STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALITETSFØREBYGGJANDE POLITIARBEID

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALITETSFØREBYGGJANDE POLITIARBEID 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012

2 1. Innleiing Kriminalitet råkar både enkeltpersonar, familiar, lokalmiljø og samfunnet som heilskap. Kriminalitet fører til utryggleik og frykt. Å førebyggje kriminalitet og halde tryggleiken ved lag er mellom dei viktigaste oppgåvene til styresmaktene. Det er eit lovfesta krav at politiet både skal stanse og førebyggje kriminalitet. Difor er det viktig å sjå på korleis politiet gjennom både proaktivt og reaktivt arbeid kan hindre kriminalitet i framtida. Å førebyggje kriminalitet er ei av politiets sentrale oppgåver, og er i dag noko alle i politiet skal ta del i. Det er viktig å forankre kriminalitetsførebygginga til politiet på eit strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Studiet i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid gir kunnskap om korleis den førebyggjande verksemda til politiet kan og bør organiserast på desse tre nivåa, og om verktøy som kan nyttast til å vurdere om måla er nådd. Det kriminalitetsførebyggjande politiarbeidet rettar seg mot kriminalitet på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Det er politisk og fagleg semje om at kriminalitetsførebygging ikkje kan vere ansvaret til politiet åleine. Studiet i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid legg difor vekt på samarbeid mellom politiet og andre etatar. Studiet i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid gir 30 studiepoeng. 2. Føremål Utdanninga skal medverke til at det lokale kriminalitetsførebyggjande arbeidet vert utført og utvikla vidare. Studieplan for vidareutdanning i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid 2012 Side 1

3 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er leiarar og fagtilsette i politiet som tar sikte på fagleg fordjuping i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. Studiet er òg ope for aktørar som samarbeider med politiet i det førebyggjande arbeidet. 3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha politiskolen/politihøgskolen eller anna relevant utdanning på minst bachelornivå vere tilsette i politiet eller samarbeidande etatar ha minst tre års praksis etter avslutta grunnutdanning Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. Etter særskilt vurdering kan det gjerast unntak frå opptakskravet om tre års praksis. 4. Læringsutbyte Studiet i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid skal syte for ein systematisk, reflektert og brei kompetanse for å kunne starte og leie det lokale kriminalitetsførebyggjande arbeidet. Ålmenn kompetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: vise større innsikt, kreativitet og tryggleik i yrkesrolla utvikle det målretta kriminalitetsførebyggjande arbeidet og det lokale samarbeidet Studieplan for vidareutdanning i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid 2012 Side 2

4 forstå samspelet mellom kriminalitetsutviklinga og samfunnsutviklinga og korleis det påverkar synet på førebygging og valet av relevante tiltak identifisere og vurdere etiske dilemma i det førebyggjande arbeidet til politiet Studiet er organisert i fem hovudemne som samla skal gi studentane eit heilskapleg læringsutbyte. 4.1 Politirolla, kriminalitet og førebygging Det kriminalitetsførebyggjande arbeidet må sjåast i samanheng med den ålmenne rolla til politiet og korleis ein forstår den førebyggjande politirolla. Studiet legg vekt på å forstå kriminalitet som eit sosialt fenomen og kva for faktorar som påverkar kriminaliteten. Det er òg viktig å sjå på førebyggingsomgrepet og på kva måte synet vårt på førebygging vert påverka av samfunnsutviklinga. Kunnskapar Etter gjennomført utdanning har studentane god kunnskap om: kriminalitetsomgrepet og førebyggingsomgrepet årsakene til kriminalitet på individ-, gruppe- og samfunnsnivå kriminalitetsutviklinga lovbrots- og lovbrytarkategoriar rolla til politiet i det kriminalitetsførebyggjande arbeidet Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: nytte ulike kunnskapskjelder for å få eit oversyn over kriminalitetsbiletet på eigen tenestestad bruke ulike førebyggingsmetodar for ulike lovbrots- og lovbrytargrupper vurdere og prioritere innanfor det lokale kriminalitetsførebyggjande arbeidet 4.2 Personorientert førebygging Den personorienterte førebygginga handlar om at politiet avdekkjer og analyserer årsaker til kriminalitet for å redusere risikoen for lovbrot hjå individ og grupper. Studieplan for vidareutdanning i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid 2012 Side 3

5 Politiet har ei viktig rolle i å identifisere individ som står i fare for å utføre kriminelle handlingar, og vise dei til rett hjelpeinstans. Studieplan for vidareutdanning i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid 2012 Side 4

6 Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane god kunnskap om: risikofaktorar og mottiltak knytt til ei problemutvikling grensesetting og relasjonsarbeid innanfor politirolla dialog- og samtaleverktøy som vert nytta når politiet samhandler med folk i samband med kriminalitet rolla og funksjonen til samarbeidande etatar og moglegheitene som ligg i dei rettslege rammene for samarbeidet straffereaksjonar som verkar førebyggjande gjenopprettande metodar som kan vere alternativ og supplement til rettssystemet Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: identifisere ei problemutvikling på eit tidleg stadium og setje i verk tilstrekkelege tiltak gi personar myndigheit til å delta i eige endringsarbeid reflektere over eigen kommunikasjon og åtferd handsame konfliktar og ta vare på offer, gjerningsperson og pårørande leie og delta i internt og eksternt samarbeid nytte gjenopprettande rettsprosessar 4.3. Lokalt orientert førebygging Den lokale forankringa er eit grunnprinsipp for norsk politi. Lokal førebygging handlar om å førebyggje kriminalitet gjennom lokale prosessar som skaper tryggleik og tillit. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utdjupande kunnskap om: lokalt orienterte politimodeller tryggleiks- og tillitsskapande politiarbeid kriminalitetsførebyggjande samarbeidsmodellar Studieplan for vidareutdanning i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid 2012 Side 5

7 Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: initiere og vedlikehalde samarbeid med ulike aktørar i lokalmiljøet vere ein operativ tillitsbyggjar i lokalmiljøet medverke til auka aksept for mangfald i ein samansett folkesetnad grunngi valet av en lokalt orientert politimodell 4.4. Kriminalitetsførebyggjande utforming Ei kriminalitetsførebyggjande utforming handlar om å skape gode bo- og bymiljø som fremjar tryggleik og førebyggjer kriminalitet. Ein kan førebyggje kriminalitet og utryggleik gjennom situasjonelle tiltak eller gjennom utforminga av område. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: kva den fysiske utforminga av bo- og bymiljø har å seie miljøkriminologi og situasjonell førebygging Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: vurdere og nytte relevante fysiske tiltak vere pådrivarar for ei inkluderande og mangfaldig bo- og byutvikling grunngi valet av situasjonelle tiltak og førebyggjande utforming ut frå kva som er effektivt og etisk forsvarleg 4.5. Kunnskapsbasert politiarbeid For å førebyggje kriminalitet er det viktig at politiet arbeider kunnskapsbasert og langsiktig, og at det førebyggjande arbeidet er forankra i strategisk tenking. Her er røynsle- og forskingsbasert kunnskap viktig som grunnlag for den førebyggjande innsatsen. Kunnskapar Etter gjennomført utdanning har studentane kunnskap om: analysemodeller kunnskapskjelder kriminalitetsførebygging på eit strategisk, operativt og taktisk nivå Studieplan for vidareutdanning i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid 2012 Side 6

8 evaluering av kriminalitetsførebyggjande arbeid røynslelæring samanhengar mellom tryggleik, risiko, kriminalitet og førebygging Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: grunngi valet av analysemodell bruke røynsle- og forskingsbasert kunnskap frå politiet og andre relevante samarbeidspartnarar som avgjerslegrunnlag for den kriminalitetsførebyggjande praksisen medverke til at kriminalitetsførebygginga vert forankra i politiet på eit strategisk, operativt og taktisk nivå synliggjere, måle og vurdere det kriminalitetsførebyggjande arbeidet argumentere for prioritering av den kriminalitetsførebyggjande verksemda 5. Organisering og arbeidsmåtar Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med samlingar og nettbasert undervising. Utdanninga tar om lag 840 timar og skal i regelen gjennomførast på 10 månader. Det omfattar undervising, øvingsoppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Samlingane utgjer inntil 245 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere samanhengen mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Studieplan for vidareutdanning i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid 2012 Side 7

9 Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen: Ein artikkel der studentane reflekterer over eit sentralt emne i studiet knytt til eigen praksis. Emnet og problemstillinga skal godkjennast av fagansvarleg. Artikkelen kan verte publisert i aviser eller fagtidsskrift (inntil 1000 ord). Ei munnleg framføring med refleksjon over eigen førebyggjande praksis. Presentasjon og drøfting av relevante problemstillingar på ein røynslekonferanse, dit ein leiar og ein samarbeidspartnar frå studentens tenestestad skal inviterast. 6. Vurdering Den avsluttande vurderinga er todelt: Ei fordjupingsoppgåve som studentane skriv under studiet, og som skal knytast til det kriminalitetsførebyggjande arbeidet. Problemstillinga skal godkjennast av fagansvarleg. Oppgåva skal vere på maksimalt 8000 ord. Ein justerande munnleg eksamen. Karakterskalaen er gradert i fem steg frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. Fordjupingsoppgåva skal vere bestått for at studentane skal kunne framstille seg til munnleg eksamen. Studentane får ein samlekarakter, der den munnlege eksamenen kan justere karakteren inntil eitt trinn. Studieplan for vidareutdanning i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid 2012 Side 8

10 7. Obligatorisk pensum (1960 sider) Birkelund, L. H. (2009). Samarbeid og ryggdekning: Politiråd i støpeskjeen. Oslo: Politihøgskolen. Pensum: Kap sider. Bjørgo, T. & Myhrer, T-G. (2011). Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet (PHS Forskning; 1). Oslo: Politihøgskolen. Pensum: Heile boka. 95 sider. Carlsson, Y. (2002). Forebyggingskjøkkenet: Velferdskommunens problemekspansjon og den internasjonale programindustrien konsekvenser for det lokalt forebyggende arbeidet. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 89(4), sider. Clarke, R. V. (2008). Situational crime prevention. I: R. Wortley & L. Mazerolle (Eds.), Environmental criminology and crime analysis (s ). Cullompton: Willan. Pensum: 14 sider. Diderichsen, A. (2011). Etik for politifolk. Fredriksberg: Samfundslitteratur. Pensum: Heile boka. 249 sider. Egge, M., Berg, M. & Johansen, N. B. (2010). En god dag på jobben: Evaluering av prosjektet Trygghet og tillit (PHS Forskning; 5). Oslo: Politihøgskolen. Pensum: Heile boka. 112 sider. Eide, A. K. (2011). Og at det er en nyttig ting...": Evaluering av prosjektet "problemorientert politiarbeid og restorative justice" i Salten politidistrikt. Bodø: Nordlandsforskning. Pensum: Heile boka. 71 sider. Eriksen, T. H. & Sajjad, T. A. (2011). Kulturforskjeller i praksis: Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap sider. Follesø, R. (2010). Ungdom, risiko og anerkjennelse. Hvordan støtte vilje til endring? Tidsskrift for ungdomsforskning, 10(1), Pensum: 13 sider. Frank, V. A. & Dahl, H. V. (2011). Kriminalitet og illegale rusmidler. Århus: Århus Universitetsforlag. Pensum: Kap sider Gabrielsen, G., Isdahl, B. & Staalesen, G. (2005). Bo i bysentrum, by i bosentrum. Oslo: Norsk form. Pensum: Heile boka: 150 sider. Studieplan for vidareutdanning i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid 2012 Side 9

11 Gundhus, H. O. (2008). Kunnskapsarbeid og yrkeskulturer i politiet. I: R. Granér & P. Larsson (Eds.), Policing in Scandinavia: Proceedings from the conference on police research in Växjö august 2007 (s ). Växjö: Växjö University. Pensum: 11 sider. Gundhus, H. I. (2008) Oppsummering. I: H. I. Gundhus, M. Egge, J. Strype & T-G. Myhrer (red.), Modell for forebygging av kriminalitet? Evaluering av Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT) (s ). (PHS Forskning; 4). Oslo: Politihøgskolen. Pensum 17 sider. Henningsen, E. (2009). Bekymringsblikket. Tidsskrift for ungdomsforskning, 9(2), Pensum: 18 sider. Heringstad, A. E. (2008). Fra Panoptikon til Tjuvholmen: En avhandling om kriminalitetsforebygging ved hjelp av design av omgivelsene. Masteroppgave, Universitetet i Oslo. Pensum: Heile boka: 102 sider. Lien, I-L. (2011). I bakvendtland: Kriminelle liv. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Heile boka. 179 sider. Lundgaard, J. M. (2011). Nulltoleranse på norsk. Oslo: Unipub. Pensum: Heile boka. 169 sider. Natland, S. (2008). Voldelige jenter nye former for femininitet? Tidsskrift for ungdomsforskning, 8(2), Pensum: 16 sider. Sandberg, S. & Pedersen, W. (2007). Gatekapital. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Heile boka, 236 sider. Scott, M., Eck, J., Knutsson, J. & Goldstein, H. (2008). Problem oriented policing and environmental criminology. I: R. Wortley & L. Mazerolle (eds.), Environmental criminology and crime analysis (s ). Cullompton: Willan. Pensum: 23 sider. Sverdrup, S. (2002). Evaluering: Faser, design og gjennomføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap sider. Øia, T. (2006). Nye tall om ungdom: Osloungdom rus og kriminalitet i et tiårsperspektiv. Tidsskrift for ungdomsforskning, 6(2), Pensum: 12 sider. Studieplan for vidareutdanning i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid 2012 Side 10

12 Studieplan for vidareutdanning i kriminalitetsførebyggjande politiarbeid 2012 Side 11