Innhold. Forord... 11

Transkript

1 Innhold Forord Kapittel 1 Hva er miljøterapi? Innledning Innledende begrepsmessige vurderinger Hvordan kan miljøterapi forstås? Miljøterapiens primære oppgave Kapittel 2 Hva kan kjennetegne barn og unge som vil profittere på et opphold i en miljøterapeutisk institusjon? Hvordan kan slike barn og unge forstås? Det uintegrerte, det integrerte og det disintegrerte barn Tilknytning, tillit og trygghet Barns og unges utvikling forstått i et jegpsykologisk perspektiv.. 44 Forskjellen på barn og unge som trenger miljøterapi, og barn og unge som kan nyttiggjøre seg tilbud utenfor institusjon Kapittel 3 Den miljøterapeutiske organisasjonen og det miljøterapeutiske arbeidet Den miljøterapeutiske hovedoppgaven Ledelse av den miljøterapeutiske organisasjonen Arbeidet med gruppeprosesser i den miljøterapeutiske organisasjonen Hva kan kjennetegne en faglig miljøterapeutisk organisasjon? Miljøterapi og arbeidet med organisasjonskulturen

2 Innhold Kapittel 4 Miljøterapi et tilbud om å arbeide med kontakt og grenser Differensiering som en nødvendig forutsetning for terapeutiske resultater Metodisk miljøterapeutisk arbeid Hvilke ressurser står til rådighet i arbeidet med den miljøterapeutiske hovedoppgaven? Det miljøterapeutiske territoriet Den miljøterapeutiske tiden Tilgjengelighet i rollen som miljøterapeut Den miljøterapeutiske grunnstrukturen Positiv gjensidighet som forutsetning for funksjonelle sosiale samspill Er miljøterapi oppdragelse? Miljøterapi betyr å arbeide i og med et kraftfelt Miljøterapi forstått i et systemorientert perspektiv Miljøterapi forstått som dynamisk sosialpsykologi Miljøterapi, måltider og mat Aktivitetens plass i det miljøterapeutiske arbeidet «Det miljøterapeutiske hus» «Hjemkommet til vennskapets land» Kapittel 5 Miljøterapeuten en syntese av en rolle og en person Innledning Den integrerte miljøterapeutrollen Hva kjennetegner en dyktig miljøterapeut? Miljøterapeuten må kunne romme forvirring og angst, så vel som begeistring og glede Hva skal til for «å skape» en dyktig miljøterapeut? Primære og sekundære arbeidsprosesser i miljøterapeutisk arbeid. 134 Særkontakten en «administrativ» og en «terapeutisk» rolle Miljøterapeuten en annerledes voksen

3 Innhold Kapittel 6 Miljøterapi sett i forhold til familie, nettverk og samfunn Innledning Det salutogene perspektivet Familien problemskaper og mulig problemløser Foreldrerollen en samarbeidsrolle Bør barn flytte på institusjon? Nettverket en nyttig og nødvendig ressurs Skolen et nødvendig gode Jegsvake og dårlig integrerte barn og unge en samfunnsmessig utfordring Lønner det seg å arbeide med dårlig integrerte og jegsvake barn og unge og deres familier? Utviklingen fra «hjem» til «senter» Forskning og utviklingsarbeid sett i lys av miljøterapiens hovedoppgave Til barns og unges beste hva kan det bety for dårlig integrerte barn og unge? Referanser Register

4 Forord Institusjonsplassering av barn og unge ses iblant på som et onde. Det kan det være, men det behøver ikke å være det. For enkelte utsatte barn og unge representerer en institusjonsplassering et gode og en ny mulighet, hvis plasseringen skjer i en miljøterapeutisk institusjon. Diskusjonene rundt institusjonsplassering av barn og unge blir lett unyanserte. En institusjon er en institusjon, og alle andre plasseringer anses som en bedre løsning. Den kan være det, men behøver ikke å være det. Barn og unge som kommer til en institusjon, har som oftest vært igjennom en rekke tiltak som ikke har hjulpet i tilstrekkelig grad. For mange, særlig ungdom, blir institusjonen en siste mulighet til å arbeide med forandring og utvikling. Det er mulig å tenke seg at en institusjonsplassering for enkelte kunne representere den første mulighet som et utgangspunkt for å nyttiggjøre seg andre tiltak. Spørsmålet om vi skal ha institusjoner overhodet, dukker opp fra tid til annen. Dette til tross har vi fortsatt institusjoner, og vi kommer til å ha det også i fremtiden. Viktigere enn å diskutere om vi skal ha institusjoner eller ikke, kan det være å diskutere hvordan vi skal gjøre dem gode nok til å løse sin oppgave. I et differensiert tilbud til utsatte og sårbare barn og unge vil gode nok institusjoner representere ett tilbud blant flere. Gjennom årenes løp har jeg samarbeidet med et stort antall skandinaviske institusjoner for barn og unge. Jeg er dem stor takk skyldig for innspill og motforestillinger som ligger til grunn for denne boken. En særlig takk skylder jeg Larkollen ungdomspsykiatriske behandlingshjem og Grepperød barnevernssenter. Disse to institusjonene har gitt meg unike muligheter til å arbeide med miljøterapeutiske problemstillinger, både i rollen som praktiker og som forsker. En takk skylder jeg også mine skandinaviske kolleger psykologene Jørgen Steen Christensen og Hans Kornerup i Danmark og Mats Marnell i Sverige for mange års samarbeid omkring miljøterapi. Psykolog Kari-Brith Thune-Larsen takkes for en stimulerende dialog omkring familieforståelse og familiearbeid. 11

5 Forord Boken er tilegnet Lester Libo, Barbro Løfving Selnes og Hans Kornerup. Lester Libo var min professor i organisasjons- og gruppepsykologi ved Universitetet i Bergen fra 1969 til Han tilførte meg en forståelse av organisasjonens betydning for tilretteleggelse av terapeutisk arbeid; en forståelse jeg har forsøkt å forvalte gjennom hele mitt faglige arbeid. Barbro Løfving Selnes var sjefspsykolog ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri og amanuensis II ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun var fra 1970 til 1974 min veileder, og møtet med henne gjorde det mulig for meg å omsette miljøterapeutisk tenkning til praktisk miljøterapi. Vi har også skrevet en bok sammen om dette: Fra avvik til ansvar en miljøterapeutisk tilnærming til ungdom i institusjon. Boken utkom i 1975 og ble revidert i I den reviderte utgaven fikk blant annet familiens betydning større plass. Hans Kornerup ( ) har betydd mye for utviklingen av miljøterapi for utsatte barn og unge i Skandinavia både når det gjelder praksis, opplæring, dokumentasjon og forskning. I tillegg til bøker og artikler på dansk har Hans Kornerup også bidratt til en oversettelse av enkelte bokkapitler på skandinaviske språk til engelsk med tittelen «Milieu Therapy» with children. Enviromental Therapy in Scandinavia. Disse tre personene har stimulert til at interessen for miljøterapi har holdt seg gjennom hele mitt faglige virke. Teoretisk har boken sitt utgangspunkt i psykodynamisk utviklingspsykologi og åpen systemteori. Men den integrerer også synspunkter fra andre teorier og temaområder. Det psykodynamiske og det systemorienterte perspektivet er valgt fordi disse perspektivene ivaretar en dynamisk forståelse av utvikling og forandring. Hvordan utvikling og forandring kan muliggjøres, eller umuliggjøres, er et av bokens hovedtemaer. Hvordan forandring muliggjøres, eller umuliggjøres, er blant annet et organisatorisk spørsmål. Hvordan organiseres det for å skape muligheter for forandring og utvikling? Hvordan kan selve organiseringen vanskeliggjøre eller forhindre at forandring og utvikling finner sted? Dersom miljøterapi skal bli mulig, må organisasjonen i form av blant annet en tydelig faglig oppgave, hensiktsmessige strukturer og en ivaretagende ledelse «være på plass». Dette reflekteres i bokens andre tittel: Organisasjonen som terapeut. Boken inneholder en del eksempler fra den miljøterapeutiske hverdagen. Disse eksemplene er anonymisert, slik at personene i eksemplene ikke skal kunne gjenkjennes. I forordet til sin bok Forståelse i miljøterapi skriver Karl Jacobsen og Hilde 12

6 Forord Borg Gjertsen «Vi håper at boken bidrar til at alle som leser den, vil synes at det for all fremtid vil være barbarisk å drive miljøterapi uten å forstå de menneskene det gjelder». Denne boken gir sin fulle tilslutning til et slikt standpunkt. Videre er det et ønske at boken vil bidra til en fornyet debatt om hva som er gode nok miljøterapeutiske organisasjoner for utsatte og sårbare barn og unge. Et ytterligere ønske er at den vil være til nytte i arbeidet med å utvikle og forbedre praksis. Oslo, november 2014 Erik Larsen 13