Musikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Musikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås"

Transkript

1 Musikkfeltet som arena for makt og herredømme MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås

2 Disposisjon: Teorier om kunst og makt Kapitalbegrepet hos Pierre Bourdieu Symbolsk makt og ordensproblemet Dominans og herredømme i formelle posisjoner i institusjoner og organisasjoner Staten og musikkfeltets aktører Publikum og publikumssegregering Kjønn og musikk

3 Teorier om kunst og makt Max Weber: Å ha makt er å kunne få noen til å gjøre noe de ellers ikke ville gjøre. Et element av tvang. Herredømme: legitim makt - legalt, tradisjonelt og karismatisk Anthony Giddens: Maktens januskarakter generativ makt og dominans. Relasjonens dobbelstkarakter et utgangspunkt for historisk endring Pierre Bourdieu: Makt et spørsmål om kapital. Alle former for kapital gir grunnlag for dominans og herredømme. Makt og kunst Bourdieu har en fremskutt posisjon. For å forstå maktforhold i musikkfeltet bør man kjenne og forstå Bourdieus kapitalbegrep

4 Kapitalbegrepet hos Pierre Bourdieu Sosialt rom hierarkisk ordnet samfunnsstruktur basert på fordelingen av kapital. Kapital defineres som knappe ressurser som aktørene i samfunnet kjemper om. Samfunnet som helhet består av objektive posisjoner som bestemmes av mengden og sammensetningen av kapital. Aktører kjemper om disse posisjonene. Forholdet mellom aktører og posisjoner er relasjonelt. Aktører investerer sin kapital for å forsvare og/eller forbedre sin posisjon i det sosiale rommet. Kapital gir grunnlag for goder, heriblant makt dominans og herredømme. Fravær av kapital fører underordnethet og avmakt. Tre hovedtyper av kapital økonomisk, kulturell og sosial. Økonomisk kapital viktigst alle former for økonomiske ressurser Kulturell kapital å ha tilegnet seg den til enhver tid dominerende kulturelle koden. Uformell og formell variant dannelse og utdannelse. Internalisert og kroppsliggjort, materialisert i eksamenspapirer, kunstverk, stil Sosial kapital bekjentskaper, nettverk, familie, venner, organisasjoner

5 Kapitalbegrepet forts. Kapital kan investeres og gir grunnlag for posisjoner, ressurser, dominans og herredømme både i samfunnet generelt og i spesifikke felt Alle sosiale felt har sin særegne kapital musikkfeltet primært innflytelse over markedet (økonomisk kapital), definisjonsmakt over hva som er god og legitim musikk (kulturell kapital) og nettverk, personer som betyr noe og som kan åpne dører (sosial kapital). Både samfunnet i stort og det enkelt felt er hierarkisk ordnet. Bourdieu mener at det fins en dominerende klasse, en middelklasse og en dominert klasse ut fra kapitalmengde. Hver klasse er igjen dominert av de med økonomisk kapital. I den dominerende er for eksempel de økonomisk velstående mektigere enn de dannede og utdannede. Professorer vil dermed være de dominerte dominerende.

6 Symbolsk makt Begrepet symbolsk makt peker mot et annet aspekt ved de samfunnsmessige dominansforholdene, nemlig ordensproblemet. Ordensproblemet hvordan legitimeres dominans og urettferdighet i et samfunn og på de ulike feltene? Naturalisering skjer gjennom dominerende klassifikasjoner, produksjon av virkelighetsfortellinger, navngiving, hvor tingenes tilstand blir fremstilt som naturlige. Denne oftest språklig formidlete evnen til å få en urettferdig orden til å framstå som en udiskutabel og naturlig realitet, kaller Bourdieu for symbolsk makt. Bourdieus kritiske opplysningsprosjekt handler om å avsløre nettopp dette ved å vise hvordan makt og skjevfordeling av ressurser er historisk vilkårlig.

7 Dominans og herredømme gjennom formelle posisjoner Den mest åpenbare form for herredømme og dominans i musikkfeltet er knyttet til formelle posisjoner i musikklivet og musikkbransjen Personer med høy kulturell kapital blir kunstneriske ledere og får tilgang til posisjoner med prestisje og penger De internasjonale plateselskapene har hatt markedsmakt og muligheter til å kjøpe opp og pleie artister og band fordi de har hatt overlegen tilgang til penger. Indiselskapene kan ses på som selskaper som ikke har hatt økonomisk, men kulturell kapital et slags kvalitetsopprør Forholdet mellom musikklivet og bransjen egentlig et historisk skille mellom kulturell og økonomisk kapital. Inntil nylig: musikklivet høyt, bransjen lav Når det gjelder kunstinstitusjoner, utøvere og ensembler er det som i kunstfeltet for øvrig det er kulturelle kapital og ikke-kommersielle posisjoner som gir makt.

8 Staten og musikklivets aktører Norge er et lite land. Problemet med de små talls lov. Aktiv stat forlener makt til mange aktører og er selv en mektig aktør Korporative tradisjoner i Norge kunstnerorganisasjonene og staten i to faser Staten og institusjonene konsernmodell og statlig styring Staten og betydning av sosial kapital i Norge

9 Publikum og publikumssegmentering Litt under halvparten av Norges befolkning går på konserter, noe flere på konserter i rytmiske sjangre enn kunstmusikk. Richard A. Peterson med medforfattere: Fra elite/masse-modell til flersjangerbruker/ensjangerbruker-modell (omnivore/univore). Fra elite-dominert enhetskultur til middelklassedominert kulturell pluralisme Den nye eliten er alteterne og de blir over tid mer og mer altetene De kulturelt dominerte grupper - ensjangerbrukerne. Tenderer til å like færre sjangre, gjerne knyttet til bestemte normative og identitetsbetingede prosjekter (sted, etnisitet, gruppetilhørighet, subkulturell tilhørighet og lignende) Klare sammenhenger mellom musikksmak og kulturell kapital se utfallsrom

10 Music preferences 2008 (Gripsrud and Hovden)

11 Kjønn og musikk Kjønn og publikumssegmentering kvinner har vært mer aktive som publikum og har hatt større tendens til å like kunstmusikk. Endrer seg raskt se diagram 1 og 2 Kjønnet historieskriving, kjønnete instrumenter og kjønnsskjeve posisjoner i arbeidsmarkedet. Astrid Kvalbein og Heidi Stavrum: Den store historien er lik i kunstmusikken og i rytmiske sjangere, men i detaljene ulik utvikling i ulike sjangre. Kjønnssosialisering i hjemmet, amatørfeltet og utdanningssystemet Per Mangset: Den vanskelige overgangen mellom utdanning og karriere Kjønnsarbeidsdelingen i musikkfeltet som eksempel på symbolsk makt

12 Sjangerpreferanser (Gripsrud and Hovden)

13 Sjangerpreferanser og kjønn (Gripsrud and Hovden)

Musikklivet og musikkbransjen

Musikklivet og musikkbransjen Musikklivet og musikkbransjen Musikk som felt av relasjoner Forelesning torsdag 23. august 2012 Svein Bjørkås Disposisjon av forelesningen Hva er musikksosiologi? Grunnleggende sosiologiske begreper Kort

Detaljer

Musikklivet og musikkbransjen

Musikklivet og musikkbransjen Musikklivet og musikkbransjen Musikk som felt av relasjoner Forelesning tirsdag 23. august 2011 Svein Bjørkås Introduksjon til emnet Kursets formål: å gi kunnskap om og redskaper til å forstå og analysere

Detaljer

03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet

03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet SOS2001-Moderne sosiologisk teori 12. forelesning: hvordan forstår vi sosial ulikhet? Gunnar C Aakvaag, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Ovesikt over forelesningen 1) Hva er sosial ulikhet 2)

Detaljer

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet SOS2001-Moderne sosiologisk teori 11. Forelesning: Hvordan forstår vi sosial ulikhet? Oversikt over forelesningen 1) Generelt om sosial ulikhet 2) Erik Olin Wright 3) John Goldthorpe 4) Pierre Bourdieu

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen

Detaljer

DEL 1 SKJØNNLITTERATUREN OG FORFATTERENS MAKT Tore Slaatta

DEL 1 SKJØNNLITTERATUREN OG FORFATTERENS MAKT Tore Slaatta Innhold 5 Innhold Kapittel 1 Iverksettelse, kunst og makt... 11 Iverksettelse og iverksettelsens kunst... 15 Globalisering og digitalisering... 24 Maktsosiologiske refleksjoner... 26 Felt og feltanalyse...

Detaljer

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til

Detaljer

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

Musikkfeltets økonomier. Forelesning MUS 2325 25. oktober 2010 Svein Bjørkås

Musikkfeltets økonomier. Forelesning MUS 2325 25. oktober 2010 Svein Bjørkås Musikkfeltets økonomier Forelesning MUS 2325 25. oktober 2010 Svein Bjørkås Disposisjon Ekskursjonene og musikkfeltets økonomier Sirkulasjonssystemer: sivilsamfunn, marked, stat Historisk perspektiv: lagring

Detaljer

Klasse i kriminologien. Kjersti Ericsson

Klasse i kriminologien. Kjersti Ericsson Klasse i kriminologien Kjersti Ericsson Sentrale punkter i marxismen: Basis og overbygning To hovedklasser under kapitalismen, definert ved forhold til produksjonsmidlene Klassekampen er drivkrafta i historien

Detaljer

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 2 Samstemt - og i takt med tiden! Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten

Detaljer

TROMSØ KONTAKTINFO STUDER BLÅS OG SLAGVERK LÆRERE PÅ BLÅS OG SLAGVERK KROGNESSVEIEN 33 UNIVERSITETET I TROMSØ MUSIKKONSERVATORIET 9037 TROMSØ

TROMSØ KONTAKTINFO STUDER BLÅS OG SLAGVERK LÆRERE PÅ BLÅS OG SLAGVERK KROGNESSVEIEN 33 UNIVERSITETET I TROMSØ MUSIKKONSERVATORIET 9037 TROMSØ KONSEN Musikkonservatoriet ved Universitet i Tromsø er en institusjon i drivende utvikling. Våre lærere er høyt kvalifiserte utøvende musikere, pedagoger og forskere som sammen jobber hardt for å gi studentene

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Musikk påbygging Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Påbyggingsstudiet i musikk går på heltid i høstsemesteret og har et omfang på 30

Detaljer

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

ATLE SPONBERG / FØRSTEAMANUENSIS FIOLIN

ATLE SPONBERG / FØRSTEAMANUENSIS FIOLIN STUDER STRYK TROMSØ Tromsø er Nord-Norges hovedstad og har både småbyens sjarm og storbyens larm. Byen er kjent for sitt pulserende uteliv og mangfoldige kulturliv. Her tilbys konserter i alle sjangrer,

Detaljer

Svar på en av oppgavene 1a 1b og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5%

Svar på en av oppgavene 1a 1b og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5% Sensurmal, eksamen sos 1000 h12 Svar på en av oppgavene 1a 1b og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5% Bestått eksamen fordrer bestått karakter

Detaljer

Lederidentiteter i skolen

Lederidentiteter i skolen Lederidentiteter i skolen 1 2 Jorunn Møller Lederidentiteter i skolen Posisjonering, forhandlinger og tilhørighet UNIVERSITETSFORLAGET 3 Universitetsforlaget 2004 ISBN 82-15-00287-0 Materialet i denne

Detaljer

Disposisjon over forelesningen

Disposisjon over forelesningen SOS2100 Moderne sosiologisk teori 6. april 2010 Hvordan forstår sosiologer kjønn? av Gunn Elisabeth Birkelund Disposisjon over forelesningen 1950 tallet: Strukturfunksjonalismen og Parsons kjernefamilie

Detaljer

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren: Eksamen sos 2018 Organisasjonsteori h16 Svar på to av de tre oppgavene. 1. Ledelse Forklar hva som menes med ledelse, og gjør rede for ulike innfallsvinkler for å studere ledelse. Drøft deretter forholdet

Detaljer

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige

Detaljer

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR Musikkonservatoriet Det kunstfaglige fakultet FORDYPNING I HOVEDINSTRUMENT, INSTRUMENTALPEDAGOGIKK, KIRKEMUSIKK ELLER KUNST- OG KULTURFORMIDLING Musikkonservatoriet

Detaljer

Skole s, osialisering sosialisering o g og samfunn 1

Skole s, osialisering sosialisering o g og samfunn 1 Skole, sosialisering og samfunn 1 Mappeoppgave 2 Sosialisering og samfunn Mediers betydning for dannelse og sosialisering. I denne oppgaven skal dere drøfte betydningen av ulike medier for dannelse og

Detaljer

Mellom liten og stor Tonar og ord. Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund

Mellom liten og stor Tonar og ord. Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund Mellom liten og stor Tonar og ord Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund Utdrag frå ein observert skulekonsert Illustrasjonsfoto: Lars Opstad/Rikskonsertene Kva for

Detaljer

Kapittel 1 Innledning Olav Korsnes Faglig og samfunnsmessig kontekst Faglig og tematisk orientering... 15

Kapittel 1 Innledning Olav Korsnes Faglig og samfunnsmessig kontekst Faglig og tematisk orientering... 15 5 Kapittel 1 Innledning... 11 Olav Korsnes Faglig og samfunnsmessig kontekst... 11 Faglig og tematisk orientering... 15 Kapittel 2 Klasser og eliter... 25 Marianne Nordli Hansen, Patrick Lie Andersen,

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst Audun Fladmoe Nasjonalforeningen for folkehelsen, 8. april 2016 Disposisjon Frivillighetens omfang Rekruttering til frivillig arbeid Motivasjon

Detaljer

Christian Poppe, SIFO

Christian Poppe, SIFO Christian Poppe, SIFO Tre fordelingssystemer Tre normative systemer STAT "Samfunnslivet" MARKED DET SIVILE SAMFUNN Historisk Kolonisering Basis Sosiale fenomener Typiske institusjoner Familie Vennegrupper/

Detaljer

Innføring i religionssosiologi

Innføring i religionssosiologi Innføring i religionssosiologi 1 2 3 Inger Furseth og Pål Repstad Innføring i religionssosiologi UNIVERSITETSFORLAGET 4 Universitetsforlaget 2003 2. opplag 2006 ISBN-13:978-82-15-00417-4 ISBN-10:82-15-00417-2

Detaljer

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier:

Detaljer

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse

Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse NKR Kandidaten: K1 har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område K3 kan anvende kunnskap på nye områder

Detaljer

ANDREAS FLIFLET / FØRSTEAMANUENSIS ELBASS

ANDREAS FLIFLET / FØRSTEAMANUENSIS ELBASS STUDER RYTMISK TROMSØ Tromsø er Nord-Norges hovedstad og har både småbyens sjarm og storbyens larm. Byen er kjent for sitt pulserende uteliv og mangfoldige kulturliv. Her tilbys konserter i alle sjangrer,

Detaljer

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 Kapittel 2 Barn og samfunn... 14 Forholdet mellom samfunn, kultur og sosialisering... 14 Ulike former for sosialisering...

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

VEDTEKTER Den Bosniske kulturforeningen Preporod. Paragraf 1

VEDTEKTER Den Bosniske kulturforeningen Preporod. Paragraf 1 VEDTEKTER Den Bosniske kulturforeningen Preporod 1. FORENINGENS FORM, NAVN OG STED. Paragraf 1 Den Bosniske kulturforeningen Preporod er borgerlig og rettslig person som har status som samfunnsorganisasjon,

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid

INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner Egil Øvrelid Kapittel 4 - Organisasjonskultur Bygstad 2018 En organisasjon er.. Et sosialt

Detaljer

Det er også relevant å trekke inn Bernsteins teori om utvidet og begrenset språkkode.

Det er også relevant å trekke inn Bernsteins teori om utvidet og begrenset språkkode. SOS 1000 v 18. Sensurveiledning. Oppgave 1a: Ulikheter i høyere utdanning. Figuren viser andelen av ungdom som er i høyere utdanning, gruppert etter foreldrenes utdanningsnivå. Forklar hva figuren viser,

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

1 PEDAGOGISK MANGFOLD Pedagogisk mangfold.indd

1 PEDAGOGISK MANGFOLD Pedagogisk mangfold.indd PEDAGOGISK MANGFOLD 1 Innhold Innhold 5 Kapittel 1 Pedagogisk mangfold... 13 Vivian D. Haugen og Gerd Stølen 1.0 Innledning... 13 1.1 Hva er pedagogikk?... 14 1.2 Pedagogikk som profesjon og disiplin...

Detaljer

Sosial kapital, nettverk og karriere

Sosial kapital, nettverk og karriere Sosial kapital, nettverk og karriere NTNU Kapital? = ressurser som kan konverteres noe som kan anvendes for å oppnå noe noe som gir avkastning Kapitalformer Kapitalkapital = penger & ting Human kapital

Detaljer

ENDRING AV BACHELORPROGRAM OG EMNEPORTEFØLJE

ENDRING AV BACHELORPROGRAM OG EMNEPORTEFØLJE Institutt for musikkvitenskap Instituttstyret 26.11.2012 SAK 34/2012 Svein Bjørkås/Mons Thyness ENDRING AV BACHELORPROGRAM OG EMNEPORTEFØLJE I tråd med avtale med Det humanistiske fakultet legges det frem

Detaljer

Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt

Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt Bakgrunn Det foreligger per i dag begrenset forskningsbasert kunnskap om kunst og makt. Det er blitt gjennomført to store maktutredninger i Norge, én

Detaljer

Barn, ungdom og sosial kapital. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Barn, ungdom og sosial kapital. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Barn, ungdom og sosial kapital Elisabeth Backe-Hansen NOVA Bruken av begrepet er betinget av analyseformål: Statsvitere fokuserer på de sidene ved sosial kapitalbegrepet som kan anvendes til komparativ

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kopervik menighet

DEN NORSKE KIRKE Kopervik menighet DEN NORSKE KIRKE Kopervik menighet Lokal plan for kirkemusikk i Kopervik menighet Innledning I følge Kirkeloven 9, 2.ledd, er det nå pålagt at hver menighet har en egen lokal plan for kirkemusikk. Med

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Introduksjon... 13 organisering og ledelse på kunstens scene. Kapittel 2 Teoretisk fundament... 17 RESPLO-modellen

Innhold. Kapittel 1 Introduksjon... 13 organisering og ledelse på kunstens scene. Kapittel 2 Teoretisk fundament... 17 RESPLO-modellen Kapittel 1 Introduksjon... 13 organisering og ledelse på kunstens scene Hvorfor en bok om organisering og ledelse av kunst og kultur?... 14 Presisering og avgrensninger... 15 Bokens oppbygging... 16 Kapittel

Detaljer

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen 1 Kursintroduksjon MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen Dagens plan mål for kurset praktiske opplysninger definisjoner av info. & samf.kontakt om kritisk

Detaljer

Innhold DEL Forord... 13

Innhold DEL Forord... 13 Innhold Forord... 13 DEL 1... 15 1 Sosiologien en integrert del av sosialfagene... 17 Bennedichte C. Rappana Olsen, Pernille Stornæss Skotte og Gunhild Regland Farstad Sosiologien et ungt fag... 18 Fellesnevnere

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Marte Blikstad-Balas

Marte Blikstad-Balas Marte Blikstad-Balas 19.10.2017 Å snakke om skole I den offentlige samtalen er det ingen grenser for hva skolen skal ta ansvar for. Det må ta slutt. Påskelabyrinten burde vært pensum i skolen. Turn burde

Detaljer

Innhold. II Musikkens materialitet Sosiomaterialitet Sosiomaterielle handlingsfelt... 40

Innhold. II Musikkens materialitet Sosiomaterialitet Sosiomaterielle handlingsfelt... 40 Innledning... 11 Musikkvitenskap og sosiologi: Hva er musikksosiologi?... 11 Musikkfeltet... 12 Musikkens mening og forståelsesform... 14 Sosialstatistisk musikkforskning... 14 Musikkens struktur og stofflighet...

Detaljer

PROSJEKT BESKRIVELSE

PROSJEKT BESKRIVELSE PROSJEKT BESKRIVELSE ALTA SOUL OG BLUESFESTIVAL A L T A S O U L O G B L U E S F E S T I V A L 2 0 1 5 A l t a, F I N N M A R K T e l e f o n : 9 0 0 2 3 9 0 0 e - p o s t : s t i g @ a l t a s o u l o

Detaljer

BIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en

BIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en BIFF et som jobber og har en og en bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting MANUAL Bibelstudieopplegget BIFF er utviklet ved VID Misjonshøgskolen som del av trosopplæringsprosjektet

Detaljer

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017 UNDERVEISVURDERING 21. mars 2017 1 Rett til vurdering Underveisvurdering og standpunktvurdering Underveisvurdering er mer enn å gi karakter 2 Formålet med underveisvurdering Bidra til læring!!! 3 Rettferdig

Detaljer

Språk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari

Språk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk dari tospråklig språk Språk syntaks Sende beskjed språk pragmatikk fonologi morfologi Språk

Detaljer

Forum Sør. Årsmøte 2007. Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet. 20 februar 2007. Lars T. Søftestad, Supras Consult. www.supras.

Forum Sør. Årsmøte 2007. Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet. 20 februar 2007. Lars T. Søftestad, Supras Consult. www.supras. Forum Sør Årsmøte 2007 Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet Lars T. Søftestad, www.supras.biz INNHOLD Aktører Hva er en aktør? Kategorier av aktører Relasjoner Hva er relasjoner? Kategorier

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Senter for kvinne- og kjønnsforskning Studiested Tromsø Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

TOU SCENE. Visjon og mål

TOU SCENE. Visjon og mål TOU SCENE Visjon og mål 2017-2020 Tou Scene (TS) skal være et kunst-, kunnskaps og ressurssenter. TS skal videreutvikle en delingskultur med utveksling av fagkompetanse og være et møtested både innenfor

Detaljer

Last ned En ny kirkelyd? Last ned. Last ned e-bok ny norsk En ny kirkelyd? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned En ny kirkelyd? Last ned. Last ned e-bok ny norsk En ny kirkelyd? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned En ny kirkelyd? Last ned ISBN: 9788270811779 Antall sider: 242 Format: PDF Filstørrelse:27.26 Mb Kirkemusikk er både kunst og religion, både kirkepolitikk og kulturpolitikk, både tradisjon og

Detaljer

Kvalitativ metode (SOS4010) vår 2004

Kvalitativ metode (SOS4010) vår 2004 Kvalitativ metode (SOS4010) vår 2004 Forelesningsplan - Plan seminargrupper - Seminarprogram Forelesningsplan: Forelesning 1 Tid og sted: 13/1-04 10.15-12.00 Tema: Hva er kvalitativ forskning og metode

Detaljer

Last ned De kristne i Midtøsten. Last ned. Last ned e-bok ny norsk De kristne i Midtøsten Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned De kristne i Midtøsten. Last ned. Last ned e-bok ny norsk De kristne i Midtøsten Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned De kristne i Midtøsten Last ned ISBN: 9788202488970 Antall sider: 266 Format: PDF Filstørrelse:39.44 Mb Tradisjonelt har Midtøsten vært preget av religiøs og etnisk pluralisme. I dag tyder imidlertid

Detaljer

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Gjennomført av Synovate April 2009 Synovate 2009 1 Prosjektinformasjon Formål Kartlegge bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk-norge.

Detaljer

Kultur og fritid. Kunst og kultur Idrett Hobby og fritid. nasjonale org (Sivilsamfunnssenteret)

Kultur og fritid. Kunst og kultur Idrett Hobby og fritid. nasjonale org (Sivilsamfunnssenteret) This image cannot currently be displayed. This image cannot currently be displayed. 9/9/01 Problemstillinger Hvilke endringer har skjedd i organisasjonssamfunnet? Fra medlemsbaserte til koordinert frivillighet?

Detaljer

MUSIKK kjennetegn på måloppnåelse

MUSIKK kjennetegn på måloppnåelse MUSIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Musisere: 1. bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter 2. velge uttrykk og formidlingsform i egen

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Brukermedvirkning. i helse- og omsorgssektoren. HEIDI HAUKELIEN, GEIR MØLLER OG HALVARD VIKE TF-rapport nr Sammendrag

Brukermedvirkning. i helse- og omsorgssektoren. HEIDI HAUKELIEN, GEIR MØLLER OG HALVARD VIKE TF-rapport nr Sammendrag Brukermedvirkning i helse- og omsorgssektoren HEIDI HAUKELIEN, GEIR MØLLER OG HALVARD VIKE TF-rapport nr. 284 2011 Sammendrag Denne rapporten tar for seg brukermedvirkning innen kommunal helse- og omsorgssektor.

Detaljer

Samstemt! innspill til statsbudsjettet 2010

Samstemt! innspill til statsbudsjettet 2010 Samstemt! innspill til statsbudsjettet 2010 1 Samstemt! fortsatt med på notene Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til å

Detaljer

Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014

Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014 Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014 Ledes av York University, Toronto, Canada Prosjektperiode 2010 2018 Midler fra Canadisk forskningsråd Bergen mai 2014 Innledningen:

Detaljer

Last ned Ibsens to kvinner - Anne Marie Rekdal. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ibsens to kvinner Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Ibsens to kvinner - Anne Marie Rekdal. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ibsens to kvinner Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Ibsens to kvinner - Anne Marie Rekdal Last ned Forfatter: Anne Marie Rekdal ISBN: 9788279901372 Antall sider: 217 Format: PDF Filstørrelse: 21.64 Mb Den typiske Ibsen-helten er ikke en kvinne,

Detaljer

Hva har dere lyst til å jobbe med som voksne?

Hva har dere lyst til å jobbe med som voksne? Hva har dere lyst til å jobbe med som voksne? En kvalitativ studie om hva som påvirker yrkesvalget til unge gutter i byen og på bygda. Masteroppgave i fag- og yrkesdidaktikk Grete Bauck Bårdstu Hva kan

Detaljer

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Jan Abild og Ole André Ljosland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Bruke

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 6 Studieplan 2017/2018 Etikk og moralske problemer (vår 2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet gir vi en systematisk innføring i etiske temaer og vi reflekterer praktisk over konkrete moralske

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Metoder og teorigrunnlaget for prosjekt Migras

Metoder og teorigrunnlaget for prosjekt Migras Metoder og teorigrunnlaget for prosjekt Migras Ronald Nolet Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold Ronald.nolet@hiof.no Bakgrunn Prosjektet Den Flerkulturelle Barnehagen Migras, handler om å

Detaljer

Vurdering for (dybde)læring i musikk

Vurdering for (dybde)læring i musikk Vurdering for (dybde)læring i musikk Lærings- og vurderingspraksiser i musikkformidlingsfaget i lærerutdanningen Eirik Askerøi & Live Weider Ellefsen Høgskolen i Innlandet, institutt for kunstfag og kulturstudier

Detaljer

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21. Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Frivillighetens plass og betydning i Norge

Frivillighetens plass og betydning i Norge Frivillighetens plass og betydning i Norge Norsk friluftsliv, 3.5.2018 Audun Fladmoe Institutt for samfunnsforskning Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Disposisjon Endringer i frivillig

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Last ned Kuratorene kommer - Dag Solhjell. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kuratorene kommer Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Kuratorene kommer - Dag Solhjell. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kuratorene kommer Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Kuratorene kommer - Dag Solhjell Last ned Forfatter: Dag Solhjell ISBN: 9788292625194 Antall sider: 251 Format: PDF Filstørrelse: 29.99 Mb Boken avslutter fremstillingen av kunstpolitikkens historie

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Høringssvar til utvikling av strukturen i regionale kompetansesentre for musikk

Høringssvar til utvikling av strukturen i regionale kompetansesentre for musikk Oslo, 3. april 2017 KULTURRÅDET v / Musikkseksjonen PB 8052 Dep 0031 OSLO Høringssvar til utvikling av strukturen i regionale kompetansesentre for musikk Musikkutstyrsordningen og Norske Konsertarrangører

Detaljer

Finkultur og populærkultur

Finkultur og populærkultur Finkultur og populærkultur Hovedområder Hovedområdet dreier seg om: hvordan kommunikasjon påvirkes av kulturelle faktorer, som nasjonal kultur, gruppetilhørighet, etnisitet, kjønn og fag- og yrkesbakgrunn

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Arbeidslivskunnskap AKA Thuy Thanh Pham 1

Arbeidslivskunnskap AKA Thuy Thanh Pham 1 Arbeidslivskunnskap AKA 3 07.11.2018 Thuy Thanh Pham 1 Forventninger 1. Hvilke forventninger har du til timene mine (arbeidslivskunnskap)? 2. Hvilken forventninger har jeg til deg? Komme presis Være engasjert

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Last ned Kvinner i vikingtid = Vikingatidens kvinnor. Last ned

Last ned Kvinner i vikingtid = Vikingatidens kvinnor. Last ned Last ned Kvinner i vikingtid = Vikingatidens kvinnor Last ned ISBN: 9788230401293 Antall sider: 381 Format: PDF Filstørrelse: 18.09 Mb Tradisjonelt har forskningen om vikingtiden konsentrert seg om det

Detaljer

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Hovedfunn fra gruppa 60+ Audun Fladmoe Institutt for samfunnsforskning Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Disposisjon

Detaljer

Gjennom sine besvarelser skal studentene vise i hvilken grad de har ervervet seg kompetansen som er beskrevet i fagets kunnskaps- og ferdighetsmål.

Gjennom sine besvarelser skal studentene vise i hvilken grad de har ervervet seg kompetansen som er beskrevet i fagets kunnskaps- og ferdighetsmål. SOS1001 Sensurveiledning, høst 2018 Eksamensform: 5 dagers hjemmeeksamen. Gjennom sine besvarelser skal studentene vise i hvilken grad de har ervervet seg kompetansen som er beskrevet i fagets kunnskaps-

Detaljer