Nordisk politi- og prevensjonsforskning

Transkript

1 Nordisk politi- og prevensjonsforskning PhD i polisvetenskap, 6. februar, Linneus Universitetet Helene I. Gundhus helgun@phs.no

2 Disposisjon Politi- og prevensjonsforskning hva er det? Hvorfor? Forskningsmiljøer/posisjoner Endringer i agendaer Ulike tematiseringer av forskningen 1) Ut fra perspektiv 2) Ut fra tema Mer om prevensjonsforskning Fremtidige forskningsbehov Forskningens rolle mellom politi og samfunn Side 2

3 Policing = polisiær virksomhet Det grunnleggende begrepet policing sikter til forsøket med å opprettholde sikkerhet gjennom overvåkning og ved å true med sanksjoner. Policing viser til de aktiviteter som har som mål å opprettholde et samfunnssystems sikkerhet, eller samfunnsmessig orden i bred forstand. (Reiner 2000 s. 3) Polisiær virksomhet er en spesiell form for sekundær kontroll med hovedformål å opprettholde orden og sikkerhet i samfunnet. Dette kan skje på mange måter, men vanligvis ved at det ved avvik fra det ønskelige benyttes eller trues med en form for makt og sanksjonering. (Gundhus og Larsson 2007) Foto: istock Side 3

4 Cepol definisjonen: Politivitenskap kan defineres som det vitenskaplige studiet av politiet som institusjon og av polisiær virksomhet som prosess. Som anvendt disiplin kombinerer den metoder og tema fra andre nærliggende disipliner innenfor området policing som psykologi, samfunnsvitenskap, jus og humaniora. Inkluderende tilnærming, flervitenskapelig, med tverrfaglige anslag Ulik profil ved ulike institusjoner Universiteter, profesjonsutdannelser, sentre, instituttsektor Et uferdig fag i utvikling, med behov for kunnskapsstatuser Behov for empirisk forskning på polisiær virksomhet som grunnlag for utvikling av politivitenskap Sikre bredest mulig fundament for vitenskapelig utvikling Side 4

5 Politiforskning som kunnskapsutvikler Funksjoner: 1. Kontrollfunksjon (Accountability function) 2. Profesjonliseringsfunksjon (Professionalising function) 3. Effektivitetsmålingsfunksjon (Efficiency measurement function) 4. Endringsfunksjon (Change function) Innes (2010) Politiforskning som speil og motor Tradisjonelle spenningene mellom praksis forskning Myten om motsetning mellom erfaringsbasert og akademisk kunnskap i politipraksisen Ulike forståelser av profesjonalitet gammel og ny Side 5

6 Paradoks: politivitenskap; vellykket fiasko? Bayley (1998) 'research may not have made as significant, or at least as coherent, an impression on policing as scholars like to think'. Goldstein (2003) there is no discernible, sustained and consistent effort within policing to make the basic premise that knowledge informs practice a routine part of policing Lum et al (2012): 'the notion that science should matter is often trumped by the reality that public opinion, political will, or consensus-based opinions about best practices are what should underpin and drive police practices.

7 Paradigmer: gamle og nye a fundamental disconnect between science and policing (Weisburd and Neyroud, 2011, Police Science: towards a new paradigm)

8 Eks PhD-kurs Linneus/Malmö Syftet med kursen är att öka doktorandernas kritiska förståelse av olika aspekter av polisvetenskap, av polisens roll i det moderna samhället och genomgången kurs skall den studerande ha tillgodogjort sig kunskap om och förmåga att analysera centrala teman, teorier och perspektiv inom studiet av polisiärt arbete. Analysera och kritiskt granska polisens roll i samhället Beskriva och analysera förutsättningarna för polisens arbete i allmänhet och polisens brottspreventiva verksamhet Visa fördjupad insikt om relationen mellan vetenskaplig och förtrogenhetskunskap Reflektera över metodologiska frågeställningar och problem i polisforskning Analysera formella och informella organisatoriska processers betydelse för det polisiära arbetet Beskriva och analysera polisforskning som tvärvetenskapligt forskningsområde Side 8

9 Hvem utfører forskningen? Akademia (Universitet- og høgskolesektoren), politiet, Rigspolisstyrelsen/Politidirektoratet, journalister, think-tanks med policyformål, instiuttsektoren 1. Inside insiders 2. Outside insiders 3. Inside outsiders 4. Outside outsiders Side 9

10 Forskningsposisjoner 1. Forskning av politiet 2. Forskning på politiet 3. Forskning for politiet 4. Forskning med politiet (Innes 2010) Skillet: Vitenskapelig innsikt mål og belønning, utfordre relevante teorier og begreper - versus mål om å redusere negative Myndighetsforskning for kontrolløren, forbedre politiets mulighet til å kontrollere kriminalitet Nyttig og anbefalende når det gjelder prioriteringer og metoder Forskning for hvem? Populisme og politivitenskapelig kunnskap (Lundgaard 2011) Hvem er det som bidrar inn i datagrunnlaget? Kunnskapsgrunnlag og makt/styring Handlingsrommet for forskning viktigere enn hvilke temaer Side 10

11 Endringer i agendaer (Reiner 2010) 1960-tallet: Politiet som en velfungerende organisasjon (Konsensus) 1970-tallet: Negative effekter av politiets praksis. Som for eksempel å påpeke uheldige sider ved politikultur og politiets bruk av skjønn (Kontrovers) 1980-tallet: Kontroll av politiet. Rasisme og diskriminering var aktuelle tema (Kontradiksjon) 1990-tallet: Å måle effekten av politiets metoder - kritikk av nothing works (Kriminalitetskontroll) 2000-tallet: Politiets rolle i samfunnets kriminalitetskontroll, trygghet, tillit og risiko Side 11

12 Tematisering av nordisk forskning ut fra perspektiv 1. Forskning på politiets skjønnsutøvelse 1. Nyere teorier om innovative politimetoder 2. Kontroll av politiet (Høigård 2011) Foto: Politiet

13 1. Politiets praksis og politikultur Etnografi med vekt på symbolsk interaksjonisme/weber Tykke beskrivelser og analyser Politiblikket som analytisk begrep: (Carlström, Holmberg, Finstad, Granér, Sollund og Lomell) Flytende yrkeskultur hva er en god kollega Store variasjoner inkludert spenninger, motsetninger og motstand mot endring Nyansert bilde: 1) Kjønn, maskuliniteter (Andersson) 2) Autonome (klassiske partisaner) og legalistiske perspektivet (Granèr) 3) Motstand (Ekman og Gundhus) Forskerne utvikle dobbel optikk (Bourdieuske). Konsekvenser av praksis for politiets rolle i samfunnet Side 13 Portvakter til hva?

14 2. Nyere politimetoder og praksiser Forskning på nye teorier og metoder Hvordan og i hvilken utstrekning i Norden Importerte strategier som POP, Community Policing, Intelligence-led policing, Broken Windows, Compstat etc., nærpoliti Relasjon til mål om kriminalitetsreduksjon, trygghet etc. Knutsson, Wikström, Torstensson, Lindström Balvig, Holmberg Høigård, Mathiesen, Aas Side 14

15 3. Forskning på det vanskelige politiarbeidet Traumer, belastninger, bevæpning (Knutsson, Karlson, Holgersson) Politivold og annen uønsket atferd (Nordhus og Vogt, Norée, Ekenvall, Oskarsson, Bjørk og Peterson, Thomassen) Ulike modeller for å kontrollere politiet i Norden Evaluering av kontrollmekanismer Finstad-utvalget Endring i begrepet accountability fra kontroll over maktmidler til effektiv og ansvarlig kontroll over ressursene/økonomi Side 15

16 Kontrollmekanismer Intern Formell Ledelse Utdanning/profesjonalisering Rapportering Instrukser Behandling av klager Behandling av disiplinære saker Ekstern Lover og instrukser Storting Departement Domstoler Riks- og statsadvokat Spesialenhet for politisaker EOS-utvalget Uformell Politikultur/sosial kontroll Forbilder/rollemodeller Etisk kodeks Media Forskning (Thomassen 2013)

17 1. Polisiær virksomhet Samfunn, stat og sosial kontroll Ulike måter å regulere samfunn på Det polisiære nettet (post)moderne samfunnskontroll New policing theories polisiær virksomhet definert ut fra funksjoner - kriminalitetskontroll, orden og offentlig orden. Funksjonalisme som ikke berører empirisk hva som gjøres - kilden til orden utenfor politiet? (Reiner 2010) Versus Bittner: spesialister i statens symbolske legitime maktapparat, taktikker og ressurser. Politiet marginale i kriminalitetskontroll og opprettholdelse av orden Kritikk av transformasjonstesen, heller ulike logikker (Lomell 2006) Forskning på risikohåndterende arbeid i politipraksis (Gundhus 2009) Side 17

18 Polisiær virksomhet utenfor politiet Hva slags orden skapes og opprettholdes av henholdsvis politiet og private polisiære aktører? Hvilke virkemidler har de ulike aktørene har til rådighet? Hvordan fører dette til ulik kontrollpraksis med ulike konsekvenser for publikum? En rekke aktører produserer sosial orden: Polisiære oppgaver vandret mellom politiet og andre private, halvoffentlige, kommunale og statlige aktører opp igjennom historien. Normgrunnlag og virkemidler er vesensforskjellig hva betyr det i praksis? Oppdragsgiver vs for offentligheten som målgruppe Ulike typer prosesser: bortvisning og adgang framfor anmeldelse og straffeprosess. (Lomell 2014) Side 18

19 2. Politiet som samfunnsinstitusjon Politi og politikk Politiets mandat Politirollen Hvem er politiet Politikultur Side 19

20 Nordisk forskning på politihistorie Politibegrepets etymologiske og ideologiske flertydighet Hva som oppfattes som et godt politi er gjenstand for stadig forhandling i en samfunnsdiskurs Komparative studier på tvers av tid og sted synliggjør: Hvordan politi og samfunn utvikler seg i en gjensidig påvirkningsprosess. Reiner (2010) Betydningen av å skille mellom politi som institusjon (politiet) og som funksjon (polisiær virksomhet) Synliggjort at det finnes ulike former for politi i ulike samfunn til ulike tider. Politiet organisert etter ulike funksjoner - mer eller mindre generaliserte/spesialiserte og mer eller mindre lokale/sentrale. Ulike teorier om utviklingen av det moderne nordisk politi i et historisk perspektiv Bayley s teori relevans for å forstå skandinaviske Side 20 (Ellefsen og Larsson 2014)

21 Hvem er politiet? 1. Politiets sammensetning i hvilken grad lever politiet opp til målsetningen om å være mangfoldig politi? 1. Politiets representativitet: politiske holdninger, klassebakgrunn, geografisk bakgrunn, kjønn, etnisitet. 2. Diskusjon om mangfold: i dag og hvordan sammensetningen forandret over tid 3. Hvorfor mangfold? 2. Hvilken effekt bredde og mangfold har på politiets forestilling om politiyrket pg hvordan dette bør utføres i praksis. (Fekjær, Petersson, Ganapathy, Egge & Runhovde, Peterson & Uhnoo) Side 21

22 Om patruljerende politis yrkeskultur Spesielt polisiært arbeid utenfor etterforskning generelle og lite presise hjemler overlater betydelig skjønn til den enkelte Den enkelte tjenestepersons politirettslige kunnskap og forståelse, vurderingsevne og etiske standard, som må sikre kvaliteten. Nordisk politiforskning viser at måten organisere politiarbeidet på tilrettelegger for uformell sektor Holdninger og praksiser som delvis avviker fra den formella organisasjonens ideal. Hvordan forstå dette? Ut fra studie av patruljerende politis yrkeskulturer beskrives en måte å kategorisere og forstå dette på i termer av: legalistiska och autonoma perspektiv tuffa kontra mjuka, trötta kontra hungriga mekaniskt-intuitiva kontra praktiskt intellektuella förhållningssätt (Granér 2014) Side 22

23 3. Politi, organisasjon og ledelse. Politihistorie utvikling av org. Politiet som organisasjon hva slags org Styring, ledelse og reformer etc Foto: Politiet Side 23

24 Kontroll av og i politiorganisasjonen Motsetningsfylte ved politiorganisasjonen: Bredde - spesialisering Detaljerte - diffuse regler Formell hierarkisk organisasjon med ordrestruktur høy grad av autonomi i beslutninger Ptp handle fleksibelt og menneskelig i direkte møter, likevel vanskelig å kontroller Behov for ledelse og kontroll ulikt etter tid og sted Spenning mellom ønske om regelstyring fra toppen og behovet for skjønn ved utøvelsen av tjenesten. Forstå ulike risiko for en virksomhet med slikt løst koblet system formelle/uformelle Det finns ingen enkelt definierad balansräkning när man arbetar med trygghet, säkerhet, stöd och hjälp samtidigt. (Granér & Kronkvist 2014) Side 24

25 Yrkesmessig og organisatorisk basert styring av politiet Profesjonsstyrt Organisasjonsstyrt Tillit til profesjoner Tillit til kvalitetssikringsrutiner Forhåndskontroll Ansvar under tillit Etterkontroll Ansvar gjennom regnskap Profesjonelt ansvar Ansvarlighet (Accountability) Evetts, J. (2009). New Professionalism and New Public Management: Changes, Continuities and Consequences. Comparative Sociology 8: Side 25

26 Det konfliktfylte politiarbeidet Konfliktfylte: Hva politiet skal gjøre og ulike syn på "kjerneoppgavene". 1) Begrepet "accountability : fra å kontrollere politiet mht bruk av maktmidlene til å handle om hva som er effektiv og økonomisk ansvarlig politivirksomhet Snevrer politioppgaver til å handle om kriminalitetsbekjempelse 2) Prosessrettferdighet (Tyler 2006, Mazerolle et al 2013) Hvordan politiet gjør politiarbeid avgjørende for legitimitet og bidrar til å styrke publikums motivasjon for lovlydighet. Modellen setter klager og anmeldelser mot politiet i et nytt og mer overordnet lys Hvorvidt det å styrke politiets legitimitet - som først og fremst gjøres i hverdagens politiarbeid og i de alminnelige borger-publikumsmøter kan forstås som en helt sentral kjerneoppgave for politiet Side 26 (Finstad 2014)

27 Betydning av tillit Reduserer transaksjonskostnader Mer samarbeidsvillig Mer lovlydig Tillit har større effekt enn avskrekking blant folk flest Foto: Politiet

28 4. Hva gjør politiet, politimetoder. Nyere teorier om innovativt politiarbeid Forebygging Etterforskning High policing / low policing Etterretning, analyse og skjulte metoder 1) Hva skal gjøre (policy/lover) 2) Selvrepresentasjonen (statistikker, presse, rapporter) 3) Politiets praksis Nordiske og internasjonale politiforskning bygger på studier av politiets praksis: inndrar 1) og 2) over. Mye forskning på hva ordenspolitiet gjør patruljevirksomhet, nærpoliti, ordensopprettholdelse (ordenspolitiets forebygging) mv. (Holmberg 2014) Side 28

29 Forebyggende politiarbeid Politiet dobbelt rolle: sivile samfunn strafferettssystemet Hvordan håndterer politiet kontroll av det sivile samfunn, samtidig som det skal oppmuntre det sivile samfunn til å ta større ansvar for egen sikkerhet? Drøftes ut fra fire kriminalitetsforebyggende strategier: 1. politiet som rettshåndhever 2. situasjonell kriminalitetsforebygging 3. lokalorientert politiarbeid 4. strategier som skal forebygge og forhindre at personer går inn i lovbruddskarrierer Valg av strategier - utfordringer når innføres i praksis Mål- og resultatstyringens krav påvirker forebyggingens sosiale verdi og balansen mellom kriminalitetskontroll og trygghetsskapende arbeid. (Gundhus 2014) Side 29

30 Politiavhøret Forskning på etterforskningsprosesser tyngdepunkt for nordisk forskning på etterforskning Avhørsforskning fra England og Wales hatt stor innflytelse på utvikling i nordiske land (Fahsing & Rachlew, 2009). Forskning på politiavhør fundert på ulike vitenskapelige disipliner som jus, sosiologi, psykologi, pedagogikk og lingvistikk. Felles at berører risiko for rettsovergrep og forutsetninger for å få fram rettssikker og sann informasjon i avhør Tre områder som medfører rettsusikkerhet, diskuterer måter å motvirke: 1. Politiavhørets formål, handler om hvordan synet på avhørets formål og metodikk har blitt forandret og utviklet fram til i dag. 2. Asymmetri og dominans i politiavhør, behandler avhørets preg av ulikhet 3. Avhørsuttalelser pålitelighet, handler om risiko for feilaktige avhørsuttalelser. (Öhrn 2014) Side 30

31 5. Politiets håndtering av lovbrudd/kriminalitet. Politiet og tradisjonelle lovbrudd Politiets håndtering av familievold/konflikter Politiet og moderne lovbrudd (datakrim, økokrim, org. Krim) Politiet og terror Fra Wire, HBO-series Side 31

32 Historiske tilbakeblikk på prevensjonsforskning Fra teknikerfelt til kjerneområde i fag som sosiologi/kriminologi/politikk - urban city, safer cities (Crawford 1997, 1998, Gilling 1997, Hughes 1997, Tilley 1994) 1990-årene: fra forebygging til trygghet i lokalsamfunnet 2000-t: Kriminalitetsreduksjon og reassurance policing Fra klinisk erfaringsbasert modell til evidensbasert modell Evidensbasert forstått som forbedring av samfunnet ved bruk av høyeste kvalitet på vitenskaplige bevis som viser hva som virker best. Økende forskningsmessig belegg på at rettferdig publikumsrettet politiarbeid reduserer lovbrudd og er kriminalitetsforebyggende Mazerolle et. al (2013) Legitimacy in policing. A systematic review. Crime and Justice. 9(1).

33 Fra nothing works til hva virker : Nothing works : The police do not prevent crime. This is one of the best-kept secrets of modern life. Experts know it, the police know it, but the public does not know it. Yet the police pertend that they are society s best defence against crime This is a myth. First, repeated analysis has consistently failed to find any connection between the number of police officers and crime rates. Secondly, the primary strategies adopted by modern police have been shown to have little effect on crime What works : (Bayley, 1994: 3, sitert i Weisburd og Braga, 2007: 227 ) Fra fokus på lovbryters motivasjon og å reformere lovbrytere til vakthold og målskiver endre muligheter (change opportunity) Felson og Clarke; criminology vs crime science Side 33

34 Hva virker-tradisjonen Fra generelle til spesielle tiltak (Erstad 1997, Eck og Weisburd 2004). Intern validitet, generalisering! Tre kriterier for å vurdere vitenskapelighet (Eck og Weisburd 2004) 1. Randomiserte eksperimenter 2. Kvasi-eksperimenter 3. Korrelasjonsdesign Vitenskapelig baserte kritikker av hva virker : Mangler bla fokus på ekstern validitet (Tilley 2006) Foto: Politiet Kritikk - fokus på generalisering mindre vekt på kontekster for kriminalitet (Hughes og Edwards 2005) Evidensbasert politiarbeid utfordringer i forhold til praktikeres kunnskap

35 Problemorientert politiarbeid POP vektlegger analyser av kriminalitet, samarbeid og ansvarliggjøringsstrategier, kommunikasjon og trygghet i lokalsamfunnet og fokuserer på hverdagskriminalitet Anvender samfunnsvitenskapelig metode: POP er en arbeidsmåte hvor politivirksomheten baseres på en systematisk bruk av ulike informasjonskilder (kartlegging) for å kunne gripe inn i mønstre ved kriminaliteten. (Torstensson og Wikstrøm 1995: 64 i POD 2002) Modeller som POP og lokalorientert politiarbeid integrerer: Krav til kunnskap og ferdigheter Forpliktelse til etisk kodeks om opptreden Vesentlig grad av autonomi fra profesjonens utside Foto: Politiet I kontrast til «being a "snappy, low-level, soldier-bureaucrat» Side 35 (Mastrofski & Willis 2010, 75)

36 Sosial kriminalitetsforebygging Hovedfokus individet. Oppmerksomhet rettes mot: Sosiale forhold rundt lovbryteren - motivasjon Kjennetegn ved lovbryteren. Grunnpremiss: Å gripe inn i en utviklingskjede der kriminell atferd antas være en sannsynlig konsekvens. Forebygging et sosialt virkemiddel sentralt i nordisk kriminalitetsforebygging Hovedtrekk ved strategien: Fokus primært på barn og unge, i økende grad også tertiærforebygging alternative reaksjoner/oppfølgingsteam Tiltakene må tilpasses de aktuelle aldersgruppene Virkningene er vanskelige å kartlegge på kort sikt Skiller mellom tiltak som griper inn tidlig eller sent i kriminalitetsutviklingen, og tiltak som har en spesifikk eller generell målgruppe.

37 Situasjonell kriminalitetsforebygging Situasjonsorientert situasjoner kan virke kriminalitetsfremmende Definerer visse situasjoner som problemet og vurderer hvordan en best og mest hensiktsmessig kan iverksette tiltak ( ) både opptatt av å legge hindringer i veien for at kriminalitet oppstår, å redusere attraksjonsverdien forbundet med selve handlingen, og å etablere stor risiko for å bli oppdaget (Erstad s. 92). Fokus på årsaksmekanismer i nåtid, ikke fortid/kontekst. Kritikk mot kriminologiens root-causes/ heller crime science Basert på en tanke om at lovbrytere foretar rasjonelle valg Hensikt: Påvirke muligheter for å begå forbrytelser. Vanskeliggjøre målene for forbrytelser. Endre situasjonen heller enn personen som utfører handlingen Ronald Clarke, Felson, Knutsson

38 Den nye kriminologien om hverdagslivet Makroteori om rutineaktivitetsperspektivet (Felson 1994) Rutineaktivitetsteorien i en historisk kontekst. Marcus Felson tekst Crime and everyday life (1994) en pragmatisk tilpasning til kriminalitet som normal del av hverdagens sosiale praksis. Våre daglige aktiviteter produserer kriminelle muligheter, og for å unngå dette må vi ta forhåndsregler og endre rutiner - de-dramatiserer kriminalitet. Motsetning til kriminologi om den andre, som også er et svar på at høy kriminalstatistikk er det normale fra 60- og 70-tallet. Kontrast: den kriminelle som et truende monster med mangel på empati og impulskontroll; den kriminelle demoniseres.

39 Lokalorientert forebygging Hovedfokus er på stedet - nærmiljøet! Fokus på kriminelle hendelser. Identifiserer utsatte steder. Likner situasjonell forebygging, men knytter kriminelle hendelsen mer til bestemte steder. Fokus på betydningen av sosiale nettverk, uformell sosial kontroll og bekjempelse av hverdagskriminalitet 1. Nærpoliti. Community policing. Desentralisering av politiet for å få bedre kontakt med nærmiljøet og gjøre seg mer tilgjengelig. Skape gjensidig avhengighet mellom folk i nærmiljøet og politiet. 2. Slå ned på småkriminalitet som antas å ligge til grunn for mer alvorlig kriminalitet. broken windows, Kelling og Coles. Sosial uorden ikke sosiale årsaker Forskjell nærpoliti og broken windows er vekten som tillegges lovhåndevelse som virkemiddel, diagnosen - frykt

40 Inkluderende og ekskluderende kriminalitets-forebyggende praksiser (Gundhus og Egge 2013) Kriminalitetsforebyggende Går på tvers av de ulike tiltak som bygger på forebyggingsstrategier straffende og ekskluderende virkemidler Siktemål å eksplisitt få fram hva som ligger i sosiale forebyggingsstrategier. Kriminalitet skapt av sosiale prosesser, møtes med kriminalitetsforebyggende tiltak som understøtter inkluderende prosesser for individer. Det er ikke sosiale årsaker som fører til kriminalitet, men sosial uorden. Møtes med kontrolltiltak, ellers vil det utvikle seg til alvorligere kriminalitet. Foto: Politiet Side 40

41 Fremtidens politi (og politiforskning?) Økende pluralisering/fragmentering av polisært arbeid - samarbeid og styring på avstand Risikologikk og bruk av teknologi/forebyggende metoder Transnasjonalt politiarbeid de ordinære Politiarbeid opp mot ulike minoriteter (policing diversity) Hva med beskyttelsesoppgavene? Demokratisk styring av politiet? Paradokset flere oppgaver for politiet (også dirty-work) og målstyring av kriminalitetskontroll som kjerneoppgaver Press mot både sentralisering/desentralisering av polisiære aktører Politiets som endringsagent når orden skapes utenfor politiet? Normative spørsmål knyttet til trygghet for alle og sikkerhet som et offentlig gode i et fragmentert polisiært landskap Side 41

42 Globale nords strafferettssystem Politi, grensekontroll og innvandring tradisjonelt nasjonalstatens kjerneoppgaver i endring Stadig flere justispolitiske utfordringer kan bare løses gjennom forpliktende samarbeid: globalt Interpol regionalt Schengen/Europol

43 Politiet en av flere aktører, trygghet ikke lenger et offentlig gode Stat og polisiær virksomhet NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Staten klarer ikke å alene kontrollere transnasjonale flyt Globalisering reduserer statens makt og evne til å skape trygghet, medfører: De-nasjonalisering av statens suverenitet: a) Oppover (internasjonale aktører: Schengen, EU ) b) Nedover (borgere og lokalsamfunnet: borgervern, privat sikkerhet) c) Utover (private aktører: legale og illegale) Old suverenitet = statens autonomi og mulighet til å klare seg alene Nettverks-suverenitet = kapasitet til å delta Staten endrer sin rolle som trygghetsleverandør, Uthuling av staten? (Reiner)

44 Å gjøre politiarbeid i et humanitært grenseland Side 44

45 Forskningens rolle mellom politi og samfunn Bruk av forskning i policy-utforming et eget forskningsfelt (Nutley, S. 2007, Using evidence : how research can inform public services) Forholdet mellom politiets organisasjon, ledelse og kultur og anvendelse av innovative politimetoder? (Eks Bradford et. al 2013) Komplekse relasjoner mellom forskning, evidens og policy På PHS opptatt av varierte kunnskapsbidrag som er empirisk baserte og teoretisk informerte (bruk av kvalitative og kvantitative metoder) Knyttet til utvikling av politivitenskap. Emnefundert, bygger på ulike fagdisipliner Forskning gjennomføres ved bruk av ulike metoder (kvantitativt/kvalitiativt) Teorier som er utviklet innen fag som sosiologi, historie, statsvitenskap, pedagogikk, psykologi, filosofi. Ulike syn på teoriens rolle, bruk av meta-analyser og fordeler med observasjonsstudier versus eksperimentelle studier (Nutley, Powell, Davies 2013) Side 45

46 Kunnskapsbasert politiarbeid forstått som systematisk refleksjon over praksis, og anvendelse av andre typer kunnskap enn politiets Skiller seg fra evidensorienterte retninger som er strengere når det gjelder gyldig kunnskap åpnere i forhold til praktikeres kunnskap Et kontinuum av bruk av forskning (Nutley, Walter & Davies 2007, 51): Oppmerksomhet Kunnskap og forståelse Holdninger, persepsjoner og ideer Praksis og policy endringer Mer konseptuell bruk Mer instrumentell bruk Side 46

47 Profesjonsforskning og politivitenskap Begge emnefunderte og bygger på ulike fagdisipliner Begge ulike metoder/komparativt perspektiv Profesjoner sammenlignes for å identifisere likheter og ulikheter. Begge farer ved å utvikle egne kvalitetskriterier Mye spennende forskning skjer i skjæringspunkt mellom etablerte disipliner Flerfaglighet reiser problemer med kommunikasjon, integrasjon av feltet og kumulativitet i forskningen. Politivitenskap også bredere enn studiet av en profesjon: Studiet av politiet som institusjon og polisiær virksomhet som prosess Sosial kontroll, offentlig politi unntak i historisk sammenheng Ulike aktører med ulike logikker og samfunnsmandat Side 47

48 Spenninger praksisfelt og akademia Tosidighet emne - teori To fallgruver: spenninger: 1. Produsere overflatebeskrivelser og praktisk know-how i kontrast til teoretisk dybde og analytisk forståelse. Håndteres gjennom: samarbeid og dialog med akademia og moderdisipliner. Intellektuelle ressurser til å begrepsfeste empirien. Veien mot institusjonell autonomi kan paradoksalt nok sperre for tilføring av intellektuell energi og inspirasjon. 2. Emnefunderte fag kan bli for lite relevant for aktører innenfor praksisfeltet. Bidra til at faget opphører å eksistere. Jo mer faget blir institusjonelt og intellektuelt autonomt, kan spenningene tendere mot å bli mer intense og i økende grad vanskelig å håndtere Side 48

49 Hva genererer samtaler? Emne: Drivkraft mot konkrete og spesialisering. Jo flere forskere jo flere spesialiseringer, jo mer fragmentering av feltet Teori: Drivkraft mot abstraksjon og generalisering. Teori genereres av abstraksjonsprosesser heller enn involvering i spesifikke problemer, Teori gir energi til akademiske emner. Innovasjon i fagfeltet avhengig av knytning til disipliner hvor abstraksjon og teoretisering er tilrettelagt for og gir anerkjennelse. Målet å inkludere mer data, flere prosesser og situasjoner Opp på et overordnet nivå utover umiddelbare data og spesialiseringer Forbinde argumenter og lage forklaringer, bidrar til samtale og felleskap. Diskusjonen kan splitte, men likevel organisere Side 49

50 Profesjonsbegrepet analytisk skille: 1)Organisatoriske aspekter (kontroll over adgangen til arbeidsoppgavene): jurisdiksjonen, regelverk, monopolsituasjon, autonomi, utdannelsen 2)Performative aspekter (profesjonenes praksis hva de gjør): etikk, skjønnsutøvelse, kunnskapsforståelse mot standarder og vitenskapelighet Side 50

51 Idealtypiske beskrivelser av politiets oppfatninger av profesjonalitet Tradisjonell erfaringsbasert magefølelse innskytelser intuisjon lojalitet til kollegaer holdninger rettet mot kriminalitetskontroll Standardisert formell kompetanse standarder bruk av teknologi lojalitet til sannhet og vitenskap prinsipper som rettferdig rettergang (Gundhus 2013) Side 51

52 Rangering av kunnskapstypene HØY, erfaringsbasert fersk informasjon konkret og individuell kunnskap levende informasjon fra informanter erfaring magefølelse og intuisjon LAV, standardisert analyse statistikk registeropplysninger teoretisk kunnskap (Gundhus 2013) Side 52

53 Tilley, Nick (2003). Community Policing, Problem-oriented Policing and Intelligence-led Policing, I: Handbook of Policing. Tim Newburn (red.). Cullompton: Willan: NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Dimensjon Etterretningsstyrt politiarbeid Nærpolitimodellen POP Bakgrunn for problemet Dårlig oppklaringsprosent Manglende legimititet Krav om bedre kapasitet Politimisjonen Håndhevelse av loven Styring av lokalsamfunnet Håndtere politirelevante problemer Hvem definerer behovet for politiet Politiet Lokalsamfunnet Lover/rettigheter Dominerende diskurs Loven Politikk/ideologi Vitenskap Kjernepersonell Etterretningsenheter/ samordningsgrupper Nærpolitibetjenter Analytikere Åpenhet til andre Håndhevelses-avhengig Verdi i seg selv Problemavhengig

54 Dimensjon Tilley, Nick (2003). Community Policing, Problem-oriented Policing and Intelligence-led Policing, I: Handbook of Policing. Tim Newburn (red.). Cullompton: Willan: Etterretningsstyrt politiarbeid Nærpolitimodellen Problemdiagnose Dårlige bad mennesker Lokalsamfunn i krise NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE POP Uintenderte muligheter for kriminalitet Intervensjonsfokus Person Sted Hendelsesmønstre Analytisk input Etterretninger/bevis Lokalsamfunnsbekymringer Teknologi Databehandlede etterretninger Ikke viktig/ mobiltelefon Foretrukket taktikk Arrestering Mobilisere lokalsamfunnet Ulike former for data Datamaskinen Hva som helst - problemavhengig Foretrukket kontrollmekanisme Inkapasitering Uformell sosial kontroll Sperrrede muligheter Nøkkelkvalitet ved politiet Suksesskriterium Handling/muskler Empati/hjerte Fornuft/hjerne Farlige/ mengdekriminelle tas Fornøyd lokalsamfunn Politifunksjoner utføres effektivt