Pluralisme og identitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pluralisme og identitet"

Transkript

1 JAN-OLAV HENRIKSEN OG OTTO KROGSETH (RED.) I SAMARBEID MED PÅL KETIL BOTVAR OG INGVILL T. PLESNER Pluralisme og identitet Kulturanalytiske perspektiver på nordiske nasjonalkirker i møte med religiøs og moralsk pluralisme GYLDENDAL AKADEMISK

2 INNHOLD A: Teorifeltet PLURALISME OG IDENTITET 15 OTTO KROGSETH 15 Innledning 15 Del I: Pluralisme MODERNE (OG POSTMODERNE) PLURALISERING, DIFFERENSIERING OG INDIVIDUALISERING 25 Kapittel 1 PLURALISMEN OG PLURALISERINGSPROSESSENE Pluralisme-begrepet Moderne og postmoderne pluralisme 31 Kapittel 2 DIFFERENSIERINGEN OG DENS VIRKNINGER Differensierings-begrepet Moderne differensiering og postmoderne dedifferensiering 45 Kapittel 3 INDIVIDUALISERINGEN OG DENS VIRKNINGER Begrepet individualisering Dialektikken mellom individualisering og de-individualisering... 59

3 Kapittel 4 INTEGRASJON 67 Del II: Identitet Kapittel 5 DET (POST)MODERNE IDENTITETSBEGREPET Kulturell kontekst og historiske forutsetninger Postmoderne identitet 92 Kapittel 6 SOSIALITET OG INDIVIDUELL IDENTITET Identitetsbegrepet noen sentrale kjennetegn Postmoderne sosialkonstruktivisme Sosialkonstruktivistisk identitetsforståelse - noen kritiske perspektiver 109 Kapittel 7 IDENTITET, TID, FORTELLING Tid og identitet Identitet, fortelling og historie 122 Kapittel 8 KULTURELL OG KOLLEKTIV IDENTITET Kollektiv identitet Kulturell identitet Kultur og samfunn den kulturelle kompensasjonsteorien 147 Kapittel 9 IDENTITET OG RELIGION Differensiering og dedifferensiering. Sekularisering og kompenserende resakralisering Kulturelle resakraliseringsformer 162

4 9.3 Nyreligiøs resakralisering 172 Avslutning 181 B: Fortolkninger Kapittel 10 TRO UTEN TILHØRIGHET, TILHØRIGHET UTEN TRO 187 De nordiske folkekirkene og den religiøse pluralismen 187 PÅL KETIL BOTVAR Innledning Pluralisering og privatisering av religionen Tro og tilhørighet i nordisk kontekst Hva er RAMP-undersøkelsen? Sammensetningen av religiøsitetstypene Forestillinger, praksis og erfaringer Religiøs pluralisme i og utenfor kirken Konklusjon 213 Kapittel 11 PLURALISME OG IDENTITET TO ULIKE FORSTÅELSESMØNSTRE 216 JAN-OLAV HENRIKSEN Introduksjon Myk eller hard forståelse av pluralisme/identitet? Identitetskonstruksjon på moderne, vs. før- og postmoderne betingelser Fellesinstitusjoner vs. gruppesegmentering Ulike former for fellesskap og individualitet (kollektiv/individ) Moralfilosofisk: Liberalt vs. kommunitaristisk Avslutning 246

5 Kapittel 12 SEKULARISERING OG RETRADISJONALISERING 247 JAN-OLAV HENRIKSEN Innledning Sekularisering Retradisjonalisering Pluralisme og retradisjonalisering Sekularisering, retradisjonalisering og identitet Retradisjonalisering: Nostalgi, erindring eller postmoderne konsummekanisme? Perspektiver fra Dunn 278 Kapittel 13 SEKULARISERING OG INDIVIDUALISERING 283 JAN-OLAV HENRIKSEN Introduksjon Generelle forutsetninger. Noen allmenne trekk ved folkekirkene vs. «mainstream churches» Postmaterialistisk religiøsitet? På vei mot en mindre institusjonell kristendom? Kirkeidentifikasjon, ambivalens og postmodernisering Kirke, nasjon og politikk Avslutning 314 Kapittel SIN EGEN LYKKEMORALS SMED? 319 Individualiseringens følger for religion og moral i vestlige samfunn 319 PAL KETIL BOTVAR Individualisering i (post)moderne samfunn Religion, moral og individualisering Forholdet mellom religion og moral Individualisme på individ- og samfunnsnivå 324

6 14.3 Problemstilling, data og metode Verdiendringer i utvalgte vestlige land Individualisering og religion Individualisering og moral Individualisering + pluralisering = sekularisering? 351 Kapittel 15 HVORDAN DEFINERE FELLESSKAPETS GRUNNLAG? 354 Phiraliseringens betydning for den offentlige skolens religionsundervisning og verdiformidling 354 INGVIIX T. PLESNER Innledning Sekularisering, religionsfrihet og pluralitet i en nordisk kontekst 355 I52.I Religionsundervisning og identitetsdanning i skolen 36l Kartlegging av modeller Definisjoner av «fellesskapets grunnlag» En kamp om å definere skolens verdigrunnlag Sekularisering i skolen? Religionsundervisning og verdiformidling i en brytningstid Nordiske modeller i perspektiv Ulike modeller for religionsundervisning Ulik definisjon av fellesskapets grunnlag Parallelle prosesser- motsatte tendenser? Ulike kontekster ulik grad av sekularisering? Religionspolitiske modeller og kontekster Religionspolitiske modeller Nordiske modeller Stat, kirke og skole Sekulariseringens dialektikk? Sekularisering, - en politisk prosess? 403 LITTERATUR 407

Innhold. Innledning Del 1 KULTURARV OG VERDIER I SKOLEN Halldis Breidlid

Innhold. Innledning Del 1 KULTURARV OG VERDIER I SKOLEN Halldis Breidlid Innhold Innledning... 9 Del 1 KULTURARV OG VERDIER I SKOLEN... 13 Halldis Breidlid Kapittel 1 Identitet, kulturarv og nasjonalt fellesskap... 15 Fra flerkulturalitet til «kulturell kompleksitet»... 15

Detaljer

JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET. Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK

JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET. Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD Kapittel i «DE FATTIGE HAR DERE ALLTID HOS DERE» - OG HVA

Detaljer

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal 1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International

Detaljer

Innhold. Medisin og samfunn...19. Forord...13. Salus hominis suprema lex. Medisin og samfunn. Et overraskende funn. Her er ingen rike og ingen fattige

Innhold. Medisin og samfunn...19. Forord...13. Salus hominis suprema lex. Medisin og samfunn. Et overraskende funn. Her er ingen rike og ingen fattige Innhold Forord...13 Salus hominis suprema lex en prolog...16 Medisin og samfunn...19 Medisin og samfunn ei innleiing...20 Et overraskende funn Helse og geografi...22 Av Steinar Krokstad og Jostein Holmen

Detaljer

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon Prestens rolle og plass i menighetsutvikling i folkekirken Foredrag på fagdag for prester om Menighetsutvikling i folkekirken Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Hva er menighetsutvikling? Forsøk

Detaljer

Livssyn og identitet. Ellen Tharaldsen

Livssyn og identitet. Ellen Tharaldsen Å ikke ville bli som dem Livssyn og identitet World view and identity En empirisk undersøkelse blant vg3 elever i Sandnes Ellen Tharaldsen Masteravhandling/Master's Thesis AVH505 (30 ECTS) Erfaringsbasert

Detaljer

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS 11. juni 2014 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Lars Gule Religion Hva er religion? Et omfattende spørsmål «Tekst» budskap,

Detaljer

Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap. Harald Hegstad 17. mars 2015

Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap. Harald Hegstad 17. mars 2015 Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap Harald Hegstad 17. mars 2015 17.03.2015 Fellesskap som teologisk tema Gud vil fellesskap Gud er fellesskap mellom Faderen, Sønnen og Ånden

Detaljer

Den norske statsreligionen

Den norske statsreligionen Bernt T. Oftestad Den norske statsreligionen - fra øvrighetskirke til demokratisk statskirke Høyskoleforlaget N O R W E G I A N A C A D E M I C P R E S S Forord 9 Kapittel i Innledning 11 1.1 Statsreligionen

Detaljer

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie SOS2001 Moderne sosiologisk teori 11. forelesning: identitet og forskjellighet en postmoderne sosiologi? Oversikt over forelesningen 1) Et postmoderne samfunn? 2) En postmoderne sosiologi 3) kritikk av

Detaljer

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte

Detaljer

Stranda kommune 2014 - Fritak

Stranda kommune 2014 - Fritak 1 2 0 0 5 a - Statlige eiendommer 2 2 0 0 5 h - Gårds-/Skogbruk 5 31 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 5 34 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 8 11 0 0 5 c - Kirker 8 15 0 0 7 a - Lag/Foreninger/Stiftelser/Institusjoner

Detaljer

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Læreplanens generelle del... 1 Skolens formål og verdigrunnlag... 1 Overblikk

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLB2N Studiepoeng: 10 + 5 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte Mål

Detaljer

AVH505 Masteravhandling (30 stp.) Master i RLE/Religion og etikk Våren Veileder: Professor Sverre Dag Mogstad Det teologiske Menighetsfakultet

AVH505 Masteravhandling (30 stp.) Master i RLE/Religion og etikk Våren Veileder: Professor Sverre Dag Mogstad Det teologiske Menighetsfakultet Hvordan danner ungdom identitet og hvilke utfordringer møter de når de danner identitet i et pluralistisk samfunn? Er identiteten krisetruet, eller er det slik at når kulturen blir pluralistisk så blir

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendomskunnskap med religion og livssyn

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendomskunnskap med religion og livssyn Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendomskunnskap med religion og KRL 101 Bibelen Dato: Onsdag 03.11.10 KL: 09:00 Ekseger Matt 3:13-17. (Synopsetekst vedlagt) Gjør rede for de viktigste innledningsspørsmålene

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer Årsplan i RLE for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g 35-39 Gresk kultur, filosofi,religioner og livssyn i dag, å leve sammen - Reflektere over

Detaljer

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende

Detaljer

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold Lisbeth Mikaelsson Førkristen religion: norrøn hedendom Trosskiftet til kristendommen skjedde gradvis 800 1200. Slaget på Stiklestad i 1030

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Del 1

Innhold. Forord... 5. Del 1 Innhold Forord... 5 Del 1 Kapittel 1 Barnehagelærerutdanningen en innledning... 15 Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk... 16 Underveis mot yrket som barnehagelærer... 16 Kapittel 2 Barnehagen

Detaljer

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold DEL 1 BAKGRUNN 13 KAPITTEL 1 INTRODUKSJON TIL TURISME 14 og Arvid Viken Reisen er et gammelt fenomen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 39 gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom m/rle

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom m/rle Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom m/rle Kode/emne/studiepoeng: KRLE111 Bibelen (15 studiepoeng) Dato: torsdag 19.12.2012 KL: 09:00 Gjør rede for og drøft sentrale innledningsspørsmål til Korinterbrevene

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE Kode/emne/studiepoeng: KRLE 115 Andre religioner (10 studiepoeng) Dato: mandag 14.05.2012 KL: 09:00 Hvilke tekster er grunnlegende for å forstå jødedommen?

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE Kode/emne/studiepoeng: KRLE 1112 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag, 28.5.2013 KL: 09:00 Hva sier Kartveit om Etikk og Lov i GT? 1. Mosebok 12,1-9: Hva

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emne/studiepoeng: KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: onsdag 25.mai 2011 KL: 09:00 Redegjør for tekst- og kanonhistorien til Det gamle Testamente

Detaljer

Identitetsspørsmålets betydning i møtet mellom kristne og muslimer

Identitetsspørsmålets betydning i møtet mellom kristne og muslimer Identitetsspørsmålets betydning i møtet mellom kristne og muslimer Kandidat: Julie Antoinette Jansvik Dato: 6. januar 2010 Emnekode: AVH504, spesialavhandling med metode, 30 ECTS Studieprogram: Cand.theol

Detaljer

Omsorgens tvetydighet

Omsorgens tvetydighet KNUT W. RUYTER OG ARNE JOHAN VETLESEN (RED.) Omsorgens tvetydighet egenart, historie og praksis AKADEMISK INNHOLDSOVERSIKT FORORD... INNLEDNING... 5 15 Del 1 PRINSIPIELLE PERSPEKTIVER: OMSORGENS EGENART

Detaljer

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) 2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) Emnekode: 2RLEFB21 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Første 10 stp: Mål for studiet er at studentene skal kunne:

Detaljer

Kirkeordning religionsfrihet menneskerettigheter. Olav Fykse Tveit Generalsekretær Kirkenes verdensråd

Kirkeordning religionsfrihet menneskerettigheter. Olav Fykse Tveit Generalsekretær Kirkenes verdensråd Kirkeordning religionsfrihet menneskerettigheter Olav Fykse Tveit Generalsekretær Kirkenes verdensråd Religionsfrihet i menneskerettighetene Religionsfrihet beskyttet menneskerett. FNs menneskerettighetserklæring

Detaljer

religion og livssyn døden ÅRGANG 23 2011 NR 1 TIDSSKRIFT FOR RELIGIONSLÆRERFORENINGEN I NORGE

religion og livssyn døden ÅRGANG 23 2011 NR 1 TIDSSKRIFT FOR RELIGIONSLÆRERFORENINGEN I NORGE religion og livssyn TIDSSKRIFT FOR RELIGIONSLÆRERFORENINGEN I NORGE døden ÅRGANG 23 2011 NR 1 Religion og livssyn Organ for Religionslærerforeningen i Norge www.religion.no Årgang 23 Nr. 1 2011 Redaksjonskomiteen:

Detaljer

Dype, stille, sterke, milde

Dype, stille, sterke, milde Dype, stille, sterke, milde Religiøs makt i dagens Norge Pål Repstad AKADEMISK Gyldendal Norsk Forlag AS 2002 1. utgave, 1. opplag 2002 ISBN 82-05-30433-5 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8 RLE 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 31-32 (Pedlex Norsk Skoleinformasjon

Detaljer

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014 Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? SOS2001 Moderne sosiologisk teori 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? Oversikt over forelesningen 1) Michel Foucault 2) Samtidsdiagnostisk sosiologi 1a) Foucault: : makt Utgangspunkt:

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

Svar på en av drøftingsoppgavene 1a - 1b, og på fire av de fem oppgavene 2a - 2e. Oppgave 1a-1b teller 50 %, hver av oppgavene 2a-2e teller 12,5 %.

Svar på en av drøftingsoppgavene 1a - 1b, og på fire av de fem oppgavene 2a - 2e. Oppgave 1a-1b teller 50 %, hver av oppgavene 2a-2e teller 12,5 %. Sensurveiledning SOS 1000 h 14 For å bestå eksamen må en ha bestått karakter (E eller bedre) på drøftingsoppgaven og på tre av kortoppgavene. Vektet gjennomsnittsverdi må også være minst E. Svar på en

Detaljer

Årsplan i RLE skuleåret

Årsplan i RLE skuleåret Årsplan i RLE skuleåret 2014-2015 Emne/tema Katolsk og ortodoks kristendom Val, ansvar, utfordringar - forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner:

Detaljer

Lærar: Eva Madeleine Buer

Lærar: Eva Madeleine Buer FAGPLAN Lærar: Eva Madeleine Buer Fag: KRLE Trinn: 9 Periode: 2016/2017 Kompetansemål Lærestoff/Tema Arbeidsmetode Vurdering Tid Buddhisme, og aktuelle hendingar Forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Kapittel 1 Profesjon, kjønn og etnisitet Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække... 13

Innhold. Forord... 11. Kapittel 1 Profesjon, kjønn og etnisitet Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække... 13 Forord................................................... 11 Kapittel 1 Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække......................... 13 Innledning................................................ 14 Profesjon

Detaljer

Studieprogram: IFO 100 Interkulturell forståelse /Bachelor i interkulturelle studier

Studieprogram: IFO 100 Interkulturell forståelse /Bachelor i interkulturelle studier Studieprogram: IFO 100 Interkulturell forståelse /Bachelor i interkulturelle studier Kode/emne/studiepoeng: IFO111 Fattigdom og utvikling (10 Dato: Tirsdag 19.05. 2015 kl. 09.00 : Gjør rede for ulike måter

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

«Jeg synes det er ganske deilig å være meg, jeg!»

«Jeg synes det er ganske deilig å være meg, jeg!» Øivind Åtland «Jeg synes det er ganske deilig å være meg, jeg!» - en undersøkelse av 7.- klassingers tanker om identitet og identitetsproblematikk AVH5050 Avhandling lektorprogram (30ECTS) Det teologiske

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL)

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) Fordypningsenhet i religion og etikk, 10 vekttall, er en videreføring av og en fordypning i det faglig-pedagogiske

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

-1-1995. Eksamen avholdes i månedsskiftet november/desember. I det semesteret det ikke gis undervisning, avholdes eksamen etter behov.

-1-1995. Eksamen avholdes i månedsskiftet november/desember. I det semesteret det ikke gis undervisning, avholdes eksamen etter behov. -1-1995 SEMESTEREMNE I LIVSSYN OG RELIGION (10 VEKTTALL) Semesteremnet i livssyn og religion ved Menighetsfakultetets Avdeling for kristendomskunnskap har som formål å kvalifisere for undervisning i livssynskunnskap

Detaljer

Fornyet generell del av læreplanverket

Fornyet generell del av læreplanverket Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan

Detaljer

Politisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe

Politisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe Politisk islam SGO2400 26/10-04 Elin Selboe Politisk islam Stereotyper og essensialisme vs. mangfold og dynamikk. Globalisering og politisk islam Politisk islam og sivilsamfunnet, samt spørsmålet om demokrati.

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt. Profetene i GT Filosofi og etikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Presentere noen Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kap 1 (s 623) Muntlig aktivitet betydningsfulle

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Kode/emnegruppe: IFO100 Interkulturell forståelse

Kode/emnegruppe: IFO100 Interkulturell forståelse Kode/emnegruppe: IFO100 Interkulturell forståelse Kode/emne/studiepoeng: IFO115 Religion og utvikling (10 studiepoeng) Dato: 14.05.2012 KL: 09:00 Hvilke tekster er grunnleggende for å forstå jødedommen?

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

EXFA-275 Examen facultatum

EXFA-275 Examen facultatum EXFA-275 Examen facultatum Engelsk: Examen facultatum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Vurdering: vår Emnekode: EXFA-275 Misjonshøgskolen - MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg

Detaljer

Kulturelle faktorer og konflikt

Kulturelle faktorer og konflikt Kulturelle faktorer og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: Mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 4 september 2003 Tanja Ellingsen FN-resolusjon 1514 (1947) Ett folk har rett til politisk

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det internasjonale menneskerettighetsperspektiv

Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det internasjonale menneskerettighetsperspektiv Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det internasjonale menneskerettighetsperspektiv Bostadutvalget 24.08.2006 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen De vernede rettsgoder Vern om individets

Detaljer

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes

Detaljer

Innhold. Del I. Innledning Konkurransefenomenet. sosialantropologiske perspektiver Kapittel 1

Innhold. Del I. Innledning Konkurransefenomenet. sosialantropologiske perspektiver Kapittel 1 Innhold Kapittel 1 Innledning... 13 Konkurranse i samfunnet... 13 Problemstilling og målsetting... 18 Konkurranse definisjonsmessige avklaringer... 21 Antropologi hva menes?... 28 Materiale... 30 Metode...

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Undervisningtid per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 90 min 60 min 90 min Læremidler: Under samme himmel 1-3, Cappelen forlag,

Detaljer

Emmauskonferansen 2013. Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus

Emmauskonferansen 2013. Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus Emmauskonferansen 2013 Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus Religion som konfliktmateriale Religionenes fredspotensiale Det helliges ambivalens Når forsterker religion

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

FORORD OG INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD OG INNHOLDSFORTEGNELSE Ingeborg Tveter Thoresen og Geir Winje, med bidrag fra Jon-Håkon Schultz og Magne Raundalen: RELIGIONER, MANGFOLD OG ETIKK I BARNEHAGEN Cappelen Damm 2012 300 sider ISBN/EAN 9788202406288 FORORD OG INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

ÅRSPLAN RLE Lycée français René Cassin d Oslo

ÅRSPLAN RLE Lycée français René Cassin d Oslo ÅRSPLAN 2011 2012 RLE Lycée français René Cassin d Oslo RLE: 8-10. trinn - (5ème-3ème) Den franske skolen skal i følge fransk lov være konfesjonsløs. Læreplanen gjenspeiler dette. Etikk og livssyn undervises

Detaljer

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE Halvårsplan RLE våren 2015 8. TRINN HOLTE SKOLE PERIODE KOMP.MÅL DELEMNER METODER VURDERING Periode 4: Kristendom: Kapittel 6: Bibelen Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: finne fram til sentrale

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kirkelige fellesråd, Borg bispedømme Om forholdet mellom Staten og Den Norske kirke - høring -NOU 2006:2

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kirkelige fellesråd, Borg bispedømme Om forholdet mellom Staten og Den Norske kirke - høring -NOU 2006:2 v DEN NORSKE KIRKE Kirke- og kulturdepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 OSLO,;._.._..._... -... : ' osgtl......_....,.. Fredrikstad 25.10.06 Høringsuttalelse fra, Borg bispedømme Om forholdet

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 01 01 Faglærer: Torild A. Varhaug Faget har timer i uka. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL10 Krisendom, religion og livssyn Bibelen

Kode/emnegruppe: KRL10 Krisendom, religion og livssyn Bibelen Kode/emnegruppe: KRL10 Krisendom, religion og livssyn Bibelen KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: 27.05.10 Gi en fortolkning av Matt 16:13-20. (Synoptisk tekst vedlagt.) Gjør rede for og drøft sentrale

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag:RLE År: 2012/2013 Klasse: 8abc Lærer: Håvard Herseth og Sveinung Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Arbeidsmetode Delmål Vurdering Årshjul 34-37 Å

Detaljer

Folkekirken mulighetenes kirke

Folkekirken mulighetenes kirke Folkekirken mulighetenes kirke Foredrag på konferansen «Muligheter i folkekirken» Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Menighetsutvikling i Stavanger bispedømme «Å selge sand i Sahara»? Et bispedømme

Detaljer

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet SOS2001-Moderne sosiologisk teori 11. Forelesning: Hvordan forstår vi sosial ulikhet? Oversikt over forelesningen 1) Generelt om sosial ulikhet 2) Erik Olin Wright 3) John Goldthorpe 4) Pierre Bourdieu

Detaljer

Europeisk islam en studie av norske bosnieres forhold til religion

Europeisk islam en studie av norske bosnieres forhold til religion Europeisk islam en studie av norske bosnieres forhold til religion Arvild Bruun Mastergradsoppgave i religion og samfunn, Universitetet i Oslo, Det teologiske fakultet Vår 2008 Veileder professor Oddbjørn

Detaljer

Mellom mennesker og samfunn

Mellom mennesker og samfunn Elisabeth Brodtkorb, Reidun Norvoll og Marianne Rugkåsa (red.) Mellom mennesker og samfunn Sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 1. utgave, 1. opplag

Detaljer

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11. Øa 06 tå. r.3 (16,6...; ; RIS MENIGHET Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Vedlagt følger høringsuttalelse vedtatt

Detaljer

Kort innholdsfortegnelse

Kort innholdsfortegnelse Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:

Detaljer

UHR OFFENTLIG POSTJOURNAL UHR. Side 1 Inn- og utgående post, PostMottak, for perioden: 07.10.2010-07.10.2010

UHR OFFENTLIG POSTJOURNAL UHR. Side 1 Inn- og utgående post, PostMottak, for perioden: 07.10.2010-07.10.2010 Dok.nr 08/25-33 JP.ID 10/942 Adressater iht vedlagte adresseliste OFFENTLIG POSTJOURNAL Side 1 405.2 Saksbeh. SEKR-TGR Dok.nr 08/25-34 JP.ID 10/1192 s medlemsinstitusjoner v/ rektor 405.2 Saksbeh. SEKR-TGR

Detaljer

Svar på en av oppgavene 1a 1b og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5%

Svar på en av oppgavene 1a 1b og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5% Sensurmal, eksamen sos 1000 h12 Svar på en av oppgavene 1a 1b og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5% Bestått eksamen fordrer bestått karakter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over filosofiske

Detaljer

Innhold. Del 1 POLITIKK OG ORGANISERING... 31

Innhold. Del 1 POLITIKK OG ORGANISERING... 31 Innhold Kapittel 1 Innledning... 13 Ørnulf Seippel, Mari Kristin Sisjord og Åse Strandbu Hva mener vi med ungdom og idrett?... 15 Aktivitet... 16 Historie, nasjon og politikk... 23 Mål og mening... 24

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 9.trinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Læreplan i religion, livssyn og etikk Læreplan i religion, livssyn og etikk http://www.udir.no/kl06/rle1-01 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap

Detaljer

Gud en kompis. Sissel Bøe. Veileder. Førsteamanuensis Kjetil Fretheim. Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved

Gud en kompis. Sissel Bøe. Veileder. Førsteamanuensis Kjetil Fretheim. Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Gud en kompis Sissel Bøe Veileder Førsteamanuensis Kjetil Fretheim Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Det teologiske Menighetsfakultet og er godkjent som del av denne utdanningen

Detaljer

TESE 1 OG 2. Ove Ryland og Tom Irgan

TESE 1 OG 2. Ove Ryland og Tom Irgan TESE 1 OG 2 Ove Ryland og Tom Irgan Teori for praksis og praksis for teori Filosofi Teori De 7 tesene Praksis Metoder Jens Bay om metoder De (metodene) er ikke utviklet med henblikk på dem (elevene), men

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015 VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk

Detaljer