JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik

Transkript

1 JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

2 Velkommen!

3 Repetisjon Foucaults maktbegrep- blikk og kunnskapsregimer, diskurser Livs og systemverden- kolonisering Konstruksjon av kjønn Den juridiske profesjon Lukkingsstrategier (kjønn, klasse, utdanning) Konsensus versus konfliktperspektiv Retten og samfunnet- samfunnet og retten - vekselvirkning

4 Pensum Baier, Matthias (2013): Nyere Nordisk rettssociologi. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver. Hans Reitzels Forlag: København, s Skilbrei, May-Len Østbye (2016). Rettighetskamper i prostitusjonsfeltet: Hvem sin rett til hva står på spill?, I: Ingunn Ikdahl & Vibeke Blaker Strand (red.), Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier. Gyldendal Juridisk. ISBN Kapittel 8. s Hellum, Anne og Taj, Farhat (2014): Norsk-pakistanske kvinner i rettslige klemme. I: Hellum/Köhler-Olsen (red.), Like rettigheter ulike liv. Gyldendal: Oslo, s

5 Mål Klassisk dannelse & europeisk idéhistorie Stille kritiske spørsmål: alt kunne vært annerledes Profesjonsidentitet, binde sammen studiet Bruke og anvende rettssosiologiske perspektiv i masteroppgave, jobbsammenheng, for egen intellektuell tilfredsstillelse.

6 Norsk Faghistorie: Rettssosiologi som «disiplin» Historisk rettssosiologi Hvem er rettssosiologene? Rettshjelps og fengselsforskning mest synlig. Nye bindestreks-rettssosiologier og forskningsfelt

7 1. Velferdsstaten: retten som styringsmiddel

8 Nordens: felles rettskultur? Samfunnsstruktur Likhet Kirke Frie bønder Demokratiske verdier Likestilling

9 Det nordiske medborgerskapet («citizenship») Rettsstat Menneskerettigheter Universelle, sosiale ytelser Fagbevegelse Offentlig skole Arbeidslinje for menn og kvinner Kompromissbasert politikk.

10 Samfunnsutvikling produserer nye rettsformer Status-samfunn Rettsstats-samfunn Aktiv velferds- og reguleringsstat Markeds- og konkurranse-stat Internasjonalisering

11 Retten som styringsmiddel i velferdsstaten: rettsoptimisme! Sosialdemokratiske mål: rettigheter, omfordeling Rettslig styring: rettighet, kontroll, materiell rett Rettsikkerhetsidealer- «Norske verdier» Kampen mot terror Innvandringspolitikk Utnyttelse av naturressurser Skatt tillit til forvaltningen Hva er det?

12 Utfordringer for den nordiske modellen Er vi post-velferdsstat? Statsborgerskap, medborgerskap- hvem får adgang? Teknologi: omsorg og overvåkning

13 Kritiske spørsmål til det skandinaviske perspektivet: Regulering av arbeidslinjen Ingen grenser for intervensjon i privat sfære? Eksport av likestillingsideologi Likhetsideal versus: Annerledeshet klasse skjult nepotisme enkeltmenneskets frihet

14 Hvordan kan vi studere dette rettssosiologisk? Velferdssosiologien Empirisk fokus Retten som maktspråk/diskurs, de rettslige institusjonene, sosiale bevegelser, digitalisering

15 2. Privat og offentlig sfære: frihet [makt] til å delta

16 Hellum/Taj: PAK-Kvinn Hvordan kvinner som har søkt PAK-Kvinns hjelp til å komme seg ut av voldelige familieforhold balanserer mellom norsk rett/religiøse normer og sedvaner. PAK-Kvinns rolle som budbringer. Statens plikt mht å gi rettighetsinformasjon.

17 Hellum/Taj: PAK-Kvinn Mange organisasjoner mottar offentlig støtte for å sikre innvandrerkvinners stilling. Studien viser hvordan kvinner som har søkt organisasjonens hjelp til å komme seg ut av voldelige familieforhold balanserer mellom norsk rett og ulike fortolkninger av religiøse normer og sedvaner, og hvilken rolle Pak- Kvinn spiller.

18 Rettighetsinformasjon Rettighetsinformasjon og rettshjelp= forutsetning for realisering av rettigheter. Staten særlig anvar for grupper uten nødvendige sosiale, språklige og kunnskapsmessige forutsetninger for å skaffe seg nødvendig rettighetsinformasjon.

19 Glidende overgang mellom rettshjelp og rettighetsinformasjon. Tilgang til rettighetsinformasjon og rettshjelp henger sammen med klasse, kjønn og etnisk bakgrunn.

20 Rettsinformasjon og rettssikkerhet Eksempel på tiltak for å øke prosessuell og materiell rettssikkerhet Tilgjengelighet Forståelighet Individuell rådgivning- forsøk på å gjøre retten anvendelig «medborgerskap»

21 Gjenopprettelse av verdighet Patriarkalske/religiøse praksiser som motmakt? Merk rett og økonomi som parallelle spor!

22 Lovers virkning Lovers virkning: Viktigheten av budbringere. Rettighetsinformasjon er et sektoransvar Rådgivere med kulturell og rettslig kompetanse er både oversettere, advocates og gatekeepers.

23 Hensyn til normativ pluralisme: et tveegget sverd Hvordan liten NGO kan bidra til å utvikle valgfriheten/handlingsrommet til kvinner marginalisert i forhold til det norske rettssystemet/uoffisielle lokale/religiøse konfliktløsnings-ordninger. Men: kvinner ofte ikke kontroll i lokale sosiale og religiøse fora som har makt til å fortolke, anvende og gjennomføre gruppens normer.

24 Spørsmål:pluralisme og styring Hvor langt er det ønskelig at staten går inn i den private sfæren og «opplyser» om rettigheter? Hva er potensiell konsekvens av en slik «kolonisering» av livsverden? Hvem har hva slags makt i denne artikkelen? Hvilken kunnskap «gjelder»?

25 Privatlivet: frihet til og fra hva? Forestillinger om «frihet» Portvoktere i velferdsstaten Grenseoppgang informasjon og rettshjelp Retten som virkemiddel for sosial endring?

26 3. Kampen om definisjonsmakten: Prostitusjon eller sexarbeid? Vold eller arbeid?

27 Anerkjennelse, representasjon og omfordeling Hvem har rett til å fremme krav? Interesseorganisasjon v. «survivors» Hva bør kreves? Hvordan skal man gå frem for å oppnå rettferdighet? Kamp om virkelighetsbeskrivelser og autentisitet (enkeltsak til enkelperson)

28 Normperspektiv Individets rett Skadereduksjonsprinsippet Kollektivets rett Marx Innblanding fra jurister i privatsfæren Sexkjøploven - Lysbryterfunksjon - Bevisst uønsket virkning - Sverigeeksempelet - Øker legalisering annen kriminalitet.

29 Debatten Aktørene - Sexarbeiderbevegelsen - Overlevendebevegelsen Utspring fra opinionsperspektivet Rettighetskampen - Anerkjennelse - Omfordeling - Representasjon Debattens egenskaper - Normaltilstanden - Unormaltilstanden

30 De prostituertes egen stemme Sosial kapital vs. Symoblsk kapital Enkeltstemmer viser ulike erfaringer kan begge ha rett? Oppsummering: Tre forhold har svekket sexarbeiderbevegelsens rett til å delta i debatten 1) Representerer andres interesser 2) Tvil om sakspersonenes representativitet 3) De prostituerte er ikke mer meningsberettigede enn andre kvinner

31 «Oppkriminalisering» vs avkriminalisering Survivor Abolisjonisme, Rett til liv uten prostitusjon (=kjønnsbasert vold) Årsak og symptom på kjønnsulikhet Kvinnepolitiske organisasjoner patriarkatteori Interesseorganisasjon Rett til å velge selv Rett til arbeids og menneskerettigheter Respekt for valg/levebrød Allierte: Amnesty, fagforening, helserettigheter

32 Problemstillinger Hva slags roller får rettigheter i velferdsdebatter? Hvordan virker nasjonale og internasjonale rettighetsdiskusjoner sammen? Hvem har symbolsk kapital? Ikke én «autentisk stemme» Rettsliggjøring som strategi: Kan straffelov og rettigheter levere i strukturelt ulik kontekst?

33 Rettshjelpsartiklene 4. Hvem har råd til å ha «rettslige problemer»?

34 Hva er rettshjelp Blandet system- delvis selvstendige og fokusert på utadrettet virksomhet/forskning Sivilrettslig (skilsmisse, usaklig oppsigelse, innvandring, trygd etc): økonomisk kriterium Strafferettslig: tiltalt og offer rettshjelp, strafe prosessloven (bistandsadvokat)

35 Rettshjelp, klasseposisjon og forskning Dess høyere i sosialt hierarki, dess mer rettshjelp (tjenester på det frie markedet) Tradisjonelt offentlig rettshjelp system- med privatpraktiserende jurister. Tradisjonelt optimistisk syn på jussen og fri rettshjelp som løsning på marginaliserte gruppers problemer. Akademiske studier antok at de kunne avsløre et latent men reellt behov for rettshjelp.

36 Fra statlig ansvar til tredjesektor Kostnadskutt Digitalisering Strukturendring i juridisk profesjon: mindre attraktivt å være rettshjelpsjurist Fra velferdsparadigme til individuelle menneskerettighetskrav?

37 Profesjonell tredjesektor Fagforeninger, boligbyggelag, helseforetak etc tilbyr advokat Tilbyr rettsinformasjon Rettslig mobilisering Medlemsinteresse

38 Studentdrevne klinikker og private initiativ Frivillighet Spesialisering: kunnskap om rettsområde/offentlige myndigheter/klientenes livsverden/problemer (JUSS-BUSS og fanger)

39 Paradokset Velferdsrettigheter gjelder dekke av grunnleggende livsbehov. Dess høyere borger er i sosialt hierarki, dess mer sannsynlig vil kreve rettigheter (Marx?) Mange problemer som retten er satt til å løse, har ingen rettslig løsning, fordi problemene oppstår i kontekst av strukturelt marginaliserte livssituasjoner (jfr Habermas uro over klientifisering)

40 Oppsummerende Sammenligning rettighetskamp, rettshjelp og rettighetsinformasjon: Hvor langt inn i privatsfæren for å regulere valg og løse problemer? Habermas eller Marx? Hva sier Foucault?