JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik"

Transkript

1 JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Seniorforsker PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

2 Hvordan skjer påvirkning?

3 1. ståsted: fra retten til samfunnet Rettens tilsiktede virkninger for eksempel ift individualprevensjonen. Rettens formål er ofte ikke uttalt. Uttrykker ofte ideelle snarere enn reelle mål. Rettens formål ofte vage og uklart uttalt. Ofte konflikt mellom ulike uttalte formål. Rettens utilsiktede virkninger Spørsmål om rettens ikke tilsiktede virkninger er ofte et gradsspørsmål. Virkninger som er tilsiktet av mektige grupper som øver innflytelse på lovgivning, selv om de ikke er uttalt. Tilsiktet av interessegrupper, men stort sett utilsiktet. Helt utilsiktet av de aller fleste.

4 2. ståsted: fra samfunnet til retten Samfunnsforholdenes innvirkning på retten Hvordan påvirker samfunnsforholdene utviklingen av retten? Tre generelle perspektiver om rettens utvikling: (1) Normperspektiv: Samfunnets øvrige normer påvirker rettens utvikling, f.eks. moralnormer om kjønn og seksualitet. (2) Opinionsklima: Samfunnsmedlemmenes subj. opplevelser av eller bevissthet om samfunnet påvirker rettens utvikling, f.eks. opinionsklima om gjengkriminalitet som kollektiv bevissthetstilstand. (3) Materialitetsperspektiv: De materielle forhold (produksjonsforholdene) påvirker rettens utvikling, f.eks. av den moderne kommunikasjonsteknologien (radio, TV, internett). I hvilken utstrekning, og i tilfelle hvordan, danner disse tre forhold, premisser for beslutningstakere i lovgivningsprosessen? Fire momenter: premissene kan være "vridd", kan oppfattes som tvingende, kan være mer eller mindre bevisst og problem lange beslutningskjeder. På hvilken måte spiller disse tre perspektivene inn som bakgrunn i utviklingen av lovgivningen?

5 3. ståsted: retten og samfunnet i vekselvirkning Lovgivning får sine tilsiktede virkninger når de økonomiske, sosiale og politiske betingelser i lovgivningens "omgivelser" virker i samme retning som lovgivning selv.

6 Recap: konsensus og konfliktteorier Konsensusteorier: Samfunnsgrupper- felles moralsk syn, felles moralsk overbevisning Gjensidig solidaritet. Retten er lim som binder samfunnet sammen på tvers av grupperinger. Konfliktteorier: hvordan retten er ideologisk bestem av dominerende grupper i samfunnet- dominans, friksjon, makt.

7 Verdier som former lovers virkning

8 «Nordisk rettskultur» og rettslig styring nordisk rettskultur: verdier (rettssikkerhet, fordeling, likeverd) og endringer (rettsliggjøring, rettspluralisme). Rettsliggjøring Sterk rettslig styring av velferd og verdier Velferdsstaten krevde en politisk styring av menneskers adferd, idet retten ble anvendt som styringsredskap for utbygging av offentlig sektor og statlig intervensjon som kjennetegner blandingsøkonomi. Retten angir mål som rettsanvendelsen sikter mot og håndterer også de redskaper som skal benyttes for å nå dem.

9 Styringsjuss og Rettssikkerhetskrav: Rettssikkerhet som borger Rettssikkerhet som menneskerettighetssubjekt Hvem er medlem? Upartisk og uhildet Saklig grunnlag Riktig rettsanvendelse Demokratisk kontroll Innsyn Forutberegnelighet Forsvarlig skjønnsutøvelse Likebehandling Betryggende saksbehandling

10 Rettsliggjøring Rettens rolle i politikken Rettslige aktørers rolle i politikken Rettsutvikling som politikk Spesialisering av rettslig viten og en detaljert markering av hva som teller som juridisk viten, rettslig fornuft og rettslige emner. Denne viten fyller også etterhvert den politiske diskursen. Delegering rettskapelse og delegert lovgivning frigjør juridisk diskurs fra politisk kontroll. Kritikk i Maktutredningen: Stadig flere områder i samfunnet blir regulert gjennom lover. Domstolers og andre rettsorganer får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet.

11 Negativ virkning av rettsliggjøring Maktforsyvning fra politikk til retten på bekostning av folkevalgte. Innskrenkning av politisk handlingsrom: livsområder rettsliggjøres i detalj. Båndleggelse av lokalt selvstyre. Frykt for overnasjonal styring- folkerettslige forpliktelser og standardisering av prosess og byråkrati og tematikk på tvers av landegrenser. (alt dette funket vel ikke så bra mht flyktningkrisen )

12 Negativ virkning av rettsliggjøring Utilsiktede former for ulikhet Økt etterspørsel etter advokattjenester. Innskrenkning av individets frihet. Klientifisering. Rettsliggjøring av individuell og sterke gruppers interessekamp. Avgjørelser i «lukkede rettsrom» Fra livsverden til rettssystemet: Konflikttyveri?

13 Lovers virkning Loven, dens innhold og form Lovens rettslige kontekst Myndigheters håndhevelse Individers holdning til loven Lovprosessen Formidling av loven Strukturelle forhold ved lovers virkning

14 Sammenhengen mellom lovers virkning og hvordan lover er skapt Lovgivningens virkning ikke gitt på forhånd: lovgivning spiller sammen med en rekke andre faktorer på aktør og strukturnivå. (Aubert s husjelplov og Stjernquist skogvokterlov er evaluerende forskning) 1. Selve loven, dens innhold og form har betydning: Konkret utforing, ikke mye er overlatt til skjønn. Bred utforming via målformuleringer og rammelover. Ulike typer sanksjoner påvirker lovens virkning. 2. Lover må sees i bred rettslig kontekst: Andre lovgivningskompleks og praksiser nasjonalt og internasjonalt fremmer andre hensyn og interesser.

15 Sammenhengen mellom lovers virkning og hvordan lover er skapt 3. Betydning av hvordan myndighetene fungerer på et område og er bemannet. Hva slags bakgrunn har byråkratene? Regelanvendelse av ikke-jurister. f.eks virkning av konkurransetilsyns flytting til Bergen- stortingets beslutning om flytting av tilsyn. 4. Hvordan borgerne forholder seg til loven og hvilken styrke de berørte borgerne har.

16 Sammenhengen mellom lovers virkning og hvordan lover er skapt 5. Hvilke styrkeforhold mellom partene under lovgivningsprosessen hva slags kompromiss er inngått? Symbollovgining eller sterke ønsker om å få loven til å virke? 6. Hvordan kommuniseres loven? Er målgruppe ressurssterk/svak? Hvem er budbringer?

17 Aubert: verdi versus interessekonflikt Verdikonflikter Handler om uenighet om hvordan noe skal vurderes Interessekonflikter Utspringer av knapphetssituasjon. Nullsumspill. Får noen mer får andre mindre

18 Aubert: er det likhet for loven? Hvorfor behandles saker av samme type forskjellig? «naturlige forklaringer» Sakene likevel ikke identiske Domstolsmessige forskjeller tilfeldig spredning Systematisk påvirkning av faktorer uten rettslig status Variasjoner mellom dommere og deres politiske ståsted.

19 Aubert: «En lov i søkelyset»: Hushjelplovundersøkelsen (1948) Hushjelploven 1948 forsøkte å regulere område tidligere preget av avtalefrihet. Representativ intervjuundersøkelse: Aubert, Eckhoff, Sveri (1952) Lite kunnskap om loven Loven endret i liten grad praksis mellom partene. Mange kjente reglene, men ikke loven Svak sammenheng mellom kunnskap om loven og etterlevelse av den Hushjelpundersøkelsen (II): ingen markant endring, men noe bedre overenstemmelse mellom å kjenne til og overholde lov.

20 Årsaker til manglende etterlevelse Fordel ved manglende etterlevelse for begge parter Lønnstillegg uten skattlegging Manko på hushjelper (its sooooooo hard to get proper service these days!)- selgers marked. Svakt tilpasset samfunnets normoppfatninger og praktiske forhold Svake sanksjonsmuligheter begrenset offentlig kontroll av etterlevelse. Lovens symbolske funksjon viktigst ved vedtagelsen: kompromiss mellom høyre og venstre var speilet i de konkrete lovbestemmelsene.

21 Per Stjernquist: påvirkning og adferd Stjernquist ( ) var spesielt opptatt av som styringsmekanisme. Undersøkelser av svensk skogvernslovgivning fra 1950-tallet Modell for å forstå hvordan retten påvirker forandringer i sosial adferd. Modellen legger blant annet vekt på psykologiske prosesser. Forskningsspørsmål: Endres borgernes atferd seg faktisk av lovregler? Hva er kildene til de normene som gjør seg gjeldende på det området som utforskes? Hva kjennetegner disse normene? Hvordan opererer de? Hvilke psykologiske prosesser opptrer hos lovens adressater i form av aksept? Fire hovedtyper av individuell motivasjon Forsøke å aktualisere latente mål, forsøke å få adressat til å forstå hva som er til gavn for dem over tid. Forsøke å overbevise individ om at ny adferd i høyere grad tilgodeser deres samlede behov. Belønne ny adferd (økonomiske bidrag eller lettelser) Straffe gammel adferd

22 Per Stjernquist: påvirkning og adferd Loven i seg selv ingen styrende virkning- men myndighetenes adferd gjennom rådgivning. Indirekte virkning av lov fordi den legitimerte skogbeskyttelsens aktiviteter. Tilsynsfører både kontrollør og rådgiver- valg mellom hardere og bløtere politisk linje. Hvor kommer legitimitet fra? Adferd endret seg men ikke pga sanksjoner Gruppens sosiale normer endres. Men var skogeiere en homogen kategori? Hva slags typer normer påvirker mest? påbud, forbud, tillatelser, formål, prosedural-lovgivning, symbol-lovgivning?

23 Agnete Weis Bentzon Grønlandsk rett JUREX Fredsmodell Fredsmodell er fremadskuende og tar høyde for beslutningens konsekvenser. Tar sikte på å gjennopprette fredene mellom de stridende parter med henblikk på å sikre at samfunnet samtidig forblir funksjonelt. Små samfunn hvor folk kjenner hverandre og er avhengige av felles ressurser. Konfliktmodell Den vestlige modellen er konfliktorientert. Det er den aktuelle konflikt som skal løses- modellen er derfor tilbakeskuende og regelorientert. Denne siste modellen bygger på at forutsigbarhet blir viktig i store og differensierte samfunn.

24 Case/diskusjon: sexloven sett gjennom pensum [hefte om sexkjøploven utelatt] Hva slags konflikt regulerer sexkjøploven? Bentzons freds og konfliktmodeller: Hva handler sexkjøploven om? Aubert interesse og verdikonflikt: hva slags konflikt regulerer sexkjøploven? Lovens fremvekst, evaluering og status Hva kan man si om rettens innvirkning på samfunnet her? Hvordan har samfunnet virket inn på retten her? Hva vil dere beskrive som vekselvirkningene mellom rett og samfunn Sexkjøplovens virkninger Hva er Sexkjøpslovens tilsiktede virkninger? Hva er sexkjøpslovens ikke-tilsiktede virkninger Hva er den politiske betydningen av de ikke-tilsiktede virkningene? Virkninger og etterlevelse av loven? Stjernquist: hvilke faktorer påvirker etterlevelse av sexkjøploven? Aubert: Hvordan kan sexkjøplovens virkninger beskrives?

JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen. Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen. Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen Kristin Bergtora Sandvik En liten forelesning om Mathiesen Begrepsfesting Hva vi forsker på «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner

Detaljer

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Dagens opplegg 1. Demokrati, politikk og rett 2. Rettsliggjøring og rettighetsfesting 3. Rettslig styring: lovers virkning i samfunnet

Detaljer

Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi

Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 15. februar 2016 Oversikt Innledning Aubert Stjernquist Geiger Bentzen Dahl Rettshjelpsundersøkelser Hvorfor klassisk

Detaljer

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,

Detaljer

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk. Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk,

Detaljer

Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik

Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

Prof. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II)

Prof. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II) Prof. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II) (2) De ikke-tilsiktede eller latente funksjoner ift straff, arbeidsretten og rettshjelp

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,

Detaljer

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Statsforfatningsretten behandler de grunnleggende rettsreglene og prinsippene om stats- og rettssystemet internt i Norge og om dets forhold

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D

Detaljer

Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik

Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal

Detaljer

Makt- og demokratiutredningen

Makt- og demokratiutredningen Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/

Detaljer

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

JUS4122 Jussen som dørvokter + perspektivering Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Jussen som dørvokter + perspektivering Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Jussen som dørvokter + perspektivering Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik

Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31

Innhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31 Innhold Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd... 13 Innledning... 13 Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet... 15 Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede...

Detaljer

Case 1 Makt og demokrati i Norge

Case 1 Makt og demokrati i Norge Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er

Detaljer

Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender. Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet

Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender. Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet Oversikt Generelt om globalisering og rettslige rammer for forvaltning Illustrasjon: Endrede rammer for forvaltningsskjønnet

Detaljer

JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologisk teori 3: Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologisk teori 3: Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologisk teori 3: Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Repetisjon Makt, språk, kjønn Diskurser, kunnskapsregimer, Produksjon av selvstyrende borgere Kjønn som konstruert

Detaljer

Sensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi

Sensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi Sensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår 2016 Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi Kunnskaps- og læringskrav: I kunnskapskravene er det angitt at studentene skal ha god

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og

Detaljer

Kinander.book Page 1 Wednesday, February 16, :19 PM 1 Makt og rett

Kinander.book Page 1 Wednesday, February 16, :19 PM 1 Makt og rett Makt og rett 1 2 3 Morten Kinander (red.) Makt og rett Om Makt- og demokratiutredningens konklusjoner om rettsliggjøring av politikken og demokratiets forvitring Universitetsforlaget 4 Universitetsforlaget

Detaljer

Kommunalsjefen mellom barken og veden?

Kommunalsjefen mellom barken og veden? Kommunalsjefen mellom barken og veden? Tenker vi samme øvelse? - Høyde? - Stav? - Hekkeløp? 1 - Hinderløp? Skal si litt om: Roller ordfører- rådmann Kommunale lederutfordringer Kommunalsjefen sin legitimitet

Detaljer

JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

JUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Høst JUS sensorveiledning

Høst JUS sensorveiledning Page 1 of 5 Høst 2017 - JUS4122 - sensorveiledning Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs. Fakultetsoppgaven

Detaljer

Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form.

Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form. Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form. Med tilleggskommentarer etter sensormøtet. Oppgaven er i gitt i ubestemt form for å åpne for at studentene skal kunne drøfte

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

JUS4122 Konstruksjoner av kjønn og Konfliktløsning. Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Konstruksjoner av kjønn og Konfliktløsning. Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Konstruksjoner av kjønn og Konfliktløsning Kristin Bergtora Sandvik Kjønn og rett Kjønn som organiserende prinsipp for samfunn: jussens rolle i dette. Ideen om bonus pater familias, homos economicus,

Detaljer

JUS4122 Sensorveiledning høst 2018

JUS4122 Sensorveiledning høst 2018 JUS4122 Sensorveiledning høst 2018 Oversikt over JUS4122 Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs.

Detaljer

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

JUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokas oppbygning... 13. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17

Innholdsfortegnelse. Bokas oppbygning... 13. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17 550105_Faglig skjonn og brukermedvirkning.book Page 5 Tuesday, August 25, 2015 2:31 PM Innholdsfortegnelse Forord... 11 Helene Hanssen Bokas oppbygning... 13 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid...

Innholdsfortegnelse. Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... Faglig skjoenn.book Page 5 Monday, July 12, 2010 12:58 PM Innholdsfortegnelse Innledning... 13 Helene Hanssen Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Statlig informasjonspolitikk; et forskningsperspektiv

Statlig informasjonspolitikk; et forskningsperspektiv Statlig informasjonspolitikk; et forskningsperspektiv Tore Slaatta Institutt for medier og kommunikasjon, UiO 29.10.07 JUS, RETTSFILOSOFI RETTSOSIOLOGI STATS- VITENSKAP. ORG.SOSIOLOGI MEDIER OG KOMMUNIKASJON

Detaljer

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Håkon Dalby Trætteberg Karl Henrik Sivesind 2 Disposisjon 1. Innledning- problemstilling, data, gyldighet 2. Foreliggende forskning

Detaljer

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no Johan Vorland Wibye j.v.wibye@jus.uio.no Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger,

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene

Detaljer

vvv Et levende øyrike ETISKE RETNINGSLINJER FOR KARLSØY KOMMUNE Behandling: AMU 5/ Vedtatt kommunestyret 15/

vvv Et levende øyrike ETISKE RETNINGSLINJER FOR KARLSØY KOMMUNE Behandling: AMU 5/ Vedtatt kommunestyret 15/ vvv Et levende øyrike ETISKE RETNINGSLINJER FOR KARLSØY KOMMUNE Behandling: AMU 5/12-2016 Vedtatt kommunestyret 15/12-2016. 1. Innledning Etiske retningslinjer er et sett av normer og verdier som legges

Detaljer

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Demokratimodeller i teori og praksis Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Begrepsavklaring Agenda Demokratimodeller og kritikk Demokratiets utfordringer Kommunikasjonsmønstre og demokratimodeller

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

INNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27

INNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27 INNHOLD Kapittel 1 INNLEDNING: OM Å FORSTÅ SAMFUNNET... 11 Samfunnsvitenskapene gir oss virkelighetsmodeller... 11 Ulike faglige perspektiver er også et spørsmål om makt og verdivalg... 13 Om å fokusere

Detaljer

Innhold. Innledning... 15

Innhold. Innledning... 15 Innhold Innledning............................................................................................ 15 Kapittel 1 Hva er konflikt?.....................................................................................

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt Å se den andre Kommuniaksjon Kommunikasjon Felles etisk plattform Tid til etisk refleksjon Kommunikasjon Informasjon Kommunikasjon Selvinnsikt Humor Momenter

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Last ned Retten i skolen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Retten i skolen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Retten i skolen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Retten i skolen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Retten i skolen Last ned ISBN: 9788215026671 Antall sider: 328 Format: PDF Filstørrelse:34.02 Mb Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk handler om hvordan profesjonelle yrkesutøvere

Detaljer

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren: Eksamen sos 2018 Organisasjonsteori h16 Svar på to av de tre oppgavene. 1. Ledelse Forklar hva som menes med ledelse, og gjør rede for ulike innfallsvinkler for å studere ledelse. Drøft deretter forholdet

Detaljer

INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid

INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner Egil Øvrelid Kapittel 4 - Organisasjonskultur Bygstad 2018 En organisasjon er.. Et sosialt

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015

Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015 Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015 Overblikk Hvordan styrke min strategiske kraft Aktør eller brikke Strategisk sensitivitet Drivere av endring Internasjonale utviklingstrekk Modernisering av

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger

Detaljer

Folkevalgtopplæringen 19. januar Bjørn Ølberg Seniorrådgiver Byrådsleders avdeling

Folkevalgtopplæringen 19. januar Bjørn Ølberg Seniorrådgiver Byrådsleders avdeling Folkevalgtopplæringen 19. januar 2017 Bjørn Ølberg Seniorrådgiver Byrådsleders avdeling Hva er delegasjon? Delegasjon representerer en effektiv måte å styre på. Ledelsen kan ikke løse alle oppgaver selv.

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer

Veiledning som fag og metode

Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder

Detaljer

JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik Opplegg Om teori Sentrale tenkere o En historie om Norge og Tyskland? o Karl Marx o Max Weber o Jürgen Habermas Pensum Hammerslev, Ole (2013):

Detaljer

Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg

Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg Om yrkeskultur, ansvar og profesjonell feilbarlighet Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg FO-dagene Sundvollen, 14.11.2018 Hvorfor yrkesetikk? Hvorfor et yrkesetisk råd? Forholdet mellom profesjonsorganisasjon

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

ETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL

ETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL ETIKK OG JUS MODUL III desember 2014 Gorm Are Grammeltvedt LÆRINGSMÅL Deltakerne får en innføring i sammenhengen mellom etikk og jus, og hvordan disse virker inn på hverandre. Hovedfokus vil ligge på etiske

Detaljer

Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar. Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning

Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar. Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning Dyrevelferd: bønder, forbrukere eller stat? Tiltak for å bedre dyrevelferden et

Detaljer

Rettssosiologi JUS 4211 Nordisk rettssosiologi. September 2015 Inger-Johanne Sand

Rettssosiologi JUS 4211 Nordisk rettssosiologi. September 2015 Inger-Johanne Sand Rettssosiologi JUS 4211 Nordisk rettssosiologi September 2015 Inger-Johanne Sand Bakgrunn : Hva er nordisk retttssosiologi : - Norden, Europa og verden, - mye er parallelt, (Marx, Weber, Habermas, Luhmann,

Detaljer

KS Folkevalgtprogram Finnmark Fylkeskommune, 3.dag. Raymond Robertsen Prosessveileder KS

KS Folkevalgtprogram Finnmark Fylkeskommune, 3.dag. Raymond Robertsen Prosessveileder KS KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Finnmark Fylkeskommune, 3.dag Raymond Robertsen Prosessveileder KS Agenda for dagen Gjennomgang av temaer: a) Folkevalgt lederskap b) Samspillet politikk og administrasjon

Detaljer

Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer

Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer Innlegg på seminaret Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Norges Forskningsråd, 24.10.2014 Henriette Sinding Aasen (UiB) Begrepene Rettsliggjøring

Detaljer

Hvilke utfordringer representerer flat. organisasjonsstruktur.. ..for lederskap og. arbeidsgiverpolitikk?

Hvilke utfordringer representerer flat. organisasjonsstruktur.. ..for lederskap og. arbeidsgiverpolitikk? Hvilke utfordringer representerer flat organisasjonsstruktur....for lederskap og arbeidsgiverpolitikk? Hvor lønn ikke er noe tema vi betaler det markedet krever Lederskap i kommuner utøves i det skapende

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å

Detaljer

Senter/program for konkurransepolitikk. Professor Tommy Staahl Gabrielsen Institutt for økonomi

Senter/program for konkurransepolitikk. Professor Tommy Staahl Gabrielsen Institutt for økonomi Senter/program for konkurransepolitikk Professor Tommy Staahl Gabrielsen Institutt for økonomi Forhistorie Sterk fagmiljø for næringsøkonomisk forskning i Bergen Aksen NHH, UiB, SNF Mangeårige NFR- prosjekter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse Rett og plikt Rett og plikt Plikt (påbud) til å gå på skole Forbud (plikt til å la være) å stjele Fritak fra plikt (ikke

Detaljer

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Plan Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx. ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2016, sak xx/16 Vedtatt av kommunestyret i sak xx/16, versjon 1+n, dato xx.xx.2016

Detaljer

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning DØVES HISTORIE I VELFERDSSTATENS UTVIKLING

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning DØVES HISTORIE I VELFERDSSTATENS UTVIKLING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: DØVES HISTORIE I VELFERDSSTATENS UTVIKLING Kode: DH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 09.10.07 (sak A 09/07) Studieplanens inndeling:

Detaljer

Kommunale avtaler En analyse av grunnleggende hensyn

Kommunale avtaler En analyse av grunnleggende hensyn Kommunale avtaler En analyse av grunnleggende hensyn Stipendiat Roald Hopsnes 23.08.12 Avtalerettens struktur Kjøper Selger Penger Overfører eiendom Forvaltningsrettens struktur Kommune Ensidig pålegg

Detaljer

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen Mandat for utvalget Regjeringen har besluttet å oppnevne et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Lederrollen: handlingsrom og begrensninger

Lederrollen: handlingsrom og begrensninger Lederrollen: handlingsrom og begrensninger I profesjonsorganisasjoner Veterinærhøyskolen, 23.10.2018 Gro Ladegård Hva er en profesjon?* Kunnskapsbaserte yrker, typisk basert på høyere utdanning pluss erfaring

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer