JUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik

Transkript

1 JUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

2 Forelesninger i rettssosiologi 17 august: Introduksjon 19 september: Utviklingen av nordisk rettssosiologi 21 september: Rettssosiologisk teori (Weber, Habermas, Luhmann) 22 september: Forhold mellom rett og makt, rettsliggjøring. 23 september: Konfliktløsningsordninger el. den juridiske profesjon. 26 september: Rettspluralisme + fugleperspektiv 27 september: konfliktløsningsordninger el. den juridiske profesjon.

3 Læringskrav Kunnskaper: «god forståelse» Sentral rettssosiologisk teori (Weber, Habermas, Luhmann). Utviklingen av nordisk rettssosiologi. Rettssosiologiske temaer som: forhold mellom rett og makt, rettsliggjøring, rettspluralisme, konfliktløsningsordninger, og den juridiske profesjon.

4 Nordisk rettssosiologi: Hvorfor? Betydningen av fagets nordiske opphav. Forståelsen av rammene for faget: teoretisk og empirisk. Forståelse av nordisk rettskultur: verdier (rettssikkerhet, fordeling, likeverd) og endringer (rettsliggøring, rettspluralisme). Forståelse av retten som styringsverktøy for de nordiske velferdsstatene. Forståelse av samspillet mellom jussen og sosiale endringer på nasjonalt og globalt plan (flyktningkrise, miljøproblemer etc.).

5 Opplegg for forelesningen 1. Faghistorie: Norsk rettssosiologi 2. Faghistorie: Nordisk rettssosiologi 3. Tematikk: stat, rett, borger Verdier: velferd, likeverd, rettssikkerhet Retten som styringsredskap Rettsliggjøring

6 1. Norsk Faghistorie

7 Institusjonell vekst: Gøy med private penger ved Frognerparken Institutt for samfunnsforskning ble opprettet som en stiftelse i 1950, med utspring i miljøet omkring bl.a. Arne Næss, Vilhelm Aubert, Erik Rinde og Stein Rokkan. Rett etter krigen arbeidet disse for å få opprettet universitetsfaget sosiologi, samtidig som de så behovet for å utvikle tverrfaglige redskap med vekt på empirisk metode for å løse aktuelle problemer i samfunnet. Institutt for Fredsforskning : En gruppe yngre norske samfunnsforskere med Johan Galtung i spissen tok initiativ til etableringen av Institutt for fredsforskning (idag PRIO) i 1959, som en avdeling ved Institutt for samfunnsforskning. Uavhengig institutt i Torstein Eckhoff involvert. Institutt for kriminologi opprettet i 1954 under navnet Institutt for kriminologi og strafferett, med Johs. Andenæs som bestyrer. Strafferetten ble skilt ut til Institutt for offentlig rett på begynnelsen av 1990-tallet. Instituttet skiftet navn til Institutt for kriminologi. Institutt for rettssosiologi ble opprettet i 1961, under navnet Institutt for rettssosiologi og forvaltningslære. Instituttet var opprinnelig samlokalisert med Institutt for samfunnsforskning. Torstein Eckhoff var den første bestyreren; han ble senere etterfulgt av Vilhelm Aubert. Institutt for kriminologi og Institutt for rettssosiologi ble i 2000 til Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) som er Nordens største samfunnsvitenskapelege forsknings- og utdanningsinstitutt innen emnene (kriminologi og rettssosiologi). IKRS har et bachelorprogram i kriminologi, og et masterprogram i kriminologi og et i rettssosiologi. (Kilde: Wikipedia; Mathisen «Huset med det rare i»

8 Rettssosiologi som «disiplin» Før 2. verdenskrig: forelesninger i sosiologi av økonomer og jurister: Wilhelm Thagaard og Thomas Sinding. Hvem er rettssosiologene: Sosiologer, jurister, historikere, statsvitere, økonomer, filosofer, hvite menn. Rettshjelps og fengselsforskning mest synlig. Vilhelm Aubert, Nils Christie.

9 Eldre tematiske retninger

10 Aubert om lovers virkning: Hushjelplovundersøkelsen (1948) Representativ intervjuundersøkelse: Aubert, Eckhoff, Sveri (1952) (Hydén; Aubert 1976) Funn Lite kunnskap om loven Loven endret i liten grad praksis mellom partene. Mange kjente reglene, men ikke loven Svak sammenheng mellom kunnskap om loven og etterlevelse av den Årsaker til manglende etterlevelse Fordel ved manglende etterlevelse for begge parter Svakt tilpasset samfunnets normoppfatninger og praktiske forhold Svake sanksjonsmuligheter Lovens symbolske funksjon viktigst ved vedtagelsen

11 Utviklingen av en nordisk kriminologi Nils Christie: Et fokus på statens undertrykkende karakter, særlig ved bruk av fengselsstraff, Aternativ konfliktløsning: involvering og ansvar, Christie (1976) artikkel om Konflikt som eiendom er en klassiker Thomas Mathiesen Et menneskelig blikk på fanger, Viktig å ta de svakestes parti, Makt og motmakt, f.eks. sivil ulydighet, - KROM rettshjelpsundersøkelser

12 Klassisk rettshjelpsforskning Mathiesen (2011) Oppsøkende rettshjelpsarbeid, kombinert med forskning Oslo Eskeland/Finne Rettshjelp 1971 Troms Johnsen Retten til juridisk bistand 1987 Oslo Rettshjelp 1991/2001 Funn: Stort, udekket rettshjelpsbehov Størst rettshjelpsbehov hos svakerestilte grupper Latent behov Begrenset effekt av juridisk bistand kunne ikke håndtere underliggende sosiale problemer

13 Kvinneretten som rettssosiologi Tove Stang Dahl (1985) grunnla kvinnerett som fag og trekker veksler på rettssosiologi, bl.a effektiviteten av likestillingslovgivningen, samspill mellom formell og reell rett, forholdet mellom rett og samfunn, samt rettspolitikk. Jussen har systematiserende oppgaver: begrepsdannelse og teoribygging. Metodisk tilnærming: Rettsvitenskapen må være tverrfaglig og teoretisk. Se ulike rettslige fenomener i teoretisk og empirisk sammenheng. Kvinneretten del av generell vekst i personretten for svake grupper.

14 Kvinnerettens oppgaver Kvinners rettslige stilling: både når kvinner er særlig nevnt i en lov, - og når kvinner og menn rent faktisk kan komme ulikt ut ved kjønnsnøytrale regler. Fokus på hverdagslivets juss samfunnet sett nedenfra. Kvinneretten skulle bidra til å informere kvinner om deres rettsstilling, (arbeidsrett, graviditet, permisjoner, pensjoner). Kvinneretten skulle utvikle nye begreper: fødselsrett, likestilling.

15 Fra radikal roping til tam terping? Pioneerene i samfunnsvitenskap ofte bakgrunn i motstandsbevegelsen. Mye synlighet i det norske samfunnet: «radikale stemmer» straff, prostitusjon, rus og overvåkning. Aksjonsforskning: En bytterrelasjon hvor man gir hjelp til gjengjeld for informasjon (Fri Rettshjelp) Eller går mer aktivt inn for å gjøre aktiviteten til gruppen bedre og mer effektiv (KROM, Norsk forening for kriminalreform).

16 I dag: rettssosiologien som forfalleshistorie? Staten betaler for oljesmurt aksjonsforskning og oppdragsforskning... Lite rom for egentlig kritikk. Akademikerne er blitt for «snille», systemtro og opptatt av tellekanter og fast stilling... Eller?

17 Samfunnsengasjement og aktivisme Kvinneretten: På slutten av 80-tallet startet et samarbeid mellom Institutt for offentlig rett, UiO, og University of Zimbabwe, for å styrke kvinners rettigheter og øke deres bevissthet om rettssystemet i det sørlige Afrika. Rettshjelp Juss buss ble stiftet i 1971 og gir gratis rettshjelp i enkeltsaker.i og jobber rettspolitisk innenfor spesialfelt. Utlendingsrett, Fengselsrett, Gjeld- og husleierett, Sosial-, trygd- og arbeidsrett. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er et uavhengig rettshjelps- og likestillingstiltak som drives av jusstudenter. Organisasjonen har røtter tilbake til Gatejuristen: er et rettshjelpstiltak som for personer med rusproblemer. Gatejuristen startet opp i 2004/2005. I dag er Gatejuristen et fast tiltak under Kirkens Bymisjon.

18 Nyere tematiske retninger Fremdeles rettshjelp, prostitusjon, fengsler... Migrasjon og flyktningerett Teknologi, overvåkning og juss Rettslig pluralisme (Samerett, Sharia) Globalisering og internasjonalisering Internasjonal rett, soft law Internasjonale domstoler, humanitære kriser Profesjonsstudier- advokatprofesjonen

19 Norsk rettssosiologi inn i fremtiden Men: en jobb å gjøre for at rettssosiologien skal være aktuell - både som eget fag og støttevitenskap. Behov for nye metodegrep (bruke big data, deltakende observasjon fra antropologien etc) Nye temaer: ressursforvaltning, migrasjon, regulering av global handel, miljørett, cyber, robotisering, aldring etc.

20 Del 2: Nordiske perspektiv Bygger mye på tysk teori (jfr forelesning #3) & 2WW flyktninger Rettssosiologisk forskning om rettens konsekvenser: tilsiktete og utilsiktete (inkludert ingen virkning) En rettskritisk tradisjon I dag: Tørker det nordiske bort? Fokus på Europa, England/USA, «Sør» (Colombia, Zimbabwe etc) Men: «den nordiske modellen» fra homogenitet til flerkultur og større ulikhet er viktig fokus for rettssosiologisk analyse!

21 Tre faser Utviklingen av klassiske nordisk rettssosiologi: etableringen av velferdsstaten. Retten og dens funksjon. Perspektivendring mot rettssosiologi, fokus på empiriske metoder for å studere konkrete virkninger. Fire sentrale nordiske forskere i pensum: Geiger, Bentzon, Aubert og Stjernquist (Hydén) Fokus på makrososiologiske problemstillinger og teorier, som eksempelvis marxistisk teori. Bevegelse mot studier av generelle trekk ved rettsutviklingen og rettens generelle samfunnsmessige funksjon. Forskning på velferdsrettslige reglers virkning fra perioden, eksempelvis rettshjelpsundersøkelsene i dag Tilbake til forskning på konkrete rettslige prosesser på mikronivå. Mangfold av teorier; økende interesse for kvalitative metoder, rettsantropologi og rettspluralisme. Fra generell samfunnsteori til rettssosiologisk orientert teoriutvikling: Globalisering og internasjonaliseringrettspluralisme horisontalt og vertikalt. 1998: Hva er rettssosiologi? Mange ting...men mer rettssosiologi som sosiologi. Dahlberg

22 Første periode: Eldre nordiske bidrag Theodor Geiger: Tysk jurist. Flyktet til Danmark. Studier i grenselandet mellom rettsteori og rettssosiologi Geiger var opptatt av overordnede spørsmål om hvordan et samfunn var mulig. Sentralt i hans argument stod tanken om at en rettsorden med spesiell kjennetegn var grunnleggende, og oppstod på bakgrunn av en samfunnsutvikling med vekt på at reaktive forholdsregler ble overført til en fra en ikke-organisert offentlighet til en rettslig instans. Geigers maktfordelings-begrep var knyttet til adskillelse mellom sentralmakt og rettslig instans, hvor «posisjonering» av makt var sentralt. (Hydén)

23 Per Stjernquist: påvirkning og adferd Stjernquist ( ) var spesielt opptatt av som styringsmekanisme. Undersøkelser av svensk skogvernslovgivning fra 1950-tallet Modell for å forstå hvordan retten påvirker forandringer i sosial adferd. Modellen legger blant annet vekt på psykologiske prosesser. Endres borgernes atferd seg faktisk av lovregler? Hva slags typer normer påvirker mest? påbud, forbud, tillatelser, formål, prosedural-lovgivning, symbol-lovgivning? Metoder for påvirkning : mål og adferdsregulering Skogvernslovgivning Loven hadde liten virkning. Loven virket indirekte: legitimerende Myndigheters påvirkning var stor: kke aksept av loven, men av myndighetens virksomhet (Hydén)

24 Agnete Weis Bentzon Grønlandsk rett (i Petersen 2014) Danmarks første kvinnelige professor i juss. Opptatt av rettspluralisme, rettsantropologi, og «levende rett». JUREX: en ekspedisjon for å kartlegge grønlandske rettstradisjoner, og skape grunnlag for implementering av ny lovgivning Grønlandsk rett: kollektivistisk, fremtidsrettet, fredsorientert, sosial Sosiale forhold: små samfunn, alle kjenner hverandre, gjensidig avhengighet. Fredsmodellen kontra konfliktmodellen: Er siktemålet for konfliktløsningen er løsning av (den juridiske) konflikten eller å oppnå fred. Lover virker i samspill med sosiale faktorer Lover må gi rom for sosiale normer i samfunnet, ellers virker de kontraproduktivt og normoppløsende Bruk av rettsantropologiske metoder (kartlegging av folks liv og normer) Kvinners rettigheter (i lokale kulturer), (Hydén, Petersen)

25 Andre periode fra ca.1970 Skiftet i perioden er spesielt kjennetegnet ved at rettssosiologisk forskning knytter seg mer mot makrososiologiske problemstillinger og teorier, som eksempelvis marxistisk teori. Dette innebærer en bevegelse bort fra interessen for virkninger av konkrete rettsregler, og mot studier av generelle trekk ved rettsutviklingen og rettens generelle samfunnsmessige funksjon. Men ikke entydig tendens- mange eksempler på forskning på velferdsrettslige reglers virkning fra perioden, eksempelvis rettshjelpsundersøkelsene. Perioden var videre preget av at juridisk forskning i større grad tok opp i seg konkrete rettssosiologiske tilnærminger. Perioden er også preget av tett kontakt mellom de nordiske forskningsmiljø. Dahlberg

26 Tredje periode fra 1990 tallet Dalberg-Larsen (2013): Dalende interesse for de generelle makrososiologiske teorier, tilbake til forskning på konkrete rettslige prosesser på mikronivå. Herunder finner det sted en økende interesse for kvalitative metoder, samt bredere tilnærminger basert på blant annet rettsantropologi og rettspluralisme. Rettssosiologisk orientert teoriutvikling, i motsetning til de generelle teorier fra tidligere perioder. Rettssosiologien er på dette felt også preget av et radikalt brudd med tidligere oppfatning av retten som enhetlig, systematisk og statlig. Faget preget av tidens sosiologiske strømminger, herunder postmodernisme og tenkere som Bourdieu, Foucault, Habermas, Luhmann og Teubner. Globalisering og internasjonalisering påvirker faget i stor grad.

27 2. Tematikk: stat, rett, borger «Det nordiske» Velferdsstaten Retten som styringsredskap Rettsliggjøring

28 a. Norden: en felles kultur? Lang tradisjon for en desentralisert samfunnsstruktur. Relativt stor grad av sosial likhet. Ikke-hierarkisk protestantisk folkekirke. Frie bønder (Adel i Danmark og Sverige). Demokratiske verdier. Kvinners frigjøring. Begrepet om «et samfunn». Hydén, Dahlberg (og her må jeg bare anbefale at dere også kikker på Baier i oransje bok- fyller ut på grei måte)

29 a. Det nordiske medborgerskapet («citizenship») En rettsstatlig tradisjon, respekt for menneskerettigheter. En tidlig tradisjon for sosiale tjenester fra det offentlige, betalt gjennom høy beskatning, og høy arbeidsdeltakelse. Universelle ytelser (for alle), (ikke fra arbeidsgiver el familie) En sterk fagbevegelse med høy organisasjonsprosent. Vektlegging av sosial likhet, med relativt sett små sosio-økonomiske forskjeller. Offentlig skole: stor vekt på utdanning for alle. Høy deltakelse på arbeidsmarkedet, for kvinner og menn. Politisk stabilitet, pragmatisme, vilje til kompromisser, saklig.

30 a. Den nordiske modellen: institusjoner, likhet og tillit Deltakelse fra mange frivillige organisasjoner: en lang historisk tradisjon for (en bred) folkelig deltakelse: dvs: selv-eiende bønder, lekmannsbevegelse, arbeider-bevegelse. En kombinasjon av flere institusjoner i samfunnet som fungerer sammen : stat og kommuner, velferdsstat, universelle ytelser, - offentlige skoler, fagbevegelse, arbeidsliv, sivil-samfunn og frivillige organisasjoner, rettsstat, - lovgivningsorientert og pragmatisk Paradoks: Den nordiske modellen for rett og samfunn med mye tillit har også bidratt til å gjøre det enklere å integrere stat og marked, og internasjonalisere lovgivning og samfunn.

31 b. Hva slags forskning? Rettsrealismen: En nøktern, rettspositivistisk og demokratisk rett, med vekt på lover som virker. Rettssosiologisk forskning en viktig del av rettsvitenskapen i Norden: - med forskning på rettens virkninger, intenderte og ikke intenderte, forskning på bruken av straff, sosialrett, rettshjelp, kvinnerett.

32 b. Hva slags spørsmål stilles: Velferd, rett og styring Fokus på makro og mikro strukturer former hva slags spørsmål vi kan stille om fordeling, lovgivning, rettferdighet.(hammerselv og Rask Madsen, introduksjonen i oransje bok- greit oversiktskapittel & gjør lesingen lettere selv om det ikke er pensum!) I norden oppstod rettssosiologien i etterkrigstiden og den var forbundet med den begynnende etablering av velferdsstaten som medførte vekst i offentlig sektor og dermed en økt og til dels annerledes bruk av rettslige regelsett. Velferdsstaten krevde en politisk styring av menneskers adferd, idet retten ble anvendt som styringsredskap for utbygging av offentlig sektor og statlig intervensjon som kjennetegner blandingsøkonomi. Retten angir mål som rettsanvendelsen sikter mot og håndterer også de redskaper som skal benyttes for å nå dem.

33 c. Samfunnsutvikling produserer nye rettsformer Fra status-samfunn med vekt på slekt, familie, feudale relasjoner, Til rettsstats-samfunn og formell likhet, (avtale,straff) Til aktiv velferds- og reguleringsstat med omfattende materiell lovgivning, beskatning, omfordeling, omfattende felles sosiale tjenester, (sosialrett, miljørett, plan og bygn.-rett, helserett) Med også en markeds- og konkurranse-stat der stat og marked kombineres, (konkurranserett, forbruker-rett, anbudsrett) Og videre til et mer omfattende europeisk og internasjonalt samarbeid, (mr-loven, EØS, FN-konvensjoner, EMK, WTO)

34 c. En nordisk modell for retten En sterk og lang retts-tradisjon. Høye ambisjoner for gjennomføringen av en omfattende velferdsstat med vekt på sosial likhet, omfordeling og sosiale rettigheter. En offentlig forvaltning som borgerne har tillit til. En materiell rettslig rasjonalitet : (velferdsstat)(forvaltning). En sterk og samfunnsmessig orientert stat som intervenerer rettslig i den private rettslige sfære, - en økning av materielle rettslige normer. Retten knyttes til oppnåelsen av bestemte samfunnsmessige formål, også ved bruk av kunnskapsbaserte standarder, (forvaltningsrett, miljørett).

35 c. Rettslig styring i Velferdsstaten Velferdsstaten: Behov for å løse flere problemer på samfunnsnivå En mer aktiv stat som bruker ambisiøs formåls-orientert lovgivning, med rettslige og økonomiske virkemidler, på mange viktige områder som helse, sosiale tjenester, miljø, plan og bygg, likestilling, mv. Rettslig styring: lover brukes ikke bare til rettigheter og kontroll, - men også til å styre land og borgere, (fra formell til materiell rett). Lovene bygger på brede formål og bruk av standarder, og delegasjoner, - det forutsetter tillit i samfunnet, og til stat og forvaltning,: lovene intervenerer i borgernes liv på grunnlag av viktige formål, lovene regulerer felles tjenester i samfunnet: utdanning, helse, sosiale tjenester, vann, avfall, transport mv lovene bidrar til redistribusjon gjennom skatt og bevilgninger

36 d. Marked og rettsliggjøring Fra 1980-tallet styrkes markedets rolle som fordelings-mekanisme, i offentlig sektor, for å effektivisere tallet: en økonomisk krise som bidro til å styrke markedsorienterte krav til effektivitet i offentlig sektor. Nye problemstillinger kom inn i politikken: miljø, energi, likestilling, kvinners rettigheter, helse, kultur, innvandring, teknologi-utvikling. Det skjer en rettsliggjøring av samfunnet når alle disse områdene skal reguleres rettslig. Rettsliggjøring kan bidra til at politiske beslutninger iverksettes, men det kan også bidra til å flytte makt fra politikk til juss.

37 d. Rettsliggjøring En omfattende velferdsstatlig lovgivning kan ha positive virkninger for samfunnet, for eks miljøvern-lovgivning, plan- og bygningslovgivning. Det kan skapes felles offentlige tjenester og beskyttelse av miljø og av personer som har behov for hjelp. Mange konsekvenser av en mer aktiv offentlig rett med materielle og inngripende regler: Lovgivningen får en annen form med vekt på formål, konsesjoner, tillatelser, delegasjoner til forvaltningsorganer - og organisering av sektorområder, (som f.eks helse-området).

38 d. Rettsliggjøring endrer retten Offentligrettslig lovgivning bruker ofte kunnskaps-baserte begreper og normer, og referer da til kunnskaper og ekspertise utenfor jussen. Tolkningen knyttes i stor grad til formålene (hva er et godt miljø, god helse, likestilling, konkurranse?). Det innebærer at forvaltning og profesjoner får omfattende delegasjoner og kan ha stor innflytelse på rettsanvendelsen. Viktige endringer sammenlignet med en rent formell rett, der retten selv utvikler alle begrepene.

39 d. Styring og rettsliggjøring versus rettssikkerhet? Thomas Mathiesen er skeptisk til en omfattende rettsliggjøring fordi det kan tilsløre at utøvelsen av statens makt er politisk og interessebasert og ikke rettslig nøytral. Rettsanvendelse og rettens politiske funksjoner knyttes tettere sammen: Rett og politisk makt knyttes tettere sammen, f eks: antiterrorlovgivning, datalagring, - samtidig som de har helt ulike funksjoner. Rettens legitimitet endres og knyttes ikke bare til rettsstatlig tolkning og domstoler, men også til resultat og konsekvenser. Dette kan også være kontroversielt sett i forhold til rettens klassiske rettsstatlige idealer om forutberegnelighet, likhet og rettferdighet.

40 Utfordringer for den nordiske modellen Er vi post-velferdsstat? Oljesmurt neoliberalisme? Korrupsjon? Velferdsstat, menneskerettighetsforpliktelser og migrasjon: hvem får adgang? Kampen mot terror: Rettssikkerhet og sikkerhet «humanitarian superpower» og nasjonalisme Teknologi- velferd, omsorg og overvåkning i «tillitssamfunn». Rettsikkerhets idealer: Hva blir så fokuset når man går bort fra forvaltningsrettssikkerhet til samfunnssikkerhet/rettssikkerhet?

41 Takk for i dag!