Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal

Transkript

1 Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal Programsamling og kunnskapsmøte Husbanken

2 Se på meg Bak tomme øyne og hul latter Innenfor sammenbitte tenner og en døende kropp Innenfor bedøvde tanker og stumme skrik i mørket Se på meg Mitt ødelagte liv Se på meg Veien hit trenger ikke være lang Det kunne like gjerne vært deg Rikke Eriksen

3 To forklaringer på bostedsløshet Den individuelle forklaringen handler om individuelle trekk ved de bostedsløse De strukturelle forklaringene derimot, tar utgangspunkt i samfunnsmessige strukturer og forhold. (Hansen & Øverås 2007)

4 Overgangene foregår innenfor komplekse kontekster bestemt via ulike lovverk, ulike politiske reformer, ulike skriftlige avtaler, ulike formelle og uformelle praksiser. Samtidig er livene til dem det gjelder ofte komplekse. Overgangene kan derfor sies å handle om et utfordrende møte mellom komplekse forvaltningssystemer og enkeltpersoner med sammensatt og kompleks problematikk.

5 Husbankens oppdrag: «Kunnskapsoversikten skal identifisere eksisterende kunnskap, statistikk og øvrige datakilder for å følge utviklingen fra løslatelse fra fengsel og utskriving fra institusjon, til påfølgende boforhold. Oppdraget skal også identifisere de enkelte aktører og deres aktiviteter i dette arbeidet. Oppdraget skal omfatte både løslatelse fra soning/varetekt og utskrivning fra institusjoner innenfor psykiatri, rus og barnevern».

6 Problemstilling Hvilke systemutfordringer og suksesskriterier kan utledes om etablering i egen bolig etter endt soning i fengsel eller institusjonsopphold i rusomsorg, psykisk helsevern eller barnevern?

7 Kunnskapsoppsummering: Inklusjonsprinsipp: 1) forberedelse til overgangen til bolig, 2) utskrivning / løslatelse /ettervern og 3) tjenesteapparatets arbeid med å fremskaffe bolig i tiden etter løslatelse/utskriving/ettervern fra henholdsvis fengsel, behandlingsinstitusjon og barnevernsomsorg.

8 Suksesskriterier Overgang fra fengsel til bolig Overgang fra behandlingsinstitusjon til bolig Overgang fra omsorg i barnevernet til bolig Politiske rammevilkår Aktører: Institusjoner Etater Fengslene eller institusjonenes arbeid med bolig Samarbeidet mellom fengsel eller institusjon og kommune Relasjon mellom stat og kommune Frivillige og private aktører Mulige datakilder Systemutfordringer

9 Fra fengsel til bolig Mange innsatte manglet bolig, mistet boligen under soning, har høy gjeld, har psykiske og eller somatiske lidelser og har rusmiddelproblemer.

10 Systemutfordringer og suksesskriterier

11 Systemutfordringer Mangelfull oppfølging fra kontaktbetjent og bruk av individuell plan. Suksesskriterier God stabil kontakt mellom kontaktbetjent og fange Bruk av individuell plan Uklart løslatelsestidspunkt.

12 Løslatelse og sittetid 63 prosent av de innsatte blir løslatt innen 90 dager og hele 84 prosent blir løslatt innen seks måneder (Kriminalomsorgen 2013)

13 Systemutfordringer Suksesskriterier Mangelfull oppfølging fra av kontaktbetjent og bruk av individuell plan. Uklart løslatelsestidspunkt God stabil kontakt mellom kontaktbetjent og fange. Bruk av individuell plan Økt kunnskap om «sittetiden» til NAV-ansatte Ulike praksis i NAV vedrørende dekking av utgifter Samarbeidsproblemer internt i kriminalomsorgen Ensretting av praksis Samarbeidskontrakter og samarbeidsrutiner

14 Fra behandlingsinstitusjon til bolig Det er naturlig å se utviklingen i sammenheng med store reformer som opptrappingsplanene for psykisk helse, rusreformen og samhandlingsreformen. Disse reformene har ført til en nedbygging av institusjonsomsorgen, et fragmentert behandlingstilbud i rusomsorgen og en overflytting av ansvaret for pasienter og ettervern til kommunene.

15 Systemutfordringer Suksesskriterier Svært uklare ansvarsfordelinger og ansvarsforhold Mangel på adekvat botilbud Avklare ansvarsforhold Ha et godt og adekvat boligtilbud etter behandlingsoppholdet. Manglende bevissthet om en helhetlig tenkning rundt boligspørsmål og oppfølging. Økt kunnskap og bevissthet om en helhetlig tenkning rundt boligspørsmål og oppfølging.

16 Fra barnevern til bolig Arbeidet med boligfremskaffelse er i barnevernet integrert i ettervern. Ettervernstiltak gis fra 18 år til 23 år. De økonomiske utgiftene for ettervernstiltak gitt i perioden fra 20 år til 23 år må dekkes av det kommunale barnevernet.

17 Systemutfordringer Suksesskriterier Sviktende samarbeid mellom; fosterforelder og det kommunale barnevernet, barnevernsinstitusjoner og det kommunale barnevernet, det kommunale barnevernet og Bufetat Barnevernsungdom med rusmiddelproblemer og eller psykiske lidelser som krever langsiktig og koordinert oppfølging Refusjonsordningen som opphører når ungdommen fyller 20 år Bedre samarbeidet internt i barnevernet og avklare ansvarsforhold Stabil voksenkontakt Flyttingen var godt planlagt og forberedt, begrunnet i den unges behov, ungdommen ønsket selv å flytte, og flyttingen ble utført i en situasjon som ikke var preget av konflikt. Treningshybel Nok ressurser til det kommunale barnevernet

18 Generelle systemutfordringer Tette skott og mangelfullt samarbeid

19 Utfordringer ved tverrfaglig samarbeid Rammebetingelser Tar tid! Jevnbyrdige eller hierarkisk. Vanskelig balansegang mellom spisskompetanse og tverrfaglig kompetanse.

20 Generelle systemutfordringer Tette skott og mangelfullt samarbeid Manglende kapasitet og ressurser til adekvate boliger Oppstart av kartlegging og boligfremskaffelse Variert eller mangelfull bruk av individuell plan og ansvarsgruppemøter

21 Spesifikke systemutfordringer Fengsel til bolig: krevende samarbeid og mangelfull kommunikasjon Behandlingsinstitusjon til bolig: Uklare ansvarsforhold Barnevern til bolig: Organisering, finansiering og samarbeid internt i barnevernet

22 Spørsmål til diskusjon Hvorfor er det boligsosiale arbeidet etter løslatelse bedre etablert enn det boligsosiale arbeidet etter utskrivning fra institusjon? Hva skal til for å «løfte» boligsosialt arbeid og ettervern tydeligere inn i rusmiddelpolitikken? Hva skal til for å bedre det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet i boligsosialt arbeid?