MRU i lys av normative forståelser av MR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MRU i lys av normative forståelser av MR"

Transkript

1 MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan har det fått dette gjennomslaget? MRU er et vår tids viktigste normative prosjekter

2 MRU MRU ofte i kombinasjon med et annet tema MR og demokrati MR og fred MR og historiske hendelser MR og interkultur/flerkultur Min kombinasjon er MRU som et etisk normativt prosjekt, hvordan forstå og begrunne MR

3 Kort om bakgrunnen for mitt perspektiv Forskjellige etiske modeller appellerer til ulike studenter, noen tiltrekkes av: konsekvensetikk andre av pliktetikk Dydsetikk Nærhetsetikk Det er ikke en tilnærming/forståelse av MR som vil appellere til alle elever

4 Mine MRU Kilder Lærerutdannere og deres publikasjoner Flere sentrale pedagoger i utviklingen av MRU i internasjonale organisasjoner

5 MR og mangfold - pluralisme Pluralisme i MR diskursen Dembour Antropolog Studert MR diskursen teorier Filosofi, historie, antropologi, juss Praksis dommer avsagt ved domstolen i Strasbourg, EMD 4 hovedretninger innen forståelser av MR 4 skoler

6 Se MRU ut fra Dembours 4 skoler/forståelser av MR I hvilken grad og hvordan er MRU influert av de generelle teoriene

7 Naturrettsskolen En svært gammel tradisjon i europeisk filosofi/teologi Er populær i den generelle MR diskursen Et eksempel på denne type tilnærming - MR er selv innlysende? Finner begrunnelsen for MR i naturen eller ved menneskets natur og behov

8 Nussbaum et eksempel på en moderne naturretts-teoretiker Betydelig innflytelse innen MR teori En teori for å finne konkrete kriterier til å vurdere utvikling i fattige land Målet med livet er et blomstrende liv For å realiserer et godt liv må grunnleggende capabilities bli respektert og realisert

9 Capablities Et liv leve et liv i normal livslengde kroppen glede og kontroll over kroppen Næring Helse Bevegelse

10 Tanker, fantasi, tro Inngå i relasjoner Arbeide være skapende Delta i beslutninger i samfunnet som angår deg Eie personlige ting Lek Ha forhold til natur og dyr

11 MR begrunnes i capabilities F. eks. bevegelsesfrihet kobles til kontroll over egen kropp Nussbaum er konkret, tydelig og klar enkel å anvende

12 Forholdet til mangfold Denne tenkningen er overbevist om at vi kan finne det som er gyldig og viktig for alle mennesker uansett tid og sted en universalistisk teori Ulikheter/mangfoldet ligger på det funksjonelle nivået hvordan man praktiserer capablitiene

13 Donnelly Pedagoger så langt ikke glad i Nussbaum, mer glad i en minimalistisk naturrettstanke Menneskets iboene verdighet MR er nødvendige for å beskytte denne verdigheten

14 Pedagogene og naturrets-skolen For MRU innebærer denne skolen at forståelse og utvikling av respekt for MR skjer gjennom begrunnelser gjennom overbevisning. Kan også fokusere på å omsette tanker til handling, men forankret i begrunnelser Strong etterlyser mer begrunnelser for MR i undervisningen.

15 Dialog/deliberative- skolen En sterk innflytelse i MR diskursen Ikke naturrett Samtale og Konsensus (enighet) To typer konsensus

16 Type a - Habermas Alle berørte deltar Alle finner sammen fram til de beste argumentene i en dialog Alle blir enige - konsensus Enigheten gir en forankring/begrunnelse av MR

17 Habermas er populær blant pedagoger MR bygger på konsensus Gir pedagogen en sikker plattform i all ulikhet Habermas ser behovet for en stadig dialog også om etablerte normer, det perspektivet er stort sett utelatt av MRU pedagogene

18 Type b- Rawls Overlappende konsensus Enige, men uenige om argumentasjon/begrunnelse Aksepter både sekulære og religiøse begrunnelser mange akseptable begrunnelser Tverrkulturell dialog om normative spørsmål

19 Danner en interessant ramme for hvorfor MR er blitt en suksess Gir rom for ulikheter ikke en felles begrunnelse for MR, men mange forskjellige Mer i samsvar med MR selv enn Habermas- MR er viktige fordi vi har ulike overbevisninger, politisk og filosofisk.

20 Et par eksempler fra religion Keown buddhist Ingen tanke om menneskets iboende verdighet Forankres i barmhjertighet An Na im muslim Dialog Lokal forankring Universelle MR, men bare lokale forankringer og praktiseringer av MR Overlappende konsensus det beste vi kan håpe på

21 Type a er populær i blant pedagoger Type b lite brukt av pedagoger innenfor MRU, men den er mer interessant i forhold til mangfold og flerkultur - den danner en bedre ramme for MR og MRU MRU i denne tilnærminen vektlegger dialog, ulikhet og konsensus Overlappende konsensus bør få mer oppmerksomhet innen MRU

22 Kamp skolen Baxi Den mest populære retningen blant MRU pedagoger Populær blant MR historikere Mindre innflytelse blant MR teoretikerne MR hører hjemme i Kamper for rettigheter Revolusjoner Erklæringer/proklameringer

23 Baxi: The Future of Human Rights Moderne MR Samtidige MR MR handler ikke et blomstrende liv MR er et håp og redskap for dem uten rettigheter Det er de undertryktes kamp om om det grunnleggende nødvendige

24 MR i et mangfold av kamper. Minoriteter utsatt for forskjellige typer undertrykkelse for deres mangfoldige kamper er MR et redskap MR i et mangfold av narrativer/kulturer MR et pluralistisk prosjekt

25 Pedagogene dette er som sagt pedagogenes favoritt MRU er handlingsorientert Empowerment Gjøre elever i stand til å kjempe for sin rett Bli i stand til å avdekke krenkelser av MR Gi elevene et redskap for endring MRU er mer enn empowerment : Transformere elever Transformere samfunn

26 Pedagogene tar ikke opp kritikken av MR slik som filosofene i gjør Pedagogene gir ikke uttrykk for MR som et mangfold/pluralistisk prosjekt

27 The discourse school Derrida Den minste skolen, liten innflytelse Den vanskeligste teorien Ingen begrunnelse Kritisk til MR Kritisk til det universelle, men nødvendig Det universelle er alltid lokalt

28 MR og ekskluderinger F eks kvinner, barn, jøder, samer (urfolk), Homofile Handikappede MR og den andre Den andre er ofte oversett

29 MR er basert på det vi har felles det generelle/universelle Ansvaret for den andre som unik Derrida: det doble ansvaret- for det unike individ og for det universelle

30 Pedagogene er fraværende i denne skolen MR som beskyttelse av den andre er et spennende perspektiv også for skolens MRU, men egner seg først på høyere nivåer i skoleløpet.

31 Oppsummering Det er et mangfold i tilnærminger til MR MR universelle, men ingen har den universelle forståelsen Ulik forståelse av MR gir forskjellige forståelser av MRU

32 Verdifulle innsikter i de forskjellige skoleretningene Ta elementer fra de ulike tilnærmingene, være pragmatisk Ta dialog og pluralismen på alvor i MR og i MRU

33 Hvorfor denne vekten på mangfoldet i MR diskursen? Det at så mange og ulike teoretiske, sekulære og religiøse retninger kan finne MR verdifulle og gi sin tilslutning til dem er en forutsetning, et grunnlag for MR s suksessen.

34 MRU bør derfor bevisst benytte, kjenne til og spille på dette mangfoldet for å gjøre MR relevante for flest mulig. For noen er det naturretts tanken, for andre dialog, kamp eller diskurs perspektivet For andre igjen ulike kombinasjoner

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering /

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Lærar: Eva Madeleine Buer

Lærar: Eva Madeleine Buer FAGPLAN Lærar: Eva Madeleine Buer Fag: KRLE Trinn: 9 Periode: 2016/2017 Kompetansemål Lærestoff/Tema Arbeidsmetode Vurdering Tid Buddhisme, og aktuelle hendingar Forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen: FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn

KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn Sammendrag KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. 2.2 Oppbygning og organisering Allmennlærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning

Detaljer

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage Årsplan Årsplan Høsten Våren 2009 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage Kunst, filosofi, kultur og kreativitet Den kulturelle bæremeisen Mål: Personalet legger tilrette for: Besøk av:

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Læreplan i religion, livssyn og etikk Læreplan i religion, livssyn og etikk http://www.udir.no/kl06/rle1-01 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune MENNESKERETTIGHETER En innføring Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune Humanist forlag, Oslo 2014 Humanist forlag

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

FAGPLAN I RLE 8. KLASSE

FAGPLAN I RLE 8. KLASSE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I RLE 8. KLASSE 2011-2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 33-36 Forelesning, samtaler Film: Sofies verden Kap 1 s. 6-23. Plantest

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 39 gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk:

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk: Vi har bruker læreverket Vivo. Elevene arbeider i Arbeidsbok i dette faget. I møte med flere kulturer vil et livssynsmessig mangfold sette preg på samfunnet. Å kjenne til ulike religioner og livssyn, etikk

Detaljer

Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett. Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett

Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett. Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett Halvårsrapport i RLE KLASSE 8 ABCD, HØSTEN 2014 LÆRER: CAMILLA RØNNESTAD, ELIN ENGH Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål (kompetansemål) Uke 34-35 Å undre seg, å tro, å tenke -Sokrates -Eksistensielle

Detaljer

PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen

PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen ROM BARNEHAGE Mars 2014 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek,

Detaljer

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8 RLE 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 31-32 (Pedlex Norsk Skoleinformasjon

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

! ' ( ' ' ) ' * + ', --./! ' * ' 0 ' ' ' ) ) ' 1 ' 2 '3,34 2 ' ' ' '

! ' ( ' ' ) ' * + ', --./! ' * ' 0 ' ' ' ) ) ' 1 ' 2 '3,34 2 ' ' ' ' " " # $ " % $ & ( ) *, --./ * 0 ) ) 1 2 3,34 2 #$ $%&(#)**)("),&-") )("-"%)* 5 *./001.2* 6 7 0 0.7 0 % 7-1 ( # -"("$ 3*,""4*(*#*,43$ ()",2 -3)**& %%)*% 5678 & 6 8 6 5 67 5 51 %%* 5678 & # 9 (2 5 5 %*%

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Innhold. Innledning Del 1 KULTURARV OG VERDIER I SKOLEN Halldis Breidlid

Innhold. Innledning Del 1 KULTURARV OG VERDIER I SKOLEN Halldis Breidlid Innhold Innledning... 9 Del 1 KULTURARV OG VERDIER I SKOLEN... 13 Halldis Breidlid Kapittel 1 Identitet, kulturarv og nasjonalt fellesskap... 15 Fra flerkulturalitet til «kulturell kompleksitet»... 15

Detaljer

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene Kari Repstad og Inger Margrethe Tallaksen Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 104513 GRMAT Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 140101.indd 1 02.07.14 13:27 Innhold Kapittel 1 Fagdidaktisk tenkning

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag:RLE År: 2012/2013 Klasse: 8abc Lærer: Håvard Herseth og Sveinung Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Arbeidsmetode Delmål Vurdering Årshjul 34-37 Å

Detaljer

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE Halvårsplan RLE våren 2015 8. TRINN HOLTE SKOLE PERIODE KOMP.MÅL DELEMNER METODER VURDERING Periode 4: Kristendom: Kapittel 6: Bibelen Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: finne fram til sentrale

Detaljer

Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide

Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide 27.9 2010 Kants moralfilosofiske tekster Grunnlegging til moralens metafysikk (1785) Kritikk av den praktiske k fornuft ft (1788) Moralens metafysikk (1797)

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn.

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt. Profetene i GT Filosofi og etikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Presentere noen Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kap 1 (s 623) Muntlig aktivitet betydningsfulle

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Uttalelse - Norsk Lektorlag Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ok@norsklektorlag.no Innsendt

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016 Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016 PERSONALET PÅ STEINRØYSA Nathalie Karoline Silje Katrine August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Del 1

Innhold. Forord... 5. Del 1 Innhold Forord... 5 Del 1 Kapittel 1 Barnehagelærerutdanningen en innledning... 15 Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk... 16 Underveis mot yrket som barnehagelærer... 16 Kapittel 2 Barnehagen

Detaljer

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 dmmh.no Studieplan Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 Navn Nynorsk Gruppeleiing Engelsk Group leadership Studiepoeng 15 Heltid/Deltid Deltid Type studium Videreutdanning.

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) 2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) Emnekode: 2RLEFB21 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Første 10 stp: Mål for studiet er at studentene skal kunne:

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 01 01 Faglærer: Torild A. Varhaug Faget har timer i uka. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Skoleleder i en flerkulturell skole?

Skoleleder i en flerkulturell skole? Skolelederkonferansen 2014 Skoleleder i en flerkulturell skole? - En kvalitativ undersøkelse om skoleledelse i flerkulturelle skoler janne thoralvsdatter scheie Bakgrunn for tema, del 1: Ulike praksiser

Detaljer

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Læreplanens generelle del... 1 Skolens formål og verdigrunnlag... 1 Overblikk

Detaljer

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 31. oktober 2007 Deres ref.: 200703160 Vår ref.: 07/7475 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Årsplan i RLE skuleåret

Årsplan i RLE skuleåret Årsplan i RLE skuleåret 2014-2015 Emne/tema Katolsk og ortodoks kristendom Val, ansvar, utfordringar - forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner:

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka.

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka. MAL ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elise HG Skulerud Læreverk: Vi i verden 7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Bli kjent i boka. 35 36

Detaljer

Kvalitetsstigen 0-6 år 2015-2018

Kvalitetsstigen 0-6 år 2015-2018 Kvalitetsstigen 0-6 år 2015-2018 Utviklingsplan for de kommunale barnehagene i Storfjord kommune 2012-2015-2018 Revidert mars 2015 1 Forord Barnehagens formål og verdigrunnlag: Barnehagen skal i samarbeid

Detaljer

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013 Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formål med kristendom, religion, livssyn og etikk.

Detaljer

Kulturelle faktorer og konflikt

Kulturelle faktorer og konflikt Kulturelle faktorer og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: Mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 4 september 2003 Tanja Ellingsen FN-resolusjon 1514 (1947) Ett folk har rett til politisk

Detaljer