kunnskap Jakten påp driverne
|
|
- Sigrun Sletten
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Et spørsm rsmål l om kunnskap Jakten påp driverne
2 Endringsledelse og ledelsesendring Hvorfor Hva betinger Hvilke konsekvenser Hva endres Hvordan
3 Hvordan kan vi forstå bedre? Kilder til bedre erkjennelser Antikken ( sokratiske( dialoger ) Filosofi (kunnskaps vitenskapssyn) Idéhistorie (epoker og nasjonale kulturer) Sosialantropologi (samfunn, kultur og symboler) Økonomisk teori (hvordan knappe ressurser fordeles og hvordan verdiskaping skjer) Statsvitenskap (politikk og politiske systemer) Psykologi (om betinget atferd)
4 Samfunnsutvikling Historisering Jordbruk og fiske Mekanismen Industrialismen Kunnskapssamfunnet Servicesamfunnet Informasjonssamfunnet Kunnskapsparadigmer Håndverk Teknologi Prosessene Innovasjonene Revolusjonene Oppløsningene Epoker Oldtiden Middelalderen Renessansen Opplysningstiden Modernismen Postmodernismen
5 Fra telos til det postmoderne Prinsipper om kunnskap Episteme Doxa Kunnskapens gyldighet Telos; ; teleologi Paradigmer Kunnskapens forvaltere Samfunn Institusjoner Profesjoner Samfunnsklasser Koalisjoner Syndikater Nettverk Marked
6 Hva er kunnskap? Det ontologiske fokus
7 Hva er sykehus? Et ontologiske spørsm rsmål
8 Pasientlogistikk? Pasientstrøm? Bygninger? Evidensbasert? Balanse? Budsjettkutt? Sengekapasitet? Ventelister? Budsjett? Bestiller - Utfører? Utstyr? Bemanning? Valgfrihet? Insentiver? Konkurranseutsetting? Medvirkning?
9 Hva forklare et sykehus væren? Sikkerhet Faget Pasienten Verdier
10 Det epistemologiske spørsm rsmål Når vet vi at vi har kunnskap?
11 Det epistemologiske spørsm rsmål Når vet vi at vi har kunnskap om sykehus?
12 Idealtypiske modeller
13 Divergerende kunnskapssyn Instrumentell logikk Verdirasjonalitet
14 Verdier Grunnleggende antagelser Persepsjon Anfektelser Symboler
15 Nye Påbud Ny Kunnskap Endringsagenter Nye Impulser Endrede Betingelser
16 Sikkerhet Kunnskap Faget Forsvarlighet Medvirkning Pasienten Holdninger Verdier
17 Visjons- og verdibasert endringsledelse Struktur Etterspørsel Ressurser Styring Samspill Organisasjon Strategi
18 Hvor går g r vi?
19 Mikroevolusjonære endringskrefter i kampen om makt og KONTROLL Makroevolusjonære Endringskrefter i KONKURRANSE om knappe ressurser Makroevolusjonære endringskrefter knyttet til samfunnets krav om KONFORMITET Mikroevolusjonære endringskrefter i kampen mellom dominerende KOALISJONER
20 Makro og mikroevolusjonære re endringskrefter
21 Lost in Translation Divergerende kunnskapssyn Instrumentell logikk Makro Meso Mikro Kliniske mikrosystemer Verdirasjonalitet
22 En Post-Modern tilnærming Instrumentell logikk Verdirasjonalitet Kvalitet Kapasitet Ledelse Kunnskap Kulturendring gjennom dialog og systematisk læring Endringsprosesser TQM Redesign SQUIRE LEAN BM Gjennombruddsmetode
23 Michel Foucault Jeg vil si det slik at det å analysere, utdype og reise tvil ved maktrelasjoner er en permanent politisk oppgave, iboende i alle sosiale relasjoner
24 Organisasjonsteorier Kunnskapssyn Det Modernistiske Det symbolsk fortolkende Det Post-Moderne Syn på omstilling og endring Omgivelsene tar makt Hegemonisk atferd i organisasjonen Endring skjer normativt Systemene er en politisk og sosialt konstruert virkelighet ikke en gitt økonomiske og teknologiske virkelighet som under det modernistiske paradigmet Ansvaret ligger på initiativtakerne; det sosiale kollektivet Kan fungere som Skinndemokratiprosess med Modernistisk sluttprodukt Kunnskap skal være frigjørende ikke grunnlag for herredømme Frihet = ansvar Vi skal dele byrdene Maktrelasjoner forsvinner ikke, men vi får en mulighet til å se på dem som krefter for frigjøring, kreativitet fremfor undertrykkelse, begrensinger og kontroll
25 Viftemodellen Instrumentelle metoder Instrumentelle strategier Primærmål Verdier Kultur Og endring
26 Ontologisk praksis Prosjektoppgaven: Hva handler det om? Hva er det vi skal finne ut? Hvilken informasjon bruker du for å finne svar påp din problemstilling? Empirisk støtte tte (vitenskapelig metode) Normativ støtte tte (Survey - Analyser) Egne observasjoner (Data - refleksivitet) Summa summarum = NY VITEN
27 Eksamen - Skriftlig 3 4 Spørsm rsmål Artikkel Svar påp enkeltstående ende problem Beskrive (forklare) Drøfte (analysere) Konkludere Reflektere (faglig baserte synspunkt gjerne kontekstuelt forankret)
Bokens overordnede perspektiv
Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerVEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015
VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
DetaljerKunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA
13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et
DetaljerLedelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse
Ledelse av kunst Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse 28.4 2011- Kulturskolen - professor Jan Grund HiAK Hovedtrekk ved ledelse Ledelse
DetaljerPortåsen Jon Mihle 24. august 2017
Rapport: Portåsen Jon Mihle 24. august 2017 Ordet fanger - Ytringskultur i endring - Tanker og ideer finner sin form gjennom språket. Språket er veien mellom anelse og erkjennelse. Ideene får sin form
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål
DetaljerDEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35
Innhold DEL I: ORGANISASJONSENDRING.... 13 Kapittel 1 «Skal vi end re oss nå igjen?»... 15 Fire historier om endring... 16 Historie 1: Endringer i store, norske børsnoterte selskaper... 16 Historie 2:
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerSpråk, samfunnsfag og økonomi
Prramfag innen prramområde Språk, samfunnsfag økonomi skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Prramområder Vi tilbyr følgende prramområder innen utdanningsprram
DetaljerSamfunnsvitenskapelig følgeforskning på e-helsefeltet EHIN Anne Granstrøm Ekeland PhD
Samfunnsvitenskapelig følgeforskning på e-helsefeltet EHIN 2017 Anne Granstrøm Ekeland PhD Anne.Granstrom.Ekeland@ehealthresearch.no Agenda 1. Overordnede mål for helsetjenestene - følgeforsking skal bidra
DetaljerFerdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut
Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Hva kjennetegner den gode miljøterapeutiske organisasjon? Erik Larsen Professor emeritus Spesialist i klinisk psykologi
DetaljerInnføring i utviklingsteori
Senter for utvikling og miljø SUM Innføring i utviklingsteori Tanja Winther Dr. Sosialantropologi og Siviling. elkraft SUM1000 29.08. 2007 Hva er utvikling? Planlagt eller tilfeldig? Planlagt: mål m l
DetaljerSamfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge
Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling Åshild Lappegard Hauge SFI 8-årig senter for innovasjon Oppstart april 2015 Fire arbeidspakker om klimatilpasning: 1) bygninger, 2) overvann, 3)
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerUtforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan
Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker Trude Klevan tkl@usn.no Kort bakgrunn Ambulante akutteam (AAT) er en del av det akutte
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerInduco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU
Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU Hanne Hægh, VISKOM (tlf Arne Krokan, NTNU (tlf 970 11 835) Kontaktperson NTNU Sjur Larsen sjur.larsen@ntnu.no tlf 958 52 913 Programmet
DetaljerHva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø
Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:
DetaljerErfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter
Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter Pål Vegar Storeheier 12.04.2016 Foto: S'g Brøndbo, UiT Fusjonshistorie 2 Universitetet har siden 2009 fusjonert med fire høgskoler Høgskolen
Detaljer)RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV
.XQVWLJLQWHOOLJHQV01),7 )RUHOHVQLQJ Emner: )RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV - Revidert definisjon - AI som empirisk vitenskap - Kognitiv vitenskap som metodisk tilnærming - Epistemologiske problemer
DetaljerBedriftens omgivelser
Bedriftens omgivelser Makro-, mikro og bedriftsøkonomi Samfunnsøkonomiske problemstillinger Prismekanismens virkemåte Forskjellige økonomiske systemer Den Nye Økonomien John-Erik Andreassen 1 Høgskolen
DetaljerPå partnerforums frokostmøte spør vi:
Endringsledelse og ledelsesendring Frokostmøte partnerforum 23. April 2013 08:15-09:00 1 På partnerforums frokostmøte spør vi: 1. Hva er nyttige rammeverk for håndtering av styrt endring? 2. Hvordan sikrer
DetaljerEn programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder
En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder Disposisjon Arena for fremragende samhandling Faglig pedagogisk opplegg Læringsplattform Modulstruktur (1 tom 6) Modul 1: Samhandling som politisk
DetaljerHøring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi
Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Uttalelse - Norsk Lektorlag Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ok@norsklektorlag.no Innsendt
Detaljerorganisasjonsanalyse på tre nivåer
organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer
DetaljerØkonomi i Økologisk Perspektiv
Økonomi i Økologisk Perspektiv Miljøvernkonferansen 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk HHB/UiN Risikosamfunnet I moderne samfunn skapes det ikke
DetaljerVIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge
VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge Møte 09.05.2017 Heidi Svensen SEW-Eurodrive Hans Bjørn Paulsrud VIKEN Hvorfor Hva Hvordan Innsats 09.05.2017 Side 1 Gevinster VIKEN Teknologinettverks
DetaljerProgramfagområde samfunnsfag informasjon om de programfagene vi tilbyr ved Skien vgs.
Programfagområde samfunnsfag informasjon om de programfagene vi tilbyr ved Skien vgs. Programområdet har fag som tilbys med 5+5 uketimer. Det betyr at de tre programfagene du velger å starte med på VG2
DetaljerLedelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB
Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall
DetaljerPED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle
PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle Emnekode: PED1003/1 Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 4: Dannelse
DetaljerOversikt over EKSAMEN vår 2019 og høst 2019
Oversikt over EKSAMEN vår 2019 og høst 2019 Studenter som har fått registrert eksamensforsøk tidligere i faget, faktureres for ny eksamen med kr 2250,- Vår 2019 HØST 19 Emnekode Emne Tid Dato Dato 6254/6266
DetaljerPensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi
Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske
DetaljerNår en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum
Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling Arild Haraldsen Partnerforum 22.1 2018 Hvordan tilpasser forvaltningen seg endringer i omgivelsene? Teknologisk utvikling? Sosiale
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerLedelse forankret i verdier
Ledelse forankret i verdier Verdier som rettesnor og rød tråd Bakgrunn Personalsjef i snart to år Lederbakgrunn fra Åfjord Helsesenter 2000-2014 Utdannet sykepleier Generelt opptatt av ledelse i vid betydning
DetaljerStudieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull
Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske
DetaljerHvorfor planlegger vi? Planlegging for livskraftige regioner
Hvorfor planlegger vi? Planlegging for livskraftige regioner Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Husbanken Region Bodøog Nordland Fylkeskommune: Mitt bærekraftige
DetaljerMedarbeiderskap, innhold og føringer.
Medarbeiderskap, innhold og føringer. Regional Ledersamling, Tromsø, 25.26.02.10 Åshild J. Nordnes HN RHF Hva er medarbeiderskap? Hva har medarbeiderskap med verdibasert hverdag å gjøre? Verdibasert ledelse
DetaljerDypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE
Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor
DetaljerSensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018
Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk
DetaljerRegler for muntlig eksamen
Regler for muntlig eksamen Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen, der fylkeskommunene kan utarbeide egne retningslinjer. Disse bygger på felles nasjonale rammer gitt fra Utdanningsdirektoratet: 48
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerSOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?
SOS2001 Moderne sosiologisk teori 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? Oversikt over forelesningen 1) Michel Foucault 2) Samtidsdiagnostisk sosiologi 1a) Foucault: : makt Utgangspunkt:
DetaljerDet samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen
Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem
DetaljerDel 1 Teamarbeid historisk utvikling, faglige perspektiver og modeller
Innhold Forord til Arbeid i team... 11 Arbeid i team: Oppgaver, læring og ledelse... 13 Del 1 Teamarbeid historisk utvikling, faglige perspektiver og modeller Kapittel 1 Team og grupper i et historisk
DetaljerInnhold. Forord, 6. utgave... 11
5 Forord, 6. utgave.......................................... 11 Del I Introduksjon... 13 Kapittel 1 Organisasjon og ledelse en helhetsmodell... 15 1.1 Hva er en organisasjon og hva er organisering?...
DetaljerSykehusledelse og helsepolitikk. dilemmaenes tyranni
1 Sykehusledelse og helsepolitikk dilemmaenes tyranni 2 3 Jan Grund Sykehusledelse og helsepolitikk dilemmaenes tyranni UNIVERSITETSFORLAGET 4 Universitetsforlaget 2006 ISBN-13: 978-82-15-00947-6 ISBN-10:
DetaljerKJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1
KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM RSMÅL L OM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 Dagens motto: Emancipate yourselves from mental slavery, no one but yourselves
DetaljerMobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag
Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.
DetaljerHvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis
Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis Agendarium Sentrale spørsmål Mulige svar Hvordan lede utvikling de ansatte er kunnskapsarbeidere (som vet «mer» enn deg)? nye
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00
DetaljerFigurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer
Figurer kapittel 1 Vår ske hverdag Figur side 18 En oversikt over ens utvikling Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i en Sentrale personer Antikken (ca. 700 f.kr. 500 e.kr.) Middelalder (ca.
DetaljerForskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle
Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi nasjonalt og regionalt Hvor, hvordan og hvor mye det skal satses.
DetaljerSammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl
Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied
DetaljerForslag til muntlige eksamensoppgaver
Forslag til muntlige eksamensoppgaver Tema 1: Teknologi, sosialisering og media 1. Hvordan har dagens teknologi påvirket barns sosialisering? 2. Hva kan skape kropps- og prestasjonspress? 3. Hva kan være
DetaljerDannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS
Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget
DetaljerGlobal definisjon av sosialt arbeid
Global definisjon av sosialt arbeid Følgende definisjon ble vedtatt av generalforsamlingene i den internasjonale sosialarbeiderføderasjonen (IFSW) og den internasjonale organisasjonen for utdanninger i
DetaljerHvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO
Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva
DetaljerHva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO
Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive,
DetaljerForord Sosialt arbeid og praksisteorier Interaksjonistiske praksisteoriar
Innhold Forord... 9 Sosialt arbeid og praksisteorier... 11 Innledning... 11 Hva er praksisteorier i sosialt arbeid, og hvilken funksjon har de?... 13 Teori og praksis... 13 Praksisteorier i sosialt arbeid...
DetaljerSjumilssteget. Forskningsmetode eller fremgangsmåte for utvikling. Et par perspektiver, litt teori og litt praksis
Sjumilssteget Forskningsmetode eller fremgangsmåte for utvikling Et par perspektiver, litt teori og litt praksis Noen eksempler på hva vi kanskje kan låne fra forskningen? Nysgjerrigheten! Undersøke! Kanskje
DetaljerInnspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010
Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon
DetaljerProduktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU
Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat
DetaljerSvakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005
Det går fremover i offentlig sektor, men altfor sakte HR-konferansen for offentlig sektor 2016 Lillehammer 19. januar 2016 Direktør i Lånekassen og medlem i produktivitetskommisjonen Marianne Andreassen
DetaljerUtfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø
Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen
DetaljerÅrsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet
Årsplan 2016 Verdier Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Vi er nå glad for å kunne gi deg vår nye arbeidsplan for 2016. Planen skal si noe om hva vi vil ha fokus på i tiden fremover. Du som har fulgt
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.
DetaljerLedelse av kunnskapsorganisasjoner, endringsledelse og PPTs rolle i (fylkes)kommunen i forhold til dette. Oppdal den 25.
Ledelse av kunnskapsorganisasjoner, endringsledelse og PPTs rolle i (fylkes)kommunen i forhold til dette. Oppdal den 25.september 2013 Eller Meg selv som strategisk leder i en kunnskapsvirksomhet Hvorfor
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerOM NØDVENDIGHETEN AV SAMARBEID I FOLKEHELSEARBEIDET
OM NØDVENDIGHETEN AV SAMARBEID I FOLKEHELSEARBEIDET Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk HHB/UIN Fylkesforum Folkehelse Bodø 20 Mars 2012 Et åpnere forskningssystem NOU 2011:6 Både
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Gruppeprosesser - studium i interpersonlig læring og gruppesamhold (2010) Deltakerne skal etter fullført opplæringsprogram ha styrket sin personlige og faglige kompetanse i lederskapet
DetaljerSamarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,
Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerSD-1, fase 2 _ våren 2003
SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for
DetaljerForskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem
Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem Forskningsrådet Fordeler mer enn 7 mrd pr år til forskningsformål Prosjekter Institusjonsstøtte Om lag 400 ansatte: Divisjon
DetaljerInnhold. Forord fra departementet Foreword The Development of Critical Reflection Jan Fook
Innhold 5 Innhold Forord fra departementet... 11 Foreword The Development of Critical Reflection... 13 Jan Fook Innleiingskapittel... 17 Ulike omgrep ulik tyding... 18 Oppbygginga av boka............................................
DetaljerEtikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH
Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerTaking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik
Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters
DetaljerVEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU
VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU August 2017 1. Innledning I denne veiledningen gjøres det rede for rammene for det nye fellesemnet «områdeemne», som skal ha oppstart senest studieåret
DetaljerKompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011
Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor HR-strategi 2008-2011 Uansett hva som vedtas av gode mål, faglig omstilling, er vi avhengig av engasjerte medarbeidere,
DetaljerMot den virtuelle.book Page 3 Thursday, December 6, 2007 12:30 PM. Innhold
Mot den virtuelle.book Page 3 Thursday, December 6, 2007 12:30 PM Innhold INNLEDNING............................................ 9 Kapittel 1 Hva er den virtuelle kommunen?........................... 11
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerOrganisasjonsutvikling som kulturarbeid
Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerRektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27.04.2017 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa
DetaljerVERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN
VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.
DetaljerMedverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det?
Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det? Dagskonferanse God samfunnsplanlegging og helsefremmande stedsutvikling Steinkjer 29. oktober 2016 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 1.
DetaljerUTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK
UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom
DetaljerLæringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl
Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen Thomas Nordahl 03.06.15 Innhold Bedre læringsmiljø en kartleggingsundersøkelse Forskningsbasert kunnskap i skolen Implementering av kunnskapsbasert praksis Forståelse
DetaljerOm dilemma. Et dilemma defineres gjerne som: En situasjon der en er nødt til å velge mellom to (ubehagelige) muligheter.
Prosjektets dilemma Om dilemma Et dilemma defineres gjerne som: En situasjon der en er nødt til å velge mellom to (ubehagelige) muligheter. Vi har valgt å legge en litt løsere definisjon til grunn. En
Detaljer