Prof. Knut Papendorf VS Litt om rettssosiologien i Norge og grunnleggeren av begrepet rettssosiologi (Eugen Ehrlich)

Transkript

1 Prof. Knut Papendorf VS 2011 Forelesninger i rettssosiologi 4. avdeling (disposisjon) Innledning og Rettens tilsiktede virkninger (I) 1 Litt om rettssosiologien i Norge og grunnleggeren av begrepet rettssosiologi (Eugen Ehrlich) Eugen Ehrlich ( ) Men den egentlige grunnleggelsen av rettssosiologien kom ikke før 1913 med Eugen Ehrlichs bok Grundlegung der Soziologie des Rechts (Grunnleggelse av rettens sosiologi; engelsk utgave: Fundamental Principles of the Sociology of Law). Ehrlichs sentrale teser er at den egentlige rettsutviklingen ikke skjer i lovgivningen, rettspraksis eller i jussen generelt, men i samfunnet selv. Hans store tema med dette er at han vil åpne opp synet for juristene, som ser verden dominert av retten og dens tvangsmuligheter, for den relative betydningsløshet av den statlige retten. Ehrlich så allerede tidlig at lovgivningsretten og de regler som menneskene virkelig lever under, ikke alltid er i overensstemmelse. For eksempel kan det skje at tilsiktede virkninger av en helt entydig formulert lov ikke oppfylles. Befolkningen eller i Thomas Mathiesens språkbruk lovens omgivelser eller landskapet aksepterer rett og slett ikke loven og dens intensjoner, for eksempel på grunn av andre forestillinger og oppfatninger eller i ikke-nedtegnede samfunnsmessige regler. Ehrlich var med dette interessert i å forske på den retten som virkelig ble praktisert i samfunnet. Han lanserte i denne sammenheng begrepet levende rett i motsetning til rett som er basert på en lovgivningsprosess. Angloamerikansk språkbruk: law in books i motsetning til law in action. For å finne og systematisere denne levende retten brukte han empiriske metoder som intervju og spørreskjema.

2 Vilhelm Aubert regnes som grunnlegger av rettssosiologien i Norge, i årene umiddelbart etter 2. verdenskrig. (Støttelitteratur: Aubert 1982) Instituttet for samfunnsforskning ble opprettet i Instituttet for rettssosiologi (og forvaltningslære) ble opprettet i 1961 og hadde Torstein Eckhoff som første bestyrer. Senere Vilhelm Aubert overførte Aubert sitt professorat til Instituttet for sosiologi, og Thomas Mathiesen overtok bestyrervervet for Institutt for rettssosiologi som ny professor i rettssosiologi i Mathiesen ble emeritus i slutten av Ståle Eskeland, Jon T. Johnsen, Hans Petter Graver, Karin Widerberg, Kristian Andenæs 2 Juss og rettssosiologi: forskjellige formål og perspektiver Likhet i utgangspunktet Det grunnleggende materialet for begge handler om rett. Men perspektivet på retten og håndteringen av den er forskjellig. Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler forholdet mellom retten og samfunnet. Mens rettsvitenskapen først og fremst tolker rettsnormene, er rettssosiologiens oppgave å beskrive og analysere rettsnormene og rettslige institusjonenes plass i det sosiale liv. Juss - Fremstiller den pos./gjeldende rett. (jur. metode) - Prakt. formål: løsning av konkrete rettsspørsmål. - Problemløsnings- eller konfliktløsningsteknikk (Hydén) - Konflikter som oppstår i samfunnet, opphøyes til et rettslig nivå ("rettslig relevant") (Hydén)

3 - Konstitutivt for ethvert samfunn, forhindrer kaos og anarki (handlingssikkerhet). - Trekk: individualisering/enkeltspørsmål; anvendelsesorientert. - Primært interessant for rettsanvenderen. Rettssosiologi - Metode for å beskrive, og teorier for å analysere den sosiale virkeligheten. - Vekten legges i denne sammenheng på rettens delaktighet i en total helhet. - Rettssosiologien mindre "praktisk" enn jussen, mer interessert i generaliserende utsagn: f.eks. virkning av rettsregler. - Primært interessant for lovgiveren, interessegrupper. 3 Rettssosiologenes metoder Intervju- og spørreskjemaundersøkelser (det å spørre) - Dir. versus ikke direkte samhandling. - Strukturert versus ikke-strukturert fremgangsmåte ("åpne"/"lukkede" spørsmål. (f. eks. forskning: "kriminalitetsangst".) - Problem: representativitet Deltakende versus ikke-deltakende observasjon (det å se) - Formalisert rolle? (Galtung versus Mathiesen) Aksjonsforskning (forskningshjelpeinnsats for eksempel i en drabantby)

4 Statistisk bearbeidelse - Kvantitative metoder for å analysere store tallmengder. - (F.eks. kriminalgeografisk forskning om den registrerte kriminalitetens fordeling i Oslo.) I 1. ståsted: fra retten til samfunnet Systematisering av stoffet i Retten i samfunnet skjer i forhold til tre tunge rettssosiologiske spørsmålsstillinger: - Rettens påvirkning gjennom samfunnsforholdene - Samfunnsforholdenes påvirkning gjennom retten - Veksenvirkning mellom disse to Definisjon rett : formelt vedtatte regler, institusjoner og ulovfestet rett (sedvanerett) Definisjon samfunnsforholdene : Det sosiale samspillet mellom mennesker, smågrupper (familie), organisasjoner (forretningsforetak, fagforening, partier), sosiale apparater og inndelinger i samfunnet (utdanningsapparatet, kirke, samfunnsklassene).. 1 Rettens tilsiktede virkning Rettssosiologisk virkningsforskning (evaluering av lover) Tilsiktede virkninger (for eksempel ift individualprevensjonen) - Rettens formål er ofte ikke uttalt. - Uttrykker ofte ideelle snarere enn reelle mål.

5 - Rettens formål ofte vage og uklart uttalt. - Ofte konflikt mellom ulike uttalte formål. Utilsiktede virkninger - Tilslørende virkning (ift samfunnets maktforhold) - Avledende virkning (ift samfunnets egentlige for eksempel sosiale problemer) (case: krav på straffeskjerpelse) I tillegg: - Spørsmål om rettens ikke tilsiktede virkninger er ofte et gradsspørsmål - Vanskelig tilgjenglig for forskning - Tilsiktet av interessegrupper, men stort sett utilsiktet (a) Resultater av fengselsforskning ift fengselsstraffens virkning på fangen Fengselslovens 14 De innsatte skal behandles med fasthet og alvor og slikt at deres muligheter for tilpasning i samfunnet søkes fremmet. Skadelige virkninger av frihetsberøvelsen skal så vidt mulig forebygges eller bøtes på. Straffegjennomføringslovens 2 Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Tilpasning til samfunnet eller motvirker nye straffbare handlinger gjennom rehabilitering eller resosialisering Tidligere arbeidsplikt, nå aktivitetsplikt: arbeid, skole, program

6 Noen begreper fra fengselssosiologien Total institusjon (Goffman 1961) Totale institusjoner er lukkede verdener som fengsler, konsentrasjonsleirer, kaserner, kloster, gamlehjem og (psykiatriske) sykehus. Karakteristisk for disse er at arbeid, fritid og søvn tre sentrale livsområder som vanligvis skjer på forskjellige steder, skjer på en og samme institusjon. Prisonisering (Clemmer 1940) Prosess hvorved fangen tok opp i seg, og gjorde til sine, et sett uformelle og mer eller mindre avvikende tradisjoner, vaner, normer og verdier karakteristisk for fangesamfunnet. Wheeler (1961): - Prisonisering "U-formet", men ikke "perfekt". Norske fengsler: tendenser til prisonisering (Galtung 1959). Mathiesen (1965): Sikringsfanger opplever soningen som særlig pinefullt pga rettspsykiaterenes makt overfor dem. Reaksjon: censorship. Svenske fengsler (Bondeson 1974/1990): høy grad av prisonisering (fangesjargong); ingen optimistisk U-kurve; klar sammenheng mellom prisonisering og tilbakefall. Små behandlingsinstitusjoner ikke bedre enn store vanlige fengsler. Ny norsk undersøkelse: Øyvind Alnæs, Fengsel - forbryterskole eller rehabiliteringsanstalt? (2006) Pains of imprisonment (Sykes/Messinger 1960) Fengslet utsetter fangene for så mange pinefulle forhold at fangene trenger et forsvar mot systemet. Fangesubkultur

7 Selve frihetsberøvelsen, berøvelsen av heteroseksuell kontakt, berøvelsen av autonomi, og berøvelsen av trygghet i forhold til ens medmennesker, er så pinefulle forhold (Sykes/Messinger 1960: pains of imprisonment ) at fangene blir en del av fangesubkulturen med dets spesielle normer og verdier. Fasit: Lovens uttalte formål rehabilitering blir ikke realisert. Grunn: Den tilsiktede virkningen av lover er generelt avhengig av den sosiale, økonomiske og politiske sammenheng som lovgivningen fungerer eller lander i. (b) Resultater av forskning rundt hushjelploven (arbeidervernretten/arbeidsmiljølov) Den såkalte hushjelploven som hadde som formål å bedre hushjelpernes arbeidsvilkår, trådte i kraft Ny hushjelplov av (endelig opphevet i 1995). 1. undersøkelse (intervju, fokus på kunnskaps- og virkningsaspekt) En lov i søkelys (Aubert, Eckhoff og Sveri, 1952): - lange arbeidsdager på over 10 timer (50 % av arbeidsforholdene), lite skriftlige avtaler; få med ordninger for overtidsbetaling; ikke alle hadde fast søndagsfri. - Kunnskap om loven var svak. 4/5 hadde hørt om loven, men hadde ikke detaljkunnskap. - Svak sammenheng mellom kunnskap om reglene og faktisk adferd. 2. undersøkelse, utført av Eckhoff (1960) Kunnskap om reglene omtrent like dårlig Litt mer sammenheng mellom kunnskap om reglene og faktisk adferd 3. undersøkelse, utført av Tone Sverdrup (1982, 1984) Hvorfor ble lovens formål ikke realisert?

8 Private arbeidsforhold for å utføre husarbeid/pleie i privat heim eller hushold (dagmamma, praktikant). I omsorgsarbeid (for barn, eldre og syke) oppleves det som et fremmedelement å kreve sine lovregulerte rettigheter (landsskapsaspekt) Sverdrups rettspolitiske krav: regler som forplikter det offentlige til å legge forholdene til rette for at partene skal kunne oppfylle krav for motparten. Konkret forslag om f.eks avlastingshjelp. Fasit: Arbeidervernlovgivning innrettet mot mer eller mindre byråkratisk organiserte fabrikker eller kontorer fungerer mindre bra i ubyråkratiske og uformelle sammenheng som pleie av eldre og syke ofte er organisert i (Moland 1997). (c) Resultater av forskning rundt rettshjelp Det store spørsmål: mobiliseringsjansen av retten. Rettshjelpsundersøkelsen 1971 (Eskeland/Finne) Metodisk fremgangsmåte: Man valgte 3 gårder i Oslo hvor det bodde mange trygdede. Disse oppsøkte man med tilbud om rettshjelp. Som kontrollgruppe fikk 3 andre gårder i det samme komplekset et brev med tilbud om retthjelp, der man selv måtte oppsøke rettshjelperne på et kontor. Første gruppe: Stort udekket rettshjelpsbehov (230 problemer på 91 husstander). Andre gruppe: bare 4 kom Forklaring: terskelproblemet både ift kunnskap om juridiske muligheter, men også ift å oppsøke advokat. Oppsøkende arbeid viktig. Jon T. Johnsen (1987)

9 Spørsmål om rettshjelpsbehovet i befolkningen (Ullersmo, Troms, Århus, Rettshjelp 1971): Behovet er stort og har en skjev sosial fordeling, jo lavere utdanning eller inntekt, dess større rettshjelpsbehovet. Rettshjelp 1991 (Haugen Vigerust 1991) Utvalg: 4 områder på Østlandet, 2 bydeler i Oslo, 2 kommuner i Akershus med vekt på mer alminnelige befolkningslag. Hovedresultatene: Stort udekket rettshjelpsbehov (1.2 jur. problemer) Behovet hadde igjen en skjev fordeling med unntak av de mest ressurssvake. Metodeproblem: folk med svært lavt inntekt underrepresentert. Men forandring i strukturen i rettshjelpen også p.g.a. velferdsøking, høyere opplysnings- og utdanningsnivå Johnsen (1997) Samisk rettshjelp: Evaluering av rettshjelpskontoret i Indre Finnmark behov for rettshjelp ift norsk rett behov for å utvikle forståelse for egen, samisk rettstradisjon norske rettsinstitusjoners behov for hjelp til å forstå samenes rettspraksis Undersøkelsen viser: samiske livsforhold er uhensiktig regulert samene mangler påvirkningskanaler ift norsk lovgivning konflikt mellom norsk rett og samiske rettsoppfatninger (spes. rådighet over land/vann) A.Graver m.fl. (2001)

10 Sammenlikner undersøkelsene fra 1971 og Også fokus på rettshjelpsbehov hos innvandrerkvinner. Udekket rettshjelpsbehov stort. Øker nedover i inntektsgruppene. Gatejuristen og Smed Noen samlende synspunkter - Lysbryterteorien (Eckhoff) - Kommunikasjon av lovstoff er en viktig betingelse for at lover skal virke etter sin hensikt. - Kommunikasjon i domstolen (særlig straffesaker): kommunikasjonsproblemer asymmetrisk skinnkommunikasjon - i retten i sammenheng med utenlandske tiltalte (Andenæs m.fl. 2000).