JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik
|
|
- Ørnulf Christensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Seniorforsker PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
2 Klassiske rettssosiologiske teorier Hvorfor trenger vi klassikerne? De første til å sette rettssosiologiske problemer på dagsordenen. «Arvehistorie»- viser hva som er grunnlaget for fagdiskusjoner og hvem vi er i «samtale» med. Kunnskap om fagtradisjoner: Videre horisont og hindrer gjentakelse av misforståelser!
3 Hva er teori? Briller man ser verden med! Teori bidrar med en oppfattelse av omverdenen som er med på å definere forskning. Teori er sluttpunktet i form av ny (generaliserbar) viten om samfunnet produsert gjennom forskning. Altså: noen kritiske briller for å være motvekt mot ukritiske «rettslige» redegjørelser for gjeldende rett!
4 En teori er om noe. En teori identifiserer/forklarer et fenomen, hva det består av/dreier seg om, og viser hvordan det henger sammen med andre fenomen. Sosiologisk teori forstås noen ganger som at man leser om ulike teorier, dvs. om ulike forfattere og tradisjoner og deres forståelsesformer, eller man diskuterer med seg selv og andre hva Weber egentlig mente. (Det er det som ofte er teoripensum ). I en slik forståelse blir teori lett noe som er løsrevet fra empiriske analyser.
5 Sosiologisk teoribygging: Hva er prosjektet? Individ versus struktur: betydningen av individers og gruppers bevisste valg av handlemåte. Finne ut hvordan dominerende rasjonalitetsforestillinger i samfunn setter rammer for mulig valg av handlemåte. («rasjonalitetsforestillinger» er bestemte tenkemåter som bestemmer rettens funksjoner og innretning på en bestemt måte. Større og mindre grader av «rasjonalitet»)
6 (Retts)(sosiologi)Hva er fokuset? Allmenn sosiologi undersøkelser av fremveksten av og vilkårene for det moderne samfunn og moderniteten. Rettssosiologisk spesifikk teori eller varianter av sosiologisk teoridannelse? Arvet noen av sosiologiens teoretikere (Marx, Durkheim, Weber) og generelt fra kritisk teori (Bourdieu, Focault, Habermas).
7 Rettsosiologisk teori Kombinere eksterne og interne synsvinkler ved studiet av samfunnsforhold og rett. Ut fra studiet av konkrete historiske utviklingsprosesser har man funnet noen bestemte mønstre i relasjonene mellom rett og samfunn som kan formuleres i generelle teorier.
8 Hva forsøker teoretikerne å gjøre? Sand Hva er et samfunn og hvilke funksjoner oppfyller retten i samfunnet? Rettssosiologer jobber med utgangspunkt i stadig nye samfunnsdiagnoser og lager nye analyser av rettens funksjoner og problemer.
9 Klassisk tysk rettssosiologi: fra asken av Europas kriger
10 Historien og rettssosiologien 1871 Tyskland samles. Industrialisering. Sterk vekst i staten : Første verdenskrig Økonomisk krise Andre verdenskrig Fred men kald krig- Tyskland deles. 1950: EU stiftes som kull og stålunion mellom Vest-Tyskland og Frankerike 1961: Berlinmuren Tyskland gjenforenes. Ulikheter mellom øst og vest vedvarer. Fra 2000: Tyskland som Europas stormakt, pådriver i EU. 2017: Hva nå for det europeiske prosjektet?
11 Tysk rettssosiologisk teori Eugen Ehrlich ( ) østerriksk rettssosiolog og jurist. Blir ansett som en av rettssosiologiens grunnleggere. Fokus på levende rett. Senere forelesning. Banakar Max Weber ( ) tysk sosiolog, jurist og filosof. En av samfunnsvitenskapens moderne fedre og sammen med Émile Durkheim og Karl Marx en av sosiologiens grunnleggere. Hammerselv. Niklas Luhmann ( )) tysk jurist, sosiolog og filosof, og en av grunnleggerne av sosiologisk systemteori. Borch Jürgen Habermas (1929-) tysk filosof og sosiolog, og representant for den såkalte Frankfurterskolen. På 1960-tallet ble han særlig kjent for sin fremstilling av hvordan den borgerlige offentligheten har utviklet seg og betydningen dette har hatt for demokratiet. Dalberg- Larsen Günther Teubner (1944-) tysk jurist og sosiolog, kjent for sitt arbeid med refleksiv rett og globalisering. Senere forelesning. Sand
12 Re-cap Geiger: Hvordan er et samfunn mulig?
13 Berlin Wall
14 Dresden 1945, Merkel 2016
15 Rasjonalitet og effektivitet som forutsetning for folkemord: Sociology after Holocaust Hvordan Nazismen og kommunismen har påvirket ideer om statlig rettslig styring og lovgivning. There are two ways to belittle, misjudge, or shrug off the significance of the Holocaust for sociology as the theory of civilization, of modernity, of modern civilization.
16 NS medlemsskap og jurister «dette var en høyere andel enn i andre yrkesgrupper med unntak av offiserene og politiet» (Espelid & Rinde, 2014:59)
17 One way is to present the Holocaust as something that happened to the Jews; as an event in Jewish history. Another way - apparently pointing in an opposite direction, yet leading in practice to the same destination - is to present the Holocaust as an extreme case of a wide and familiar category of social phenomena
18 Thus the Holocaust is classified as another item (however prominent) in a wide class that embraces many 'similar' cases of conflict, or prejudice, or aggression. At worst, the Holocaust is referred to a 'natural' predisposition of the human species as presocial and. immune to cultural manipulation, factors responsible for the Holocaust are effectively removed from the area of sociological interest.»
19 Det tyske naziregimet var dypt forankret i lover som var korrekt vedtatte og formelt gyldige men uforenlige med grunnleggende ideer om rettferdighet, rettssikkerhet og menneskeverd.
20 Max Weber Hammerselv
21 Max Weber s betydning En av grunnleggerne av moderne sosiologi og rettssosiologi. Stor betydning for hva slags spørsmål som stilles, de begreper som benyttes og de metodene man anvender for å forstå den sosiale virkeligheten. Den første som forsøkte å utvikle en systematisk rettssosiologi som en del av et større fokus på moderniteten og kapitalismens utvikling i vesten.
22 Prosjektet Hva var særegent med vesten i forhold til andre samfunn? Kapitalismen. Protestantismen. Mens Marx mente at samfunnsutviklingen ble bestemt av økonomien og produksjonsforholdene (de rike tok alt, revolusjon nødvendig) mente Weber at samfunnsutviklingen måtte forklares ut fra en rekke sammenvevde forhold.
23 Max Weber: rasjonalitet og idealtyper Utviklingen av rasjonalitetsformer OG rettslig rasjonalitet. Webers vitenskapelige verktøy: Weber konstruerte idealtyper (rene typer), altså teoretiske modeller med visse karakteristiske trekk som man kan undersøke om man gjenfinner i større eller mindre grad i en eller annen sosial virkelighet, som man undersøker. Altså- ensidige modeller som inneholder et begrenset utvalg av virkeligheten!
24 Weber s rettslige idealtyper Bestemte tenkemåter som bestemmer rettens funksjoner og innretning på en bestemt måte. En utvikling mot at retten blir stadig mer anvendelig som styringsmiddel og samfunnsregulator. Retten fungerer helt til den ikke holder tritt med samfunnsutvikling mer og så fremkommer en ny idealtype. Retten påvirker også den samlede utvikling over tid gjennom utilsiktede virkninger.
25 Webers evolusjonisme Altså: Større og mindre grader av «rasjonalitet». Hva karakteriserer det høyeste utviklingstrinn på rasjonalitetsstigen? Vestlige, kapitalistiske samfunn Byråkratisk formell rasjonelle rettsorden. Bedre i stand til å løse oppgaver. Domstolssystem hvor avgjørelser treffes etter presise objektive kriterier. Krever presis utforming av reglene.
26 Tre idealtypiske modeller Handlingsformer Prosesser for rettsanvendelser Former for herredømme
27 1. Handlingsformer Fire idealtypiske former for menneskelig handling (1)Tradisjonell handling: aktørene styres av tradisjonen. (2)Affektiv handling: aktørene styres av følelsestilstand.
28
29 Handlingsformer (3) Verdirasjonell handling: handlingen bestemt av moralske, etiske og religiøse verdier. (4) Formålsrasjonell handling: Stigende grad av formålsrasjonalitet i moderne samfunn: aktørene handler for å oppnå gitte mål ut fra sine på forhånd gitte ressurser og alternativer. Men: de formelle sidene ved rasjonalitet holder menneskene fast i jernbur! Tysklands undergang : Ondskapens byråkratiske banalitet (Arendt)
30 2. Rettens interne prosess for å komme frem til avgjørelse Undersøkelser av rettens tilknytning til menneskelig handling og samfunnsutvikling krevede undersøkelse av rettens interne karaktertrekk. For å kunne analysere rettslige rasjonaliseringsprosesser utviklet Weber fire idealtypiske rettslige former for rettsskapelse eller rettsanvendelse. Disse kunne opptre i ulike kombinasjoner: Rasjonelle eller Irrasjonelle i en formell eller materiell form.
31 Rettens interne prosess for å komme frem til avgjørelse Formell form for rettsanvendelse basert på regler og prosedyrer internt i systemet. Materiell form for rettsanvendelse basert på sedvanerett, analogi- utenfor systemet. Rasjonell form for rettsanvendelse basert på generelle regler Irrasjonell form for rettsanvendelse basert på orakler, gudommelige prøver.
32 3. Legitime autoritetsformer/herredømmer Weber var særlig opptatt av legitime herredømmer, utøvelse av makt som blir godtatt som «riktig» av undersåttene. Makt= evnen til å få viljen sin tross motstand og uansett grunnlag. Ut fra hva som kan være grunnlaget for at maktutøvelsen blir akseptert skilte han mellom tre rene typer for autoritetsformer: o Karismatisk herredømme o Tradisjonelt herredømme o Legalt herredømme
33 Karismatisk herredømme Herskeren blir tillagt å ha særegne egen-skaper (modig/dyktig krigsherre, profet, politisk eller religiøs fører) og adlydes av disse grunner adlydes for sin utenom-hverdagslige personlige egenskaper. Retten er det som herskeren befaler eller beslutter. Materiell og prosessuell irrasjonalitet. «tradisjonelle samfunn, høvdings bruk av magi» + Hitler, diktatorstyre.
34
35 Tradisjonelt herredømme Er "den evige fortids autoritet". Maktutøvelsen oppfattes som "selvsagt riktig" og derfor legitim. Autoriteten adlydes fordi man alltid har gjort det. Alle er bundet av samme tradisjon. Lovregler kan ikke "gis", bare "oppdages" som del av tradisjonen.
36 Tradisjonelt herredømme Patriarkalsk: Forvaltningsstaben består av personer som er personlig avhengig av herskeren som er i besittelse av forvaltningsmidlene (det sultaniske herredømmet). Standsbasert: Forvaltningsstaben er sosialt prominente personer gitt embete/privilegium av herskere, lojalitetsbånd. Ingen abstrakte rettsregler, retten skapes fra sak til sak.weber mente at det engelske common law systemet var slik.
37 Legalt herredømme Retten som teknisk rasjonell maskin. Den moderne og mest effektive form for administrasjon hvor legitimitet er basert på rettslig system som er rasjonelt, frivillig og bevisst vedtatt. Hviler på «de legale lovers gyldighet og på den saklige kompetanse» som regulerer embetsmenns maktutøvelse. Byråkratiet er den reneste typen av legalt herredømme. Lavere nivå kontrollert av høyere.
38 Legalt herredømme Det er lovbestemt hvordan lovregler skal fastsettes/endres. Skille mellom lovgiver og domstoler. Profesjonalisert juriststand: De juridiske eksperters autoritet er ikke basert på dem selv men på systemets legitimitet. Rettssystem krever stigende grad av spesialisert viten. Forutberegnelighet i rettssystemet er en forutsetning for kapitalismen.
39 Jürgen Habermas Dalberg-Larsen
40 Habermas moralske og teoretiske prosjekt Frankfurterskolen: det er ikke nok for vitenskapen å fortolke verden, man må også sørge for å endre den til det bedre! Sterkt inspirert av Weber og hans ideer om rasjonalitet. Men etter 2 verdenskriger og opprettelse av EU. Strever også med det at Weber mener at retten kan være legitim selv om brukt med makt og irrasjonalitet.
41 Habermas moralske og teoretiske prosjekt Å finne frem til de forhold i samfunnet som truer det enkelte menneskets muligheter for å bestemme over sitt eget liv. Går til kamp mot forhold som hindrer enkeltmenneskets selvbestemmelse- og til kamp mot de forhold som hindrer realiseringen av ekte former for demokrati. Skape et samfunn preget av respekt for de enkelte individers frihet og ukrenkelighet.
42 Habermas syn på retten Habermas er opptatt av å forstå sammenhengen mellom rettens funksjon som middel til å realisere samfunnets målsettinger og som skaper nye konflikter, og nye problemer på grunn av sine utilsiktede virkninger- og dermed presser frem forandring. Betrakter perioden fra eneveldig stat til nåtiden som preget av stigende grad av rettsliggjøring.
43 Deler samfunnet i to områder som er grunnleggende forskjellige fra hverandre: System og Livsverden. Rettsliggjøringen betydningsfull for forholdet mellom disse.
44 Livsverden Livsområder/fellesskap som ikke er etablert ut fra formålsbetraktninger. Her foregår menneskets primære sosialisering og språkutvikling, Her danner vi vår primære identitet, normative oppfatninger og grunnleggende tilhørighet.
45 Livsverden Livsverdenen er basert på en særegen type sosial handling, kommunikativ handling. Det viser til at handlingsvalg og samhandling samordnes i livsverden ved språklig/ kommunikativ/ avklaring av enighet. Avklaringene kan både dreie seg om faktiske og normative forhold (hva som er riktig å gjøre).
46 Systemer Systemer: økonomi, politikk/administrasjon, rettsvesen. Preges av formell organisering der lovverk/regler har en meget stor innflytelse. Reglenes store betydning medfører at: Systemene blir stabile og forutsigbare. Store saksmengder kan behandles i løpet av kort tid (tidseffektivitet) Koordinering av systemer/virksomheter blir enklere.
47 Livsverden og systemverden Kontroll av systemer blir enklere Det typiske for 'systematferd' (sosial samhandling innenfor/i forhold til) systemene er at den i stor grad preges av å være formålsorientert og strategisk. For å fungere krever samfunnet både system integrasjon (for eksempel at folk er økonomisk rasjonelle og følger styringsinstrukser) og sosial integrasjon.
48 Systemer og kontroll Kontroll av systemer blir enklere Det typiske for 'systematferd' (sosial samhandling innenfor/i forhold til) systemene er at den i stor grad preges av å være formålsorientert og strategisk. Velferdsretten skapt for å eliminere sosiale problem men utformingen og selve formen støtter det økonomiske systemet.
49 Kolonisering av livsverden Kolonisering finner sted når system-krav knyttet til offentlige ordninger griper sterkt inn i hvordan folk innretter seg i livsverden/styrer preferanser. F.eks. pass av barn (kontantstøtte), eller når folk ikke diskuterer hva som er rimelig straff men overlater det til rettssystemet (narkotika). Det som oppfattes som riktig, er det som er fastslått i systemverden (retten), f. eks. pappapermisjon, barnehage versus kontantstøtte.
50 Velferdsstaten representerer en kolonisering av livsverdenen (1) velferdsretten garanterer rettigheter som forstås som individuelle selv når problemet dette skal regulere er kollektivt! (1) Krav kan settes frem kun under spesifikke forutsetninger og på særskilte måter
51 Velferdsstaten representerer en kolonisering av livsverdenen (3) Rettigheter implementeres som sikrer byråkratiske organisasjoner makt, snarere enn involverte individer. (4) Opererer kun med krav (økonomisk kompensasjon) i systemverden av penger og makt
52 Habermas historiske forståelse
53 Rettsliggjøringens faser (historisk utvikling) 1. fase: o o o o Statsmakten blir selvstendiggjort fra 1600-tallet (monopolisering av voldsmidlene), eneveldige stater. Eneveldige fyrster legitimeres til å utforme omfattende politisk samfunnstyring i form av lovgivning som ikke bare viderefører den gamle religionsbaserte rettsordenens innhold og verdier. Utviklingen av et kapitalistisk samfunn, regler om avtaleinngåelse, markedssamfunn. Også gryende forbedring av borgernes frihet ved at de blir frigjort fra gamle bindinger: adel, godseiere, laug. Noen grad av rettssikkerhet (særlig på det økonomiske felt).
54 Rettsliggjøringens faser 2. fase o Borgerlige rettsstater dannes (1800/50 og utover). o Økende selvstendiggjøring av en privatkapitalistisk økonomi. o Borgerne sikres flere rettigheter vis a vis staten og andre borgere (frihet fra inngrep og overgrep nedfelt i nye grunnlover). o Borgerskapet organiserer seg. 3. fase Rundt Den demokratiske rettsstat; Borgernes like rett til politisk deltakelse sikres, bl.a. ved at arbeiderklassen organiserer seg og fremsetter krav. Kvinner får rettigheter.
55 Rettsliggjøringens faser 4. fase: Den sosiale og demokratiske rettsstat: Velferdsordninger sikrer borgerne viktige økonomiske og sosiale rettigheter; rett til organisering/tariffavtaler; arbeidsløshetstrygd, husleieregulering, forbrukerrettigheter, etc. etc. Habermas: men også negative konsekvenser for samfunnet generelt og for borgerne. «Velferdsstatens krise» (ca1970). Problemet: Borgere må «gjøre seg fortjent til» sosiale ytelser, og la livet sitt styres av de krav som stilles i paragrafene. Må leve seg inn i rollen som klient snarere enn aktiv samfunnsborger. Passivisering og klientifisering. Systemene får styre enda mer. Kan bane veien for diktatur og totalitære styreformer.
56 Altså: Rettsliggjøring som kolonisering av livsverden Det forhold at stadig flere livsområder har blitt rettslig regulert, og i økende detaljeringsgrad, kaller Habermas for rettsliggjøring. Rettsliggjøring er positivt: Flere rettigheter og sosiale goder. Rettsliggjøring kan svekke demokratiet: Mindre behov for å komme sammen for å diskutere og løse felles problemer og avklare normative spørsmål (praktisere kommunikativ rasjonalitet). Dette kan svekke sosialintegrasjon og normdannelse i livsverden, som er viktig for demokratiet.
57 Rettsstaten som beskyttelse: Hvordan kan livsverden beskyttes mot å bli kolonisert av systemverden? Av den kommunikative makten som kan skapes gjennom demokratiske lovgivende prosedyrer, som fyller diskursetiske krav til deltakelse, oppriktighet og tvangsfrihet slik at de beste argumenter blir utslagsgivende. Bare slike deliberative politiske prosesser kan disiplinere systemverden.
58 Litt velmenende & naiv rykte, men hvordan kan Habermas brukes i dag?
59 Kritikk av rettslig styring Studier av rammelover (velferdsstatlig rettsform hvor man uhindret av konkrete regler kan nå frem til den mest hensiktsmessige rettsanvendelsen med henblikk på å fremme velferdsstatlige mål). Brukermedvirkning i forvaltningslover (miljøretthøringer- borgernes/sivilsamfunnets livsverden versus økonomiske utbyggingsinteresser. Eksempel på konfliktperspektiv på retten! Rettskritikk mot den reguleringsformen som man har anvendt i løsningen av velferdsstatens problemer.
60 Habermas og global rettferdighet Stigende press mot velferdsordninger i mange vestlige land, markedskrefter og store internasjonale selskaper setter dagsorden og setter politikken ut av spill. (Panamapapers!!!!!) Habermas har siden slutten av 1990 tallet sett forbi nasjonalstaten til EU og globalisering. Støtter europeisk rettsorden som er i stand til å løse felleseuropeiske problemer på en effektiv måte.
61 Samtaler i en verden i uro Utfordringen er at en slik felles rettsorden ikke oppleves som legitim fordi den ikke er blitt til basert på krav formulert i en felleseuropeisk offentlighet. Habermas mener at vi må skape denne felleseuropeiske offentligheten på tvers av språk og rettskulturer Brexit! DT Alle må kunne delta fritt i allmenne debatter uten press på meninger. Hm.
62 Kosmopolitanisme: global styring Også globalt behov for politisk styring som er effektiv og legitim og basert på global debatt og menneskerettslige verdier. flyktningkrisen Dette krever imidlertid endring i borgernes tankegang: vi må begynne å se mennesker selv i de fjerneste deler av verden som medborgere på lik linje med medborgere i eget land.
63 Hva gir dette oss? En verktøykasse for å tenke på makronivå om retten i samfunnet. Annerledes enn det «nordiske» rettsoptimistiske rettssosiologi prosjektet. Hva er rettens funksjon i det moderne samfunnet? Forsøke å se sammenhengen mellom den nordiske rettsoptimismen mht retten som styringsmekanisme for velferdsstaten versus det europeiske perspektivet på retten preget av fortidens redsler. En forståelse av teoriprosjekt som dreier seg om større fellesskap- altså ikke hvordan en lov virker, men hvordan samfunnet (lokalt, nasjonalt, Europeisk, globalt) former og formes av juridiske normer og prosesser. Rettens rolle i å definere medborgerskapet: fra selektiv inklusjon av grupper (bare menn med penger kan stemme) til beskyttelse av mange grupper (velferdsstaten) til å stenge mange grupper ute fra medborgerskap formelt (asylsøkere) og materielt (velferdsordninger forsvinner, rettighetsfesting gjør at bare de sterke som orker får rett?)
64 Takk for i dag!
JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik Opplegg Om teori Sentrale tenkere o En historie om Norge og Tyskland? o Karl Marx o Max Weber o Jürgen Habermas Pensum Hammerslev, Ole (2013):
DetaljerJUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik Opplegg Om teori Sentrale tenkere o En historie om Norge og Tyskland? o Karl Marx o Max Weber o Jürgen Habermas Pensum Hammerslev, Ole (2013):
DetaljerJUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Seniorforsker PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerJUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerRettssosiologiske klassikere/teoretikere: Eugen Ehrlich Max Weber Jürgen Habermas Niklas Luhmann
Forelesningene 1. Den juridiske profesjonen 2. Rettssosiologiens klassikere: Ehrlich, Weber, Habermas og Luhmann 3. Nordisk rettssosiologi 4. Hva synes folk om straffenivået? Åpen time. 5. Rett, politikk
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerKlassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik
Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,
DetaljerFra Weber til den moderne retten. Rsos1801 (Papendorf)
Fra Weber til den moderne retten Rsos1801 (Papendorf) 16.3.2011 Verdens avmytifisering Den tiltagende intellektualisering og rasjonalisering betyr altså ikke en tiltagende generell kunnskap om livsbetingelser
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal
DetaljerOPPGAVESETT TIL SEMINARER
SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN HØST 2003 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? II. Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerFakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik
Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerOPPGAVESETT TIL SEMINARER
SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN VÅR 2004 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. A) Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? B) Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske
DetaljerJUS4122 Jussen som dørvokter + perspektivering Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Jussen som dørvokter + perspektivering Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerHøst JUS sensorveiledning
Page 1 of 5 Høst 2017 - JUS4122 - sensorveiledning Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs. Fakultetsoppgaven
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerJUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Dagens opplegg 1. Demokrati, politikk og rett 2. Rettsliggjøring og rettighetsfesting 3. Rettslig styring: lovers virkning i samfunnet
DetaljerJUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen Kristin Bergtora Sandvik En liten forelesning om Mathiesen Begrepsfesting Hva vi forsker på «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerRettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi
Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 15. februar 2016 Oversikt Innledning Aubert Stjernquist Geiger Bentzen Dahl Rettshjelpsundersøkelser Hvorfor klassisk
DetaljerMakt- og demokratiutredningen
Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
DetaljerRettsrealisme og rettsvitenskap
Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerInnføring i religionssosiologi
Innføring i religionssosiologi 1 2 3 Inger Furseth og Pål Repstad Innføring i religionssosiologi UNIVERSITETSFORLAGET 4 Universitetsforlaget 2003 2. opplag 2006 ISBN-13:978-82-15-00417-4 ISBN-10:82-15-00417-2
DetaljerForberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner
Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal
DetaljerRettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn
Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,
DetaljerInformasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag
BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Eksamensseksjonen Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag Fagkode SAM3019 Fagnavn Sosiologi og sosialantropologi programfag Utdanningsprogram: Studiespesialisering
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerKritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Rett, politikk og kritikk Rett, politikk og kritikk Rett,
DetaljerJUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerMRU i lys av normative forståelser av MR
MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan
DetaljerPolitikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.
Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk,
DetaljerHovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet
Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og
DetaljerSamfunnsfag 2011-2012
Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerJUS4122 Sensorveiledning høst 2018
JUS4122 Sensorveiledning høst 2018 Oversikt over JUS4122 Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs.
DetaljerAnerkjennelse av kroppslig verdighet
Anerkjennelse av kroppslig verdighet BOK: Hva skjer når noen blir krenket i så stor grad at de ikke makter å kjempe om anerkjennelse? Odin Lysaker, filosof og førsteamanuensis i etikk ved Universitetet
DetaljerVEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015
VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk
DetaljerSensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi
Sensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår 2016 Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi Kunnskaps- og læringskrav: I kunnskapskravene er det angitt at studentene skal ha god
DetaljerPrinsipprogram. Human-Etisk Forbund
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2017-2021 Innhold Innholdsfortegnelse 1. Om humanisme... 4 2. Om Human-Etisk Forbund... 5 3. Om seremoniene... 6 4. Om livssynspolitikk... 7 4.1. Demokrati og menneskerettigheter...
DetaljerPrioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen
Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke
DetaljerDisposisjon over forelesningen
SOS2100 Moderne sosiologisk teori 6. april 2010 Hvordan forstår sosiologer kjønn? av Gunn Elisabeth Birkelund Disposisjon over forelesningen 1950 tallet: Strukturfunksjonalismen og Parsons kjernefamilie
DetaljerJUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerFagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10
uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerLederskap for å skape relevans for framtiden 1
REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble
DetaljerKinander.book Page 1 Wednesday, February 16, :19 PM 1 Makt og rett
Makt og rett 1 2 3 Morten Kinander (red.) Makt og rett Om Makt- og demokratiutredningens konklusjoner om rettsliggjøring av politikken og demokratiets forvitring Universitetsforlaget 4 Universitetsforlaget
DetaljerJUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Seniorforsker PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard
DetaljerLæreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006
Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse
DetaljerSOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet
SOS2001-Moderne sosiologisk teori 11. Forelesning: Hvordan forstår vi sosial ulikhet? Oversikt over forelesningen 1) Generelt om sosial ulikhet 2) Erik Olin Wright 3) John Goldthorpe 4) Pierre Bourdieu
DetaljerKunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA
13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et
DetaljerHva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?
Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige
DetaljerJan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET
Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning
DetaljerKeitsch 2001 Seminar Lecture
Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene
DetaljerInnhold. Forord... 7 DEL I INTRODUKSJON... 17
Innhold Forord... 7 DEL I INTRODUKSJON... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Hovedtema... 19 1.2 Hvorfor dette temaet?... 20 1.3 Hovedproblemstilling og forskningsspørsmål... 22 1.4 Foreliggende forskning...
DetaljerTvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN
Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og
DetaljerVelkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget
Velkommen til JUS4111 Metode og etikk Introduksjon til metodefaget Hva er JUS4111? De rettslige og etiske normer som styrer juridisk argumentasjon og juristers yrkesatferd. Undervisningsopplegget er delt
DetaljerDeliberativ politikk
Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.
SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Internasjonal politisk økonomi (vår 2019) Studiepoeng: Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter
DetaljerETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL
ETIKK OG JUS MODUL III desember 2014 Gorm Are Grammeltvedt LÆRINGSMÅL Deltakerne får en innføring i sammenhengen mellom etikk og jus, og hvordan disse virker inn på hverandre. Hovedfokus vil ligge på etiske
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike
DetaljerCase 1 Makt og demokrati i Norge
Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er
DetaljerHva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø
Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:
DetaljerMed verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland
Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens
DetaljerSensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011
Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan
DetaljerINEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid
INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner Egil Øvrelid Kapittel 4 - Organisasjonskultur Bygstad 2018 En organisasjon er.. Et sosialt
DetaljerMenneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati
Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020
Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-37 Valg Kommune- og Fylkestingsvalget 2019 Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til
DetaljerGlobal forvaltning og forvaltningsrettslige trender. Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet
Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet Oversikt Generelt om globalisering og rettslige rammer for forvaltning Illustrasjon: Endrede rammer for forvaltningsskjønnet
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Historie er et sentralt fag for kultur- og samfunnsforståelse,
DetaljerEUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING
EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING Morten Egeberg, professor og faglig leder ved ARENA, Universitetet i Oslo CES - Working paper no. 5, 2003 1 5 pages ISSN: 1503-3724 Agder University College, 2003 Servicebox
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerRettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer
Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer Innlegg på seminaret Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Norges Forskningsråd, 24.10.2014 Henriette Sinding Aasen (UiB) Begrepene Rettsliggjøring
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerSOSANT1090 Antropologiens historie
SOSANT1090 Antropologiens historie Forelesning 4 Prosess og endring Jon Henrik Ziegler Remme j.h.remme@sai.uio.no Forrige forelesning Britisk funksjonalisme: Bronislaw Malinowski Avgrensede systemer Systemer
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
DetaljerInnhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerInnledning Bøkenes oppbygging Lesehjelp DEL I SAMFUNNSVITENSKAPENE OG DERES HISTORIE... 19
5 Forord... 11 Innledning... 13 Bøkenes oppbygging... 13 Lesehjelp... 16 DEL I SAMFUNNSVITENSKAPENE OG DERES HISTORIE......... 19 Introduksjon... 21 Samfunnsfilosofi: to klassikere og et tidløst tema...
DetaljerLederrollen: handlingsrom og begrensninger
Lederrollen: handlingsrom og begrensninger I profesjonsorganisasjoner Veterinærhøyskolen, 23.10.2018 Gro Ladegård Hva er en profesjon?* Kunnskapsbaserte yrker, typisk basert på høyere utdanning pluss erfaring
DetaljerInformasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud
Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 10.trinn
Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,
DetaljerHvorfor planlegger vi? Planlegging for livskraftige regioner
Hvorfor planlegger vi? Planlegging for livskraftige regioner Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Husbanken Region Bodøog Nordland Fylkeskommune: Mitt bærekraftige
Detaljer