Deliberativ politikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Deliberativ politikk"

Transkript

1 Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO

2 Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative demokratimodeller 13 Demokrati og teknokrati 14 Refleksjon og dømmekraft 15 Deliberativ legitimitet 17 Den subjektfrie kommunikasjon 19 Deliberativ rasjonalitet 21 Den diskursteoretiske demokratimodell 23 Demokrati i omforming 25 2 Tre normative demokratimodeller: om begrepet deliberativ politikk 30 av Jurgen Habermas To oppfatninger av demokratisk politikk 30 Statsborgerbegrepet 31 Rettsbegrepet 32 Den politiske prosessens natur 33 Prosedurale versus kommunitære oppfatninger av politikk 34 Tre forestillinger om stat og samfunn 37 Legitimering og folkesuverenitet 40 3 Statsvitenskapen og konstitusjonstenkningen - bidrag til en konstruktiv politisk teori 46 av Erik Oddvar Eriksen Om politologiens kjerne 46 Rettsstatstenkningen 48

3 Pluralistenes konstitusjonsbegrep 50 Konstitusjon og rasjonalitet 53 Hinsides liberalisme og republikanisme 55 Deliberativ rasjonalitet 56 Den offentlige diskurs 58 Kommunikativ design 60 Konstitusjoners logikk 62 Konsensuell etiologi 64 Statsvitenskapens konstruktive rolle 65 Representasjon og rasjonalitet 70 Deliberasjon og aggregering som politiske koordineringsprinsipper av Jarle Weigård Innledning 70 Tema og problemstillinger 71 Konkurrerende politikkoppfatninger 72 Liberalisme 72 Republikanisme 73 «Representativ deliberasjon» 75 Offentlighet og opplysningstro 77 Fire faser i utviklingen av politisk representativitet 80 Første periode: Embetsmannsstaten 80 Andre periode: To-partistaten 82 Tredje periode: Klassesamfunnet 83 Fjerde periode: Gruppesamfunnet 85 Utviklingen i rasjonalitetsforutsetningene 86 Fra fritt til usikkert mandat 89 Representativitet og deliberasjon - et spenningsfelt 92 Politisk legitimitetssvikt 95 Avslutning 98 Strategi og deliberasjon i offentlige beslutningsprosesser 105 av Hilmar Rommetvedt Innledning 105 Strategisk og kommunikativ handling 107 Preferansedannelse og beslutning 109 Offentlige beslutningsprosesser 113 Beslutningssituasjoner og beslutningstyper 115

4 Beslutningsresultater og beslutningsproblemer 117 Beslutningstakere og beslutningsarenaer 119 Legitimitetsgrunnlag og politiske systemer 119 Nærmere om forhandlinger og deliberasjon 121 Strategi og deliberasjon 121 Borgerlige samarbeidsforsøk som eksempler 123 Avslutning Hierarki, spill eller deliberasjon? 130 Mot nye former for samhandling mellom staten og kommunene? av Synnøve Jenssen Innledning 130 Misnøye og frustrasjon 131 Autonomiperspektivet 133 Hierarkiperspektivet 135 Felles svakheter 138 Nye utfordringer 139 Deliberasjon 141 Likestilte parter 143 Deloffentligheter 144 Felles arenaer? 145 Fylkesmannen 145 Stat-KS kontakt 146 De politiske partiene 147 Avslutning Reorganisering av politisk styringsstruktur - retorikk eller argumentasjon? 150 av Hans Petter Saxi Innledning 150 Enighet basert på retorikk 152 Enighet basert på argumenter 154 Fra hovedutvalgsmodell til generalistmodell 156 Brukes retoriske knep? 158 Ble retorikerne vinnere i reformprosessen? 162 Dekopling mellom reformideer og effekter? 164 Retorikk som en-faktor-f or klaring 167 Har politikerne fått påvirke reformprosessen? 168

5 Identiske begrunnelser? 171 Vedlikeholdes enigheten? 174 Avslutning Samepolitikk i et deliberativt perspektiv 178 av Else Grete Broderstad Nye politiske rettigheter 178 Den samepolitiske dagsorden 179 Legitime reguleringer 180 Disposisjon 181 «Egenforvaltning og fellesforvaltning» 182 Samepolitikkens kommunikative side 184 Pragmatiske diskurser og forhandlinger 185 Reindriften som interessegruppepolitikk 187- Den etisk-politiske diskurs 191 Den moralske diskurs 194 Arrangementer som møtepunkt for ulike interesser 196 Juridiske diskurser 197 Territoriell forvaltning 199 Forholdet til legitime prosedyrer Diskursive forvaltningsorganer - kan rett og politikk håndtere sosial kompleksitet? 207 av Inger-Johanne Sand Innledning 207 Den moderne forvaltning 209 Sosiale problemer, kommunikasjon og refleksivitet 212 Forvaltningsorganer som diskursive apparater 214 Kombinasjoner av kommunikasjonsformer 216 Utvikling av metapolitiske diskurser 218 Overbelastning av de politiske og rettslige systemene 219 Rettslig regulering og diskursiv forvaltning 221 Nye styrings- og kommunikasjonsformer? 223 Litteratur 227 Stikkord 242

Ytringskultur og retorikk i spennet mellom forvalting og politisk ledelse

Ytringskultur og retorikk i spennet mellom forvalting og politisk ledelse Ytringskultur og retorikk i spennet mellom forvalting og politisk ledelse Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikken og demokratiet Retoriske ferdigheter

Detaljer

1. Når politisk argumentasjon blir reklame

1. Når politisk argumentasjon blir reklame 1. Når politisk argumentasjon blir reklame - En analyse av politiske valgplakaters retoriske virkemidler og argumentasjon Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. På T- banen henger de politiske valgplakatene

Detaljer

Makt- og demokratiutredningen

Makt- og demokratiutredningen Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/

Detaljer

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen 1 Kursintroduksjon MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen Dagens plan mål for kurset praktiske opplysninger definisjoner av info. & samf.kontakt om kritisk

Detaljer

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning

Detaljer

Hva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl)

Hva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl) Introduksjon til IKT og. Demokrati og politiske utfordringer AFIN 9. november 2004 Hva er? To grunnleggende ideer (R Dahl)! Menneskene er likeverdige! Den enkelte er den beste til å avgjøre egne interesser

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging Innledning Østlandssamarbeidet 13.09.2013 Dr.Scient Ulla Higdem Har kranglet om veien mellom Oslo og Bergen i 58 år: «Jernbanekomedie»

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI DEMOKRATIETS PROBLEMER - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI Signe Bock Segaard Oslo, 2. november 2012 Hva er demokratiets problemer? F.eks.: Lav og fallende

Detaljer

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET Trine Syvertsen Mediemangfold Styring av mediene i et globalisert marked G FORLAGET Kapittel 1 Innledning 1 1 Mediepolilikk er kontroversiell 12 Mediepolitiske faser 13 Det mediepolitiske fellet - avgrensing

Detaljer

Planlegging og politikk samme sak, eller?

Planlegging og politikk samme sak, eller? Planlegging og politikk samme sak, eller? Terje Kleven Norsk institutt for by og regionforsking (NIBR) Innlegg på programledersamling for Boligsosialt utviklingsprogram Refsnes Gods, 11. mai 2011 Ramme

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Ein god leiar er ein god planleggar

Ein god leiar er ein god planleggar Ein god leiar er ein god planleggar Omsorgskonferansen 2015 Molde 23. og 24. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Planlegging og leiing handlar om makt til å omsette kunnskap til handling. Kan gjerast

Detaljer

Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 2 DISPOSISJON KORT OM PROSJEKTETS HOVEDMÅL TRILLEMARKA-CASET Case-studiens

Detaljer

Beslutningsfatting i Fylkesnemnda

Beslutningsfatting i Fylkesnemnda Beslutningsfatting i Fylkesnemnda Fagkyndig og alminnelige medlemmers synspunkter på beslutningsprosessen Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap Deliberativ beslutningsfatting i Fylkesnemnda?

Detaljer

Nav - med brukeren i sentrum?

Nav - med brukeren i sentrum? Hans-Tore Hansen, Kjetil G. Lundberg og Liv Johanne Syltevik (red.) Nav - med brukeren i sentrum? UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 9 Kapittel 1 Nav - med brukeren i sentrum En introduksjon 11 Hans-Tore

Detaljer

Sensorveiledning for examen facutatum høst 2014

Sensorveiledning for examen facutatum høst 2014 1 Sensorveiledning for examen facutatum høst 2014 Oppgave DEL I: Fra pensumdel A: Rettsfilosofien: I a) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengen mellom dem. I b) Er juristers

Detaljer

Innhold. 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17

Innhold. 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17 Innhold 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17 1.1 Innledning...17 1.2 Økonomi og økonomiske valg...20 1.3 Bedriftsøkonomi: innhold og identitet...22 1.4 Arbeidsdeling, spesialisering

Detaljer

Grenser for rettsanvendelsesskj0nn

Grenser for rettsanvendelsesskj0nn Synne Scether Mcehle Grenser for rettsanvendelsesskj0nn Om rettslig legitimitet i et spenningsfelt mellom flertallsmakt og rettighetsvern GYLDENDAL AKADEMISK Innhold 1 Innledning 17 l.ltema 17 1.1.1 Utgangspunkt:

Detaljer

Hemmelighold eller innsyn?

Hemmelighold eller innsyn? Hemmelighold eller innsyn? Hvordan oppfatter selvstendige rettssubjekter offentlighet og innsyn og hvordan ser de på dette som forutsetninger for demokratisk påvirkning og politisk styring? Snorre Halvor

Detaljer

Miljøpolitikk: Fra korporativisme til lobbyisme og fra Oslo til Brussel? Anne Therese Gullberg

Miljøpolitikk: Fra korporativisme til lobbyisme og fra Oslo til Brussel? Anne Therese Gullberg Miljøpolitikk: Fra korporativisme til lobbyisme og fra Oslo til Brussel? Anne Therese Gullberg a.t.gullberg@cicero.uio.no Spørsmål til diskusjon Demokratisk representativitet 1) Er det noen som ikke blir

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord............................................... 11 KAPITTEL 1 Å være på nett........................................ 13 Av Svein Østerud og Egil G. Skogseth Hverdagens literacy-hendelser.........................

Detaljer

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikk og makt Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk er kamp om virkelighetsforståelsene basert hva på som

Detaljer

Sveriges eller svenskenes EU?

Sveriges eller svenskenes EU? Sveriges eller svenskenes EU? - hvordan debatten om ratifikasjonsprosedyrer for forfatningstraktaten avspeiler ulike oppfatninger av EU Even Westerveld Masteroppgave ved Institutt for Statsvitenskap -

Detaljer

Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union. Universitetsforlaget

Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union. Universitetsforlaget Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks Om Norges forhold til Den europeiske union Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Kapittel 1 Demokratisk konstitusjonalisme i en europeisert

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

Innhold. Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13

Innhold. Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13 Innhold Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13 Gro Ladegård og Signy Irene Vabo Kapittel 1 Ledelse og styring teoretisk rammeverk... 15 Innledning... 15 Definisjoner av ledelse og styring... 17 Ledelse og styring

Detaljer

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk. Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk,

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å

Detaljer

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Demokratimodeller i teori og praksis Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Begrepsavklaring Agenda Demokratimodeller og kritikk Demokratiets utfordringer Kommunikasjonsmønstre og demokratimodeller

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 Kværner Verdal Ledersamling Snåsa, 28. februar 1. mars Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 Plan for de neste to timene: 1. Innramming: Mål og gjennomføring 2. Hva kjennetegner Kværner Verdal?

Detaljer

DRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon

DRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon Introduksjon til DRI 2001 1. forelesning 22. august 2006 Forelesningsplanen og pensum http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/ Pensum: http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/

Detaljer

Mot en europeisk grunnlov?

Mot en europeisk grunnlov? Mot en europeisk grunnlov? En diskursteoretisk analyse av Konventet for EUs fremtid Marit Eldholm ARENA Report No 5/07 Mot en europeisk grunnlov? En diskursteoretisk analyse av Konventet for EUs fremtid

Detaljer

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk - hva

Detaljer

FINNES DET EN OFFENTLIG LEDELSESMODELL?

FINNES DET EN OFFENTLIG LEDELSESMODELL? Partnerforums toppledermøte 2013 FINNES DET EN OFFENTLIG LEDELSESMODELL? Handelshøyskolen BI 13. NOVEMBER 2013 Dr. Jan Erik Grindheim Ansvarlig redaktør Stat & Styring 1. Introduksjon 2. Stat, marked,

Detaljer

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom?

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Strategiske regioner i spenningsfeltet mellom demokratisk styring og effektivitet Forskningsprosjekt samarbeid mellom Nordlandsforskning

Detaljer

Medbestemmelse Drøftingskultur- og struktur i Bergen kommune. Nettverkskurs grunnskolen høsten 2013 Grete Monsen, Utdanningsforbundet Bergen

Medbestemmelse Drøftingskultur- og struktur i Bergen kommune. Nettverkskurs grunnskolen høsten 2013 Grete Monsen, Utdanningsforbundet Bergen Medbestemmelse Drøftingskultur- og struktur i Bergen kommune Nettverkskurs grunnskolen høsten 2013 Grete Monsen, Utdanningsforbundet Bergen Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler

Detaljer

Utviklingskapasitet - å skape driv for samfunnsutvikling i byregionen

Utviklingskapasitet - å skape driv for samfunnsutvikling i byregionen Utviklingskapasitet - å skape driv for samfunnsutvikling i byregionen Nettverkssamling for Byregionprogrammet 22. Mars 2017 Ålesund? Mikaela Vasstrøm, Agderforskning/Universitet i Agder, Mikaela.vasstrom@uia.no

Detaljer

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar. Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Lokaldemokrati ideal og realitetar

Lokaldemokrati ideal og realitetar Lokaldemokrati ideal og realitetar Innlegg for Bergen Bystyre. 11.11.2011. Audun Offerdal Audun Offerdal 11.11.2011 1 Demokrati Mennesket kan forme samfunnet Fellesskap Alle kompetente Politikk som konfliktløysar

Detaljer

INNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27

INNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27 INNHOLD Kapittel 1 INNLEDNING: OM Å FORSTÅ SAMFUNNET... 11 Samfunnsvitenskapene gir oss virkelighetsmodeller... 11 Ulike faglige perspektiver er også et spørsmål om makt og verdivalg... 13 Om å fokusere

Detaljer

Omsorgens tvetydighet

Omsorgens tvetydighet KNUT W. RUYTER OG ARNE JOHAN VETLESEN (RED.) Omsorgens tvetydighet egenart, historie og praksis AKADEMISK INNHOLDSOVERSIKT FORORD... INNLEDNING... 5 15 Del 1 PRINSIPIELLE PERSPEKTIVER: OMSORGENS EGENART

Detaljer

Innhold. Del 1 Hva skjer?

Innhold. Del 1 Hva skjer? Innhold Del 1 Hva skjer? Kapittel 1 Kommunale reformer som teoretiske utfordringer:................ 17 Linjer og paradokser i lokal politikk og organisering............... 17 Harald Baldersheim og Lawrence

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.

Detaljer

Lidenskap som politikkens drivkraft. Et intervju med Chantal Mouffe

Lidenskap som politikkens drivkraft. Et intervju med Chantal Mouffe [Intervju] Hallvard Moe Lidenskap som politikkens drivkraft. Et intervju med Chantal Mouffe Målet med demokratisk politikk er ikke å oppnå konsensus gjennom rasjonell meningsbrytning, men heller å temme

Detaljer

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen? Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):

Detaljer

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Samspillet med administrasjonen. Morten Strand Rådmannen

Samspillet med administrasjonen. Morten Strand Rådmannen Samspillet med administrasjonen Ab Arbeidsøkt kt5 Morten Strand Rådmannen DELKAPITLER Hva er rådmannens ansvar? Delegering til rådmannen Roller og rolleforståelse Tiltak for god samhandling God arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Fra observasjon til vurdering til beslutning

Fra observasjon til vurdering til beslutning OSLO 13.10.2016 PER ARNE RØD Fra observasjon til vurdering til beslutning Per Arne Rød Barnet Frihet fra krenkelser og Frihet til å utnytte sine muligheter Slik skal ikke barn ha det! Vi må flytte barnet

Detaljer

Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid.

Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid. Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid. VÅR VISJON I VÆRNESREGIONEN. regional partner i utvikling av velferdsstjenester og attraktivitet for innbyggere og næringsliv 29.08.2011

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Spenninger mellom nasjonale standarder og lokal tilpasning

Spenninger mellom nasjonale standarder og lokal tilpasning Beinta í Jákupsstovu Høgskolen i Molde / Fróðskaparsetrið Alta 21. oktober 2009 Workshop IV Public Service Delivery Fokus: De små nordatlantiske multikulturelle samfunnene Hvordan bestemme hvilke tjenester

Detaljer

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

Konkurranse, koordinering og politisk kontroll erfaringer fra kunnskapspolitikken

Konkurranse, koordinering og politisk kontroll erfaringer fra kunnskapspolitikken Konkurranse, koordinering og politisk kontroll erfaringer fra kunnskapspolitikken Partnerforums høstkonferanse 2014 29 oktober 2014 Åse Gornitzka Modernisering og «steinalder»-spørsmålet: Avveining mellom

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 SENTER FOR RETTSINFORMATIKK. Signe Bock Segaard Institutt for samfunnsforskning

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 SENTER FOR RETTSINFORMATIKK. Signe Bock Segaard Institutt for samfunnsforskning DEMOKRATIETS PROBLEMER - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? DRI 3010 SENTER FOR RETTSINFORMATIKK Signe Bock Segaard Oslo, 30. oktober 2013 Hva er demokratiets problemer? F.eks.: Lav og fallende valgdeltagelse?

Detaljer

Kunnskap og danning i skolen. Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Kunnskap og danning i skolen. Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Kunnskap og danning i skolen Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Disposisjon Presentasjon av empiri: nyere forskning om skolens betydning

Detaljer

KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå

KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå Reelt sett er EU et fjerde forvaltningsnivå (Norge), men ikke som et nivå i vårt tradisjonelle stats- og styringsverk. Tilhører ikke vårt konstitusjonelle

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Introduksjon... 13 organisering og ledelse på kunstens scene. Kapittel 2 Teoretisk fundament... 17 RESPLO-modellen

Innhold. Kapittel 1 Introduksjon... 13 organisering og ledelse på kunstens scene. Kapittel 2 Teoretisk fundament... 17 RESPLO-modellen Kapittel 1 Introduksjon... 13 organisering og ledelse på kunstens scene Hvorfor en bok om organisering og ledelse av kunst og kultur?... 14 Presisering og avgrensninger... 15 Bokens oppbygging... 16 Kapittel

Detaljer

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering Carl I. Hagen og Jan Glendrange Situasjonen etter valget - tydelig polarisering av norsk politikk

Detaljer

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15 Innhold Forord........................................... 11 1 Innledning til Å skrive jus..................... 15 1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?......... 15 1.1.1 Hvilke egenskaper tester eksamen?........

Detaljer

INNHOLD. kapittel 2 PROFESJON, LEDELSE OG ORGANISASJON PERSPEKTIVER OG BEGREPER Erik Døving, Beate Elstad, og Aagoth Storvik

INNHOLD. kapittel 2 PROFESJON, LEDELSE OG ORGANISASJON PERSPEKTIVER OG BEGREPER Erik Døving, Beate Elstad, og Aagoth Storvik INNHOLD kapittel 1... 13 Aagoth Storvik, Erik Døving, Beate Elstad Profesjonene i det moderne arbeidslivet...15 Profesjon og ledelse et kunnskapshull...16 Forskningsbidragene i boka...19 Ledelsens møte

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig å informere elevene om hva de skal se. Når de er forberedt blir alltid utbytte av forestillingen bedre. Dette er en norsk musikal som

Detaljer

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:

Detaljer

Samhandling. Innspill til refleksjon. Svein Hammer

Samhandling. Innspill til refleksjon. Svein Hammer Samhandling Innspill til refleksjon Svein Hammer 2012 svein.hammer@gmail.com Et organisatorisk forspill Dere representerer ulike ansvarsområder, styringsnivå m.m. Der dere jobber antar jeg vi finner: Et

Detaljer

E-demokrati, e-deltakelse og sosiale medier Samme sak, eller vesentlige forskjeller? Baldersheim/Haug/Øgård: Mot den virtuelle kommunen

E-demokrati, e-deltakelse og sosiale medier Samme sak, eller vesentlige forskjeller? Baldersheim/Haug/Øgård: Mot den virtuelle kommunen E-demokrati, e-deltakelse og sosiale medier Samme sak, eller vesentlige forskjeller? Forelesning, DRI3010, 15. september 2010 Pensumlitteraturen Baldersheim/Haug/Øgård: Mot den virtuelle kommunen Presenterer

Detaljer

Kliniske etikkomiteer: et godt virkemiddel? Hvorfor, hvordan og for hvem

Kliniske etikkomiteer: et godt virkemiddel? Hvorfor, hvordan og for hvem Kliniske etikkomiteer: et godt virkemiddel? Hvorfor, hvordan og for hvem Knut W. Ruyter Sekretariatsleder, NEM Professor II, Universitetet i Oslo Medlem av klinisk etikkomite, Aker sykehus Virkemiddel

Detaljer

1 Kort om bokens innhold og struktur Hva er nytt i 3. utgave?

1 Kort om bokens innhold og struktur Hva er nytt i 3. utgave? i n n l e d n i n g Innhold Forord 1 Kort om bokens innhold og struktur Hva er nytt i 3. utgave? 2 Hva er strategi? 2.1 Innledning 2.2 Hva er strategi? 2.3 Hvem er strategi relevant for? 2.4 Strategi betyr

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om?

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? Avslutningskonferanse for REGUT Distriktskommisjonens utfordringer til regionalforskerne Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? v/johan Petter Barlindhaug Leder av Distriktskommisjonen

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Hva slags legitimering av EU?

Hva slags legitimering av EU? April 2003 Hva slags legitimering av EU? En studie av arbeidet med EUs Charter om grunnleggende rettigheter, og sivilsamfunnets bidrag til dette. Geir Ove Kværk Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet

Detaljer

Mot en europeisk grunnlov?

Mot en europeisk grunnlov? Mot en europeisk grunnlov? En diskursteoretisk analyse av Konventet for EUs fremtid Marit Eldholm Masteroppgave Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo APRIL 2006 Forord Denne oppgaven hadde

Detaljer

Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog

Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog 2007 2012 Mai 2012 Prosjektnr. 182628/F10 Prosjekttittel Rettskulturer i endring - betydningen av europeisk integrasjon Prosjektleder Prosjekteier Prosjektperiode

Detaljer

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon?

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon? 1) Introduksjon MEVIT4327 Strategisk kommunikasjon i praksis Mandag 23. januar, 2012 Foreleser: Øyvind Ihlen Dagens plan forelesning (1315-1500) emnebeskrivelse og læringsplan praktisk opplegg hva er strategisk

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer

Kommentar: Hvor går teori og praksis i statsvitenskapelig organisasjonsforskning? Tor Saglie Statsviterkonferansen 22.5.14

Kommentar: Hvor går teori og praksis i statsvitenskapelig organisasjonsforskning? Tor Saglie Statsviterkonferansen 22.5.14 Kommentar: Hvor går teori og praksis i statsvitenskapelig organisasjonsforskning? Tor Saglie Statsviterkonferansen 22.5.14 Hovedspørsmålet Kan offentlig administrasjon i praksis utvikles på vitenskapelig

Detaljer

Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre?

Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre? Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre? Ledelse, innovasjon og demokrati -et masterprogram ved Høgskolen i Sørøst-Norge. OPPSTART FEBRUAR 2018 Velkommen til en innovativ læringsreise Masterprogrammet

Detaljer

KS Folkevalgtprogram Finnmark Fylkeskommune, 3.dag. Raymond Robertsen Prosessveileder KS

KS Folkevalgtprogram Finnmark Fylkeskommune, 3.dag. Raymond Robertsen Prosessveileder KS KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Finnmark Fylkeskommune, 3.dag Raymond Robertsen Prosessveileder KS Agenda for dagen Gjennomgang av temaer: a) Folkevalgt lederskap b) Samspillet politikk og administrasjon

Detaljer

Organisatoriske endringer i kommune Norge i et etisk perspektiv

Organisatoriske endringer i kommune Norge i et etisk perspektiv Etikksamling: Tillitskapende forvaltning Organisatoriske endringer i kommune Norge i et etisk perspektiv 10. juni 2009 Signy Irene Vabo Høgskolen i Oslo Det jeg skal snakke om Overordnet etisk forståelsesramme

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Introduksjon... 13

Innhold. Forord... 11. Introduksjon... 13 Innhold ##se Forord... 11 Introduksjon... 13 Kapittel 1 Utvikling av praktisk yrkesteori... 21 Praksis... 25 Den praktiske yrkesteorien... 28 Avrunding... 36 Del 1 VEILEDNINGSFELTET... 39 Kapittel 2 Veiledning

Detaljer

Innhold. Forord... 3. Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13. Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther

Innhold. Forord... 3. Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13. Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther Innhold Forord... 3 Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13 Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther Innleiing... 15 Teori om innovasjon: Entreprenørskap og

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Samarbeid, samordning og ansvar Signy Irene Vabo Hege Herland

Samarbeid, samordning og ansvar Signy Irene Vabo Hege Herland Samarbeid, samordning og ansvar Signy Irene Vabo Hege Herland Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 30. 31. oktober Spor 1 Samhandling Disposisjon To utgangspunkt Samordning og samarbeid begrepene

Detaljer

Kapittel 1 Innledning gunn vedøy Ledelse En flerkulturell skole Prosjekter boka bygger på Bokas inndeling...

Kapittel 1 Innledning gunn vedøy Ledelse En flerkulturell skole Prosjekter boka bygger på Bokas inndeling... Innhold 7 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Ledelse... 15 En flerkulturell skole... 17 Prosjekter boka bygger på... 18 Bokas inndeling... 21 DEL 1 TEORETISKE INNGANGER Kapittel 2 Ledelsesoppgaver

Detaljer