Paul Larsson Växjö februar 2014

Transkript

1 Paul Larsson Växjö februar 2014

2 Begrepsforvirring politistudier, politiforskning, politivitenskap, studies in policing, police science, police research, crime science (Uppsala) I Norge i forbindelse med Master Ulike betydninger internasjonalt ikke definert. En praktisk yrkesrettet og en mer ren akademisk retning. Knyttet opp mot profesjonalisering Knyttet opp mot utdanningsinstitusjonene I mindre grad opp mot forskning

3 Politivitenskap er det vitenskapelige studiet av politiet som institusjon og av polisiær virksomhet som prosess. Som anvendt disiplin kombinerer det metoder og tema fra omkringliggende fagfelt innen emnet polisiær virksomhet. Den tar opp alt politiet gjør og alle utenforliggende forhold som påvirker polisiær virksomhet og offentlig orden.». (Cepol Perspectives of police science in Europe, 2007 s )

4 Politivitenskap er det vitenskapelige studiet av politiet og andre som utøver polisiær virksomhet, hvem de er, deres oppgaver og deres samfunnsrolle, hva de gjør samt effektene av dette.

5 Studier der politiet og deres virksomhet er hovedfokus. Henning Koch Politiforskning i Norden (1982) Cecilie Höigård Nytt politi? (2005) 215 arbeider i perioden Tatanya D. Valland Bibliografi (PHS 2011) Skiller ut arbeider, eksempelvis innen kriminologi, hvor politiet gis en kort visitt. Et eksempel Vidar Halvorsen «Ethics, Force and Violence in Policing 2001

6 For politiet For politiledelsen For politiutdannelsen For akademia For samfunnet / media Den «frie» forskningen versus den myndighetsknyttede

7 Ofte en uklar forestilling om politiet som institusjon og fenomen. Politi forbindes med uniformen Politivirksomhet = å bekjempe kriminalitet Et ahistorisk og upolitisk syn på politiet Policing utvider studiefeltet ytterligere til andre aktörer som utförer polisiaert virke, men som ikke er politi. Vektere, kystvakten, ulike tilsynsmyndigheter, parkeringsvakter, toll, forsikringsselskaper mm. Flere prosesser gjör disse kontrollörene stadig mer sentrale. NPM, utvisking av grenser mellom offentlig og privat.

8 Det åpne Det institusjonelle Det snevre Det pragmatiske ståsted

9 All forskning politiet kan ha brukt for eller som omhandler politiet og polisiaer virksomhet på et eller annet vis er politivitenskap. All forskning blir derved i prinsippet politivitenskap, siden det er vanskelig å finne noe forskning som ikke kan dekkes på dette viset. På så vis er begrepet meningsløst.

10 Alle som arbeider som forskere i institusjoner som sier de bedriver politivitenskap er politivitenskapsmenn. Knutsson 2010? Eller politivitenskap er forskning bedrevet av politivitenskapsmenn. Langt på vei realiteten i flere fag eksempelvis kriminologi.

11 Politivitenskapen er studier av politiet og hva politiet gjør, men også studier av andre som bedriver polisiær virksomhet. Eks. Larsson og Granér På så vis faller eksempelvis generell kriminologi og sosiologi ut eller studier av ungdomskriminalitet hvis da ikke det er politiets innsats mot ungdomskriminalitet som gjelder.

12 Tar utgangspunkt i den forskning som er begått som vanligvis omtales som politistudier eller politivitenskap.

13 Politiets historie Politirollen i praksis (hva gjør politiet) Politiet og kriminalitetskontroll Politiets ordensoppgaver Politiet i fremtiden Utøvelsen av politiskjønn Polisiært virke (policing) og politikk Den formelle reguleringen av politiets myndighet Klager på politiet Styringen (governance) av politiet

14 Første studier av politiet på 1950 og 60 tallet. Innen sosiologi og kriminologi Kritisk forskning på 1960 tallet. Til Norden allerede fra midten av 1960 tallet. Nsfk seminar 1966 med politiet som tema. Nsfk 1967: kontroll av politiet (klager), forebygging, politi og media, rekruttering til politiet grunnstudier kriminologi, rettssosiologi. Sverige BRÅ (Knutsson 2010) 1980 det radikale tiår 1990 institusjonalisering og vekst.

15 Mange av de tema som tas opp i klassiske arbeider er fortsatt sentrale. Hva gjør politiet? (Banton, Bittner) Hvem er politiet? (kjønn, etnisitet, politikk ) Politiets skjønnsbruk (Skolnick, Finstad) Politikulturer (Chan, Loftus) Politiets møte med publikum (ordenspolitiet) Politiets maktbruk Kontroll av politiet (accountability) Politimetoder og roller (nærpoliti, overvåkning, etterforsker etc) Effekten av politiarbeid (what works)

16 Politiet som samfunnsinstitusjon har et meget vidt spekter av oppgaver. I så måte vil nesten all forskning, med unntak av astrofysikk og noen få andre fag med vansker kunne kalles politivitenskap (Uppsala regner med Teologi) For at noe skal kunne kalles vitenskap så er det noen forhold som må være tilstede.

17 Det benyttes særskilte metoder hvorigjennom kunnskap sertifiseres eller godkjennes. Det finnes en mengde akkumulert kunnskap som stammer fra bruken av disse metoder. Det finnes et sett med kulturelle verdier og normer som styrer de aktiviteter som kalles vitenskapelige. En kombinasjon av alle punktene ovenfor. (Merton 1968)

18 En akademisk retning Sosial kontroll - governance Kulturstudier Overvåkning og rettigheter En praktikkernær retning Etterforskning og avhör (vitnepsykologi) Symbiose Politimetoder Kriminalitetsforebygging Viktig å opprette forskningsmiljøer hvor flere kan samarbeide over tid.

19 Politiet skal drive kunnskapsstyrt, intelligence led, POP, analytisk. Mer akademisk. Politiet skal løse nye oppgaver, det stilles nye krav. Datakrim, miljö og ökonomisk krim, hjelperrolle (offerproblematiken), terror, organisert kriminalitet, familievold Som service institusjon bedre kommunikative ferdigheter. Ökt styrings- og rapporteringspress. Ledelse. Politisering av virksomheten.

20 Etniske og sosiale konflikter. Økt utstøting. Masseutdannelse. Risiko, sikkerhet & trygghet Media og internet revolusjonen Sterkere press på samarbeide med ulike aktører. Informasjonsrollen styrkes. Et mer reflexivt politi. Lærende etat. The iron fist and the velvet glowe i det 21 århundre.

21 Refsnes :4 Politiet som samfunnsinstitusjo n Organisasjon, kultur og atferd Strategier, praksis og Metoder Utfordringer Side 21

22 Refnes og rammeplan: 12 Politiet som samfunnsinstitusjo n Organisasjon, kultur og atferd Strategier, praksis og Metoder Utfordringer Forebyggende Etterforsking Operativt Side 22

23 Refnes, rammeplan og strategiplan F: 48 Politiet som samfunnsinstitusjo n Y E PHS S A A Y E Organisasjon, kultur og atferd PHS S A A Strategier, praksis og metoder Y E PHS S A A Y E Utfordringer PHS S A A Forebyggende Etterforsking Operativt Side 23