kunnskap Jakten påp driverne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kunnskap Jakten påp driverne"

Transkript

1 Et spørsm rsmål l om kunnskap Jakten påp driverne

2 Endringsledelse og ledelsesendring Hvorfor Hva betinger Hvilke konsekvenser Hva endres Hvordan

3 Hvordan kan vi forstå bedre? Kilder til bedre erkjennelser Antikken ( sokratiske( dialoger ) Filosofi (kunnskaps vitenskapssyn) Idéhistorie (epoker og nasjonale kulturer) Sosialantropologi (samfunn, kultur og symboler) Økonomisk teori (hvordan knappe ressurser fordeles og hvordan verdiskaping skjer) Statsvitenskap (politikk og politiske systemer) Psykologi (om betinget atferd)

4 Samfunnsutvikling Historisering Jordbruk og fiske Mekanismen Industrialismen Kunnskapssamfunnet Servicesamfunnet Informasjonssamfunnet Kunnskapsparadigmer Håndverk Teknologi Prosessene Innovasjonene Revolusjonene Oppløsningene Epoker Oldtiden Middelalderen Renessansen Opplysningstiden Modernismen Postmodernismen

5 Fra telos til det postmoderne Prinsipper om kunnskap Episteme Doxa Kunnskapens gyldighet Telos; ; teleologi Paradigmer Kunnskapens forvaltere Samfunn Institusjoner Profesjoner Samfunnsklasser Koalisjoner Syndikater Nettverk Marked

6 Hva er kunnskap? Det ontologiske fokus

7 Hva er sykehus? Et ontologiske spørsm rsmål

8 Pasientlogistikk? Pasientstrøm? Bygninger? Evidensbasert? Balanse? Budsjettkutt? Sengekapasitet? Ventelister? Budsjett? Bestiller - Utfører? Utstyr? Bemanning? Valgfrihet? Insentiver? Konkurranseutsetting? Medvirkning?

9 Hva forklare et sykehus væren? Sikkerhet Faget Pasienten Verdier

10 Det epistemologiske spørsm rsmål Når vet vi at vi har kunnskap?

11 Det epistemologiske spørsm rsmål Når vet vi at vi har kunnskap om sykehus?

12 Idealtypiske modeller

13 Divergerende kunnskapssyn Instrumentell logikk Verdirasjonalitet

14 Verdier Grunnleggende antagelser Persepsjon Anfektelser Symboler

15 Nye Påbud Ny Kunnskap Endringsagenter Nye Impulser Endrede Betingelser

16 Sikkerhet Kunnskap Faget Forsvarlighet Medvirkning Pasienten Holdninger Verdier

17 Visjons- og verdibasert endringsledelse Struktur Etterspørsel Ressurser Styring Samspill Organisasjon Strategi

18 Hvor går g r vi?

19 Mikroevolusjonære endringskrefter i kampen om makt og KONTROLL Makroevolusjonære Endringskrefter i KONKURRANSE om knappe ressurser Makroevolusjonære endringskrefter knyttet til samfunnets krav om KONFORMITET Mikroevolusjonære endringskrefter i kampen mellom dominerende KOALISJONER

20 Makro og mikroevolusjonære re endringskrefter

21 Lost in Translation Divergerende kunnskapssyn Instrumentell logikk Makro Meso Mikro Kliniske mikrosystemer Verdirasjonalitet

22 En Post-Modern tilnærming Instrumentell logikk Verdirasjonalitet Kvalitet Kapasitet Ledelse Kunnskap Kulturendring gjennom dialog og systematisk læring Endringsprosesser TQM Redesign SQUIRE LEAN BM Gjennombruddsmetode

23 Michel Foucault Jeg vil si det slik at det å analysere, utdype og reise tvil ved maktrelasjoner er en permanent politisk oppgave, iboende i alle sosiale relasjoner

24 Organisasjonsteorier Kunnskapssyn Det Modernistiske Det symbolsk fortolkende Det Post-Moderne Syn på omstilling og endring Omgivelsene tar makt Hegemonisk atferd i organisasjonen Endring skjer normativt Systemene er en politisk og sosialt konstruert virkelighet ikke en gitt økonomiske og teknologiske virkelighet som under det modernistiske paradigmet Ansvaret ligger på initiativtakerne; det sosiale kollektivet Kan fungere som Skinndemokratiprosess med Modernistisk sluttprodukt Kunnskap skal være frigjørende ikke grunnlag for herredømme Frihet = ansvar Vi skal dele byrdene Maktrelasjoner forsvinner ikke, men vi får en mulighet til å se på dem som krefter for frigjøring, kreativitet fremfor undertrykkelse, begrensinger og kontroll

25 Viftemodellen Instrumentelle metoder Instrumentelle strategier Primærmål Verdier Kultur Og endring

26 Ontologisk praksis Prosjektoppgaven: Hva handler det om? Hva er det vi skal finne ut? Hvilken informasjon bruker du for å finne svar påp din problemstilling? Empirisk støtte tte (vitenskapelig metode) Normativ støtte tte (Survey - Analyser) Egne observasjoner (Data - refleksivitet) Summa summarum = NY VITEN

27 Eksamen - Skriftlig 3 4 Spørsm rsmål Artikkel Svar påp enkeltstående ende problem Beskrive (forklare) Drøfte (analysere) Konkludere Reflektere (faglig baserte synspunkt gjerne kontekstuelt forankret)

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015 VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse

Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse Ledelse av kunst Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse 28.4 2011- Kulturskolen - professor Jan Grund HiAK Hovedtrekk ved ledelse Ledelse

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Portåsen Jon Mihle 24. august 2017

Portåsen Jon Mihle 24. august 2017 Rapport: Portåsen Jon Mihle 24. august 2017 Ordet fanger - Ytringskultur i endring - Tanker og ideer finner sin form gjennom språket. Språket er veien mellom anelse og erkjennelse. Ideene får sin form

Detaljer

Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU

Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU Hanne Hægh, VISKOM (tlf Arne Krokan, NTNU (tlf 970 11 835) Kontaktperson NTNU Sjur Larsen sjur.larsen@ntnu.no tlf 958 52 913 Programmet

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter

Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter Pål Vegar Storeheier 12.04.2016 Foto: S'g Brøndbo, UiT Fusjonshistorie 2 Universitetet har siden 2009 fusjonert med fire høgskoler Høgskolen

Detaljer

)RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV

)RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV .XQVWLJLQWHOOLJHQV01),7 )RUHOHVQLQJ Emner: )RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV - Revidert definisjon - AI som empirisk vitenskap - Kognitiv vitenskap som metodisk tilnærming - Epistemologiske problemer

Detaljer

Økonomi i Økologisk Perspektiv

Økonomi i Økologisk Perspektiv Økonomi i Økologisk Perspektiv Miljøvernkonferansen 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk HHB/UiN Risikosamfunnet I moderne samfunn skapes det ikke

Detaljer

Programfagområde samfunnsfag informasjon om de programfagene vi tilbyr ved Skien vgs.

Programfagområde samfunnsfag informasjon om de programfagene vi tilbyr ved Skien vgs. Programfagområde samfunnsfag informasjon om de programfagene vi tilbyr ved Skien vgs. Programområdet har fag som tilbys med 5+5 uketimer. Det betyr at de tre programfagene du velger å starte med på VG2

Detaljer

Innføring i utviklingsteori

Innføring i utviklingsteori Senter for utvikling og miljø SUM Innføring i utviklingsteori Tanja Winther Dr. Sosialantropologi og Siviling. elkraft SUM1000 29.08. 2007 Hva er utvikling? Planlagt eller tilfeldig? Planlagt: mål m l

Detaljer

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Hva kjennetegner den gode miljøterapeutiske organisasjon? Erik Larsen Professor emeritus Spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling Åshild Lappegard Hauge SFI 8-årig senter for innovasjon Oppstart april 2015 Fire arbeidspakker om klimatilpasning: 1) bygninger, 2) overvann, 3)

Detaljer

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Ledelse forankret i verdier

Ledelse forankret i verdier Ledelse forankret i verdier Verdier som rettesnor og rød tråd Bakgrunn Personalsjef i snart to år Lederbakgrunn fra Åfjord Helsesenter 2000-2014 Utdannet sykepleier Generelt opptatt av ledelse i vid betydning

Detaljer

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

DEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35

DEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35 Innhold DEL I: ORGANISASJONSENDRING.... 13 Kapittel 1 «Skal vi end re oss nå igjen?»... 15 Fire historier om endring... 16 Historie 1: Endringer i store, norske børsnoterte selskaper... 16 Historie 2:

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

Bedriftens omgivelser

Bedriftens omgivelser Bedriftens omgivelser Makro-, mikro og bedriftsøkonomi Samfunnsøkonomiske problemstillinger Prismekanismens virkemåte Forskjellige økonomiske systemer Den Nye Økonomien John-Erik Andreassen 1 Høgskolen

Detaljer

Medarbeiderskap, innhold og føringer.

Medarbeiderskap, innhold og føringer. Medarbeiderskap, innhold og føringer. Regional Ledersamling, Tromsø, 25.26.02.10 Åshild J. Nordnes HN RHF Hva er medarbeiderskap? Hva har medarbeiderskap med verdibasert hverdag å gjøre? Verdibasert ledelse

Detaljer

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Uttalelse - Norsk Lektorlag Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ok@norsklektorlag.no Innsendt

Detaljer

En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder

En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder Disposisjon Arena for fremragende samhandling Faglig pedagogisk opplegg Læringsplattform Modulstruktur (1 tom 6) Modul 1: Samhandling som politisk

Detaljer

På partnerforums frokostmøte spør vi:

På partnerforums frokostmøte spør vi: Endringsledelse og ledelsesendring Frokostmøte partnerforum 23. April 2013 08:15-09:00 1 På partnerforums frokostmøte spør vi: 1. Hva er nyttige rammeverk for håndtering av styrt endring? 2. Hvordan sikrer

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM RSMÅL L OM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 Dagens motto: Emancipate yourselves from mental slavery, no one but yourselves

Detaljer

VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge

VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge Møte 09.05.2017 Heidi Svensen SEW-Eurodrive Hans Bjørn Paulsrud VIKEN Hvorfor Hva Hvordan Innsats 09.05.2017 Side 1 Gevinster VIKEN Teknologinettverks

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00

Detaljer

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied

Detaljer

Global definisjon av sosialt arbeid

Global definisjon av sosialt arbeid Global definisjon av sosialt arbeid Følgende definisjon ble vedtatt av generalforsamlingene i den internasjonale sosialarbeiderføderasjonen (IFSW) og den internasjonale organisasjonen for utdanninger i

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi nasjonalt og regionalt Hvor, hvordan og hvor mye det skal satses.

Detaljer

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall

Detaljer

Hvorfor planlegger vi? Planlegging for livskraftige regioner

Hvorfor planlegger vi? Planlegging for livskraftige regioner Hvorfor planlegger vi? Planlegging for livskraftige regioner Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Husbanken Region Bodøog Nordland Fylkeskommune: Mitt bærekraftige

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX - XXXX Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra: Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Svakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005

Svakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005 Det går fremover i offentlig sektor, men altfor sakte HR-konferansen for offentlig sektor 2016 Lillehammer 19. januar 2016 Direktør i Lånekassen og medlem i produktivitetskommisjonen Marianne Andreassen

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem Forskningsrådet Fordeler mer enn 7 mrd pr år til forskningsformål Prosjekter Institusjonsstøtte Om lag 400 ansatte: Divisjon

Detaljer

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? SOS2001 Moderne sosiologisk teori 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? Oversikt over forelesningen 1) Michel Foucault 2) Samtidsdiagnostisk sosiologi 1a) Foucault: : makt Utgangspunkt:

Detaljer

Del 1 Teamarbeid historisk utvikling, faglige perspektiver og modeller

Del 1 Teamarbeid historisk utvikling, faglige perspektiver og modeller Innhold Forord til Arbeid i team... 11 Arbeid i team: Oppgaver, læring og ledelse... 13 Del 1 Teamarbeid historisk utvikling, faglige perspektiver og modeller Kapittel 1 Team og grupper i et historisk

Detaljer

Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis Agendarium Sentrale spørsmål Mulige svar Hvordan lede utvikling de ansatte er kunnskapsarbeidere (som vet «mer» enn deg)? nye

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det?

Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det? Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det? Dagskonferanse God samfunnsplanlegging og helsefremmande stedsutvikling Steinkjer 29. oktober 2016 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 1.

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer Figurer kapittel 1 Vår ske hverdag Figur side 18 En oversikt over ens utvikling Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i en Sentrale personer Antikken (ca. 700 f.kr. 500 e.kr.) Middelalder (ca.

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol Betegnelse Generell, ikke

Detaljer

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

ENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE

ENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE ENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE GODE PASIENTFORLØP Gardermoen, 30.8.17 Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos UiT, Norges arktiske universitet BETINGELSER FOR Å LYKKES MED ENDRINGS- OG UTVIKLINGSPROSESSER

Detaljer

Barns utvikling, lek og læring 2. Tema for praksis: Profesjon

Barns utvikling, lek og læring 2. Tema for praksis: Profesjon Barns utvikling, lek og læring 2 Tema for praksis: Profesjon Temaer i BULL 2 høsten 2016 Inkludering og likestilling Læring Lek Profesjon og profesjonsetikk Mangfold Medvirkning Danning Et profesjonstriangel

Detaljer

Foto: Carl-Erik Eriksson

Foto: Carl-Erik Eriksson Folkevalgtopplæring på Røros, oktober 2011 Presentasjon v/ Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Danning og læring i et mangfoldig fellesskap Foto: Carl-Erik Eriksson tenk hvor mye

Detaljer

LÆRERE SOM KUNNSKAPSARBEIDERE OG SKOLELEDERE SOM KUNNSKAPSLEDERE

LÆRERE SOM KUNNSKAPSARBEIDERE OG SKOLELEDERE SOM KUNNSKAPSLEDERE LÆRERE SOM KUNNSKAPSARBEIDERE OG SKOLELEDERE SOM KUNNSKAPSLEDERE L E D E L S E O G K V A L I T E T I S K O L E N, R I C A H E L L H O T E L, S T J Ø R D A L 9. F E B R U A R 2 0 1 2, K L. 1 6 5 0-1735

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive,

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Nye læringsarenaer i samarbeid med industrien

Nye læringsarenaer i samarbeid med industrien Nye læringsarenaer i samarbeid med industrien Learning factories in manufacturing industry and education Nina Tvenge Kilde: Colorbox 2 Kilde: Colorbox 3 Raufoss industripark Foto: http://www.raufossin

Detaljer

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide Organisasjonskultur Per Kristian Vareide Introduksjon til organisasjonskultur Dere får se en film der Sir Ken Robinson holde et kritisk foredrag om moderne undervisningssystemer. Noter: Hvilke etiske utfordringer

Detaljer

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Et eksempel Lederskole i Larvik Tove Akre Etikknettverk 22-23 september Ledelse i et systemperspektiv påvirkning og tilpasning en

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Sjumilssteget. Forskningsmetode eller fremgangsmåte for utvikling. Et par perspektiver, litt teori og litt praksis

Sjumilssteget. Forskningsmetode eller fremgangsmåte for utvikling. Et par perspektiver, litt teori og litt praksis Sjumilssteget Forskningsmetode eller fremgangsmåte for utvikling Et par perspektiver, litt teori og litt praksis Noen eksempler på hva vi kanskje kan låne fra forskningen? Nysgjerrigheten! Undersøke! Kanskje

Detaljer

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Årsplan 2016 Verdier Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Vi er nå glad for å kunne gi deg vår nye arbeidsplan for 2016. Planen skal si noe om hva vi vil ha fokus på i tiden fremover. Du som har fulgt

Detaljer

Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag

Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Eksamensseksjonen Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag Fagkode SAM3019 Fagnavn Sosiologi og sosialantropologi programfag Utdanningsprogram: Studiespesialisering

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

OM NØDVENDIGHETEN AV SAMARBEID I FOLKEHELSEARBEIDET

OM NØDVENDIGHETEN AV SAMARBEID I FOLKEHELSEARBEIDET OM NØDVENDIGHETEN AV SAMARBEID I FOLKEHELSEARBEIDET Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk HHB/UIN Fylkesforum Folkehelse Bodø 20 Mars 2012 Et åpnere forskningssystem NOU 2011:6 Både

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen, Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til

Detaljer

INNHOLD. Side Eksempeleksamen 2T - Hele oppgavesettet 1. Oppgave 1 Eksempeleksamen 10

INNHOLD. Side Eksempeleksamen 2T - Hele oppgavesettet 1. Oppgave 1 Eksempeleksamen 10 INNHOLD Side Eksempeleksamen 2T - Hele oppgavesettet 1 Oppgave 1 Eksempeleksamen 10 Oppgave 1a Eksempeleksamen 12 Teori oppgave 1a Eksempeleksamen 12 Løsning oppgave 1a Eksempeleksamen 14 Oppgave 1b Eksempeleksamen

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011 Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor HR-strategi 2008-2011 Uansett hva som vedtas av gode mål, faglig omstilling, er vi avhengig av engasjerte medarbeidere,

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017 UNDERVEISVURDERING 21. mars 2017 1 Rett til vurdering Underveisvurdering og standpunktvurdering Underveisvurdering er mer enn å gi karakter 2 Formålet med underveisvurdering Bidra til læring!!! 3 Rettferdig

Detaljer

INNHOLD. Del 1.1 Vitenskapsteorien og dens antinomier... 57. Innledning... 13

INNHOLD. Del 1.1 Vitenskapsteorien og dens antinomier... 57. Innledning... 13 INNHOLD Innledning... 13 DEL 1 VITENSKAPSTEORI OG FILOSOFI FORUTSETNINGER FOR ORGANISASJONSTEORI... 19 Kapittel 1 Hvordan bruke fornuften?... 23 1.1 Er all vitenskap «normativ» og kritisk?...33 1.2 Vitenskapenes

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer