Fra Weber til den moderne retten. Rsos1801 (Papendorf)

Transkript

1 Fra Weber til den moderne retten Rsos1801 (Papendorf)

2 Verdens avmytifisering Den tiltagende intellektualisering og rasjonalisering betyr altså ikke en tiltagende generell kunnskap om livsbetingelser som man lever under. Men den betyr noe annet: at man, hvis man bare ville, alltid kunne få kunnskap om det, at det altså prinsipielt ikke finnes noen mytiske, uberegnelige autoriteter som spiller inn, at man tvert imot kan i prinsippet beherske ved beregning samtlige ting. Dette betyr igjen: verdens avmystifisering (Wissenschaft als Beruf, i: Gesammelte Aufsätze zur Wissenschaftslehre, 6. opplag, 594).

3 Hva forstår Weber med rasjonalitet? En handlings eller avgjørelses følger er et resultat av en bestemt regel; En handling er styrt av intellektet (ift bestemte verdier eller formål); Ift retten: dens systematiske karakter (jur.metode og rettskilder).

4 Rasjonaliseringens tre skritt Generalisering Jur. konstruksjon av rettsforhold systematisering

5 Webers fire typiske rasjonalitetsgrader formell og irrasjonell Konfliktløsningsmetoder som bruker orakel eller gudsdom. Kan ikke kontrolleres intellektuelt, derfor irrasjonell. Den er formell fordi den anvendes i en nøye fastlagt ramme. materiell-irrasjonell Avgjørelsen er ikke basert på en generell norm, men på etiske, følelsesmessige eller politiske vurderinger (fokus enkeltsak). Eksempler: folkejustis i det attiske demokratiet; engelsk fredsdommer.

6 Fortsettelse rasjonaliseringsgrader materiell-rasjonell Er basert på generaliserte innholdsmessige handlingsmaksimer som etiske, utilitaristiske eller religiøse prinsipper (materielt aspekt). Men som bryter med rettens formalisme/abstraksjon siden de ikke aksepterer grenser mellom etikk, politikk og rett. Eksempler: teokratisk rett (Koran, Thora). formell-rasjonell Retten knytter seg utelukkende til generelle formulerte vilkår. Formell rasjonalitet er ifølge W. rettens siste og høyeste utviklingstrinn.

7 Den fundamentale motsetn. mellom formell og materiell rasjonalitet Weber så den formelle rasjonaliteten i faresonen pga antiformelle tendenser i sin tids rettsutvikling: - Begrepsjuss: subsumpsjonsdogme, dogme om rettsordningens fullstendighet; - Frirettsskole : den jur. avgjørelsesprosessen er preget av spillerom i avgjørelsesprosessen pga rettens hull, feil og uklarheter.

8 Webers herskapsteori Herredømme dvs. sjansen til å finne at en bestemt befaling adlydes, grunner på at herredømmet er legitimt. Det finnes tre prinsipielt forskjellige legitimitetsgrunner: - Tradisjonelt herredømme - karismatisk herredømme - legalt herredømme

9 Weber s maktbegrep Makt som viljefenomen: Sjanse til å sette gjennom sin egen vilje i det sosiale liv, også mot motstand.

10 Tradisjonelt herredømme Er basert på at de ordninger og den herskermakt som eksisterer fra gammelt av, er hellige. Patriarkalsk herredømme. Herskerens forvaltningsstab: personlig avhengig. Fravær av formelt lovverk, hver sak betraktes for seg selv.

11 Karismatisk herredømme Herredømme i kraft av troen på herskerens person, magiske krefter, ordens makt (profet, krigshelt, demagog). Den som befaler, er føreren, den som adlyder disippelen. Mister han sine karismatiske egenskaper, bortfaller hans herredømme. Forvaltningsstaben er utvalgt pga personlig hengivenhet.

12 Legalt herredømme Herredømme i kraft av lover (en formell, abstrakt norm). Den reneste formen er byråkratisk herredømme. Forvaltningsstaben består av embetsmenn. En lovgitt regel gjelder innen et saksavgrenset kompetanse -området.

13 Habermas rettsliggjøringsfaser (1) Utforming av den borgerlige staten i absolutismens tid (privatrett, rettsperson, rettssikkerhet, statlig voldsmonopol). (2) Borgerlig rettsstat på 1800-tallet ( herskap av loven uten delaktighet i lovens tilblivelsesprosess). (3) Demokratiske rettsstat (fransk. revolusjon). (4) Sosiale og demokratiske rettsstat.

14 Dalberg-Larsen om rettens utvikling Noen bemerkninger til utviklingen som sådan: Ikke bestemt av én bestemt faktor (vekselvirkning mellom forskjellige fenomener). Ikke lineær. Følger ikke en overordnet logikk eller absolutt tvingende mekanismer (bestemmes av hva grupper eller personer velger å gjøre).

15 (1) Rettsstatens lykkelige øyeblikk (fra ca. 1850) preget av formell rasjonalitet (se Weber). Konkret: stort avreguleringsprosjekt, markedet (styrt av en usynlig hånd) kunne overta statlige oppgave og løse de på en mer effektiv og billigere måte. Perioden preget av stor optimisme.

16 (2) Retten som samfunnsvern (fra ca. 1870) Oppdagelsen av den intervenerende retten for å løse tidens sosiale problemer (kriminalitet, opprør, løsgjengere, drikking). Borgerskapet ble konfrontert med konkurrerende visjoner. Nye ekspertgrupper: leger, psykologer, lærere, kriminologer (institusjonsløsning). Retten ble brukt til middel til å løse disse problemene (rettsstatlig detaljert rett). Denne fasen fører til velferdsstatens etablering. Bestemmende krefter: teknologiske og økonomiske utvikling og endringer i klasseforholdene (arbeiderklasse, borgerskapet).

17 (3) Staten og klassene (fra ca. 1900) Arbeiderklassen etablerer seg som selvstendig politisk maktfaktor. Reglene må nå også bygge på arbeidernes aksept (rettighetsperspektiv). Skrittet til velferdsstaten blir tydeligere.

18 (4) Økonomisk krise (fra ca. 1930) Utgangspunkt: krakket i Wall Street Nå må problemene i økonomien løses av økonomiske eksperter. Konkrete målrettede reguleringer suppleres med regler som tildeler borgerne sosiale og økonomiske rettighetsposisjoner.

19 (5) Velferdsstatens lykkelige øyeblikk (fra ca til ca. 1970) Preget av optimisme. Velferdsstaten som en ideologisk samlingspunkt. Overlegen både i forhold til den klassiske liberalismen, kommunismen og nazismen. Rettslig betydde denne perioden en kraftig utvidelse av rettssystemet.

20 (6): Etter velferdsstatens lykkelige øyeblikk Den alminnelige tilfredsheten med velferdsstaten forsvant, fordi den ikke klarte å løse de problemene som man tidligere hadde trodd den ville løse: - Velferdsstaten var selv med å skape sosiale problemer (Habermas: rettsliggjøring og klientifisering); - Stagnasjon og massearbeidsløshet, stor offentlig sektor og dens finansiering, angrep på velferdsstatens utforming; krav på mer direkte demokrati og selvbestemmelse. Retten er preget av en stadig mer intensiv utbygging av velferdsstatlig rett og stor tro på planlegging og planlovgivning (spesielt innen statsapparatet).

21 (7) Læren av fase 1-6 Ikke lineært forløp. Utilsiktede virkninger fra tidligere faser spiller en betydelig rolle. Utviklingen veksler mellom lykkelige og faser preget av usikkerhet og forandring. De foregående faser har demonstrert grenser for hva som kan oppnås ved en rettsstatlig reguleringen.