SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie"

Transkript

1 SOS2001 Moderne sosiologisk teori 11. forelesning: identitet og forskjellighet en postmoderne sosiologi? Oversikt over forelesningen 1) Et postmoderne samfunn? 2) En postmoderne sosiologi 3) kritikk av Habermas 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie Opphav: arkitektur- og kunstdebatten: brudd med modernismen Filosofi: brudd med hele vestlige metafysiske tradisjon Postmoderne mentalitet: pluralisme, ambivalens, annerledeshet, kontingens, ironi, annethet, kaos Postmodernisme vs. postmodernitet 1

2 1b) Et postmoderne samfunn?: de store fortellingers død d d (Lyotard( Lyotard) Moderne samfunn: - ulike språkspill og sfærer underordnet stor fortelling om fremskritt og frigjøring Postmoderne tilstand : - store fortellinger mister sin troverdighet: fremskrittstroen går tapt og det moderne prosjekt oppgis - kulturell fragmentering og kompleksitet Kritikk: opplysningsprosjektet og utopiene døde? 1c) Et postmoderne samfunn?: subjektets dødd Moderne samfunn: subjektet i sentrum: - subjektet: spontant gitt og suveren kilde til kunnskap, handling og samfunn - subjektet: enhetlig og integrert Postmoderne samfunn: avslørt myten om subjektet: - subjektet: ikke spontant gitt, men produsert av diskurser/maktteknologier osv. - subjektet: fragmentert og desentrert Kritikk: undervurderer subjektet? 1d) Et postmoderne samfunn?: fra orden til kaos Moderniteten: - ordensprosjekt: fremskritt - organisk totalitet : orden, kontroll, struktur, forutsigbarhet - ordensagent: staten (ovenfra og ned) - identitet: gitt fra samfunnet - politikk: klasse, ulikhet og ressursfordeling - etikk: følge regler 2

3 1d) Et postmoderne samfunn?: fra orden til kaos Postmoderniteten: - ordensprosjektet oppgitt: fremskrittstroen død - kaleidoskopisk totalitet : kaos, uforutsigbarhet, indeterminisme, kontingens, endring - ordensagent: lokale ordensagenter (nedenfra og opp) - identitet: DIY (do it yourself) - politikk: individfokusert og rettighetsbasert - etikk: selvbestemmelse og ansvar 1d) Et postmoderne samfunn?: fra orden til kaos Kritikk: - underspiller orden og struktur i postmoderniteten? - postmodernitet eller høymodernitet? 1e) Et postmoderne samfunn?: konsumsamfunnet Moderniteten: - industrisamfunn: arbeid og produksjon i sentrum - identitet: produsent - sosial kontroll: regler, overvåkning og disiplinering Postmoderniteten: - utgangspunkt: industrisamfunnet i oppløsning - identitet: fra produsent til konsument - sosial kontroll: forførelse Kritikk: overspiller konsumets betydning? 3

4 2a) En postmoderne sosiologi: introduksjon Differens og annethet som utgangspunkt Historisk-politisk kontekst: fra klasse, økonomi og omfordeling til identitet, kultur og anerkjennelse som grunnlag for politikk og sosiale bevegelser Eksempel: Frantz Fanon og anerkjennelsens dialektikk 2b) En postmoderne sosiologi: standpunktteori Utgangspunkt: kunnskap speiler posisjon i samfunnet Moderne sosiologi: - speiler hvite, europeiske, heteroseksuelle mannens posisjon - funksjonalisme, kvantitativ sosiologi Postmoderne sosiologi: - annethet ( de andre ) som utgangspunkt - speile homoseksuelle, ikke-europeere, kvinner, sortes osv. posisjon i samfunnet 2c) En postmoderne sosiologi: studieobjekt Moderne sosiologi: - moderne samfunn - mannens arenaer - majoritetskulturen: normalitet Postmoderne sosiologi: - postkolonialisme - kvinnens arenaer - minoritetskulturer og marginaliserte grupper 4

5 2d) En postmoderne sosiologi: teori og begreper (D. Smith) Utgangspunkt: kjønnsbasert arbeidsdeling Resultat: kjønnsspesifikke erfaringer og perspektiver Sosiologien: gjenspeiler mannlige blikk Smith: feministisk sosiologi basert på kvinners erfaringer: - mikro-utgangspunkt - kontekst - konstruktivisme (avnaturalisering) - makroforhold: maktstrukturer gjennomsyrer mikro 2e) En postmoderne sosiologi: metode Moderne sosiologi: - tilskuer - kvantitativ metode Postmoderne sosiologi: - deltager - kvalitativ metode 2f) En postmoderne sosiologi: diskusjon 1) Dekkende bilde av moderne sosiologi? 2) Hvor nytt og post -moderne? 3) Standpunktteori ender i kunnskapsrelativisme? 4) Moderne vitenskap universalistisk eller partikularistisk? 5) Nødvendig å forkaste maskulin sosiologi? 6) Klasse eller identitet som utgangspunkt for kritisk sosiologi? 5

6 3) Kritikk av Habermas 1) Handlingsteori: idealiserer språket? 2) Samfunnsteori: skillet system/livsverden løser aktør/struktur-problemet? 3) Modernitetsteori: skillet system/livsverden treffende beskrivelse av moderne samfunn? 4) Modernitetskritikk: koloniseringstesen kritisk nok? 5) Demokratiteorien: håpløst idealistisk? 6

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? SOS2001 Moderne sosiologisk teori 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? Oversikt over forelesningen 1) Michel Foucault 2) Samtidsdiagnostisk sosiologi 1a) Foucault: : makt Utgangspunkt:

Detaljer

Oppgave 2: Forklar begrepet «post-modernitet». Diskuter hvordan dagens norske samfunn kan beskrives som et «post-moderne samfunn».

Oppgave 2: Forklar begrepet «post-modernitet». Diskuter hvordan dagens norske samfunn kan beskrives som et «post-moderne samfunn». SKRIFTLIG EKSAMEN SOS1001: SAMFUNNSTEORI SENSORVEILEDNING VÅREN 2014 BOKMÅL Oppgave 1, 2 og 3 teller likt (33,3 %) i karaktervurderingen. Merk at alle disse oppgavene kan besvares kort (ca. 3-4 sider per

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

DEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON... 41

DEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON... 41 5 Innhold Forord... 11 Relasjoner i pedagogikken... 13 Mirjam Harkestad Olsen Innledning... 13 Baumans liv og forfatterskap... 14 Pedagogiske relasjoner... 16 Kort om bokens oppbygning... 17 Relasjoner

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Filmens representasjonsformer. Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film

Filmens representasjonsformer. Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film Filmens representasjonsformer Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film Tidslinje 1895 2010 Klassisk tradisjon 1915 Modernistisk tradisjon 1960 + Postklassisk tradisjon Postmodernistisk

Detaljer

Pluralisme og identitet

Pluralisme og identitet JAN-OLAV HENRIKSEN OG OTTO KROGSETH (RED.) I SAMARBEID MED PÅL KETIL BOTVAR OG INGVILL T. PLESNER Pluralisme og identitet Kulturanalytiske perspektiver på nordiske nasjonalkirker i møte med religiøs og

Detaljer

Kort innholdsfortegnelse

Kort innholdsfortegnelse Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Etikk og moralske problemer Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Hvordan bør jeg leve livet mitt? Hva er godt? Hva er dårlig? Hvordan bør jeg handle? Hva er bra for meg? Hva er bra

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 6 Studieplan 2017/2018 Etikk og moralske problemer (vår 2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet gir vi en systematisk innføring i etiske temaer og vi reflekterer praktisk over konkrete moralske

Detaljer

Innføring i religionssosiologi

Innføring i religionssosiologi Innføring i religionssosiologi 1 2 3 Inger Furseth og Pål Repstad Innføring i religionssosiologi UNIVERSITETSFORLAGET 4 Universitetsforlaget 2003 2. opplag 2006 ISBN-13:978-82-15-00417-4 ISBN-10:82-15-00417-2

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D

Detaljer

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen

Detaljer

Den moderne pasienten. (og rehabilitering...og samhandling)

Den moderne pasienten. (og rehabilitering...og samhandling) TJORA 2012 - DEN MODERNE PASIENTEN - SLIDES Den moderne pasienten (og rehabilitering......og samhandling) Professor Aksel Tjora NTNU Institutt for sosiologi og statsvitenskap NST Nasjonalt senter for samhandling

Detaljer

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor For opptak til mastergradsprogram i sosiologi kreves avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi, eller tilsvarende. Fordypningen skal ha en progresjon der minimum

Detaljer

Last ned Naturfag som allmenndannelse - Svein Sjøberg. Last ned

Last ned Naturfag som allmenndannelse - Svein Sjøberg. Last ned Last ned Naturfag som allmenndannelse - Svein Sjøberg Last ned Forfatter: Svein Sjøberg ISBN: 9788205376441 Antall sider: 440 Format: PDF Filstørrelse:32.32 Mb Naturfag som allmenndannelse er blitt et

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Disposisjon over forelesningen

Disposisjon over forelesningen SOS2100 Moderne sosiologisk teori 6. april 2010 Hvordan forstår sosiologer kjønn? av Gunn Elisabeth Birkelund Disposisjon over forelesningen 1950 tallet: Strukturfunksjonalismen og Parsons kjernefamilie

Detaljer

Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag

Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag Professor Njål Skrunes KFF-skolelederkonferanse Okt 2009 Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag Innledning: Et menneskesyn søker gjerne å gi svar på noen grunnleggende

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. 28. mai 6 timer

SKOLEEKSAMEN I. 28. mai 6 timer Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi BOKMÅL SKOLEEKSAMEN I SOS1003/S - Sosiologiens klassikere og det moderne samfunn 28. mai 6 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Kapittel 1 Profesjon, kjønn og etnisitet Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække... 13

Innhold. Forord... 11. Kapittel 1 Profesjon, kjønn og etnisitet Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække... 13 Forord................................................... 11 Kapittel 1 Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække......................... 13 Innledning................................................ 14 Profesjon

Detaljer

Innhold. Eivind Engebretsen og Per Koren Solvang. Julia Kristeva... 34 KAPITTEL 1 ANNERLEDESHET KAPITTEL 2 FRIHET, LIKHET, BRORSKAP OG SÅRBARHET

Innhold. Eivind Engebretsen og Per Koren Solvang. Julia Kristeva... 34 KAPITTEL 1 ANNERLEDESHET KAPITTEL 2 FRIHET, LIKHET, BRORSKAP OG SÅRBARHET Innhold KAPITTEL 1 ANNERLEDESHET SÅRBARHETENS SPRÅK OG POLITIKK... 11 Eivind Engebretsen og Per Koren Solvang Julia Kristevas språkpolitikk... 13 Språkfilosofisk aktivisme... 15 Opprør mot normaliteten...

Detaljer

Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

Innhold. Forord Innledning... 13

Innhold. Forord Innledning... 13 Forord... 11 Innledning... 13 Kapittel 1 Sosialpedagogikk i lys av endrede historiske og kulturelle vilkår tid for fornyelse... 16 Mira Aurora Marlow & Kari Søndenå Innledning... 16 Barndomshistorie og

Detaljer

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet SOS2001-Moderne sosiologisk teori 11. Forelesning: Hvordan forstår vi sosial ulikhet? Oversikt over forelesningen 1) Generelt om sosial ulikhet 2) Erik Olin Wright 3) John Goldthorpe 4) Pierre Bourdieu

Detaljer

Lederidentiteter i skolen

Lederidentiteter i skolen Lederidentiteter i skolen 1 2 Jorunn Møller Lederidentiteter i skolen Posisjonering, forhandlinger og tilhørighet UNIVERSITETSFORLAGET 3 Universitetsforlaget 2004 ISBN 82-15-00287-0 Materialet i denne

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal

Detaljer

Kjære statsråd Kristin Halvorsen, kjære alle sammen,

Kjære statsråd Kristin Halvorsen, kjære alle sammen, Åpning av konferanse Spesialpedagogisk kompetanse i inkluderende opplæring Helga Engs hus Aud 1, Tirsdag 11.oktober kl. 10 Kjære statsråd Kristin Halvorsen, kjære alle sammen, Det er en stor glede for

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

Postmodernitet og nye medier hva skjedde først? hva skjedde så? hvor er vi nå? Tekstene i del V de andre tekstene...

Postmodernitet og nye medier hva skjedde først? hva skjedde så? hvor er vi nå? Tekstene i del V de andre tekstene... 1 2 3 4 5 6 Postmodernitet og nye medier tslaatta mevit 2110 hva skjedde først? vi tenker moderniteten som et brudd med en romantisk, førindustriell epoke med nye materielle forutsetninger (f.eks forstått

Detaljer

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 305 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 15.01.09. ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Årsstudiet i samfunnskunnskap

Detaljer

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Læreplanens generelle del... 1 Skolens formål og verdigrunnlag... 1 Overblikk

Detaljer

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D

Detaljer

Privatistinformasjon for historie. Onsdag

Privatistinformasjon for historie. Onsdag Privatistinformasjon for historie. Onsdag 27.02.19 S.2: Rammer for muntlig eksamen i samfunnsfagene privatister 2018 S.3: Vurderingskriterier til muntlig eksamen i samfunnsfagene S.4-7: Læreplaner i historie

Detaljer

Fortellinger som sprenger grenser

Fortellinger som sprenger grenser Fortellinger som sprenger grenser 1 / 5 Med «parasittisk» språk og humor forsøker Donna Haraway å utfordre sementerte forståelser av relasjonen mellom natur og kultur. Virkeligheten består av en «naturkultur»,

Detaljer

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET Trine Syvertsen Mediemangfold Styring av mediene i et globalisert marked G FORLAGET Kapittel 1 Innledning 1 1 Mediepolilikk er kontroversiell 12 Mediepolitiske faser 13 Det mediepolitiske fellet - avgrensing

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LIK generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LIK generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsidentiteter Kandidat 8007 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LIK101 12.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave

Detaljer

I S C E N E S AT T R A M M E. E S T E T I S K E I N N B L I K K : F O RT E L L I N G E N, R O L L E N E O G K U LT U R E N

I S C E N E S AT T R A M M E. E S T E T I S K E I N N B L I K K : F O RT E L L I N G E N, R O L L E N E O G K U LT U R E N OPPSUMMERENDE REFLEKSJONER I S C E N E S AT T R A M M E. E S T E T I S K E I N N B L I K K : F O RT E L L I N G E N, R O L L E N E O G K U LT U R E N Tomas Colbengtson FORTRELLINGENS KRAFT K Á T J Á Den

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Politisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe

Politisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe Politisk islam SGO2400 26/10-04 Elin Selboe Politisk islam Stereotyper og essensialisme vs. mangfold og dynamikk. Globalisering og politisk islam Politisk islam og sivilsamfunnet, samt spørsmålet om demokrati.

Detaljer

Last ned Kjønn og religion - Jeanette Sky. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kjønn og religion Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Kjønn og religion - Jeanette Sky. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kjønn og religion Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Kjønn og religion - Jeanette Sky Last ned Forfatter: Jeanette Sky ISBN: 9788253029061 Antall sider: 148 Format: PDF Filstørrelse:23.11 Mb Det religiøse mennesket tilhører ikke bare en klasse,

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren.

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren. 1. Introduksjon MEVIT2800 18. januar 2011 Tanja Storsul I dag MEVIT2800 og opplegget for våren. Syn på vitenskap og metode. Utforming av problemstillinger. Hva skiller vitenskap fra journalistikk? 1 MEVIT2800

Detaljer

Thomas Kuhn ( )

Thomas Kuhn ( ) Thomas Kuhn (1922-1996) Fysiker og vitenskapshistoriker Hovedverk The Structure of Scientific Revolutions (1962). Hevdet at vitenskapsteori har gitt et svært idealisert bilde av vitenskapene 1 Thomas Kuhn

Detaljer

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

OPPGAVESETT TIL SEMINARER SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN VÅR 2004 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. A) Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? B) Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Introduksjon: Hva er karriereveiledning?... 13 Ingjerd Espolin Gaarder og Tonje Foosnæs Gravås Hvorfor denne boken?... 17 Hva er karriereveiledning?... 19 Profesjonelle...

Detaljer

Levér og lær Page 1 Monday, November 27, :38 PM 1 Levér og lær

Levér og lær Page 1 Monday, November 27, :38 PM 1 Levér og lær Levér og lær 1 2 3 Øystein Rennemo Levér og lær Aksjonsbasert utvikling i resultatorienterte organisasjoner Universitetsforlaget 4 Universitetsforlaget 2006 ISBN-13: 978-82-15-01101-1 ISBN-10: 82-15-01101-2

Detaljer

innhold Forord Bokens innhold, struktur og oppbygging... 14

innhold Forord Bokens innhold, struktur og oppbygging... 14 Forord 11 Bokens, struktur og oppbygging 14 Kapittel 1 Innledning 19 Forholdet mellom vitenskapsfaget og skolefaget historie 20 Historiefagsdidaktikk eller historiebruksdidaktikk? En foreløpig innramming

Detaljer

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 Friluftsliv for mine tanker... 13

Innhold. Innledning... 13 Friluftsliv for mine tanker... 13 Innhold Innledning... 13 Friluftsliv for mine tanker... 13 Kapittel 1 Er friluftsliv naturlig?... 20 Har vi et medfødt behov for natur?... 21 Darwin og livets utvikling... 22 Skapt for et liv i naturen?...

Detaljer

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST 2013 10 STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN Oppgaven deles ut fredag 13. desember kl. 09.00. Oppgaven leveres både elektronisk i Fronter og på papir før klokken 14.00 fredag

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,

Detaljer

2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap

2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap 2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap Emnekode: 2MKRLE171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 Læringsutbytte

Detaljer

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014) Studieplan 2013/2014 1024 Fotososiologi (våren 2014) Fotososiologi gir en innføring i kritiske perspektiver på fotografi. Det anvendes klassiske tekster og utvalgte samfunnsvitenskapelige teorier. Problemstillingene

Detaljer

Hvordan lage et godt klima for samarbeid? Randi Mobæk, avd. dir. Avdeling for unge voksne, Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF

Hvordan lage et godt klima for samarbeid? Randi Mobæk, avd. dir. Avdeling for unge voksne, Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF Hvordan lage et godt klima for samarbeid? Randi Mobæk, avd. dir. Avdeling for unge voksne, Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF Årsmøte konferanse NHV 7. februar 2013 Jeg har en drøm.. Når ingen brukere/

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

EIRIK VASSENDEN. Norsk vitalisme. Litteratur, ideologi og livsdyrking 1890-1940. UMiVERSlTÅTSBiBUOTHEK kjh, «ZENTOALSiBUOTHEK-

EIRIK VASSENDEN. Norsk vitalisme. Litteratur, ideologi og livsdyrking 1890-1940. UMiVERSlTÅTSBiBUOTHEK kjh, «ZENTOALSiBUOTHEK- EIRIK VASSENDEN Norsk vitalisme Litteratur, ideologi og livsdyrking 1890-1940 UMiVERSlTÅTSBiBUOTHEK kjh, «ZENTOALSiBUOTHEK- INNHOLD Forord 9 Vitalisme, kulturkritikk og irrasjonalisme Innledning og noen

Detaljer

Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik

Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Tidlig innsats i norsk samfunnsdabatt Historiske røtter- amerikansk og norsk kontekst Utfordringer

Detaljer

Forord Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg

Forord Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg Innhold Forord... 11 Litteratur... 16 Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg... 17 Introduksjon... 17 Metode... 22 Resultater... 24 Etiske utfordringer og dilemmaer i rehabiliteringsprosesser...

Detaljer

Musikklivet og musikkbransjen

Musikklivet og musikkbransjen Musikklivet og musikkbransjen Musikk som felt av relasjoner Forelesning torsdag 23. august 2012 Svein Bjørkås Disposisjon av forelesningen Hva er musikksosiologi? Grunnleggende sosiologiske begreper Kort

Detaljer

Utviklingen av politisk kommunikasjon i Norge: Medienes ulike roller og konsekvenser for politikere og partier

Utviklingen av politisk kommunikasjon i Norge: Medienes ulike roller og konsekvenser for politikere og partier 1 Utviklingen av politisk kommunikasjon i Norge: Medienes ulike roller og konsekvenser for politikere og partier Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Presentasjon på Kommunal-

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Forord Kapittel 1 Bysamfunnets realiteter og muligheter Kapittel 2 Byens offentlige rom som demokratiske arenaer

Forord Kapittel 1 Bysamfunnets realiteter og muligheter Kapittel 2 Byens offentlige rom som demokratiske arenaer Forord... 11 Kapittel 1 Bysamfunnets realiteter og muligheter... 13 Hilde Nymoen Rørtveit, Ida Marie Henriksen og Aksel Tjora Byen som laboratorium... 15 Byen som idé og planleggingsutfordring... 16 Denne

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold 5 Innhold Forord... 11 1 Boken i et nøtteskall... 13 Religion: ting eller prosess... 14 Moderne religion og læring... 15 En annen læring............................................ 17 Mediering...

Detaljer

Last ned Hvite løgner / sorte myter - Anne-Britt Gran. Last ned

Last ned Hvite løgner / sorte myter - Anne-Britt Gran. Last ned Last ned Hvite løgner / sorte myter - Anne-Britt Gran Last ned Forfatter: Anne-Britt Gran ISBN: 9788274770522 Format: PDF Filstørrelse: 21.20 Mb "Hvite løgner / sorte myter" det etniske på modernitetens

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

OPPGAVESETT TIL SEMINARER SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN HØST 2003 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? II. Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

SV Nyere sosiologisk teori Candidate 6510

SV Nyere sosiologisk teori Candidate 6510 1 SV-209, forside Emnekode: SV-209 Emnenavn: Nyere sosiologisk teori Dato: 22.05.2017 Varighet: 0900-1400 Tillatte hjelpemidler: Ingen hjelpemidler tillatt Merknader: Begge oppgavene skal besvares. Bruk

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

Immanuel Kant ( ) v/stig Hareide

Immanuel Kant ( ) v/stig Hareide Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 20.9. 2010 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):

Detaljer

Forord Sosialt arbeid og praksisteorier Interaksjonistiske praksisteoriar

Forord Sosialt arbeid og praksisteorier Interaksjonistiske praksisteoriar Innhold Forord... 9 Sosialt arbeid og praksisteorier... 11 Innledning... 11 Hva er praksisteorier i sosialt arbeid, og hvilken funksjon har de?... 13 Teori og praksis... 13 Praksisteorier i sosialt arbeid...

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/8266-3 Aase Hynne 29.10.2007 Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 313 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å

Detaljer

Immanuel Kant (1724-1804)

Immanuel Kant (1724-1804) Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):

Detaljer

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST 2008 10 STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN Oppgaven deles ut fredag 28. november kl. 12.00 fra emnesiden på nett. Oppgaven leveres inn fredag 5. desember mellom kl. 11.00

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

BYPLAN FOR FREMTIDENS HØNEFOSS VELKOMMEN TIL FØRSTE PLANVERKSTED

BYPLAN FOR FREMTIDENS HØNEFOSS VELKOMMEN TIL FØRSTE PLANVERKSTED BYPLAN FOR FREMTIDENS HØNEFOSS VELKOMMEN TIL FØRSTE PLANVERKSTED 1 FORMÅLET MED DET VI SKAL I GANG MED Vi skal få felles forståelse for: Hva som påvirker utviklingen av Hønefoss by og Ringerike kommune

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell

Detaljer

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST 2008 10 STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN Oppgåva blir delt ut fredag 28. november kl. 12.00 frå emnesida på nett. Oppgåva leverast inn fredag 5. desember mellom kl. 11.00

Detaljer

Last ned Den aller nyeste musikks filosofi - Arild Pedersen. Last ned

Last ned Den aller nyeste musikks filosofi - Arild Pedersen. Last ned Last ned Den aller nyeste musikks filosofi - Arild Pedersen Last ned Forfatter: Arild Pedersen ISBN: 9788274771352 Antall sider: 232 Format: PDF Filstørrelse: 25.92 Mb Hva har skjedd med klassisk musikk?

Detaljer