Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller.
|
|
- Alf Sunde
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat Til: Utdanningsforbundet Fra: Forskergruppen EtiPP Ad: Utdypende spørsmål i forbindelse med søknad om følgeforskningsprosjekt Dato: 22. Nov 2013 Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller. 1. Følgeforskning. Hvordan forstår dere følgeforskning som fenomen og metodisk tilnærming? Og hvordan knyttes dette opp mot de fem delprosjektene som dere skisserer? Følgeforskning er slik vi forstår det en type forskning som har fokus på både prosess (det formative) og resultat (summative) av for eksempel en reform, her implementering av en profesjonsetisk plattform. Slik sett er det en type evalueringsforskning, men med vekt på å beskrive og forstå prosessene og ikke bare resultatet av tiltakene eller reformen (Olsen etal 2002). Å følge prosessene betyr altså å velge metoder som gjør at forskerne kommer i nærkontakt med de ulike aktører og ledd i reformen og relasjonene mellom dem. Følgeforskning skiller seg dermed fra ulike andre, beslektede forskningsstrategier. Det er ikke aksjonsforskning, fordi følgeforskningen ikke deltar aktivt i planleggingen og gjennomføringen av tiltak. Det er heller ikke en type evalueringsforskning som kun vurderer om målene for reformen er nådd. Videre er det heller ikke forskning som 1
2 primært er styrt av forskningsfellesskapets interesser. Følgeforskning her er en type oppdragsforskning, der oppdraget er gitt, å vurdere implementeringsprosessen, men der det likevel er forskningsfrihet slik at det utføres empirisk etterrettelige og teoretisk informerte vurderinger av det som skjer. Karakteren av både å være følgeforskning og oppdragsforskning gjør at forskningsstrategien kan beskrives som deltagende forskning (participatory research, for eksempel Heron 1996 og Afdal 2010). Med deltagende forskning forstår vi at informanter ikke kun er forskningsobjekter, men også forskningssubjekter, i ulike former for samarbeidende forskningsopplegg. Det samme vil gjelde for sentrale aktører i Utdanningsforbundet. Metodisk gjøres dette ved at representanter for Utdanningsforbundet inngår tidlig i planleggingen av forskningsopplegget, at de deltar i forskergruppens diskusjoner om fortolkning av materialet og at de ulike profesjonsaktørene inviteres med i fortolkning av materialet. Hva betyr så dette for de fem delprosjektene? For det første betyr det at alle prosjektene sikter mot å beskrive prosesser, ikke kun resultat. Dette er avgjørende i et prosjekt som dette; profesjonsetikk er ikke et resultat, men en måte å arbeide på. Det avgjørende, slik vi ser det, er altså ikke om plattformen er kjent og har fått stor utbredelse, men om den brukes og hvordan den brukes. Det er også avgjørende å analysere hvilke veier plattformen følger mellom ulike aktører og instanser. Det prosessuelle betyr også at gruppen vil gi innspill til Utdanningsforbundet underveis, slik at disse kan bidra til det videre arbeidet med plattformen. For det andre betyr det at alle delprosjektene forstås som dialogiske, mellom oppdragsgiver, aktører og forskere. Forskerne får ikke bare overlevert et oppdrag som resulterer i en rapport, de driver sin forskning på en dialogiske måte overfor oppdragsgiver og praksisfelt. For det tredje suppleres denne nære måten å drive forskning på med en mer distansert survey. Tanken er at resultatene fra surveyen tolkes i lys av det kvalitative materialet og vise versa. For det fjerde betyr det at det er forskerne som til syvende og sist har ansvaret for å sammenholde de ulike innspillene, forfatte 2
3 analysene og skrive frem vurderingene og anbefalingene. Det er viktig at både gode og mindre gode sider ved en slik implementeringsprosess blir synlige, for at prosessen kan gjøres bedre underveis og at den videre oppfølging skjer på informert grunnlag. 2. Har dere noe relevant erfaring knyttet til følgeforskning å vise til i forskergruppen? Prof. Geir Afdal har ledet og deltatt i flere følgeforsknings- og oppdragsforskningsprosjekter i sin tidligere stilling som forskningsleder ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning. Blant annet kan nevnes evalueringsoppdrag av spesialpedagogikk-reform ved Kalnes Videregående Skole (oppdragsgiver Østfold fylkekommune), vurdering av samarbeidsformer mellom PP-tjenesten og skoler i Våler kommune og flere prosjekter knyttet til implementering av ikt i skoler og barnehager (finansiert av ITU og Norgesuniversitetet, se for eksempel Afdal 2005). I disse prosjektene ble det gjort beskrivelser og vurderinger av reformprosesser, og de hadde karakter av deltagende forskning. 3. Hvordan vil dere forholde dere til punktet i vår strategiplan som gjelder samarbeid (se punkt 4) i følgeforskningen? Grunnen til at ikke strategiplanens punkt 4 om samarbeid omkring den profesjonsetiske plattformen er gjort til et eget delprosjekt, er at det er tenkt som et integrert perspektiv ved delprosjekt 1-4. Samarbeidstiltak og prosesser vil finne sted på de ulike nivåene som undersøkes i delprosjektene. Det betyr at 3
4 delprosjektene samler inn materiale om samarbeid, og at materiale om samarbeid på ulike nivåer (Utdanningsforbundet sentralt, politikk, praksis, lærerutdanning med mer) sammenholdes og sammenlignes. Dermed kan vi også kunne analysere hvordan samarbeid fungerer mellom de ulike nivåene i implementeringsprosessen. Funnene rapporteres i både midtveis og sluttrapport. 4. Implementering. Har dere gjort dere noen ytterligere metodiske og/eller teoretiske betraktninger rundt dette med implementering, og det å skulle vurdere en implementeringsprosess som en del av følgeevalueringen? Vi forstår dette spørsmålet som et ønske om en avklaring av hvilken teoretisk forståelse forskergruppen har av implementering og hvilke metodiske konsekvenser dette har. Forskning på og teori om implementering og reformer er et betydelig område, og skjer innenfor ulike fag og disipliner. Vi tenker at implementering forenklet kan forstås som en lineær eller en kommunikativ prosess (Afdal 2006). En lineær forståelse vil tenke implementering som en rettlinjet prosess, som regel top-down; fra en policy-beslutning og målsetting via virkemidler til virkeliggjøring av målene. Metodisk vil slik forskning vurdere i hvilken grad målene er nådd og hvor effektive virkemidlene har vært i måloppnåelse. En kommunikativ forståelse av implementering tenker reformer mer som organismer enn som instrumentelt mål-middel styrte. Implementeringsprosesser og reformer forandrer virksomheter, men ikke nødvendigvis slik det er politisk forutsatt. En kommunikativ forståelse har som utgangspunkt at virksomheter ikke starter med blanke ark i en implementeringsprosess, men at reformen går inn i og forsøker å forandre en etablert aktivitet. Det er avgjørende at implementeringsprosessen er forankret i en kommunikativ prosess (slik tilfellet er her, Afdal 2014) og at innholdet i implementeringen (plattformen og øvrige tiltak og materiell) er egnet til å inngå i en kommunikasjon med profesjonsfeltet. Dette får metodiske 4
5 konsekvenser. Følgeforskning bør ikke kun fokusere på måloppnåelse, men på de kommunikative prosesser som etableres i implementeringen. Fokuset vil være på forandring og forandringsprosesser. En evaluering må være åpen for at uventede resultater også kan være positive. 5. De statistiske analysene som følger av surveyen. Hvordan håndterer forskergruppa denne delen av arbeidet (jf. budsjettet). Forskergruppa vil selv planlegge, gjennomføre, ha ansvaret for statiske analyser og fortolkninger. Tanken er at det er en nær sammenheng mellom de kvantitative og kvalitative delene i prosjektene, i et mixed methods design. Det betyr at surveyen vil bli utformet på grunnlag av det kvalitative arbeidet som er gjort på det aktuelle tidspunktet, og at kvalitativ forskning vil følge opp interessante funn i det kvantitative materialet. Det er altså ikke tanken at surveyen skal gjøres av andre eller at andre skal ha ansvaret for analysene. Samtidig er det satt av noe midler til konsulentvirksomhet i dette arbeidet, slik at forskergruppen kan hente inn personer som kan assistere i ulike faser av surveyundersøkelsen. Ved både Høgskolen i Østfold og ved Det teologiske Menighetssfakultet finnes det personer og miljøer forskergruppen gjerne kan trekke veksler på. Forskergruppen har altså selv nødvendig kompetanse på mixed methods (for eksempel underviser Geir Afdal i dette på master- og doktorgradsnivå). 5
6 Referanser Afdal, Geir (red.) (2005). IKT i læringsrommet. IKT, lokal skolepraksis og globalisering. Halden: Høgskolen i Østfold Rapport 2005:4. Afdal, Geir (2010). Researching religious education as social practice. Münster: Waxmann. Afdal, Hilde W. (2014, under publisering). Det gode og det rette i profesjonsutøvelsen hvordan blir det til? Et diskursanalytisk blikk pa utviklingen av den etiske plattformen for lærerprofesjonene. In G. Afdal, Holte, K- L., Schjetne, E., & Røthing, A. (Ed.), Etikk i pedagogiske praksiser. Bidrag til empirisk pedagogisk etikk. Oslo: Universitetsforlaget. Heron, John (1996). Co-operative inquiry: Research into the human condition. London: Sage. Olsen, Odd Einar, Aslaug Mikkelsen, Preben H. Lindø (2002). Fallgruver i følgeforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning 42(2),
Etikk i profesjonell praksis (EtiPP)
Etikk i profesjonell praksis (EtiPP) Studier av strategi, prioriteringer og ma loppna else knyttet til innføring av lærerprofesjonens etiske plattform Prosjektgruppe Førsteamanuensis Hilde Wågsås Afdal,
DetaljerLæreres profesjonsetikk i fokus
Prismet refleksjon Læreres profesjonsetikk i fokus Av Førsteamanuensis Espen Schjetne (f. 1968) espen.schjetne@hiof.no, førsteamanuensis Hilde Afdal (f. 1968) hilde.afdal@hiof.no, førsteamanuensis Nina
DetaljerSak 10. Profesjonsetisk råd
Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge
DetaljerMODUL 3, EMNE 3.1: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN Ansvarlig: Nina Olsvold
MODUL 3, EMNE 3.1: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN 2016 Ansvarlig: Nina Emne 3.1: Forskningsmetode, vitenskapsteori og forskningsetikk I (15 sp) Hensikten er at studenten tilegner seg
DetaljerDEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON... 41
5 Innhold Forord... 11 Relasjoner i pedagogikken... 13 Mirjam Harkestad Olsen Innledning... 13 Baumans liv og forfatterskap... 14 Pedagogiske relasjoner... 16 Kort om bokens oppbygning... 17 Relasjoner
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerHensikten med studien:
Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerKapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...
DetaljerEt følgeforskningsprosjekt knyttet til Utdanningsforbundets implementering av Læreprofesjonens etisk plattform
01233 2 5678979 5632 01 8987632567931 3191 12 1287691 25991962 695678979 91239 51876 29 8 2 799 059!919 "629 396 #926 8 379 2 $187 %556655761 &'()) 0123145647891 36428484 241 4 34 34748 7 7741 3 873 4
DetaljerFormidling av hva til hvem?
Formidling av hva til hvem? Erfaringer etter ett års forskningssamarbeid med barnehager Liv Gjems Høgskolen i Vestfold Prosjektleder for studien: Barn læring om språk og gjennom språk Praksisrettet forskning
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie
Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver
DetaljerEt situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:
Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerPåbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre
DetaljerInnhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39
Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.
DetaljerMasteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk
Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerInnovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i
muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent
DetaljerForskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015
Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka
DetaljerSTUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren
STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,
DetaljerÅ ta opp uro en tilnærming for å hindre frafall blant elever i den videregående skole
Å ta opp uro en tilnærming for å hindre frafall blant elever i den videregående skole Bengt Karlsson, professor og leder av Senter for psykisk helse og rus, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen
DetaljerÅ anerkjenne mangfold Anerkjennelse AV mangfold Anerkjennelse I mangfold
Å anerkjenne mangfold Anerkjennelse AV mangfold Anerkjennelse I mangfold SPRÅKLØFTKONFERANSE Fredrikstad 6. november, 2014 Førstelektor Kari Spernes, Høgskolen i Østfold 1 Anerkjennelse Mangfold Anerkjennelse
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.
DetaljerForelesning 19 SOS1002
Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative
DetaljerEtikk i profesjonell praksis (EtiPP)
Etikk i profesjonell praksis (EtiPP) Studier av strategi, prioriteringer og ma loppna else knyttet til innføring av lærerprofesjonens etiske plattform Søknad om midler til følgeforskning knyttet til implementering
DetaljerEvaluering av ny handlingsplan mot tvangsekteskap
6. oktober 2008 Prosjektbeskrivelse - sammendrag Evaluering av ny handlingsplan mot tvangsekteskap Evaluering av ny handlingsplan mot tvangsekteskap... 1 1. Innledning bakgrunn/historikk... 2 Evalueringen
DetaljerHjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5
Hjemmeeksamen Gruppe Studium: MAM1 Master i Markedsføring og markedskunnskap Emnekode/navn: FOR4100 Forbrukermarkedsføring Emneansvarlig: Adrian Peretz Utleveringsdato/tid: 22.08.13 klokken 09:00 Innleveringsdato/tid:
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015
Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerOm prosjektbeskrivelsen
Om prosjektbeskrivelsen 17. desember 2018 Aslaug Louise Slette (2017) Solveig Christensen (2018) Oppbygging av prosjektbeskrivelsen https:///studier/doktorgrad/phdprogrammet/utforming_av_prosjektbeskrivelse
DetaljerVurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk
Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets
DetaljerBARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene
BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den
DetaljerMetodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA
Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder
DetaljerFag og politikk i reformarbeid i offentlig sektor
Fag og politikk i reformarbeid i offentlig sektor Erfaringer fra departement og direktorat Partnerforum 27.02.2019 Ingelin Killengreen Politikere under press Politikerne avkreves raske, effektive og billige
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerRedd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport
Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med
DetaljerBruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
DetaljerFormativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde
Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan
DetaljerIngunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet
Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet
DetaljerSøkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse?
Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse? Aslaug Louise Slette, Senter for fremragende utdanning i musikkutøving, CEMPE 6. desember 2016 Oppbygging av søknad noen tips Omfang
DetaljerForskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s
Forskningsopplegg og metoder Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk Vitenskap og metode Problemstilling Forskningsopplegg/design og metodekombinasjon (teori)
DetaljerSOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007
SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:
DetaljerHJEMMEEKSAMEN/Vitenskapsteori og forskningsmetode Svar på begge oppgaver (oppgave 1 a og b og oppgave 2 a, b og c )
UiO SPED4010/Vitenskapsteori, forskningsmetode og statistikk BOKMÅL HJEMMEEKSAMEN/Vitenskapsteori og forskningsmetode 2013 Svar på begge oppgaver (oppgave 1 a og b og oppgave 2 a, b og c ) a) Gjør rede
DetaljerRapport Helsefremmende skoler
Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,
DetaljerTJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003
: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt
DetaljerPåbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse
NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil gjøre det mulig for studenter med en master (minimum 90 studiepoeng) å bli tatt opp på FSV sitt doktorgradsprogram
DetaljerKIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING
Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerForord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...
DetaljerForskningsbasert utdanning i BLU
Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
DetaljerInnhold. Forord Prolog Inspirasjonskilder Innledning... 21
5 Innhold Forord.... 9 Prolog... 13 Inspirasjonskilder.... 17 Innledning... 21 Kapittel 1 Et bakteppe for prestasjoner.... 27 1.1 Kvalitet... 28 Brukerfokus......................................... 28
DetaljerLederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås
Lederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås Ledelse av barnehager og skoler hva skjer? Lederoffensiven og Utdanningsforbundets lederpolitikk. Lærerrollerapporten Nemndskjennelse arbeidstid barnehage
DetaljerJa, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern
Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,
DetaljerPEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerVEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og
DetaljerLast ned Tilpasset opplæring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tilpasset opplæring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Tilpasset opplæring Last ned ISBN: 9788202419011 Antall sider: 245 Format: PDF Filstørrelse:13.70 Mb «Tilpasset opplæring» er et grunnleggende prinsipp som skolen er tuftet på. Boka belyser prinsippet
Detaljerorientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.
Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,
DetaljerStudieåret 2012/2013
UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2012/2013 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...
DetaljerUttalelse om randomisert felteksperiment
Bjørn Hvinden OsloMet storbyuniversitetet bhvind@oslomet.no NESH Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no
Detaljerforord Marianne Storm
Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerUnderveisvurderingens paradoks
Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags
DetaljerVEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerHva er viktig å tenke på når Tidlig inn skal implementeres? Elin Hartvigsen, leder RVTS Nord. Tromsø 30.mars 2017
Hva er viktig å tenke på når Tidlig inn skal implementeres? Elin Hartvigsen, leder RVTS Nord. Tromsø 30.mars 2017 Plan for forelesning/gruppearbeid Hvorfor Tidlig inn Hvordan er Tidlig inn organisert Hvem
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerKVALITATIVE METODER I
KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerSykepleien i det vitenskapsteoretiske landskap -
Sykepleien i det vitenskapsteoretiske landskap - mer av det samme eller alternativ forskning? Hva er det vi fokuserer å utvikle kunnskaper om og hva er det vi IKKE fokuserer? Foucault hevdet at Hvert samfunn
DetaljerBergen 1.nov 2017 INNSPILL TIL EKSPERTGRUPPEN FOR BARNEHAGELÆRERROLLEN
Bergen 1.nov 2017 INNSPILL TIL EKSPERTGRUPPEN FOR BARNEHAGELÆRERROLLEN Ekspertgruppen ønsker informasjon fra fag-og forskningsmiljøer om problemsstillinger og forskning som er relevante for arbeidet i
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering
DetaljerDe samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.
SPØRREUNDERSØKELSE OM FOLKEHELSEARBEID I XXX KOMMUNE Du er blitt valgt ut til å delta i en intern evaluering av folkehelsearbeidet i XXX kommune. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Østfoldhelsa
DetaljerUndervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte
Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 15001630 Opplæring
DetaljerUndervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag
DetaljerLast ned Mangfold i barnehagen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Mangfold i barnehagen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Mangfold i barnehagen Last ned ISBN: 9788245019704 Antall sider: 189 Format: PDF Filstørrelse:14.96 Mb Boken er et ledd i satsingen Kompetanse for mangfold som er et prosjekt for kompetanseutvikling
DetaljerSELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo
SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre
DetaljerH 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode
H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig
DetaljerLast ned Inspirert av Foucault. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Inspirert av Foucault Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Inspirert av Foucault Last ned ISBN: 9788245011883 Antall sider: 258 Format: PDF Filstørrelse:36.58 Mb I denne boken presenterer artikkelforfatterne nyere pedagogisk empiri med utgangspunkt i
DetaljerLast ned Undervisningskunnskap i matematikk - Tonje Hilde Giæver. Last ned
Last ned Undervisningskunnskap i matematikk - Tonje Hilde Giæver Last ned Forfatter: Tonje Hilde Giæver ISBN: 9788202470654 Antall sider: 202 Format: PDF Filstørrelse:31.59 Mb Matematikklæreres samlede
DetaljerLast ned Undervisningskunnskap i matematikk - Tonje Hilde Giæver. Last ned
Last ned Undervisningskunnskap i matematikk - Tonje Hilde Giæver Last ned Forfatter: Tonje Hilde Giæver ISBN: 9788202470654 Antall sider: 202 Format: PDF Filstørrelse:29.14 Mb Matematikklæreres samlede
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 Målgruppe Studiet er et tilbud til lærere, veiledere, rådgivere og skoleledere som er tilsatt i grunnskolens ungdomstrinn og
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerVEILEDER. Individuell utviklingsplan
VEILEDER Individuell utviklingsplan Hjemlet i barnehageloven kapittel V A 19 a og 19 b, og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, sist endret 29.03.2017. «Planleggings og gjennomføringsfasen
DetaljerSTILLINGSPLAN FOR IMK
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 18/2013 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 30.4.2013 Sakstype: Vedtakssak Notat: Tanja Storsul
DetaljerFølgeevaluering Næringsriket Østfold
«Næringsriket Østfold er en ny arena for næringsutvikling i Østfold, og nye samarbeidsformer skal utvikles og testes. Det er derfor viktig at partnerskapsarbeidet er fleksibelt, og at partnerskapet kan
DetaljerIntervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning?
Intervensjonsforskning - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Mette Nordby mette.nordby@nmbu.no 10.06.16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Først litt om aksjonsforskning
DetaljerÅ studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning
Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR
Detaljer