Rettssosiologiske klassikere/teoretikere: Eugen Ehrlich Max Weber Jürgen Habermas Niklas Luhmann

Transkript

1 Forelesningene 1. Den juridiske profesjonen 2. Rettssosiologiens klassikere: Ehrlich, Weber, Habermas og Luhmann 3. Nordisk rettssosiologi 4. Hva synes folk om straffenivået? Åpen time. 5. Rett, politikk og samfunn med særlig vekt på rettsliggjøring 6. Konflikthåndtering.

2 Rettssosiologiske klassikere/teoretikere: Eugen Ehrlich Max Weber Jürgen Habermas Niklas Luhmann

3 Rettssosiologiens formål Forstå hvordan ulike samfunnsforhold virker inn på retten Forstå hvilken rolle rettslige normer og andre normer har: for hvordan samfunnsinstitusjoner og ordninger virker. i daglig liv og virke.

4 Slike formål reiser en rekke vanskelig spørsmål av grunnleggende karakter: Hva menes med 'rett'? Er det mulig å trekke et skille mellom rettslige og andre typer normer? Hvordan kan 'samfunn' defineres? Er 'samfunn' og 'samfunnsinstitusjoner' og 'samfunnsordninger' det samme?

5 Eugen Ehrlich ( ) Østeriksk jurist. Levde og virket i Bukowina et multietnisk/-sosialt område langt fra Wien. Skilte mellom: 'levende rett' og 'statlig rett'. Max Weber ( ) Tysk jurist. Faren var jurist og aktiv politiker i Berlin/Preussen. 'Retten' er normer som håndheves av et eget maktapparat. Sterk mikroorientering. Bok om Rettssosiologi i 1913 Sterk makroorientering. Stor manuskriptmengde om rettssosiologiske emner.

6 Eugen Ehrlich: Statlig (positivert/common law) rett: instruksjoner som domstoler og forvaltning skal benytte ved behandling og avgjørelse av saker. Levende rett: "Den levende ret er den ret, der ikke er nedfældet i en fastsat retsparagraf, men ikke desto mindre behersker livet." (Retssociologi, s. 89)

7 Et ordnet sosialt liv har alltid eksistert så lenge mennesker har levd sammen, lenge før det fantes statlig rett. Viktige sosiale institusjoner som familie, ekteskap, eiendom, kontrakt, suksesjon, osv. er eksemp-ler på orden i sosialt liv, og som finnes også der det ikke finnes noen statlig etablert eller godkjent rett. Dette vet alle som har reist til fremmede ukjente land, eller har lest bøker skrevet av noen som har vært der. Følgelig er rettssystemer mulige uten at det finnes en statlig rett.(ehrlich, 1922.)

8 "Det aller meste av rett (law) oppstår plutselig i samfunnet selv i form av spontan ordning av sosiale relasjoner, for ekteskap, familieetablering, eiendom, kontrakter, suksesjon, og det meste av denne sosiale orden har aldri blitt omfattet av Legal Provisions. Legal Provisions har på den annen side blitt til ved juridiske uttalelser eller gjennom rettslæren, som juridisk rett (law). Lovsamlingene har selvsagt form av å være statlige lovverk, men når det gjelder deres innhold, er de nesten fullt og helt juridisk rett (law)" (Ehrlich 1922, s. 136).

9 Med dagens sosiologiske begreper sier Ehrlich at sosiale normer som skaper orden i sosiale praksiser som: familieinngåelse, eiendom, kontrakter, etc. har eksistert forutfor den rettslige reguleringen av dem. Den har kommet senere enn praksisene og de sosiale normene. (Man kan ikke regulere rettslig noe som ikke allerede finnes!) Og den sosiale orden er ikke fastlagt en gang for alle, men er i stadig endring.

10 Levende rett er som en rennende bekk Livets mangfoldighet er så stort at det vil være omtrent like fornuftig å forsøke å inkludere all variasjon i menneskelige aktiviteter i statlig rett, som det er å forsøke å fange en bekk i en dam; den delen man kan klare å fange vil ikke lenger være en levende bekk, men en stillestående vanndam og en god del av bekken vil det være umulig å fange. (Ehrlich, 1922, s. 133)

11 I mange livssituasjoner vil lovbestemmelser bare være ett mulig relevant moment; eks.: utleie av bolig til barn; lån av penger/bil til folk man kjenner; melding til barnevernet; Ehrlich har inspirert: Rettantropologi (studier i Grønland); Håkan Hydén (teoriutvikling); og rettspluralistisk tenking i rettssosiologien.

12 Max Weber: Vestens rasjonalisering Tre forhold har hatt særlig stor betydning for at livet i Vesten erfares som mer forutsigbart og derfor tryggere: Vitenskapen Økonomien Retten Tro på overnaturlige krefter inklusive religion har mistet sin kraft.

13 Maktutøvelse - herredømme Maktutøvelse er en asymmetrisk relasjon som (derfor) må legitimeres for å være stabil. Legitim makt hviler på autoritet som blir tatt til følge "som om det var for dens egen skyld". Herredømme er organisert maktutøvelse ved hjelp av administrasjon/en stab som har maktmidler. Det preger samfunnsutviklingen.

14 Weber brukte idealtyper (rene typer). En idealtype er en konstruert teoretisk modell med visse karakteristiske trekk som man kan undersøke om man gjenfinner i større eller mindre grad i en eller annen sosial virkelighet, som man undersøker. Byråkrati er en slik idealtype.

15 Tre rene typer herredømme Weber var særlig opptatt av legitime herredømmer, utøvelse av makt som blir godtatt som «riktig» av undersåttene. Ut fra hva som kan være grunnlaget for at maktutøvelsen blir akseptert skilte han mellom tre rene typer: Karismatisk herredømme Tradisjonelt herredømme Legalt herredømme.

16 Karismatisk herredømme Herskeren blir tillagt å ha særegne egenskaper (modig/dyktig krigsherre, profet, politisk eller religiøs fører) og adlydes av disse grunner adlydes for sin utenomhverdagslige personlige egenskaper. Retten er det som herskeren befaler eller beslutter.

17 Tradisjonelt herredømme (1) Er "den evige fortids autoritet". Maktutøvelsen oppfattes som "selvsagt riktig" og derfor legitim. Autoriteten adlydes fordi man alltid har gjort det. Alle er bundet av samme tradisjon. Lovregler kan ikke "gis", bare "oppdages" som del av tradisjonen.

18 Tradisjonelt herredømme (2) Patriarkalsk: Forvaltningsstaben består av personer som er personlig avhengig av herskeren som er i besittelse av forvaltningsmidlene (det sultaniske herredømmet) Standsbasert: Forvaltningsstaben er sosialt prominente personer i kraft av egen selvstendig situasjon og rår selv over forvaltningsmidlene. Har blitt forlenet med sitt embete/privilegium av herskeren.

19 Legalt herredømme Hviler på «de legale lovers gyldighet og på den saklige kompetanse» som regulerer embetsmenns maktutøvelse. Byråkratiet er den reneste typen av legalt herredømme. Retten: Det er lovbestemt hvordan lovregler skal fastsettes/endres. Skille mellom lovgiver og domstoler.

20 Webers idealtyper for rettens utvikling eksempler på typiske trekk Aspekter ved retten: Formelle aspekter Materielle aspekter Irrasjonell Jernbyrd; gudsdom; Ikke skille mellom rett og religion, politikk. Jury av legfolk. Rasjonell Klart skille mellom lovgiver/domstol; Rettsyst. er klart skilt fra politikk og religion.

21 Webers idealtyper for rettens utvikling eksempler på typiske trekk Aspekter ved retten: Irrasjonell Rasjonell Formelle aspekter Materielle aspekter Regler ikke universelle, men for statusgrupper; er preget av uklare/uspesifikke kriterier for hva som teller; Tillater bruk av Irrasjonelle metoder (orakelsvar, åpenbaring, jury) Universelle regler; spesifikke kriterier knyttet til kontrollerbare fakta; Tillater verken formålsbetraktninger eller irrasjonelle metoder.

22 Jürgen Habermas ( ) Godtar i all hovedsak Webers tese om vestens rasjonalisering og grunnene til det. Deler samfunnet i to områder som er grunnleggende forskjellige fra hverandre (Theorie des kommunikativen Handelns, 1981): System Livsverden

23 Rettsliggjøringens faser (historisk utvikling) 1. fase: Statsmakten blir selvstendiggjort fra 1600-tallet (monopolisering av voldsmidlene), eneveldige stater. Mediene makt og penger skilles og blir autonome. Gryende forbedring av borgernes frihet ved at de blir frigjort fra gamle bindinger: adel, godseiere, laug. 2. fase: Borgerlige rettsstater dannes; økende selvstendiggjøring av en privatkapitalistisk økonomi; borgerne sikres flere rettigheter vis a vis staten; borgerskapet organiserer seg. 3. fase: Den demokratiske rettsstat; Borgernes like rett til politisk deltakelse sikres, bl.a. ved at arbeiderklassen organiserer seg og fremsetter krav. 4. fase: Den sosiale og demokratiske rettsstat: Velferdsordninger sikrer borgerne viktige økonomiske og sosiale rettigheter; rett til organisering/tariffavtaler; arbeidsløshetstrygd, husleieregulering, forbrukerrettigheter, etc. etc.

24 Systemer: økonomi, politikk/administrasjon, rettsvesen. Preges av formell organisering der lovverk/regler har en meget stor innflytelse. Reglenes store betydning medfører at: Systemene blir stabile og forutsigbare Store saksmengder kan behandles i løpet av kort tid (tidseffektivitet) Koordinering av systemer/virksomheter blir enklere Kontroll av systemer blir enklere Det typiske for 'systematferd' (sosial samhandling innenfor/i forhold til) systemene er at den i stor grad preges av å være formålsorientert og strategisk.

25 Livsverden: livsområder/fellesskap som ikke er etablert ut fra formålsbetraktninger. Her foregår menneskets primære sosialisering og språkutvikling, og her danner vi vår primære identitet, normative oppfatninger og grunnleggende tilhørighet. Livsverdenen er basert på en særegen type sosial handling, kommunikativ handling. Det viser til at handlingsvalg og samhandling samordnes i livsverden ved språklig/kommunikativ/ avklaring av enighet. Avklaringene kan både dreie seg om faktiske og normative forhold (hva som er riktig å gjøre).

26 Rettsliggjøring som kolonisering av livsverden Det forhold at stadig flere livsområder har blitt rettslig regulert, og i økende detaljeringsgrad, kaller Habermas for rettsliggjøring. Har ført til at folk har fått: flere rettigheter og sosiale goder, mindre behov for å komme sammen for å diskutere og løse felles problemer og avklare normative spørsmål (praktisere kommunikativ rasjonalitet). Som følge av dette blir den sosiale integrasjonen (det normdannende fellesskapet) svekket.

27 Rettsliggjøringen i det moderne samfunn er et gode for systemer og fungerer avlastende for livsverden. Men dette kan svekke sosialintegrasjon og normdannelse i livsverden, som er viktig for demokratiet. Kolonisering finner sted når systemkrav knyttet til offentlige ordninger griper sterkt inn i hvordan folk innretter seg i livsverden/styrer preferanser. F.eks. pass av barn, eller når folk ikke diskuterer hva som er rimelig straff men overlater det til rettssystemet. Det som oppfattes som riktig, er det som er fastslått i systemverden (retten), f. eks. pappapermisjon, barnehage versus kontantstøtte.

28 Rettsstaten som beskyttelse mot kolonisering Hvordan kan livsverden beskyttes mot å bli kolonisert av systemverden? De svekkede moralske strukturer i det moderne samfunn må beskyttes av den kommunikative makten som kan skapes gjennom demokratiske lovgivende prosedyrer, hevder han i Faktizität und Geltung (1992). Men prosedyrene må fylle diskursetiske krav til deltakelse, oppriktighet og tvangsfrihet slik at de beste argumenter blir utslagsgivende. Bare slike deliberative politiske prosesser kan disiplinere systemverden.

29 Niklas Luhmann ( ) jurist og sosiolog Samfunnet er så komplekst at det er uoverskuelig. Derfor er det behov for en teoretisk modell av samfunnet. Skal man lage teori, må man fly over skylaget. Ob ich meine was ich sage, weiss ich nicht. Und wenn ich es wüßte, müßte ich es für mich behalten. (Luhmann 1995:53)

30 Samfunnsutvikling Førmoderne samfunn: Segmentær differensiering Geografisk differensiering Hierarkisk differensiering Kommunikasjonstyper Koordineres ved: kommunikasjon i ansikt-tilansikt relasjoner; En krets av personer i samfunnets sentrum har hånd om makt, religion, økonomi og viten. Moderne samfunn: Funksjonell differensiering etableres ca : Ulike, spesialiserte og horisontalt ordnede systemer utdifferensieres Aktiviteter i hvert system koordineres på en systemspesifikk måte med systemspesifikk kommunikasjon

31 Systemer Funksjoner Økonomiske Politiske Rettssystemet Utdanning Kunst Familie produserer og fordeler økonomiske ressurser produserer kollektivt bindende vedtak normerer atferd og stabiliserer atferdsforventninger danner og utdanner befolkningen produserer skjønnhet og fiksjon gir tilgang til intime relasjoner..

32 De ulike delsystemene utgjør menneskenes (vår) omverden. De stiller opp og utgjør våre handlingsmuligheter og våre begrensinger. Systemene definerer på sett og vis de alternativer vi har og representerer det J. P. Sartre kalte det 'trege handlingsfelt. Samfunnet er heterakisk, desentrert og komplekst. Samfunnsutviklingen er preget av evolusjon/ kontingens.

33 Systemene kommuniserer ved hjelp av en binær kode (et symbolsk generert medium): rettssystemer med koden rett/urett politiske system med posisjon(regjering)/opposisjon vitenskap med sant/usant økonomien med betaling/ikke betaling, kunsten med vakkert/stygt eller provoserende/ikke provoserende religion med rett tro/ikke rett tro kjærlighet med elsker/elsker ikke

34 Hvert system er operativt lukket. De er autopoietiske. Bare systemets egen kode er gyldig i systemet. Koden er systemspesifikk. Mellom systemene er det strukturelle koblinger. Systemene er kognitivt åpne de gir hverandre "innputt og utputt", det finnes utvekslinger mellom dem.

35 Samfunnet er en form som strukturerer kommunikasjonen i samfunnet. Det produserer og reproduserer seg selv ved hjelp av kommunikasjonene, de binære kodene, som er de handlingsalternativer systemene stiller opp for oss. Samfunnet plasserer ukontrollerbare individer i sterkt skjematiserte valgsituasjoner definert av subsystemene. Individene kan velge avvikende/konform atferd - systemene lever videre.

36 Sosialisering normer - konformitet Individene sosialiseres av strukturelle koblinger, av de systemskjemaer som åpner valgsituasjoner for oss. Det finnes ingen normer som ikke kan fravikes, ingen konsensus. Det eneste som finnes er skjemaer for systemiakttakelse. Og da kan enhver bestemme seg for å avvike eller ikke, og valgene kan iakttas som normbrudd eller konformitet.

37 Rettens evolusjon (1) normative regler som gjelder i fremtiden løste iflg. Luhmann et forutsigbarhetsproblem. Det oppsto da den segmentære samfunnsorden var så svekket at de sosiale bindingene ikke lenger var tilstrekkelig sterke til å styre eller binde "hvem som er på hvilken side, hvem som skal fremsette krav, avlegge ed og hvis nødvendig slåss". Det ble et spørsmål om hvordan uvisshet skulle løses, og det ble utviklet seleksjonskriterier for dette.

38 Rettens evolusjon (2) Utvikling av rett forutsetter også tilstedeværelse av en (domstols)institusjon som avsier bindende avgjørelser. En viss uavhengighet av religiøse eller stammepolitiske roller, og fra tidligere slektskapsbånd eller nærhet, var muligens avgjørende. Religion og moral setter grenser for hvordan det kan argumenteres for rettferdighet i retten.

39 Rettens binære kode og programmer Rettens binære koder: rett/urett; rettferdig/urettferdig; medhold/ikke medhold, etc. Rettens programmer: Kondisjonalprogrammer (hvis A, så X) Formålsprogrammer (tendenser) Rettssystemet virker oftest ved at aktører selv vurderer sin virksomhet i lys av rettssystemets normer, sjeldnere ved rettssystemets direkte innvolvering.

40 Rettens primære funksjon i samfunnet (er derfor, mener Luhmann, å stabilisere normative forventninger. Retten institusjonaliserer i nåtiden en bestemt normativ orden som gjør det mulig å forutsi hvordan fremtidige oppgaver og konflikter vil bli løst. På grunn av at retten skaper bindinger mellom nåtid og fremtid kan vi vite hvilke normer som vil bli håndhevet i (overskuelig) fremtid. Uten retten/rettslige ordninger ville dette vært veldig vanskelig.

41 Rettens ytelser Som intet annet system prosesserer retten normative forventninger som er i stand til å oppretthold seg selv i konfliktsituasjoner. Å prosessere slike forventninger fordrer en binær kode som inneholder en positiv verdi (rettferdig/lovlig/medhold) og en negativ (urettferdig/ulovlig/ikke medhold), og som ekskluderer selvmotsigelser og andreverdier. Rettens ytelser til de andre systemene: atferdsstyring og konfliktløsning.