjonalisere sosiale forhold har staten skapt de egoistiske individene og de konfliktene, som den skulle håndtere. Og det er klart: En institusjon som er skapt etter en bestemt modell, som betrakter mennesker på en bestemt måte, den vil skape strukturer som passer til nettopp den typen mennesker den er designet til. En sosial kritikk av staten bør altså bestå i en kritikk av den måten den påvirker våre sosiale relasjoner. Men det krever som sakt en sosial analyse.

7 Hvis man bare ser på isolerte individer hver for seg, da kan man ikke se strukturer - da ser man ikke forholdene mellom individene. Og de er nettopp disse forhold - de sosiale forhold - som anarkismen etter min mening bør fokusere på. En fordel ved den sosiale analysen er, at den gjør det mulig også at forholde sig kritisk til andre maktinstitusjoner end staten. Den individualistiske kritikken fokuserer på politisk autoritet men det er ikke alle hierarkiske og maktfulle institusjoner som påberåber sig autoritet. De utøver sin makt med andre midler: Penge, vold, eierskap over infrastruktur, kulturell dominans osv. Selv om der ikke er tale om politiske autoriteter, er det stadig hierarkiske maktforhold som påvirker de sosiale forholdene mellom menneskene. Ettersom anarkismen ønsker samarbeid mellom likeverdige mennesker, må den også være kritisk overfor ikke-statslike institusjoner som fremmer ulikhet. Men at kritisere ulikhet og hierarki krever at man ser på forholdet mellom mennesker og ikke blot på hvert enkelt individ. Kritikken av staten bør derfor ikke begrense sig til hva den gjør ved mig. Den bør utvides til en kritikk av hva den og andre maktfulle institusjoner gjør ved os. Anarkister ønsker et samfunn med samarbeide mellom likeverdige mennesker. Den sosiale anarkistiske kritikken av staten er, at den gjør dette umulig. I stedet for å kritisere staten med et argument, som gjør livet uten staten usannsynlig - sådan som det individualistiske argumentet gjør - må vi fremføre en kritikk som er basert på, at livet uten staten faktisk er mulig og ønskelig. Dette gjør den sosiale kritikken, fordi den nettopp insisterer på, at vi er sosiale vesener med mulighet for samarbeide og gjensidig forpliktelse. Derfor er det nødvendig at anarkister også fokuserer på spørsmålet om hvilke strukturer som fremmer likeverdig samarbeide og sosiale forhold. Anarkister må arbeide på at skape og styrke de sosiale fellesskaper som fremmer selvorganisering, og sosial bevissthet. Dette krever at vi studerer sosial organisering og menneskelige samfunn - historisk, sosiologisk, antropologisk og evolusjonsbiologisk - for at finne inspirasjon til hvordan ægte samarbeide kan fungere uten autoritet, dominans eller hierarki. Men det er et emne til et helt annet foredrag.

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide

Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide 27.9 2010 Kants moralfilosofiske tekster Grunnlegging til moralens metafysikk (1785) Kritikk av den praktiske k fornuft ft (1788) Moralens metafysikk (1797)

Detaljer

Modige møter i respekt og omtanke. Selvhjelp og etikk. Psykiater Unni Kristiansen

Modige møter i respekt og omtanke. Selvhjelp og etikk. Psykiater Unni Kristiansen Selvhjelp og etikk Psykiater Unni Kristiansen selvhjelp er etikk VIRKELIGE MENNESKER OG VIRKELIGE LIV "Selvhjelp handler, slik jeg ser det, om virkelige mennesker og virkelige liv. Med det mener jeg at

Detaljer

1 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, 137.

1 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, 137. Hvilken rolle spiller fornuften i Kants moralfilosofi? I Grunnleggingen til moralens metafysikk fokuserer Immanuel Kant på moralfilosofien; hva som er moralsk riktig og hvordan en handling kan bli klassifisert

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Kant: praktisk filosofi

Kant: praktisk filosofi Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

OPPGAVESETT TIL SEMINARER SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN HØST 2003 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? II. Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske

Detaljer

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT

Detaljer

Makt og avmakt Dilemmaer i samarbeid om følsomme tema. Kathrin Pabst 28.10.2015

Makt og avmakt Dilemmaer i samarbeid om følsomme tema. Kathrin Pabst 28.10.2015 Makt og avmakt Dilemmaer i samarbeid om følsomme tema Kathrin Pabst 28.10.2015 HVEM ER DE INVOLVERTE PARTENE? SENTRALE ASPEKTER I SAMARBEID OM FØLSOMME TEMA MAKT/AVMAKT, RESPEKT OG ANSVAR DELTAKERNES

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Solidaritet og fordeling av omtanke

Solidaritet og fordeling av omtanke Solidaritet og fordeling av omtanke Scandic Hotell, Hamar, 28. november 2012 Erling Segelstad 1 Mister vi evnen og holdningen til samfunnskritikk, ja da mister vi evnen til å gjøre verden bedre! Sitat:

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

The Independent Order of Odd Fellows. Etisk Fordypning UP1

The Independent Order of Odd Fellows. Etisk Fordypning UP1 The Independent Order of Odd Fellows Etisk Fordypning UP1 i Odd Fellow og Rebekkaloger 2013 Etisk fordypning av Troskapsgraden Odd Fellow Ordenen er verdiskapende. Hver enkelt av oss skal, gjennom egenutvikling

Detaljer

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

FEMINISME i ETIKKEN OPPFATNINGER OM AUTONOMI

FEMINISME i ETIKKEN OPPFATNINGER OM AUTONOMI FEMINISME i ETIKKEN OPPFATNINGER OM AUTONOMI ELIN SVENNEBY FORELESER UT FRA MARILYN FRIEDMANS ARTIKKEL November 2010 Artikkelen er plassert i DEL 1 Metaetikk A: Feministisk etikk B: Moralsk autonomi C:

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Den kompetente trener. og ansvarlige gymnast

Den kompetente trener. og ansvarlige gymnast Trenerseminar troppsgymnastikk 2017 Den kompetente trener og ansvarlige gymnast De gode gamle dage 2017 Det pres, unge oplever, opstår netop, fordi unge ikke længere ved, hvad det vil sige at skabe noget,

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates... Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud

Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud Men først; hvem er jeg Trond Atle Smedsrud Jobbet i NFIF, Bislett Games, Progresult

Detaljer

Musikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås

Musikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås Musikkfeltet som arena for makt og herredømme MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås Disposisjon: Teorier om kunst og makt Kapitalbegrepet hos Pierre Bourdieu Symbolsk makt og ordensproblemet

Detaljer

Oppgave 1: Har mennseket en fri vilje?

Oppgave 1: Har mennseket en fri vilje? Oppgave 1: Har mennseket en fri vilje? Det finnes mange syn på om mennekset har en fri vilje eller ikke. Det deles ofte inn i tre forksjellige syn: Liberalistisk-syn, determenistisk-syn og et kombatibalistisk

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Machiavelli, makt og ledelse

Machiavelli, makt og ledelse Machiavelli, makt og ledelse Steinar Bjartveit steinar.bjartveit@bande.no Machiavellis ideal i Fyrsten Følgelig må man om noen skal krenkes, gjøre dette så grundig at man ikke trenger å frykte hevnen

Detaljer

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010 1 Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010 2 Forord En framgangsrik bedrift trenger mer enn en god forretningsidé. Den trenger også en bedriftskultur som skaper inspirasjon og bygger

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter

Detaljer

Ser du meg? Liker du meg?

Ser du meg? Liker du meg? Ser du meg? Liker du meg? Arbeid med relasjoner på Sælen oppveksttun. Bruk av samspillsmetoden Dialog. (shk-kommunikasjon.no) Lisbet Morland 05/11/2013 Samspillsmetoden Dialog Hensikt: å sensitivere og

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen, Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering

Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering SIFO I hvilken grad og på hvilke måter kan vi si at den moralske bekymringen knyttet

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Hva styrer oss kulturelt? - samarbeid og kommunikasjon på tvers av kulturer

Hva styrer oss kulturelt? - samarbeid og kommunikasjon på tvers av kulturer Hva styrer oss kulturelt? - samarbeid og kommunikasjon på tvers av kulturer Utdanningskonferanse Helse SørØst 4 november 2013 Anne Rød Vi skal snakke om.. Hva er kulturell programmering? Hva kan gjøres?

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» «Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie

En filosofisk kjærlighetshistorie En filosofisk kjærlighetshistorie Våre sentrale verdier: frihet, kjærlighet, 1 Filosofer sier gjerne: «vi må klargjøre disse»! Det betyr i praksis: «kjenn deg selv!» (Sokrates) To veier: begrepsanalytisk

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Trivsel og arbeidsoppgaver AB

Trivsel og arbeidsoppgaver AB Trivsel og arbeidsoppgaver For hvert utsagn, velg beskriver din situasjon. - Helt uenig - Uenig - Verken/eller - Enig - Helt enig 6 7 8 9 0. Jeg blir motivert av selve jobben. Jeg opplever at jeg får brukt

Detaljer

Det gjør noe med meg at hun ikke kommer!

Det gjør noe med meg at hun ikke kommer! Det gjør noe med meg at hun ikke kommer! Presentasjon av prosjektstillingen og målsetting med denne. Hvordan lærere tenker om elever som sliter i skolehverdagen og hvordan de tenker om seg selv i dette

Detaljer

FAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene:

FAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene: FAMLAB NORGE Denne presentasjonen er basert på en av våre kursmanualer utviklet av Jesper Juul. Som deltager i vår basisutdannelse "Kompetente voksne", som også er grunnutdannelsen for våre seminarledere,

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Innhold. Del I. Innledning Konkurransefenomenet. sosialantropologiske perspektiver Kapittel 1

Innhold. Del I. Innledning Konkurransefenomenet. sosialantropologiske perspektiver Kapittel 1 Innhold Kapittel 1 Innledning... 13 Konkurranse i samfunnet... 13 Problemstilling og målsetting... 18 Konkurranse definisjonsmessige avklaringer... 21 Antropologi hva menes?... 28 Materiale... 30 Metode...

Detaljer

Disposisjon over forelesningen

Disposisjon over forelesningen SOS2100 Moderne sosiologisk teori 6. april 2010 Hvordan forstår sosiologer kjønn? av Gunn Elisabeth Birkelund Disposisjon over forelesningen 1950 tallet: Strukturfunksjonalismen og Parsons kjernefamilie

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Preken 4. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 25. januar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Da Jesus kom gående, så han en mann som var

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer