Innhold DEL Forord... 13

Transkript

1 Innhold Forord DEL Sosiologien en integrert del av sosialfagene Bennedichte C. Rappana Olsen, Pernille Stornæss Skotte og Gunhild Regland Farstad Sosiologien et ungt fag Fellesnevnere mellom sosiologi og andre fag Om boka og bokas stemmer Litteratur Å forstå og fortolke det sosiale Bennedichte C. Rappana Olsen og Pernille Stornæss Skotte Om å begripe verden Perspektiver og teori Aktør, struktur, samfunn Aktørenes sosiale jeg Samfunnet: Noe stabilt og samtidig noe bevegelig Sosiale strukturer Strukturer muliggjør eller vanskeliggjør sosiale handlinger Sosiale institusjoner Forventninger og normer og roller: et bindeledd mellom aktørene og sosiale systemer Samspillet mellom aktører og samfunnsstrukturer Avslutning og refleksjon Litteratur

2 3 Å forstå og fortolke hverdagen Bennedichte C. Rappana Olsen og Pernille Stornæss Skotte Vi har alle et hverdagsliv Hvor befinner hverdagen seg? Den digitale hverdagen Hvordan folk har det, og hvordan folk tar det Mellom individualisering og generalisering Hverdagen som sosialt fenomen Hverdagslivet forstått ved hjelp av Erving Goffman Hverdagen forstått som problematisk Hverdagslivet forstått ved hjelp av Dorothy Smith Dominanssystemer Styringsrelasjoner Avslutning og refleksjon Litteratur Om teori og metode Pernille Stornæss Skotte og Pål Veiden Forskning og kunnskap Kunnskap om det sosiale feltet Om metoder Metodenes mangfold Kvalitative metoder Tekststudier Kvantitative metoder Nye metoder tilpasset nye samfunn Sosiologi: Et empirisk fag Forskningsetikk Om teori Teori og evidens Teori og norm Normer og forskning: et eksempel Avslutning og refleksjon Litteratur Sosiologiens klassikere og deres problemstillinger Pål Veiden Klassikerens betydning i dag Konflikt og kapitalisme: Karl Marx Ideologi

3 Relevansen av Marx lære En aktuell forståelse av sosial klasse Konstruksjon av klasse Hva er igjen av Marx i dag? Marx som ideologi Integrasjon, arbeidsdeling og solidaritet: Emile Durkheim Statistikk, antropologi og psykologi Samfunn stat Norge: et durkheimsk samfunn? Hvor er samfunnslimet? Fornuften, kapitalismen og det forvaltede menneske: Max Weber Hva driver handling? Det forvaltede menneske Deltagelse og forandring? Følelser og fornuft Å redde rasjonaliteten? Avslutning og refleksjon Litteratur DEL Å fare vel gjennom livet Bennedichte C. Rappana Olsen, Åsmund Hermansen og Gunhild Regland Farstad Innledning Velferd forstått gjennom menneskelige behov Att ha, att vara, att älska. Dimensjoner i en utvidet velferdsforståelse.. 89 Behov: Noe annet enn det som bare hadde vært kjekt å ha Behov endres gjennom livet Velferdsstaten som velferdsarena Velferdsstatens økonomiske funksjon lite «att älska», litt mer «att vara» og mest «att ha» Familien som velferdsarena Familien som noe foranderlig, og noe bestandig att vara og att älska. 96 Familiens økonomiske funksjon att ha Familien og velferdsstaten: avhengige av hverandre Familiepolitikken: sikre en bro mellom det private og det offentlige.. 99 Sivilsamfunnet som velferdsarena De frivillige organisasjonene. Att ha og att vara Fellesskap og tilhørighet. Organisasjonenes att vara-funksjon

4 Velferd og integrasjon Avslutning og refleksjon Litteratur Makt et fenomen med mange fasetter Bennedichte C. Rappana Olsen Makt: et mangetydig begrep Makt forstått ved hjelp av nøkkelbegrepene aktører, hendelser, interesse og kontroll Makt som et spenn fra tvang til tillit Legitime maktformer Det karismatiske herredømme Det tradisjonelle herredømme Det legale herredømme Det legale herredømme en utdypning Makt, autoritet og disiplin Makt og byråkrati Byråkratiske reglementer og standardiseringer gir retning, men kan også snevre inn de profesjonelle rammene for mye Sosial- og velferdsfeltet: Spenning mellom hjelp og kontroll Rammer for det profesjonelle herredømme Makt og tillit Makt og tilgjengelighet Profesjonelles definisjons- og kategoriseringsmakt Definisjonsmakt Egenskaper, relasjoner og strukturer: Ulike forklaringer gir ulik tilgang på makt Kategoriseringsmakt. Effektiv forenkling. Helheten forsvinner Den diagnostiske kultur Makt og språk Diskurs et begrep som kan avdekke dominerende forståelser Være seg språket bevisst Makt, ressurser og symbolsk vold Sosialt rom og felt Økonomisk, kulturell og sosial kapital Symbolsk kapital Doxa. Det usagte, det som framstår som selvfølgelig Habitus Dominans. Symbolsk vold Avslutning og refleksjon Litteratur

5 8 Det som sosialt skiller seg ut Bennedichte C. Rappana Olsen, Gunhild Regland Farstad og Pernille Stornæss Skotte Det som sosialt avviker: Hva er det tale om? Sosiale forventninger og sosiale normer: en rettesnor Avvik og normalitet: et spørsmål om flertall og mindretall? Avvikets sentrale bestanddeler Når det som skiller seg ut, knyttes til folks utseende og ytre kjennetegn Avvik og moralske panikker. Bruk av narkotika som eksempel Ulike fortolkninger, ulike posisjoner Det er tale om et bredt og komplekst avvikspanorama Det mørke nettet. Nye avviksarenaer utvikles Avvikets ABC Sosialt avvik som sosial konstruksjon Stigma: en sosial merking Avvikssosiologiens stemplingsperspektiv Det som skiller seg ut et minoritetsperspektiv Kulturer Etnisitet: et spørsmål om grenser mellom oss og de andre? Etniske grenser: relevans i en sammenheng Nasjonale minoriteter. Samene Makt og minoritet Innvandrede minoriteter Prosesser som skaper annerledeshet. Eksempler fra barnevernet Minoritet og mistillit Avslutning og refleksjon Litteratur Perspektiver på familien Gunhild Regland Farstad Hva er en familie? Familien som sosial institusjon og som praksis Familieidealer Familieforhold i en flerkulturell kontekst Transnasjonale familier Ulike familieformer Avslutning og refleksjon Litteratur

6 10 Aldring og de eldre Bennedichte C. Rappana Olsen og Anne-Lise Stubberud Aldring: Et grunntrekk ved den menneskelige tilværelsen En demografisk utvikling preget av mangfold og muligheter Manglende kunnskap og lav interesse for aldring Aldring som fenomen. Forestillinger om eldre mennesker Aldring: en prosess Kroppen preges av alderen Den tredje og den fjerde alder Alderisme: Negative forestillinger om eldre mennesker Alderisme og myter Eldre mennesker og ensomhet Er aldringen en velferdstrussel? Avslutning og refleksjon Litteratur DEL Omsorg Cecilie Basberg Neumann Innledning Omsorg relasjon, handling, verdi Omsorgsarbeid God omsorg Omsorg og anerkjennelse Omsorgsarbeidets kontekster Omsorg som følelsesarbeid Kritikker av omsorgsarbeidet Avslutning Litteratur Boligsosialt arbeid: et løft for fattige? Mette Irmgard Snertingdal Innledning Møte med en tidligere bostedsløs Begrepsvalg og boligpolitikk: Bolig eller hjem? Bostedsløs eller hjemløs? Hva er boligsosialt arbeid?

7 Hvordan forklare bostedsløshet? Et kjønnsperspektiv på bostedsløshet? Avslutning Litteratur «Å møtes som mennesker og medmennesker» Gudrun Brottveit og Ragnhild Fugletveit Den fortolkende sosiologiens betydning for sosialt arbeid Om datamateriale, metodisk tilnærming og fortolkning Artikkelens fortolkningsgrunnlag Møter med profesjonelle hjelpere «Bli kjent med mennesket» «Her starter de med mistillit» «Takk for at dere har behandlet meg som en vanlig fyr» Hva innebærer det å se og møte den andre? Fortolkende sosiologi en vei inn til refleksivt sosialt arbeid Avslutning Litteratur Sosialt arbeid med irregulære migranter Line Ruud Vollebæk Innledning En rekke mennesker uten lovlig opphold i Norge Hvem er de irregulære migrantene? Hvordan lever irregulære migranter? Mange på asylmottak med endelig avslag Ulike relasjoner migrantene gjør seg nytte av Å lære seg å leve med ulovlig opphold Hvilken rett har de irregulære migrantene til sosiale tjenester og helsehjelp? Irregulære migranters kontakt med hjelpeapparatet Irregulære migranter sosialarbeidere kommer i kontakt med Hvilken rolle kan sosialarbeidere og andre hjelpere ha overfor irregulære migranter? Avslutning Litteratur Forfatterpresentasjoner Stikkord