BNP per innbygger 1960

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BNP per innbygger 1960"

Transkript

1 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk) vekstteori... 3 Nyklassisk vekstteori... 3 Moderne vekstteori noen stikkord... 5 Humankapital... 5 Teknologisk fremgang... 5 Viktige elementer... 5 Politikk for høy vekst noen stikkord... 6 Lenker:... 6 Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte til økt befolkning Svak vekst , men økte folketall innebar mindre vekst per innbygger høy økonomisk vekst i vestlige land de siste år, og særlig høy vekst i perioden høy vekst i en del asiatiske land de siste 40 år, og i flere andre land etter det. Økonomisk vekst i noen utvalgte land Land Rel. BNP per innbygger 1997 USA = 1 Rel. Bnp per Gj.snitt BNP per innbygger innbygger vekst 1960 USA = Sparerate BNP per Innbygger 1997 BNP per innbygger 1960 BNP97 / BNP60 U.S.A ,39 % 0,204 $ $ ,7 Singapore 0,895 0,205 5,37 % 0,348 $ $ ,3 Norway 0,891 0,585 2,53 % 0,252 $ $ ,5 Ireland 0,886 0,343 3,95 % 0,232 $ $ ,3 South Korea 0,596 0,111 5,94 % 0,326 $ $ ,0 Venezuela 0,476 0,837-0,13 % 0,144 $ $ ,0 Argentina 0,453 0,464 1,32 % 0,144 $ $ ,6 Pakistan 0,12 0,083 2,38 % 0,097 $4 900 $ ,4 Kilde: Jones, 2002 Vi ser av tabellen at alle landene, med unntak av Venezuela, har hatt vekst i BNP per innbygger fra 1960 til Sør-Korea har 9-doblet BNP per innbygger fra 1960 til 1997, Norge 2,5 ganger. Den relative avstanden opp til USA er blitt mindre for Singapore, Norge, Irland, Sør-Korea og Pakistan. Men selv om den relative forskjellen mellom Pakistan og USA er redusert (riktignok så vidt) er den i absolutte 1

2 tall blitt større. Mer generelt kan utviklingen beskrives gjennom to delvis motstridende hovedtendenser Divergens Den sterke veksten i de rike landene har medført at forskjellene mellom rike og fattige land er større enn den har vært tidligere I 1870 var BNP per innbygger 5 ganger større i USA enn i Afrika, mens i 1998 var BNP per innbygger 20 ganger større i USA Konvergens ( catch-up ) - Mange land som har startet vekstprosessen senere enn andre land, har etter hvert redusert forspranget eller tatt igjen landene som lå foran (særlig vest-europa og en del asiatiske land) Måling av økonomisk vekst Materiell levestandard og vekst måles gjerne ved BNP per innbygger. For å sammenligne over tid, må en justere for prisveksten, dvs. måle veksten i BNP i faste priser. Svakheter i BNP som mål på materiell velferd gir også skjevheter ved måling av økonomisk vekst o nasjonalregnskapet tar normalt ikke hensyn til bruk av naturressurser og forurensning => kan føre til overvurdering av den økonomiske veksten o mange typer produksjon er ikke med i BNP, som svart økonomi, bytteøkonomi, egenproduksjon, ubetalt omsorgsarbeid, osv. Dersom omfanget av disse typene produksjon reduseres i forhold til produksjon som inkluderes i BNP, vil veksten i BNP per innbygger overvurdere den reelle økonomiske veksten. Faktorer bak økonomisk vekst teknologisk fremgang o vitenskap/grunnforskning o innovasjon utvikling av nye produksjonsmetoder og produkter o nye produksjonsmetoder og produkter tas i bruk økt humankapital (økte kvalifikasjoner hos de e) økt realkapitalbeholdning overføring av produksjonsfaktorer til mer produktiv virksomhet Samspill mellom faktorene over Vi kan representere noen av disse faktorene på abstrakt form i en aggregert produktfunksjon, Y/N = f(k/n, A), der samlet produksjon i økonomien (BNP) per, Y/N, er en funksjon av realkapitalbeholdningen per, K/N, og produktivitetsnivået, A. f(.) er produktfunksjonen. Vi antar at f(.) er voksende i både K/N og A, dvs at både økt 2

3 realkapitalbeholdning per og økt produktivitet gir økt BNP per, se figur 1. 1 Teknologisk fremgang og økt humankapitalbeholdning vil representeres ved økt A, mens økt realkapitalbeholdning per representeres ved økt K/N. Teorier for økonomisk vekst Ulike teorier for økonomisk vekst har lagt vekt på ulike forhold. Klassisk (malthusiansk) vekstteori (Thomas Malthus og David Ricardo, sent 1700-tallet og tidlig 1800-tallet) fokus på at teknologisk fremgang som gir økt materiell velstand, også fører til økt befolkning begrensede naturressurser dersom befolkningsøkningen er tilstrekkelig sterk, vil den dominere virkningen av teknologisk fremgang, slik at den materielle velstanden blir presset ned på subsistens-nivået (minimums-nivået). Nyklassisk vekstteori (i hovedsak utarbeidet av Robert Solow sent på 1950-tallet) fokus på sammenhengen mellom sparing/investering og økonomisk vekst, dvs vekst knyttet til økning i realkapitalbeholdningen per nedtoner sammenhengen mellom økonomisk vekst og befolkningsvekst, som ikke er så sterk i praksis forsøker ikke å forklare teknologisk fremgang Merk at nyklassisk vekstteori forutsetter likevekt på arbeidsmarkedet, ved at det er ingen arbeidsledighet, evt. at det er en konstant arbeidsledighet knyttet til mistilpasning eller friksjoner. Med andre ord forutsettes det at en økning i spareraten innebærer at investeringsraten øker like mye, slik at en ikke står overfor et spareparadoks slik det analyseres i Keynes-modeller, der økt sparetilbøylighet og uendrede investeringer fører til redusert samlet etterspørsel og redusert BNP. Sentral problemstilling: Hvordan virker høy eller økt sparing på den økonomiske veksten? Kan høy sparing føre til varig økonomisk vekst? Resultater: Dersom et land holder konstant sparerate, og konstant befolkningsvekst, så vil kapitalmengden per og BNP per etter hvert gå mot 1 Produktfunksjonen f(.) kan utledes fra en vanlig aggregert produktfunksjon Y = F(K, N, A) der det antas konstant skalautbytte i K og N, dvs. at hvis bruken av produksjonsfaktorene K og N øker med f.eks. 10 prosent, så vil produksjonen Y øke med 10 prosent. En begrunnelse for å anta konstant skalautbytte er replikering dersom tilgangen på K og N øker, så kan man lage flere fabrikker som er lik dem man allerede har, og dermed vil produksjonen Y øke prosentvis like mye som K og N øker. 3

4 konstante likevektsnivåer, såkalt steady state. Dersom spareraten er høy, vil likevektsnivået for kapitalmengden per være høy, slik at likevektsnivået for produksjon per blir høy Dersom kapitalmengden per for et land er mindre enn likevektsnivået som gjelder for landets sparerate, vil landet oppleve vekst i kapitalmengde per (og dermed BNP per ), inntil kapitalmengden per har nådd likevektsnivået. Uansett hvor høy spareraten er, er det ikke mulig å øke kapitalmengden per i det uendelige. Det skyldes at jo mer kapital en allerede har per, desto større er kapitalslitet per, og desto større del av sparingen går til å dekke dette. Med andre ord, dersom kapitalbeholdning per er høy, kreves høy sparing bare for å opprettholde nivået på realkapitalbeholdning per. Disse resultatene innebærer at land med lik sparerate og lik befolkningsvekst skal bevege seg mot samme nivå for BNP per innbygger. Jo lenger unna sitt likevektsnivå et land befinner seg, jo raskere er veksten (evt. reduksjonen, dersom en starter over likevektsnivået) i BNP per innbygger. Dette gir en slags catch-up-effekt. Nyklassisk vekstteori har blant annet blitt brukt som en forklaring på Tysklands raske vekst etter 2.verdenskrig. Etter krigen var realkapitalbeholdningen per svært lav pga av ødeleggelsene under krigen. Spareraten og befolkningsveksten var imidlertid om lag som i andre europeiske land. I mange av disse landene var ikke ødeleggelsene på langt nær så store og de hadde derfor et faktisk BNP per innbygger nivå som var langt høyere, mens det teoretiske likevektsnivået (steady state) var temmelig likt for disse landene. Tyskland som da lå lengst bak sitt likevektsnivå, hadde også den raskeste veksten. Resultatene kan også ses i sammenheng med figur 1. Dersom et land har høy spareog investeringsrate (dvs sparer og investerer en stor andel av den samlede produksjonen), så vil landet etter hvert få en stor realkapitalbeholdning, dvs høy K/N. Vi ser av figur 1 at dermed vil produksjon per, Y/N også bli høy. Men etter hvert som K/N øker, blir økningen i Y/N mindre og mindre, fordi gevinsten ved å få mer realkapital per er mindre når en allerede har mye. Samtidig krever økning i K/N stadig større høyere investeringsrate, jo høyere K/N er i utgangspunktet. Dette skyldes at ved høy K/N kreves mye investering bare for å erstatte kapitalslitet og dermed opprettholde K/N. Det kan derfor vises at uansett hvor stor spare- og investeringsrate landet har, vil K/N ikke kunne øke i det uendelige K/N vil nå et nivå og ikke øke ytterligere. Når K/N har nådd dette nivået, vil all investering gå til å dekke depresiering av eksisterende realkapital, eventuelt også til å øke realkapitalbeholdningen i takt med en eventuell økning i sysselsettingen, slik at realkapitalbeholdningen per ikke øker. (Dette resultatet vises presist i en såkalt Solow-modell.) Siden realkapitalbeholdningen per ikke øker, vil heller ikke produksjonen per øke. Det følger dermed at høy spare- og investeringsrate kan føre til høy produksjon per, men ikke til at produksjonen per stadig øker. For å få til stadig økende produksjon per, er det nødvendig med teknologisk fremgang. 4

5 Moderne vekstteori noen stikkord Nyere arbeid innen vekstteori har forsøkt å forklare andre viktige elementer bak økonomisk vekst. Et hovedpoeng har vært at forskjeller i realkapital per innbygger som er fokus i nyklassisk vekstteori bare kan forklare en begrenset del av forskjellen i BNP per innbygger mellom ulike land. Moderne vekstteori tar sikte på å forklare forskjeller som ikke kan forklares med forskjeller i realkapital per innbygger, som humankapital og teknologisk fremgang. Humankapital Nyklassisk vekstteori kan utvides til også ta hensyn til at produktiviteten til arbeidskraften avhenger av arbeidskraftens kvalifikasjoner. Økt utdanningsnivå - økt humankapital - vil føre til økt effektivitet, og kan dermed øke produksjon per. Teknologisk fremgang Teknologisk fremgang er knyttet til forskning, utvikling og utdanning Forskning, kunnskap og læring påvirkes av økonomiske insentiver Moderne vekstteori ofte kalt endogen vekstteori forsøker å forklare årsaker til og mekanismer bak teknologisk fremgang. Dermed må den forklare hvilke økonomiske insentiver som forskning og kunnskapsutvikling står over. Videre ser en på om bedrifter og institusjoner står overfor de riktige insentiver sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv Viktige elementer Kunnskapsutvikling innebærer både positive og negative eksterne (indirekte) virkninger, dvs virkninger som påvirker andre aktører i samfunnet. Vanligvis antar man at bedrifter og individer tar hensyn til de virkninger som gjelder dem selv (økt profitt, økt lønn, økte kostnader, osv), men ikke virkninger som påvirker andre (eksterne virkninger). Slike eksterne virkninger kan gi begrunnelse for offentlige inngrep. Positive eksterne virkninger i kunnskapsproduksjon o kunnskap og oppfinnelser er fellesgode, slik at alle kan ta den i bruk o nye kunnskaper og oppfinnelser bygger på eksisterende kunnskap Negative eksterne virkninger o ny teknologi som utvikles kan gjøre eksisterende teknologi overflødig, og dermed innebære et tap for produsentene av denne teknologien o turnerings-konkurranse. I mange sammenhenger er det viktigste ikke hvor god man er, men at man er bedre enn konkurrentene. Dette kan medføre at den enkelte aktør har sterkere insentiver til å lære/bli bedre enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Vanligvis antar man at de positive eksterne virkninger ved forskning og kunnskapsutvikling er større enn de negative. I så fall vil det bli for lite av forskning og kunnskapsutvikling i en ren markedsøkonomi. Dermed er det behov for tiltak som kan stimulere forskning, utdanning og utvikling. 5

6 Patenter gir monopol på et produkt. Dette innebærer en kostnad for samfunnet ved at monopolisten vil selge produktet til høy pris for å få høy fortjeneste. På den andre siden er det nettopp denne fortjenesten som motiverer bedriftene til å forsøke å utvikle nye produkter som de kan ta patent på. Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt ønsker en derfor en riktig lengde på varigheten av patentet, som balanserer hensynet til kostnader ved for høy pris mot hensynet til å gi insentiver til forskning og utvikling. Politikk for høy vekst noen stikkord sparing og investering => gir økt realkapitaltilgang utdanning => økt humankapital og økt evne til å bruke nye metoder forskning og utvikling => teknologisk fremgang kunnskapsoverføring fra andre land Institusjoner som kan bidra til høy vekst (grovt og stikkordsmessig): markeder gir arbeidsdeling og spesialisering, insentiv til innovasjon eiendomsrettigheter gir insentiv til å investere velfungerende kredittmarkeder offentlig sektor som tilrettelegger på en god måte (støtte forskning og utvikling, velfungerende markeder, infrastruktur, stabile rammebetingelser, ikke korrupsjon, osv) politisk stabilitet, demokrati, gode politiske institusjoner velfungerende rettssystem begrenset inntektsulikhet åpen økonomi, som bl.a. kan gi kunnskapsoverføring fra andre land Lenker:

7 Y/N BNPr - Y/N = f(k/n, A) K/N realkapital per Figur 1: Økt realkapital per, K/N, fører til økt produksjon per, Y/N, men økningen blir mindre og mindre etter hvert som K/N øker. Y/N BNP Y/N = f(k/n, A 1 ) Y/N = f(k/n, A 0 ) K/N realkapital per Figur 2: Økt produktivitetsnivå, A øker fra A 0 til A 1, fører til at produksjon per øker for gitt nivå på realkapitalbeholdning per. 7

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Økonomisk vekst. Forelesning ECON 1310. 22. april 2015

Økonomisk vekst. Forelesning ECON 1310. 22. april 2015 Økonomisk vekst Forelesning ECON 1310 22. april 2015 1 De siste 200 årene har veksten i de rike landene i verden vært formidabel. USA og landene i Vest-Europa og Japan har nå et BNP som målt i faste priser

Detaljer

Solow-modellen. Kapittel 19, november 2015

Solow-modellen. Kapittel 19, november 2015 Kapittel 19, november 2015 Solow-modellen I kapittel 18 så vi at økt realkapital er en viktig årsak til økonomisk vekst. Men hvor stor er denne effekten? Vil et land som sparer mer, og dermed også kan

Detaljer

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. august 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. januar 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

ECON 2915 forelesning 2. Kapital som innsatsfaktor. Solow-modellen. Solowmodellen. Fredag 30.august, 2013

ECON 2915 forelesning 2. Kapital som innsatsfaktor. Solow-modellen. Solowmodellen. Fredag 30.august, 2013 ECON 2915 Solow-modellen. Fredag 30.august, 2013 Kapital ( physical capital ) som innsatsfaktor i produksjonen Kapital er verktøy i produksjonen. Eksempler: maskiner, bygninger, veier, kjøretøy, datamaskiner

Detaljer

Samling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller. Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst

Samling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller. Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst Samling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Litt om endogen vekstteori

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Litt om endogen vekstteori 4. oktober 2004 Forelesningsnotater ECON 2910 VEST OG UTVIING, HØST 2004 7. itt om endogen vekstteori I matematiske fremstillinger hvor vi ser på endringer i variable over tid er det vanlig å betegne de

Detaljer

ECON 2915 forelesning 2 (av 13) Kapital som produksjonsfaktor. Solow-modellen. Solowmodellen. Mandag 27.august, 2012

ECON 2915 forelesning 2 (av 13) Kapital som produksjonsfaktor. Solow-modellen. Solowmodellen. Mandag 27.august, 2012 ECON 2915 Solow-modellen. Mandag 27.august, 2012 Tema på forelesning de første seks gangene Økonomisk vekst (1) Innledning til økonomisk vekst. Rammeverk for analysen. (2) Produksjonsfunksjonen. Solow-modellen.

Detaljer

ECON Produksjon og tilbud

ECON Produksjon og tilbud ECON 1310 - Produksjon og tilbud Helene Onshuus 29. januar 2018 Mikro makro Alt som skjer i økonomien bestemmes av aktørenes atferd Husholdningene tar beslutninger om konsum, sparing og arbeidstilbud Bedriftene

Detaljer

Forelesning 1 Joachim Thøgersen

Forelesning 1 Joachim Thøgersen Forelesning 1 Joachim Thøgersen I 1776 kom Adam Smith sitt hovedverk: An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations. Vekst var et viktig tema hos flere av de klassiske økonomene på slutten

Detaljer

Forelesning 8, ECON 1310:

Forelesning 8, ECON 1310: Forelesning 8, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og lønnsdannelse Anders Grøn Kjelsrud (a.g.kjelsrud@econ.uio.no) 12.3.2018 Pensum og oversikt Holden kapittel 7 Arbeidsmarkedet i Keynes-modellen En teori for

Detaljer

ECON Nasjonalregnskapet

ECON Nasjonalregnskapet ECON 1310 - Nasjonalregnskapet Helene Onshuus 22. januar 2018 Hva er verdiskapning? Brutto nasjonalprodukt = Samlet verdiskapning i Norge Verdiskapning er alle varer og tjenester som produseres i løpet

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Mandag 10.september, 2012

Mandag 10.september, 2012 ECON 2915 Mandag 10.september, 2012 Tema på forelesning de første seks gangene Økonomisk vekst (1) Innledning til økonomisk vekst. Rammeverk for analysen. (2) Produksjonsfunksjonen. Solow-modellen. (3)

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 22.01.10 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås

Detaljer

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.10 Introduksjon Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser Konjunkturer og arbeidsledighet

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt

og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.11 Introduksjon Finanskrisen rammet hardt 1 Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser

Detaljer

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Repetisjon av hovedpunkter i neoklassisk vekstteori

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Repetisjon av hovedpunkter i neoklassisk vekstteori 4. november 2004 Forelesningsnotater ECON 2910 VEKS OG UVIKING, HØS 2004 9. Repetisjon av hovedpunkter i neoklassisk vekstteori Vi starter med Solow-modellen med teknisk fremgang. Fra tidligere forelesninger

Detaljer

Solow-modellen - et tilleggsnotat i ECON2915

Solow-modellen - et tilleggsnotat i ECON2915 Solow-modellen - et tilleggsnotat i Herman ruse 27. september 2013 Innhold 1 Solow-modellen en innføring 2 1.1 Forklaring av likningene............................ 2 1.2 Å sette modellen på intensivform.......................

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Forelesning, ECON 1310:

Forelesning, ECON 1310: Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 27.9.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 i læreboka Kort om hovedtall i arbeidsmarkedet Kort om arbeidsmarkedet

Detaljer

Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon

Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 13.1.2009 Introduksjon/motivasjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Modellering av teknisk framgang målt ved prosentvis vekst i produktivitetsnivå, produktfunksjonen for vekst i produkttivitet målt ved veksraten.

Modellering av teknisk framgang målt ved prosentvis vekst i produktivitetsnivå, produktfunksjonen for vekst i produkttivitet målt ved veksraten. 1 Forelesning 5 Chapter 8: The role of tehnology in growth Skaping av ny teknologi, nye produkter Vekstregnskapet y k (1 ) h y k h Data viser at bidraget fra produktivitetssvekst har vært betydelig. Teknologigap

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14 UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen

Detaljer

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Pensjon og arbeidsinsentiver

Pensjon og arbeidsinsentiver Pensjon og arbeidsinsentiver Seminar, Perspektivmeldingen Espen R. Moen Handelshøyskolen BI 31/3 2016 Disposisjon 1. Innledning. 2. Kort om observerte effekter av pensjonsreformen. 3. Litt om mulige dynamiske

Detaljer

ECON 2915 forelesning 13. Oppsummering. Oppsummering. Fredag 22.november

ECON 2915 forelesning 13. Oppsummering. Oppsummering. Fredag 22.november ECON 2915 Fredag 22.november Solow modellen med befolkningsvekst Modellen: Y = F (K, L) (1) Y = C + I (2) K = I D (3) I = γy, 0 < γ < 1 (4) D = δk, 0 < δ < 1 (5) n = L L (6) Solow modellen med befolkningsvekst

Detaljer

Økonomisk vekst 1. Innhold. Forelesningsnotat 16, Steinar Holden

Økonomisk vekst 1. Innhold. Forelesningsnotat 16, Steinar Holden Forelesningsnotat 16, Steinar Holden Økonomisk vekst 1 Innhold Økonomisk vekst... 1 Høy vekst og store forskjeller... 2 Økonomisk vekst i industrilandene... 4 Den industrielle revolusjonen... 5 Moderne

Detaljer

Effektivitet. ECON 2915 forelesning 6. Fredag 4. oktober

Effektivitet. ECON 2915 forelesning 6. Fredag 4. oktober ECON 2915 Fredag 4. oktober Produktivitet avhenger både av teknologi og effektivitet Teknologi: kunnskap om bruk av innsatsfaktorene i produksjonen Effektivitet: selve bruken av teknologien og innsatsfaktorene

Detaljer

Eksamensoppgaven. ECON 2910: Vekst og utvikling høst 2003 Gjenngitt av: Magdalena Nowakowska

Eksamensoppgaven. ECON 2910: Vekst og utvikling høst 2003 Gjenngitt av: Magdalena Nowakowska side 33 Eksamensoppgaven ECON 2910: Vekst og utvikling høst 2003 Gjenngitt av: Magdalena Nowakowska Eksamensbesvarelse 1. Karakter B Oppgave 1 Tegnforklaringer: På grunn av datatrøbbel har Observator blitt

Detaljer

Wealth and poverty in the world. Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet

Wealth and poverty in the world. Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet Wealth and poverty in the world Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet Salary 3 pigs 23 turkeys 44 chickens 5.000 coconuts lemons oranges bananas What is an investment? You spend time, energy, work,

Detaljer

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Erling Holmøy Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Rekordhøy innvandring Etter EU-utvidelsen

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 11. Økonomisk utvikling i det lange løp (økonomisk vekst)

ECON 1310: Forelesning nr 11. Økonomisk utvikling i det lange løp (økonomisk vekst) ECON 1310: Forelesning nr 11. Økonomisk utvikling i det lange løp (økonomisk vekst) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 10. april 2008 1 1 Innledning og disposisjon. Idesisteforelesningenevilviskifteperspektivogfokus,fradenforholdsviskorte

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Økonomisk Vekst. ECON november, 2016 Holden kapittel 18

Økonomisk Vekst. ECON november, 2016 Holden kapittel 18 Økonomisk Vekst ECON 1310 16. november, 2016 Holden kapittel 18 Disposisjon Hvordan måle vekst? Vekst i historien Vekstteori Vekstteori i praksis Hva er produktivitet? Vekstpolitikk Teknologiutvikling

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 18.8.2009 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk

Detaljer

Robotisering blir jobbene borte?

Robotisering blir jobbene borte? Robotisering blir jobbene borte? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Januarkonferansen 10. januar 2016 Særlig utsatt: Regnskapsførere, maskinoperatører, selgere, butikkansatte,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015 Forelesningsnotat 3, januar 2015 Produksjon og tilbud 1 Innhold Produksjon og tilbud...1 Innledning...1 Produksjon...2 Produktfunksjonen...2 Grensekostnaden...8 Bedriftenes prissetting...9 Prissetting

Detaljer

Forelesning 2, ECON 1310:

Forelesning 2, ECON 1310: Forelesning 2, ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Kjelsrud 21. august, 2019 Nasjonalregnskapet - Et nasjonalregnskap er et regnskapssystem som gir en systematisk og detaljert beskrivelse av en totaløkonomi

Detaljer

Økonomisk vekst 1. Kapittel 18, oktober 2015

Økonomisk vekst 1. Kapittel 18, oktober 2015 Kapittel 18, oktober 2015 Økonomisk vekst 1 De siste 200 årene har veksten i de rike landene i verden vært formidabel. Disse landene, som USA, landene i Vest-Europa og Japan, har nå et BNP som målt i faste

Detaljer

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Ragnar Nymoen og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/v08/

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Forelesning # 5 i ECON 1310:

Forelesning # 5 i ECON 1310: Forelesning # 5 i ECON 1310: Fremoverskuende husholdninger + Arbeidsmarked og likevektsledighet 18. september 2012 Temaer: 1 2 To ulike teorier for konsumet Forskjeller mellom de to teoriene 3 Foreløpig

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 05.04.2018 1 Forelesning 10 Oversikt Forrige uke så vi på hvordan velferd påvirkes av internasjonal handel med ulike økonomiske teorier om komparative

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: Fredag 1. desember -06 Sensur kunngjøres: 21. desember 2006 Tid for eksamen: kl. 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005 Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 17. januar 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert Nasjonalregnskapet - Formål Overordnet oversikt

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling

Detaljer

Økonomisk aktivitet og. Econ1310

Økonomisk aktivitet og. Econ1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Steinar Holden og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/h08/

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 8.mai Oppgave 5 Ta utgangspunkt i en økonomi med full sysselsetting og drøft mulige virkninger av innvandring på lønnsnivået for ulike

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 11.04.2018 1 Forelesning 11 Oversikt Forrige uke begynte vi med stordriftsfordeler, og mer konkret om eksterne stordriftsfordeler Vi så hvordan

Detaljer

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Hvordan påvirker humankapital økonomisk vekst? En teoretisk og empirisk analyse

Hvordan påvirker humankapital økonomisk vekst? En teoretisk og empirisk analyse Hvordan påvirker humankapital økonomisk vekst? En teoretisk og empirisk analyse av Lin Kristin Bjørk Akselsen Mastergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 studiepoeng Institutt for økonomi Norges fiskerihøgskole

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

Og en repetisjon av bl.a. Solow-modellen.

Og en repetisjon av bl.a. Solow-modellen. ECON 2915 bl.a. Solow-modellen. Mandag 24.september, 2012 Tema på forelesning de første seks gangene Økonomisk vekst (1) Innledning til økonomisk vekst. Rammeverk for analysen. (2) Produksjonsfunksjonen.

Detaljer

Mandag 20.august, 2012

Mandag 20.august, 2012 ECON 2915 Mandag 20.august, 2012 Forelesere: 1.-6. forelesning Ingrid Krüger 7.-13. forelesning Finn Førsund ECON 2915 høsten 2012 Emneansvarlig: Finn Førsund Seminarledere: Gruppe 1 og 2 Ingrid Krüger/Gry

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

Perspektiver på velferdsstaten

Perspektiver på velferdsstaten Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en

Detaljer

5. Forelesning. Arbeidsmarked og likevektsledighet

5. Forelesning. Arbeidsmarked og likevektsledighet 5. Forelesning Arbeidsmarked og likevektsledighet Til nå har vi sett på disse enkle Enkel Keynes modell Keynes modellene Løsning matematisk og grafisk Multiplikator Med offentlig sektor Utvidelse av enkel

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet 8. Forelesning ECON 1310 3.3.2009 Del 3: Litteraturreferanse arbeidsmarked og likevektsledighet Kjernepensum: B 6, H 8 Øvrig pensum: B 8 Kronikk i DN 6. feb. 2009

Detaljer

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor

Detaljer

Produksjon og tilbud 1

Produksjon og tilbud 1 Forelesningsnotat 3, august 2015 Produksjon og tilbud 1 I forrige kapittel om nasjonalregnskapet studerte vi hvordan vi kan måle og beskrive hva som skjer i økonomien. Nå vil vi gå videre og drøfte hva

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer