Autonomi og styring - med eksempler fra politiet

Transkript

1 Autonomi og styring - med eksempler fra politiet Unio konferanse, Holmenkollen Park 20. mars 2013, Helene I. Gundhus, Politihøgskolen helgun@phs.no

2 Erfaringsbasert versus akademisk kunnskap? Motsetning mellom erfaringsbasert og akademisk kunnskap i politipraksisen Top down innføring av kunnskapsstyrt politiarbeid forsterker skille mellom erfaringsbasert og standardisert kunnskap Opplevelse av ensidig vekt på å måle effekter for å nå styringsmål Foto: Politiet I hvilken grad spenning mellom forhåndskontroll og etterkontroll av profesjoner? Side 2

3 Ulike kunnskapstyper gyldige for læring, evaluering og styring Foto: Politihøgskolen

4 Profesjonenes dobbelthet Kravet om profesjonsstatus forutsetter både en standardiserbar og overførbar kunnskap og en ubestemthet i kunnskapsanvendelsen. Profesjonalitetsbegrepet: (Grimen og Molander 2008, 179) 1)Organisatoriske aspekter: jurisdiksjonen, regelverk, monopolsituasjon, autonomi, utdannelsen 2)Performative aspekter: etikk, skjønnsutøvelse, kunnskapsforståelse mot standarder og vitenskapelighet Side 4

5 Profesjonell autonomi Autonomi = frihet? Profesjoner relativ autonomi i utførelsen av arbeidsoppgavene Standarder for hvordan arbeidsoppgavene skal utføres definert av profesjonen selv ut fra kunnskapen profesjonen forvalter - ikke ekstern autoritet Formell kunnskap kombineres med skjønnsutøvelse

6 Idealtypisk endring av politiets profesjonalitet Tradisjonell erfaringsbasert magefølelse innskytelser intuisjon lojalitet til kollegaer holdninger rettet mot kriminalitetskontroll Standardisert formell kompetanse standarder bruk av teknologi lojalitet til sannhet og vitenskap prinsipper som rettferdig rettergang Side 6

7 Reform for å profesjonalisere politiet Kunnskapsbaserte strategier integrerer: Krav til kunnskap og ferdigheter, Forpliktelse til etisk kodeks om opptreden Vesentlig grad av autonomi fra profesjonens utside Problemanalysens fire faser: 1. Identifisering av problemer 2. Kartlegging og analyse 3. Utarbeidelse og gjennomføring av tiltak 4. Evaluering Side 7

8 Problemorientert politiarbeid Økt refleksjonsnivå over hvordan utføre politiarbeid, gjøre bevisste valg av strategier. POP går på det at man tenker, er det måter vi kan jobbe på som ikke går på det å bare sitte og vente og så gjøre noe. Men at man tenker litt i forkant, og gjør noe sammen med andre. Bærer ansvaret sammen med andre. (Sitat strategisk analysekontor) Side 8

9 Bruk av elektroniske kartsystemer (GIS) Identifisere problemområder, hot spots, m.m. for å målstyre patruljer. For å oppnå måltall? Gjøre POP-prosjekter? Side 9

10 Rangering av kunnskapstypene HØY, erfaringsbasert fersk informasjon konkret og individuell kunnskap levende informasjon fra informanter erfaring magefølelse og intuisjon LAV, standardisert analyse statistikk registeropplysninger teoretisk kunnskap Side 10

11 Forsterker motsetning teori og operativ praksis Vi må tross alt være ute og jobbe. Det er ikke noe sånn finn fangeknapp, holdt jeg på å si. Eller problem-knappen på PC-en òg da. Så vi føler jo at det er en rivalisering der, mellom de som har analysen, og som er mer forankret i ledelsen og teorien på en måte. Det blir tidvis altfor teoretisk. Vi ser det, og det er klart. [ ] [E]nten så er du PC-politi, eller så er du jo liksom håndhevingspolitiet, av det operative slaget. Divisjonsleder, Politistasjonen (s. 167) Side 11

12 Meningsfylt politiarbeid Uventede ved oppdrag Jakten Være mobile Løse vanskelige saker Være ute der det skjer Jobbkontroll Møte publikum Hjelperollen sentral Publikum generelt, sårbare, ofre eller gjerningsperson, knyttet til kontroll eller mer tradisjonell hjelp Side 12

13 Hva oppfattes som gyldig kunnskap? Kunnskapsbasert politiarbeid domineres av mål- og resultatstyring Styringstall gyldig kunnskap Smal definisjon av gyldig kunnskap akademisk kunnskap kvantitativt orientert og nedvurderer erfaringsbaserte kvalitative Det som teller er det som kan telles Avviker fra forståelsen av godt politiarbeid og politiarbeidets mening Hindrer systematisering av erfaringsbasert kunnskap Side 13

14 Utilsiktede konsekvenser av mål- og resultatstyring Standardisering oppfattes som trussel mot ordentlig og meningsfylt politiarbeid framfor profesjonalisering Kan indikere at noe verdifullt også mistes Måler det som er lett å måle Antall arrestasjoner for å oppnå måltall (nulltoleranse) Bryter med skjønnsutøvelse på stedet Måler noe som ikke speiler oppfattelsen av politiarbeidets realitet kan ikke oppnås Antall timer til politiinitiert kontroll og fri patrulje reduseres Skaper: Stressbelastninger Passivitet og frustrasjon Fusk med tall ( the number game ) Side 14

15 Fusk med statistikken Eksempel fra dansk politi: Politiassistent A fortæller, at en opgave som prostitutionens bagmænd er lidt til grin. Han blev sendt ud for at føre tilsyn ved et bordel. De lavede en rundering, det tog max. 2 minutter, for der var ikke noget at komme efter. Men inde fra vagtcentralen fik de at vide, at de godt lige kunne køre en runde mere, og så kunne de bare skrive en time [i statistikken] selv om de kun havde brugt 5 minutter (Balvig, Holmberg og Nielsen, 2011). Andre eksempler: Nedgradering av anmeldelser, så den registrerte kriminalitet ble mindre alvorlig, politiet selv blåser i alkometer og bruk af falske tilståelser for åøke oppklaringsprosenten etc Side 15

16

17 Yrkesmessig og organisatorisk basert styring av politiet Profesjonsstyrt Tillit til profesjoner Forhåndskontroll Ansvar under tillit Profesjonelt ansvar Organisasjonsstyrt Tillit til kvalitetssikringsrutiner Etterkontroll Ansvar gjennom regnskap Ansvarlighet (Accountability) Evetts, J. (2009). New Professionalism and New Public Management: Changes, Continuities and Consequences. Comparative Sociology 8: Side 17

18 Organisatorisk profesjonalitet: Både målsetting og resultatkravene utenfor profesjonens kontroll Nye former for profesjonalitet: Sterkere vekt på individuell selvdisiplin i arbeidet Prestasjoner av mål og resultater. Svekker forutsetninger for kollegiale organisasjonsstruktur Side 18

19 Profesjonell autonomi og mål- og resultatstyring? Økt fokus på mål- og resultatstyring nedvurderer erfaringsbasert kunnskap og erfaringslæring Eks nulltoleranse for arrestasjoner for å oppnå måltall framfor skjønnsutøvelse på stedet Motvirker muligheter til å utføre kunnskapsbasert politiarbeid basert på erfaringslæring Fremmer paradoksalt nok gap teori og praksis Forsterker splittelse i politietaten i synet på kunnskap Mål- og resultatstyring kan hemme arbeidet med å styrke profesjonell skjønnsutøvelse og profesjonskontroll i politiet En formålsrasjonell styring av politiet kan gå på bekostning av politiets rolle som verdibasert sosial institusjon, basert på et samfunnsmandat

20 Veien videre Implementering avhengig av måten det styres/ledes på I politiet for mye styring og for lite faglig ledelse Målene knyttes bedre til politilov og samfunnsmandatet I dag mål for sterkt knyttet til straffesaksarbeidet Målene også mulige å operasjonalisere Mer politisk styring av politiet krever å styrke profesjonelle standarder (jmfr England og professional body) Behov for organisasjon som ivaretar resultater av ulike lokale tiltak for å tilbakeføre kunnskap/tilpasse nasjonale strategier Side 20

21 Forslag til diskusjon Fremme syntese mellom teoretisk og praktisk kunnskap i utdanningen og faglig styring av politiet hvordan? Styring av politiet bør innrettes mer mot virksomhetens langsiktige målsetting Tilrettelegge for relativt autonome profesjonsstyrte evalueringer faglige prosjekter, erfaringslæring, teamarbeid Alternativer til tellekanter i politiet er profesjonsstyrte prosjekter forankret i politiske målsettinger og lokale utfordringer Ivareta og bearbeide kunnskap generert nedenfra i organisasjonen Involvere brukere/publikum/sårbare grupper i utvikling av tiltak Utvikle kvalitative performance indikatorer - mer treffsikre i forhold til mål om trygghet, rettssikkerhet, velferd Gi opp jakten på kvantitative mål på forebygging Mål på politiets effektivitet og suksess utvikles slik at kvalitet kan måles på ulike nivåer Side 21

22 Tusen takk for oppmerksomheten Helene I. Gundhus Norwegian Police University College Side 22

23 Hvorfor evaluere? Å identifisere og forstå hvordan og hvorfor ulike innsatser virker på kort og lang sikt. Hensikten å måle virkninger av et program/tiltak opp mot målene man ønsker å oppnå. å lære av ulike intervensjoner Målevaluering - beslutningsorientert evaluering Prosessevaluering Brukerorienterte Erfaringslæring Side 23

24 Justis- og Politidepartementet Kunnskapsdepartementet Politidirektoratet NOKUT Høgskolestyret Politihøgskolen Side 24

25 Hvordan styres PHS Et særorgan underlagt politidirektoratet Finansiering kap 442, kap 440 og egne forskningsmidler Kunnskapsdepartementet fører tilsyn gjennom NOKUT Forskrift om PHS styre, oppgaver og virksomhet Forskrift om delvis innlemming av PHS under Lov om Universiteter og høgskoler PHS status som høgskole følger rettigheter og plikter innskrenking i omfanget av styringsadgangen Side 25

26 Samfunnsrolle Grunn- og videreutdanning for politiet Kunnskapsutvikler - være utviklende og nyskapende for å dekke samfunnets behov til enhver tid Kvalitetssikre egen praksis for å bidra til kontinuerlig kvalitetsutvikling Uavhengig rolle rom til å utøve kritisk blikk (påpekes det ikke blir uheldig praksis gjeldende praksis) Identifisere, og kommunisere kriminalpolitiske dilemma Bidra med kunnskap for politiske beslutninger, og til allmenheten Deltaker i samfunnsdebatten Side 26