JUS4122 Sensorveiledning høst 2018

Transkript

1 JUS4122 Sensorveiledning høst 2018 Oversikt over JUS4122 Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs. Fakultetsoppgaven tilstreber å trene studentene i å bruke rettssosiologi selvstendig og kritisk. Studentene har blitt drillet i at de må svare på hele oppgaven. De har presentert meget selvstendig og lojalt på kurs. Under Kort om emnet står det blant annet: Du blir introdusert for grunnleggende rettssosiologiske teoretiske perspektiver på retten med fokus på rettsliggjøring, rasjonalitet, makt og kjønn. Faget anlegger et profesjonssosiologisk blikk på jussens aktører og praktisering av juss. Fremveksten av advokatrollen, grunnleggende dilemmaer for dommere og kvinnenes inntog i jussen, gis særlig fokus. Faget fokuserer på forholdet mellom velferd og medborgerskap. En innføring i klassisk perspektiver i nordisk rettssosiologi kombineres med analyser av rettighetskamper og utfordringer ved realiseringen av rettigheter i enkeltborgeres liv. Kjønn belyses særlig. Tilgangen til rettshjelp er et annet viktig tema.» Kjønn har vært et eksplisitt hovedtema i teorien ( og også har vært beskrevet sånn på forelesning og kurs. Besvarelsene på denne oppgaven vil måtte antas å fokusere på rettslig styring og rettsliggjøring i velferdsstaten men også på de feministiske teoretiske aspektene. Forelesninger: Introduksjonsforelesning Klassisk teori: Marx, Weber, Habermas Rettssosiologisk teori: rettens form og funksjon, makt og kjønn 1/7

2 Den juridiske profesjon i et sosiologisk perspektiv Velferd og medborgerskap Rettens globalisering og rettspluralisme Makt, politikk og rettsliggjøringsdebatter Konfliktløsning, rettferdighet og straffekultur Kurs: 1. Mathiesen + Organisering av jurist profesjonen og juridiske tjenester: fremtidige utfordringer 2. Velferd: hva slags rettighet, hva slags ansvar? 3. Straff- nordiske selvbildet, funksjon 4. Den normale kroppen bonus pater familias, homo economicus og Marte Kirkerud 5. Pluralitet i Norge (Samerett, Gypsy law) Om oppgavens deler «Gi en rettssosiologisk analyse av mulighetene og begrensningene ved å bruke rettslig styring som verktøy for å bedre kvinners kår i Norge.» I dette tilfelle tilsvarer det å forklare hva en rettssosiologisk analyse er, hva som ligger i å være kvinnelig borger i velferdsstaten Norge og å bruke pensum til å problematisere hva det betyr å bruke jussen for å bedre posisjonen til halvparten av befolkningen (fakultetsoppgaven fokuserte på marginalisering av borgere), med utgangspunkt i velferdsstatens tradisjonelle idealer som går ut på å fokusere på likeverd, likhet, deltakelse, utjevning og menneskerettigheter. Det sentrale ved oppgaven er altså evnen til å identifisere og diskutere problemstillinger. Pensum har mange artikler som berører denne problemstilingen, og relevante problemstillinger har vært flittig diskutert på forelesning og kurs. Gi en rettssosiologisk analyse: Det rettssosiologiske rettsbegrepet 2/7

3 Norge Retten i velferdsstaten: Kjerneverdier Retten som styringsverktøy Kvinners kår Kjønn, identitet Feministisk teori, syn på retten «Bruke» Forstås vidt og omfatter rettsliggjøring, rettslig styring, lovers virkning, ikke-regulering og byråkratisk praksis, samt økonomisk/politisk støtte til sivilsamfunn (portvoktere og mellompersoner) og internasjonale organer som FN. Rettslig styring- «muligheter og begrensninger» Rettsliggjøring som styringsstrategi Lovers virkning- hva skal til for at retten medfører endringer? «muligheter og begrensninger»- en balansert diskusjon av retten som strategi for sosial og kulturell endring. «bedre» - underliggende syn på retten som formulert under konflikt og konsensusperspektiv på retten- indikerer at et grunnleggende rettsoptimistisk syn styrer innretningen av den norske staten. Særlig relevant pensum med kjønnsperspektiv: 2. Rettssosiologisk teori: rettens form og funksjon, makt og kjønn 3/7

4 Solbrække, Kari Nyheim og Helene Aarseth (2006): "Samfunnsvitenskapens forståelser av kjønn". I: Kjønnsforskning : en grunnbok. Jørgen Lorentzen og Wencke Mühleisen (red.). Oslo: Universitetsforlaget. S Den juridiske profesjon i et sosiologisk perspektiv Bertilsson, Margareta (2013): Den juridiske profession i et sociologisk perspektiv. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver. Hans Reitzels Forlag: København, s Rinde, Harald (2008): «En næring vokser frem». I Espeli, Næss og Rinde 2008, s I Harald Espeli, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde. Våpendrager og veiviser. Advokatenes historie i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. S Velferd og medborgerskap Skilbrei, May-Len Østbye (2016). Rettighetskamper i prostitusjonsfeltet: Hvem sin rett til hva står på spill?, I: Ingunn Ikdahl & Vibeke Blaker Strand (red.), Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier. Gyldendal Juridisk. ISBN Kapittel 8. s Hellum, Anne og Taj, Farhat (2014): Norsk-pakistanske kvinner i rettslige klemme. I: Hellum/Köhler-Olsen (red.), Like rettigheter ulike liv. Gyldendal: Oslo, s Rettens globalisering og rettspluralisme Sandvik, Kristin Bergtora. "Blurring boundaries: Refugee resettlement in Kampala between the formal, the informal, and the illegal." PoLAR: Political and Legal Anthropology Review34.1 (2011): Vurderingen Som vanlig er det viktig å være oppmerksom på at det å skrive en samfunnsvitenskapelig analyse med ukjent spørsmål for mange av studentene for første gang og på kort tid er en svært krevende tematisk og metodisk øvelse, og må bedømmes ut fra vanskelighetsgraden. I det følgende gjennomgås de ulike leddene av problemstillingen og i det øvrige henvises til fakultetets reglement for karaktersetting. Når det under er listet mulig pensum er dette ikke ment å være uttømmende. 4/7

5 De middels gode og gode kandidatene vil direkte eller indirekte vise frem en rettssosiologisk forståelse av retten som videre enn det rent juridiske rettsbegrepet og dette bør også forventes hos de svakere besvarelsene: «Med rett menes det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner som i siste instans har ansvaret for utøvelsen av disse reglene eller kontrollen med at de blir fulgt, og de ikke formelt vedtatte regler basert på ulovfestet rett». Noen ordrett presentasjon av definisjonen er imidlertid ikke nødvending- jeg forsøker å mane dem til å forstå og tenke kritisk, og IKKE pugge. Sammenfatning karaktergivning: 1.For å få en A Oppgavespørsmålet vil være drøftet på en overbevisende måte, hvor drøftelsene i seg selv også er originale, analytisk meningsfulle og bygger på meget god pensumforståelse. Alle delene av eksamensspørsmålet må dekkes godt. Det gjelder det spesifikt rettssosiologiske analytiske perspektivet, hvordan retten konstituterer kvinnelige borgerne i velferdsstaten og hva denne statsmodellens verdier er. Det må utvises god analytisk forståelse av enkeltbegrepene og av det som har med kjønn å gjøre spesifikt. Her kan det trekkes inn eksempler fra mange deler av pensum og det må forventes bred bruk av eksempler. A-kandidaten har en kritisk rettssosiologisk (uten å eksplisitt måtte si «kritisk rettssosiologisk») tilnærming til hvordan slik rettslig endring finner sted, og den bredere sosiale konteksten for slik endring, samt en kontekstuell forståelse av at endring i kvinners posisjon kan oppstå både ved reguleringen i seg selv og i form av lovens virkninger ( og at begrensningene ligger i begge disse, og i mangel på virkninger). Kandidaten har også i noen grad tenkt på samspillet mellom retten og teorier om konstruksjoner av kjønn, dvs feministiske perspektiver på retten og sosial endring. 2.For å få en B 5/7

6 Må det være på plass et godt utviklet kritisk rettssosiologisk perspektiv på hva det innebærer å marginalisere- direkte eller indirekte og med og uten overlegg. Dette innebærer samtidig at kandidaten direkte eller indirekte må vise frem en rettssosiologisk forståelse av retten som videre enn det rent juridiske rettsbegrepet. Kandidaten bør ha det klart for seg hvordan eksemplene hun bruker kan plasseres i rettsliggjøring av velferdsstaten og velferdsstatens generelle bruk av rettslig styring for å fremme verdier som likhet, likeverd, deltagelse, kjønnslikestilling og utjevning. I diskusjonen av rettslig styrings muligheter og begrensninger kan det forventes at kandidaten basert på eksplisitte referanser til pensum problematiserer rettsliggjøring og sammenhengen/ manglende sammenheng mellom rettslig styring og lovers virkning. Begge disse punktene er tema flere steder i pensumlitteraturen og diskusjonen kan gjennomføres på flere måter. Kjønn bør drøftes som analytisk og teoretisk størrelse også her. 3.Felles for A og B A og B Kandidatene vil ellers kunne forventes å dra inn en eller flere av de følgende momentene. Listen er ikke uttømmende eller kumulativ, og kandidatene skal ikke forventes å diskutere alle mulige problemstillinger. De har fått beskjed om at oppgulping ikke premieres: det er bedre å være analytisk grundige og heller gå i dybden på færre ting på eksamen. Det viktige, hvis de bruker f.eks tredelingsmodellen eller konsensus versus konflikt er at de klarer å gjennomføre dette som analytisk grep; dvs, det skal ikke legges igjen ved døren men anvendes og brukes for å problematisere gjennom hele oppgaven. Disse drøftelsene, samt kombinasjonene av dem, vil være mindre presise og poengterte enn hos A kandidaten. Mange kandidater vil nok drøfte ut fra Mathisens tredelingsmodell, hvor man for eksempel kan tenke seg drøftinger ut fra tilsiktede/ikke-tilsiktede/tilslørende virkninger av (rettens virkning på samfunnet); forholdet mellom norm/opinion og materialitetsperspektiver (samfunnet virkning på retten) evt diskusjoner om makt og politikk (vekselvirkninger mellom makt og samfunn). Man kan tenke seg at diskusjoner av rettsoptimisme og legalstrategier også kan være fruktbare her. Dette kan også lede til interessante betraktninger om rettsoppfatning, «hva folk vil ha» og analogier til straff. Mange kandidater vil kunne legge opp diskusjonen ut fra et konsensus-versuskonfliktperspektiv på retten, hvor rettens funksjon som lim og integrerende for 6/7

7 samfunnsgrupper kontrasteres med det Marxistiske synet på retten som de dominerende gruppers verktøy. Man vil kunne vente problematiseringer rundt Habermas betraktninger om livs og systemverden: hvor langt skal staten gå i å regulere, evt ikke regulere? Hva er forskjellen på å kriminalisere og legalisere, evt etterlate som rettstomt område? Hva er sammenhengen mellom rettsliggjøring og ressursfordeling? Hvordan har dette artet seg når det gjelder kvinners kår og hvorfor? 4.For å få en C Her må det være på plass et slags kritisk rettssosiologisk perspektiv, og kandidaten må ha det klart for seg på hvilke måter konseptene rettsliggjøring og rettslig styring/lovers virkning kan problematiseres for å pensle ut hva vi mener med ««muligheter og begrensninger» og «bruke». Kandidaten forventes å kunne inndra en eller flere av problemstillingene nevnt overnfor (punkt 3). Bred og jevnt god bruk av pensum må kunne forventes. Kandidaten må direkte eller indirekte må vise frem en rettssosiologisk forståelse av retten som videre enn det rent juridiske rettsbegrepet. Generelt må det også her forventes at rettsliggjøring, kjønn og velferdsstatlige verdier knyttes sammen på en meningsfull måte. C'en vil som vanlig være en 'stor' karakter, hvor det er betydelig forskjell på svake og sterke C'er. For å få en D Her må kandidaten vise frem en rettssosiologisk forståelse av «retten» og i noen grad klare å problematisere konseptene rettsliggjøring og rettslig styring/lovers virkning for å diskutere hva vi mener med «bedre» og knytte dette til kvinners kår som borgerne i velferdsstaten på en relevant måte. Nokså bred bruk av pensum er fremdeles påkrevd. For de lavere karakterer: Mangler det en kritisk rettssosiologiske problematisering av noe slag og en rettssosiologisk forståelse av kjønn, retten og velferdsstaten, og er drøftelsen av «muligheter og begrensninger» når det gjelder rettsliggjøring/rettslig styring/lovers virkninger fraværende, og/eller er det minimal/ingen bruk av pensum, og er det som er av pensum brukt feil må karakteren settes til E eller F. Kristin Bergtora Sandvik, /7