DEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON... 41

Transkript

1 5 Innhold Forord Relasjoner i pedagogikken Mirjam Harkestad Olsen Innledning Baumans liv og forfatterskap Pedagogiske relasjoner Kort om bokens oppbygning Relasjoner og den etiske refleksjon Relasjoner og klassifisering Relasjoner og det fremmede Relasjoner og fellesskapet Moderniteten og postmoderniteten som sosiale strukturer Øystein Nilsen Ordensprosjektet Bauman og Foucault Den fremmede Postmodernitetens fremmede Flytende modernitet En sosiologi om postmoderniteten Et fundamentalt brudd? Relasjoner i en flytende modernitet DEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON Praksisfortellingen som utgangspunkt for utvikling av lærerstudenters profesjonsetiske bevissthet Rigmor Mikkelsen Innledning Teoretiske perspektiver Profesjonsetisk bevissthet... 44

2 6Innhold Hvordan utvikles profesjonsetisk bevissthet? Praksisfortellingen i lærerutdanningen Studiens fremgangsmåte Praksisfortellingen som metodisk utgangspunkt Utvalg og intervju Kvalitet og analyser i forskningsarbeidet Resultatpresentasjon og diskusjon Studentenes profesjonsetiske dilemmaer Arbeidet med praksisfortellingene Tanker om læreryrket og profesjonsetikk Avsluttende drøfting av funn Læreres refleksjoner over relasjonskompetanse Ann Elise Rønbeck Innledning Teoretiske perspektiver Moralens betydning for relasjoner og relasjonskompetanse Den moralske impuls Studiens fremgangsmåte Utvalg og informanter, intervjuguide og analyse Forskningens kvalitet Resultatpresentasjon Relasjonskompetanse som begrep Relasjonskompetanse og eleven som subjekt Relasjonskompetanse og etikk og moral Lærers relasjonskompetanse Elevers relasjonskompetanse Drøfting av funn Relasjonskompetanse og moralsk impuls Relasjoner og hensyn til Den Andre Læreres relasjonskompetanse Elevers relasjonskompetanse Oppsummering... 75

3 Innhold 7 DEL 2 RELASJONER OG KLASSIFISERING Skolens menneskelige avfall klassifisering som basis for relasjoner. 79 Mirjam Harkestad Olsen Innledning Teoretiske perspektiver Klassifisering og kategorisering Usynlig og utenkelig Studiens fremgangsmåte Resultatpresentasjon Mødrene om barna og skolen Mødrene om klassifisering Mødrene om relasjoner i et individperspektiv Mødrene om relasjoner i et systemperspektiv Drøfting av funn Klassifisering og kategorisering av barna Relasjoner i et individperspektiv Relasjoner i et systemperspektiv Avsluttende drøfting Relasjoner i en tosidig klassifisering Alf Rune Planting Mathisen og Mirjam Harkestad Olsen Innledning Teoretiske perspektiver Klassifisering og overvåking Klassifisering og relasjoner Selvverd, prestasjoner og relasjoner Studiens fremgangsmåte Resultatpresentasjon Ytre klassifisering Indre klassifisering Relasjon til lærer Relasjon til medelever Drøfting av funn Det ytre og det indre panoptikon Panoptikon i et relasjonsperspektiv Avsluttende drøfting

4 8 Innhold «Jeg er mitt barns ombudsmann» erfaringen til mødre hvis barn trenger utvidet støtte i skolen Hermína Gunnþórsdóttir Innledning Konteksten Teoretiske perspektiver Baumans teorier om fiender, venner og den fremmede Studiens fremgangsmåte Data og informanter Spørsmål og analyse Etiske spørsmål, riktighet og restriksjoner Resultatpresentasjon Systemet som svikter Mødrenes mangfoldige roller Stress og press i familien Påvirkninger på mødrenes sosiale og faglige liv Diskusjon Mangel på dialog Den fremmede Avsluttende drøfting DEL 3 RELASJONER OG DEN FREMMEDE Utenfor eller innenfor? Elevers opplevelse av tilhørighet og deltakelse på en alternativ opplæringsarena Mona Rist Innledning Teoretiske perspektiver Inkludering og tilpasset opplæring Marginalisering og frafallsproblematikk De fremmede i den flytende moderniteten Lærer- og elevrelasjoner Studiens fremgangsmåte Vitenskapsteoretisk tilnærming og design Empirisk grunnlag, utvalg og analyser

5 9 Etisk perspektiv og forskningskvalitet Resultatpresentasjon Selvbestemmelse Relasjonen til lærere Et nytt fellesskap Drøfting av funn Selvbestemmelse med ambivalens? Et nytt fellesskap og dermed inkludering innenfor nye rammer? Er relasjonen til læreren avgjørende for opplevd inkludering? Avsluttende drøfting DEL 4 RELASJONER OG FELLESSKAPET Fellesskapets og relasjonenes betydning for frafall i videregående skole Anne-Mette Bjøru Innledning Teoretiske perspektiver Individualitet og fellesskap Studiens fremgangsmåte Vitenskapsteoretisk posisjon, utvalg og metode Re-lesing og analyse av data Kvalitet i forskning Resultatpresentasjon Kontekstualisering av det Astrid fortalte Om individualitet og fellesskap Om relasjoner til medelever og lærere Drøfting av funn Om inkludering i fellesskapet Hva har betydning for å etablere relasjoner? Avsluttende drøfting

6 10 Innhold Lærerens rolle i utvikling av positive relasjoner i klassens læringsfellesskap Jorun Buli-Holmberg og Linda Holen Moen Innledning Fellesskapets muligheter for relasjonsbygging Å skape trygghet gjennom anerkjennende kommunikasjon Autonomi og verdsetting av særegenhet og identitet Studiens fremgangsmåte Resultater og drøftinger Hvordan lærer skaper trygghet gjennom anerkjennende kommunikasjon Hvordan læreren retter oppmerksomheten mot autonomi og verdsetter elevenes særegenhet og identitet Avsluttende drøfting og konklusjoner Referanser Stikkordregister

7 Forord 11 Forord Med denne boken har pedagogikkmiljøet fått supplert sitt repertoar av fagbøker om relasjoner. Likevel tror vi at en bok som denne har manglet i hyllene. Bokens teori om relasjoner er i stor grad hentet fra sosiologien, med Zygmunt Bauman som den førende teoretiker. Dette grepet gir helt nye muligheter for å diskutere relasjonens betydning i pedagogisk sammenheng. Boken har sitt utspring i forskergruppen «Inkludering og tilpasset opplæring» ved UiT Norges arktiske universitet. Forskergruppen er opptatt av å undersøke hva som kan bidra til å føre oss nærmere målet om et inkluderende læringsmiljø, et læringsmiljø tilpasset alle elevers evner og forutsetninger. Gjennom boken presenteres resultater fra ulike delprosjekter i gruppen, prosjekter som alle har temaet relasjoner i fokus. Gjennom sitt arbeid har gruppen knyttet til seg samarbeidspartnere som er opptatt av lignende spørsmål. De bidrar til en større bredde i det materialet som presenteres, og gjør stemmen fra nord sterkere. Arbeidet med boken har vært en lærerik og god prosess for forfattergruppen generelt, og for meg som redaktør spesielt. Hvert kapittel har vært grundig gjennomgått av samtlige medforfattere. Det er gitt respons gjennom hele skriveprosessen, respons som har født nye ideer og refleksjoner, slik at hver forfatter har hatt noe å gå videre på. Alle kapitlene i boken er i tillegg fagfellevurderte. Mitt første barnebarn ble født i bokens sluttprosess. Relasjonen bestemor barnebarn er en helt ny erfaring. Denne nye relasjonen har grepet inn i livet og gitt nye perspektiver. Et lite individ har møtt verden, totalt avhengig av at noen ser henne og møter hennes behov. Dette kan overføres til det pedagogiske fagområdet. Mangfoldet av barn og unge skal i møtet med skolen etablere stadig nye relasjoner. De trenger å bli sett og møtt med anerkjennelse. De trenger at deres behov blir møtt. Takk til alle som har bidratt til at denne boken ble en realitet. Takk til hver eneste kapittelforfatter som har brukt tid, ikke bare på sitt eget kapittel, men også på å heve kvaliteten på de øvrige kapitlene. Takk til forlaget med Laila Brantenberg i spissen som valgte å satse på ideen som ble født. Takk til Fredrik

8 12 Forord Danielsen som i rollen som skriveassistent har bidratt til at tidsfristene var mulig å overholde. Vi håper denne boken kan være en inspirasjon til å tenke helt nytt om relasjonene i pedagogikken. Alta, mai 2016 Mirjam Harkestad Olsen