Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter

Transkript

1

2 Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Foredrag Foreldrekonferansen til FUB november 2011 Vibeke Glaser Førsteamanuensis, pedagogikk DMMH

3 Barnehagene i dag er preget av økende mangfold mange ønsker og krav til barnehagen økt brukertilpasning økende nyttetenkning fra myndighetenes side

4 Barnehagen i klemme Barnehagen er kommet i klemme mellom velferdsstatens økende målstyring og nyttetenkning i barnehagen (forbrukerrollen) med kvaliteter som barnehagen skal ha for barn og som ivaretar ulike familiers kultur og behov Barnehagen må ta mange valg og her skal foreldrenes stemme blant annet høres

5 Fokus for foredraget Barnehagen i klemme mellom myndighetenes krav om effektivitet med barnehagens ønsker om kvalitet Mange foreldre opplever å ikke ha medvirkning på barnehagens innhold og aktiviteter Noen STERKE foreldrestemmer blir hørt, gjerne de som er sammenfallende med personalets I barnehagen skjer en reproduksjon av sosial ulikhet i barnehagen (Palludan 2005) Hvorfor er foreldresamarbeidet stadig viktigere? Hva kan særlig styrkes i foreldresamarbeidet?

6 Formål for barnehagen Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene (Formål for barnehagen 1, første ledd, KD:2011)

7 Livsverden og systemverden Livsverden tilsvarer den enkeltes grunnleggende virkelighet og danner utgangspunktet for felles oppfatning og forståelse av bestemte forhold i hverdagen Systemverden med sine krav til effektivitet og kontroll griper stadig mer inn i livsverden (Habermas 1997)

8 BETYDNING AV FORELDRESAMARBEID I MORGENDAGENS SAMFUNN forutsetning for økt kvalitet for flere i barnehagen gir bedre grunnlag for inkludering og sosial utjevning gir bedre overganger og kontinuitet i barnets utvikling og læring (hjem og barnehage; barnehage og skole). gir tryggere foreldre og barn («second order effects» (Bronfenbrenner 1979) gir viktig støtte til foreldreoppgaven forsterker barnets sosialisering bidrar til bedre kunnskaper om barn og barns utvikling bidrar til å oppdage og hjelpe barn som er utsatt for omsorgssvikt (Bronfenbrenner 1979; Antonovsky 1979;Holthe, 2003; Nordahl, 2003)

9 FORELDRENES TILFREDSHET MED SAMARBEID OG MEDVIRKNING I Brukerundersøkelse TNS Gallup (2008) sier så mange som 91% av foreldrene at de er fornøyd med samarbeidet Foreldre med lavere utdanning er minst fornøyd (Østrem m.fl., 2009) Mange foreldre ønsker mer medvirkning (44%, Østrem m.fl. 2009) 4 av 10 foreldre mener at det stilles for små krav til foreldrenes medvirkning i barnehagens virksomhet (TNS Gallup 2008) Tendenser til skjev maktfordeling i FAU/SU (Eggen 2010) Mange ønsker ikke å ha mer medvirkning

10 BARNEHAGEN REPRODUSERER SOSIAL ULIKHET Foreldre som deler barnehagens verdisyn får innflytelse (Loona 1995; Seeberg 2003) I barnehagen skjer en reproduksjon av sosial ulikhet (Palludan 2005) Barn med sosioøkonomisk bakgrunn som likner personalets har større mulighet for medvirkning og læring enn barn med svært forskjellig bakgrunn (Jfr Pierre Bourdieu kulturell kapital)

11 Foreldresamarbeid. Barnehagens rolle Barnehagen har ansvar for å ta initiativ til samarbeid og foreldremedvirkning(formelt og uformelt samarbeid) Arbeide for å gi foreldre stadig bedre vilkår for reell medvirkning. Se foreldre som deltakere i større grad enn (for)brukere, deltakerperspektivet vektlegger større grad av likeverdighet(eggen, 2010) Ta livsverden tilbake (kulturbygging og identitetsskapende arbeid) Kunnskapsdeling. Forene foreldrenes kunnskap med den profesjonsbaserte kunnskapen Diskutere oppdragelse med foreldre og tilby foreldrestøttende kurs/ veiledning

12 Foreldre hva kan de i større grad gjøre? Være en kritisk stemme mot utdanningsvesenets målstyring; kartlegging m.m. ( ta livsverden tilbake) Vise interesse og engasjement Være enda tydeligere på egen rolle og betydning i barnets utvikling Vær bevisst at egen kunnskap om barnet er viktig Se betydningen av et godt samarbeid Være nysgjerrig, interessert og engasjert i barnehagens arbeid (foreldre har hovedmandatet) Stille krav til barnehagen

13 Referanser Antonovsky A.(1979). Health, stress and coping. San Francisco: Jossey Boss. Eggen, H.A.(2010). Foreldremedvirkning i barnehagen. Masteroppgave i førskolepedagogikk. Trondheim: NTNU. Glaser,V.&K.H.Moen m.fl.(2010). Barnehagens grunnsteiner. Formål for barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget Halse,J.A. )1999). De nye forældre og deres börn. Farum: Børns vilkår. Habermas,J.(1997). Communication and the evolution of the society. Boston: Beacon Press. Holthe,V.Glaser(2003). Profesjonalisering av barneoppdragelsen. Oslo: Universitetsforlaget. Kinge,E.(2009). Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk Loona, S. (1995). Kultur og identitet i det flerkulturelle samfunn. Temannr.: Psykologi i en verden i forandring. Tidskrift for norsk psykologforening, Nr. 8 Palludan, C.(2005). Børnehaven gør en forskel. København: Danmarks Pædagogiske Universitets forlag Seeberg,M.L. (2003). Dealing with difference : two classrooms, two countries : a comparative study of Norwegian and Dutch processes of alterity and identity, drawn from three points of view. Dr avhandling UIO St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen NOU: 2010:8 Med forskertrang og lekelyst Østrem, S. m.fl,(2009). Alle teller mer. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold. Rapport 1/2009